anmeldelse: Darkest Hour

I noen hektiske maidager i 1940, i en av de mest dramatiske periodene i Europas nyere historie, står britene overfor enorme utfordringer. Hiter-Tyskland legger under seg land etter land, og selv Frankrike ser ut til å falle. Det eneste som da står imellom nazistene og britene er kanalen, men den kan vanskelig forsvares om den britiske hæren massakreres i Dunkirk.

Christopher Nolan gav oss i fjor en mesterlig film der vi ble flue på veggen i Dunkirk-evakueringen, en rystende realistisk skildring av krigens ubarmhjertige brutalitet. I Darkest Hour tar Joe Wright seg for det fascinerende spillet i kulissene i Westminster, i de dramatiske maidagene 1940, der den nyoppnevnte statsminister Churchill (Gary Oldman) må slåss mot både eget parti, krigsregjering og militæret for sitt standpunkt: Kjempe til siste mann! Om Churchill hadde vært vitne til dagens Brexit-prosess, vill han nok snudd seg i graven.

Mange har portrettert den særdeles fargerik Sir Winston Churchill på film, senest John Lithgow i The Crown, men Oldmans prestasjon blåser dem alle av banen. Ikke bare er han mesterlig sminket, men mimikken, ganglaget, faktene og stemmen sitter som et skudd.

Brungule paletter i dunkelt belyste rom er gjennomgangstonen for den litt dystre filmen, som til tross for sitt tunge alvor så absolutt ikke er fri for befriende humor. Churchill var en person med stor personlighet, som kunne slå i bordet, trakassere kvinner, men også utstyrt med en varm og sarkastisk humor. Hans passiarer med den stammende kong George (nok et glimrende karakterstudium fra Ben «Bloodline» Mendehlson) er alene verdt prisen for filmen.

 

Glimrende skuespillerprestasjoner til tross, Darkest Hour tar noen lettvinte løsninger, der spesielt de siste 20 minuttene faller litt igjennom, men alt i alt er dette historiefortelling på det høyeste nivå, med en skuespillerprestasjon vi sjelden blir vitne til. 5 stjerner.

4K-utgivelsen gir en utmerket gjengivelse av de dunkelt belyste rommene, ofte med en liten lysstripe som bryter gjennom mørke, scener som 4K-utgivelsen gir maks effekt ut av. I tillegg er de gulbrune fargene strålende. Lydsporet (Dolby Atmos) fremhever dialogen, men byr samtidig på en god surroundmiks. Vi får et interessant kommentarspor samt to minidokumentarer i bonus.