anmeldelse: Coco

Magi i Dødsriket

En av tidenes vakreste filmer!
Karakter
Familie
Coco
Annonse
Annonse
forfatter

Disney/Pixar gjør det igjen, hever grensen for hva som er mulig å formidle via en animasjonsfilm – Coco skaper animasjonshistorie!

I samme åndedrag som USAs president skjeller ut mexicanere generelt som kjeltringer, doplangere og voldtektsforbrytere, kommer Disney/Pixar med en vakker og spektakulær hyllest til landets kultur, dets folk og musikk.

FAMILIEKONFLIKT
I en liten mexicansk landsby møter vi guttungen Miguel (Anthony Gonzalez). Miguel kommer fra en stolt familie som har bygget opp en familiebedrift i skobransjen over generasjoner. Eneste malurten i begeret er at all form for musikk er totalforbudt i familien. Hvorfor? Fordi Miguels tippoldemor ble forlatt av sin mann som søkte en musikerkarriere. Et nag og sår som aldri har grodd. Problemet er at det eneste Miguel ønsker å drive med er å spille sin gitar…

Hans inntørkede rosin av en oldemor, Coco, er den eneste som (så vidt) husker sin musikalske far, men hun er i ferd med å bli totalt dement. I det den årlige De dødes dag nærmer seg, ønsker Miguel å opptre på torget i landsbyen, men familien forbyr ham bare det å snakke med landsbymusikerne, langt ifra å selv så mye som ta i en gitar. Lite vet de at han på loftet har et lite «tempel» til ære for Mexicos avdøde smørsanger, Ernesto de la Cruz (Benjamin Bratt). Når hemmeligheten oppdages, og hans bestemor knuser gitaren hans, stikker Miguel av, og slenger ut at han ikke lenger ønsker å være en del av familien.

Annonse

 

VOKSEN TEMATIKK
Som ofte er tilfellet med Disney/Pixars filmer, så er de myntet på et langt bredere publikum enn altetende tiåringer. Jovisst vil den skape begeistring og smil hos de minste, men her er det også et vell av referanser og dialog som vil gå over hodet på dem.

Manusforfatterne (Lee Unkrich, Jason Katz) skal ha all mulig ære for å makte å skrive noe som appellerer både til de minste og oss litt tilårskomne. Tematikken er tidvis morbid, uten at den blir skremmende. Alle de mangefasetterte skjelettene i Dødsriket er gitt klare menneskelige trekk og er tekkelig kledd, slik at man etter hvert glemmer at vi ser på en film full av skjeletter/døde mennesker.

Miguel stilles også overfor voksne, moralske valg, der det mest lettvinte er å love noe, for deretter å bryte løftet. Noe han raskt får erfare at medfører dramatiske konsekvenser. Hans vei hjem fra Dødsriket byr på mange strabaser, fargerike eventyr, musikalske avbrekk og med et moralsk bakteppe av verdien av familie og det å gjøre det rette. Miguel ankommer som et barn, men reiser tilbake som en ung voksen.

DYPT EMOSJONELL
I bunn og grunn handler Coco om familieverdier, det å ta vare på hverandre, ikke glemme, og å hedre familien. I tillegg kommer også den evige konflikten mellom den voksne og den oppvoksende generasjon om hva man skal bruke livet sitt til. Der familien til Miguel vil ha ham inn i den trauste familiebedriften (for det har man gjort i generasjoner), mens han vil ut på landeveien og spille sin livsbejaende musikk.

Annonse

Gjennomgangstråden for Coco er at den er fylt med varme, ispedd en akkurat passe dose befriende humor.

Filmskaperne formidler alle disse følelsene på en forbilledlig måte, uten snev av moralisme og pekefingermentalitet; med et mulig unntak av avsky for overfladisk forfengelighet.

Måten Miguels hjelpende hånd, Héctor (Gael García Bernal), er skrevet inn i filmen på, der han kommer fra intet som en litt irriterende bikarakter, til å vokse som person og en stadig viktigere karakter, er rett og slett subtil filmkunst. Miguel tar ham først for å være en annenrangs lurendreier som kun tenker på seg selv og er villig til å gjøre og si alt for å komme over broen til de levende, men sakte men sikkert stiger, nesten umerkelig, Hector i kurs både hos Miguel og blant seerne.

En detaljrikdom uten sidestykke! (Foto: Walt Disney)

 

FARGEEKSPLOSJON I DETALJ
Den gode historien er en av Cocos kvaliteter, men like imponert blir vi over den fantasifulle og teknisk briljante overskuddsanimasjonen!

Annonse

Scenene i Dødsriket er en Sareptas krukke av en fargeeksplosjon, der detaljrikdommen tar pusten fra deg. Fra gamle skjelett-tanter til fabeldyr og gullaktig løv er animasjonen av en annen verden – og flere ligaer over andre animasjonsselskaper som DreamWorks og Sony. Å se Coco på en liten skjerm er nærmest en forbrytelse.

Selv menneskene er nå begynt å bli skremmende ekte, det er nærmest sånn at vi tar oss i å glemme at Miguel «kun» er an animert person, og ikke av kjøtt og blod.

Summa summarum, Coco føyer seg inn i (den lange) rekken av animasjonsklassikere fra Disney/Pixar. En film du vil le til, gråte av og føle deg varm om hjertet i det rulleteksten kommer. Allerede en klassiker, og definitivt en av tidenes vakreste filmer. 6 stjerner.

<
>
(Foto: Walt Disney)

TEKNISK SUPERB
De spektakulære fargene og filmens unike detaljrikdom kommer fortreffelig frem på Blu-ray-utgivelsen (Coco gis dessverre ikke ut på 4K i Norden). Krystallskarpt bilde, en utrolig dybde, naturlig tekstur og farger som spraker. I Coco er sort sort, uten antydning av grått. Så optimal en billedkvalitet det er mulig å skvise ut av BD-formatet. Lydsporet (dts-MA 7.1) gir oss et tilnærmet perfekt mikset surroundspor, med mengder av dybde og særdeles tydelig tale, der det komplekse lydbildet aldri gror sammen.

Det omfattende bonusmaterialet gir oss blant annet et innsiktsfullt og fascinerende kommentarspor, utelatte scener, trailers, samt hele 12 minidokumentarer om alt fra musikken til castingen og bakgrunnsstoff fra Mexico.

Annonse
(Foto: Walt Disney)
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 49 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Fakta
  • Blu-ray
  • Release: 18. juni 2018
  • Regi: Lee Unkrich
  • Med: Anthony Gonzalez, Gael García Bernal, Benjamin Bratt, Alanna Ubach, Renee Victor, Jaime Camil
  • Genre: Familie
  • Land: USA
  • År: 2017
  • Tid: 1:45 t.
IMDB Rating

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også

Serieversjonen av den svenske filmsuksessen leverer mer av det samme, i et heseblesende, men etter hvert repeterende, tempo.
At 40 % av spanske menn går på horehus var en sjokkerende nyhet for oss – men jammen makter ikke Álex Pina å lage heidundrende underholdning ut av tragedien.
April byr på mye snadder fra strømmetjenestene, nå kan du også strømme innhold fra nykommeren Paramount+.
En hyperaktiv, sterkt alkoholisert og gudbenådet sjarmerende flyvertinne, kan det virkelig bli god underholdning ut av.
Det blir definitivt ingen ekte påskeferie uten thriller og/eller påskekrim!
Den etterlengtede oppfølgeren til det friske pustet av en superheltfilm, Wonder Woman, ender opp som årets største skuffelse.
Nykommeren Paramount+ lanseres med Maisie Williams som rappkjeftet eremitt som brått slippes ut i det fri. Morsomst, men noget uforløst.
Disney+ beviser at det fortsatt er mer spennende materiale å formidle fra det rikholdige Marvel-universet.
Mange filmer har i ettertid blitt «pusset» på av en misfornøyd regissør – men ingen så omfattende som Justice League.
En av 1980-tallets store komikere, Eddie Murphy, forsøker virkelig hardt å gjenopplive komiklassikeren – men ender opp med å servere en langt mindre sjarmerende kopi.
Oppfølgeren følger i de samme fascinerende fotsporene som førstesesongen – og det i seg selv er ikke negativt.
Årets første vårmåned byr lyse, snøfrie dager, og mengder av spennende innhold fra strømmetjenestene.
New Orleans’ mest respekterte dommer havner i gjørme til langt oppover livet.
Hva om det var Sovjetunionen som først fikk plassert en mann på Månen?
Big Sky er det levende beviset på at selv en av bransjens mest erfarne, og anerkjente, serieskapere kan bomme.
Tom Hanks briljerer i sobert western-epos med hjertet på rett sted.