Mange superheltfilmer beskyldes (rettmessig) for å være alt for pretensiøse og selvhøytidelige – så er definitivt ikke tilfellet med Ant-Man 2. Her får vi tøys-og-tull-versjonen fra superheltenes univers.

Førstefilmen om småkjeltringen Scott Lang (Paul Rudd) som ved «hjelp» av den eksentriske forskeren Hank Pym (Michael Douglas) ble krympet til maur-størrelse, var faktisk et friskt pust i en litt stivnet genre. Oppfølgeren følger i samme fotspor, men med en langt mindre interessant historie og karakterer som grenser mellom morsomme og overkarikert teite.

youtu.be/UUkn-enk2RU

Slemme skurker er på jakt etter Pyms oppfinnelse, og Pym selv er på jakt etter sin kone (Michelle Pfeiffer) som ble fanget i kvanteverdenen for tretti år siden. Ant-Man in persona er kun opptatt av at det er noen dager igjen til han blir kvitt fotlenken – de siste dagene i husarrest blir definitivt ingen dans på roser.

Rudd er nok en gang et funn i rollen som den joviale, sarkastiske og tvers igjennom gode superhelten, Ant-Man. Han har en lei tendens til å have på feil-sted-til-fei-tid, og går denne runden også i tett kompaniskap med The Wasp (Evangeline Lilly).

Spesialeffekten er det mange av, og de imponerer. Sammenligningen med Kjære, jeg krympet barna blir uunngåelig. I langt større enn førstefilmen benytter de seg denne gangen av litt for enkel humor ved å kaste enorme saltbøsser og andre gjenstander på hverandre, mens hus og biler krympes med det minste tastetrykk. Fascinerende til å begynne med, men det blir etter hvert litt overkill.

Skurkene og Ant-Mans assistenter blir fullstendig karikerte tegneseriefigurer, som hentet ut fra en B-film fra 1980-tallet. Nei, dette blir vel drøyt og mest morsomt for kun den yngre garde i familien. Så absolutt en severdig film, men fullstendig forglemmelig uten hverken dybde eller substans. 3 middelmådige stjerner.

<

►

>

(Foto: Walt Disney)

Lydsporet (dts-MA 7.1) er det så absolutt intet å utsette på, noe vi ofte har trukket Disneys Marvel-filmer på. Billedkvaliteten lever jevnt over svært høy standard. Bonusmessig får vi kommentarspor fra regissøren, en helt ok bakomfilm samt bloopers og noen utelatte scener.