Høyttalerne er en moderne utgave av NS-1000 og NS-2000, som da de kom på 70 og 80-tallet, var en sensasjon. Den gang var det ikke vanlig med japanske høyttalere i samme prisklasse som Bowers & Wilkins og KEFs dyreste høyttalere. Det er det ikke nå heller, men etter NS-5000 testet vi stativhøyttalerne NS-3000, og ble mildt sagt like forbløffet.
Diskant- og mellomtoneelementet bruker de samme spesialformede rørene på baksiden som vi kjenner fra testene av NS-5000 og NS-3000. De fungerer som resonansabsorbenter og hindrer samtidig at elementene går i kompresjon under belastning.
Lyden
Klaverklangen på Dybdahls It’s always been you, er litt mørkere og litt mer tilbaketrukket sammenlignet med Contour 30, men det kler Køln-konserten til Keith Jarrett perfekt. Det opptaket er nemlig klangmessig lysere, og her får det mer dybde, særlig i bassen hvor Yamaha-høyttalerne gjengir klaverets nederste oktaver med mer fylde og klangdybde.
Vokaler er forresten en disiplin hvor Yamaha-høyttalerne er uvanlig behagelige å lytte til. De minner litt om KEFs R-serie med Meta og UNI-Q-elementet, som har noe av den mest fokuserte og punktformede mellomtonegjengivelsen i denne klassen.
Konklusjon
De gulvstående Yamaha NS-2000A er ikke overraskende fremragende musikkformidlere. Det finnes mer hardtslående høyttalere der ute, og høyttalere med enda mer innsikt, men få som lyder så harmoniske og balanserte i samme prisklasse. Sonus faber og Dynaudio har høyttalere med mange av de samme kvalitetene, men de koster mer. Bowers & Wilkins og KEF har høyttalere i samme klasse som koster mindre, men spiller ikke med den samme autoriteten i dypbassen. Vårt råd er å lytte før man kjøper, og ender man opp med NS-2000A finner man etter hvert ut at pengene var vel anvendt. For dette er en oppsiktsvekkende god høyttaler, tross sitt beskjedne utseende i sort pianolakk. Bare synd at det tar så lang tid før de åpner seg.