Det er nemlig ingen av konkurrentene som kan matche Sony-kameraets kombinasjon av en 50 Mp stablet og bakbelyst (stacked BSI-CMOS) bildebrikke i fullformat, med 30 eller 20 bilder/s skuddtakt. For ikke å glemme 8K/30p video eller 4K/120p.
Temmelig heftige spesifikasjoner, men det er mer: En stor 9,44 Mp søker uten black out på serieopptak, opptil 1/400s blitssynk, og pikselforskyvning som kan gi opptil 200 Mp bildefiler.
Sony er kjent for å ha den råeste autofokusen. Konkurrentene er kanskje i ferd med å ta dem igjen, men a1 viser at Sonys Real Time Tracking med 759 fokuspunkter, fremdeles er hakket hvassere på sporing av motivet.
Sony-kameraets autofokus er også følsomt nok i lite lys, og med et FE 50mm f1.2 påmontert, fant kameraet fokus lekende lett selv med lys kun fra et stearinlys og ikke noe annet.
Videokvaliteten er fullt på høyde med EOS R5 på 8K, hvilket betyr enestående detaljrikdom, men Canon-kameraets oversampling av 8K til 4K, ser ut til å være litt skarpere enn Sony-kameraets. Det er ikke store forskjeller, og sammenligninger på ren 4K mellom Sony a1, a7s III og EOS R5, gir Sony-kameraene et lite fortrinn på detaljskarphet.
Men sammenlignet med de tre sportskameraene, Sony a9 II, Canon EOS 1DX III og Nikon D6, er oppløsningen og dynamikkomfanget synlig bedre på a1. Støyomfanget er på nivå med a7r IV og EOS R5, altså rent og pent opptil 6400 ISO, med marginal kornstøy. Man kan skyve en del i kurvene på bildene fra et a1, uten at støyomfanget øker i sjenerende grad, men man får ikke like mye å gå på som i et Sony a7r IV.
Et kamera som er like godt egnet ringside på en racerbane, som i studio, eller et bryllup. Det er også et av veldig få kameraer som er like godt egnet til landskapsfotografering, som til fuglefoto.