Skjermløs sjarmør fra Leica

Har det rablet for Leica? Et kamera som ikke viser bildene, og kun lagrer i råformat, høres ut som en risikabel affære. Du kan glemme å se om bildene ble skarpe, korrekt eksponerte eller om det i det hele tatt ble et bilde ut av det. For Leica M-D har ingen LCD-skjerm hvor du kan sjekke bildene.

Det må du vente med til du laster over bildene til datamaskinen. Da må du forresten ‘fremkalle’ bildene, for de lagres kun i råformatet DNG (Digital Negative Format), og må etterbehandles.

Med andre ord, old school-fotografering, akkurat som da vi fotograferte med film og ikke så bildene før etter fremkallingen.

Siden M-D er uten skjerm, har det naturligvis hverken Live View eller videoopptak, og det eneste du ser i søkeren, er rammene og fokusmarkeringen i midten. Vel, den viser også eksponeringsverdiene, men det er alt. Fokuseringen må du stå for selv, og et stille knepp er alt som bekrefter at det faktisk ble lagret et bilde på minnekortet.

De eneste innstillingene fotografen kan gjøre foruten å fokusere selv, er å velge lukkertid, blenderåpning, serieopptak, utløserforsinkelse og ISO-følsomhet opp til 6400.

Innvendig er det den samme 24 Mp CMOS bildebrikken som vi kjenner fra før, med Leicas Maestro-prosessor og en stillegående lukker som er meget stille. På serieopptak tar kameraet opptil tre bilder per sekund.

Kameraet er som vanlig for et Leica M, laget for å vare med blant annet en topplate av messing, hvor den røde Leica-logoen glimrer med sitt fravær. Så vidt vi vet, er M-D det aller enkleste kameraet i dagens marked, så hvis man kan gå tilbake til manuellfokus og har et romslig budsjett, er vi ikke i tvil om at man kan ha det veldig gøy med kameraet.

Bare tenk på spenningen når man ser bildene første gang lenge etter at de er tatt….

Leica M-D koster 63.000 og er i salg nå.

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.