Sennheisers HD-serie har for mange i årevis vært referansen for studiobruk og kritisk lytting. Når nye HD 550 nå entrer scenen, er det med en klar filosofi: modeller som slutter på «50» har en nøytral klangbalanse for teknikere og musikkelskere som vil høre musikken nøyaktig slik den er spilt inn, mens de som ender på «60» er mer for hi-fi bruk med en tilbakelent, avslappet og fyldig gjengivelse av musikken.
Oppbygning og spesifikasjoner
Ser man på spesifikasjonene, avslører HD 550 sitt slektskap med de mer påkostede modellene. De 38 mm dynamiske elementene er produsert ved Sennheisers fabrikk i Irland, og er som de fleste fra den kanten en åpen konstruksjon. Det gir bedre dynamikk og ofte en mer naturlig – om enn ikke like fyldig – bass. Ikke minst er det mer komfortabelt for ørene, som slipper å bli svette av en tett kapsel som omslutter dem. Så får det bare være at du hører alt som skjer rundt deg, mens folk i nærheten hører musikken din klart og tydelig.
Vekten på bare 237 gram er meget lett for en hodetelefon i denne prisklassen, og antyder at Sennheiser har prioritert komfort for lange lytteøkter. Men vekt alene forteller ikke hele historien; materialer, klemkraft og putenes utforming spiller også inn.
Den 1,8 meter lange avtakbare kabelen med 3,5 mm plugg og 6,3 mm adapter kan kobles til alt fra hjemmeutstyr og studioutstyr til bærbare enheter.
Høy impedans
Vær oppmerksom på at impedansen er på høye 150 Ohm, som varsler om at hodetelefonene ikke er designet for mobilbruk, men forventer å bli drevet av noe med litt krefter. Følsomheten på 106,7 dB med en hel volt er også moderat, og understreker behovet for en dedikert forsterker.
Lydkarakter – nøktern og direkte
Lyden av HD 550 understøtter i stor grad Sennheisers høye stjerne blant kresne lydfolk. Den troverdige gjengivelsen av akustiske instrumenter og evnen til å fremheve små detaljer i innspillingene, er upåklagelig. Stemmer presenteres med en ærlighet og klarhet som gjør det lett å høre hver eneste nyanse i vokalistens fremføring. Hodetelefonene har en velbalansert og analytisk presentasjon, som klarer å holde seg på riktig side av «kjedelig».
Likevel slår det meg at HD 550 har et slankere lydbilde sammenlignet med storebror HD 650. Begge har omtrent samme nøytrale lydsignatur, men der storebror 650 har en rikere og større mellomtone, mangler 550 noe av dynamikken og overskuddet.
HD 550 er mer energisk i den delen av diskantområdet hvor s-lyder og cymbaler blir i overkant fremtredende, og fremstår som skarpere enn HD 650. Det kan være en fordel i enkelte studiomiljøer, hvor man må vite om innspillingene bør glattes ut i dette området. Samtidig ville det vært drøyt å påstå at HD 650 ikke er avslørende nok, samtidig som de er mer behagelig å lytte til gjennom lengre økter.
Metalbandet Tool’s The Pot fra albumet 10,000 Days er en låt som krever kraft og samtidig smidighet. HD 550 følger enkelt med på den raske takten, men mangler litt av tyngden som gjør at bassen virkelig sitter. I Billie Eilish’ pianoballade What Was I Made For kommer hodetelefonenes styrker bedre frem. Det velklingende pianoet skildres med overbevisende naturlighet, og Billies luftige stemme henger vakkert i lydbildet.
Krever forsterkerhjelp
Den høye impedansen og moderate følsomheten har konsekvenser. Du kan glemme å få noe særlig lydnivå fra en vanlig hodetelefonutgang på mobilen eller laptopen. Dette er en egenskap som deles med HD 650, og begge modellene trenger en dedikert hodetelefonforsterker for å virkelig skinne.
Dette er viktig å være klar over før kjøp, fordi det betyr at den reelle prisen ikke bare er for selve hodetelefonene, men må inkludere en god forsterker. Schiit Magni er minimum av hva jeg vil anbefale. Ellers vil du gå glipp av mye av dynamikken og detaljene som hodetelefonene kan levere. Men selv med en separat forsterker flater de ut tidligere enn HD 650, da elementene i lillebror ikke klarer det samme dynamikknivået.
Komfort med kompromisser
Til tross for den lave vekten på 237 gram, merker jeg at HD 550 ikke har samme komfortnivå som storebror HD 650. De klemmer litt hardere, har hardere polstring, og føles mindre behagelig over lengre økter.
Studiobruk krever tilvenning
For de som vurderer HD 550 til studiobruk og miksing, er det verdt å merke seg at de presenterer musikken med en slankere bass enn mange er vant til. Dette kan føre til at man overdriver bassnivået i miksen for å kompensere. Enten bør du ha en forsterker med EQ som kan justere bassen opp litt, eller så må du være veldig bevisst på denne egenskapen.
Markedets realiteter
Så til elefanten i rommet: HD 550 koster omtrent det samme som HD 650 i dagens marked. Dette skaper en merkelig situasjon der Sennheiser konkurrerer mot seg selv, og det er vanskelig å argumentere for at den nyere modellen bør velges foran klassikeren fra 2003. Mer enn 20 år etter lanseringen er de fortsatt blant de klare referansene under 5000 kroner, og jeg vil påstå at alt med HD 650 er bedre. Den eneste fordelen HD 550 har, er en litt lettere konstruksjon og en marginalt bedre detaljering i øvre mellomtone.
Søker du et par fantastiske hodetelefoner som er nøytrale nok til å mikse med, så vil jeg også trekke frem Sony MDR-MV1 og Neumann NDH 30. De har enda bedre dynamikk enn HD 650, men de er også en del dyrere.
Konklusjon
Sennheiser HD 550 er et ærlig par hodetelefoner med studiokvalitetslyd, og de oppfyller veldig mange krav en kvalitetsbevisst lydtekniker eller musikkelsker måtte ha. Når jeg likevel sier de blir et tøft salg, er det fordi de ikoniske HD 650 selges i markedet til samme pris. Her blir valget enkelt: velg klassikeren. HD 550 har en tydeligere diskant og er noe lettere, men mangler storebrorens rike mellomtone, dynamikk og komfort. Begge trenger en dedikert forsterker for å skinne. HD 550 kunne vært interessant ved en lavere pris, men inntil videre forblir HD 650 referansen under 4000 kroner – imponerende for en modell fra 2003.
