I år er det 90 år siden Kongen av rock ‘n’ roll ble født, i et fattigslig lite hus i den unnselige småbyen Tupelo, Mississippi.
Alle har vi hørt om legenden Elvis Presley, sett bruddstykker av hans fengende liveopptredener, mens vi har nynnet til Jailhouse Rock, King Creole og Suspicious Minds, latt oss fascinere av de prangende kostymene og lyttet melankolsk til In the Ghetto og Can’t Help Falling in Love, samt fått med oss hans tragiske endelikt.
Men de færreste av oss har bitt seg merke i hvor dette musikalske miraklet fikk sitt utspring, sitt «fødested» om du vil.
For å forstå det musikalske underet som fant sted tidlig på 1950-tallet måtte vi booke flybilletter til sørstatene i USA, nærmere bestemt musikkbyen Memphis, Tennessee.
Goin’ to Memphis
Det var den 6. november 1948 at Vernon og Gladys Presley pakket sammen sitt lille jordlige gods, stappet det inn i bagasjerommet på sin ni år gamle Plymouth, og kjørte de knappe 19 milene nordover til Memphis.
Familien Presley søkte et bedre liv i den fremvoksende byen langs Mississippis elvebredd; og unge Elvis fikk seg etter hvert jobb som lastebilsjåfør for «Crown Electric».
Fra DJ til lydmann og produsent
Alabamieren Phillips hadde sin yrkesdebut som diskjockey på radiostasjonen WLAY i Sheffield, Alabama. I 1945 flyttet han og fruen til Memphis, der han jobbet som lydmann for radiostasjonen WREC – før han i det Herrens år 1950 åpnet opp sitt eget studio, Memphis Recording Service.
Studioets slagord var:
We record anything, anywhere, anytime!
Her spilte en salig miks av amatører og svarte musikere som B. B. King, Junior Parker og Howlin’ Wolf inn sine første sanger, som Philips så solgte rettighetene videre til større studioer.
Det var her, i 1951, at Ike Turner (Jackie Brenston and His Delta Cats) spilte inn sangen Rocket 88, som den gang ble klassifisert i den noe diffuse genren R&B jump blues. I dag er innspillingen viden anerkjent som den aller første rock ‘n’ roll-singelen.
En ny musikkform, rock and roll, var født! Som en eklektisk fusjon av rhythm and blues, boogie-woogie, gospel, country og folksongs, var rock ‘n’ roll kjennetegnet av drivende rytme, tunge beats og enkle melodier, basert rundt en tolvtakterstruktur med gitar, kontrabass og trommer.
Rockesangenes innspilling var ofte definert av forvrengning til en bevisst, nærmest aggressiv, lydeffekt som endret lyden til et forsterket instrument, vanligvis den elektriske gitaren, for å skape et grovkornet lydbilde. Phillips spilte inn platene i Sun Studio i mono, under plateselskapet Sun Records (som han lanserte i 1952).
Medio 1954 hadde Phillips endelig latt seg overtale til å gi unge Presley en sjanse, og etter å ha gått lei av tradisjonelle blues og folkesanger ba ham Elvis «slippe seg løs» – resultatet ble innspillingen av That’s All Right. En stjerne skjøt så i rakettfart opp til musikkhimmelen, og Elvis fikk sin første nummer én hit!
Plateprodusenten Samuel Cornelius Phillips døde i 2003. I løpet av sitt innholdsrike liv hverken sang han eller spilte én eneste note; like fullt ble legenden (som første ikke-musiker) innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 1986. Det sier litt om hans unike posisjon i bransjen.
DJ Dewey som fødselshjelper
Elvis’ versjon av That’s All Right tok for alvor av i det DJ’en for den lokale radiostasjonen WHBQ i Memphis, Dewey Phillips, snurret singelen – og valgte å ikke knuse platen.
Telefonen stod ikke stille denne varme og fuktige sommerkvelden i 1954, og legendariske Dewey endte opp med å spille That’s All Right hele 14 ganger i løpet av kvelden.
En rockestjerne var umiskjennelig født.
Phillips signerte umiddelbart Elvis for Sun Records, og That’s All Right ble begynnelsen på en rekke hits fra unge Presley. Som perler på en snor fulgte Blue Moon of Kentucky, Blue Moon, Good Rockin’ Tonight, I Got a Woman, I Forgot to Remember to Forget og Mystery Train.
Men, én svale gjør som kjent ingen sommer, og Sun Records var konstant under finansielle utfordringer. Så til tross for (eller på grunn av) Elvis’ suksess, solgte Phillips Elvis til RCA Victor allerede mot slutten av 1955. For (den gangen) den rekordhøye summen av $ 40.000,- Her gikk han (januar ’56) med sin første singel, Heartbreak Hotel, rett til topps på Billboard Top 100.
Salget til RCA sikret Sun Records en finansiell sterk ryggrad og lot Phillips søke nye musikalske talenter.
I dag kan du daglig besøke Sun Studio i Memphis, og til tross for at det i nesten 16 år var stengt ned (og fungerte både som frisørsalong og surfebutikk!) så er selve innspillingslokalet intakt og urørt den dag i dag.
Det er som å bevege seg inn i en (levende) tidsmaskin, tilbake til Amerika anno tidlig 1950-tallet.
På kveldstid, etter at turistene har reist sin kos, er det fortsatt innspillinger i det myteomspunne lokalet.
Et høys fascinerende besøk, vel verdt turen over Atlanteren alene. Her sitter musikkhistorien til gangs i veggene, taket og gulvet – og pianotangentene.
Du kan ved selvsyn se hullet i den hvite pianotangenten der rebellen Jerry Lee Lewis stumpet røyken en dag i 1954, stikke fingeren ned i betonggulvet der kontrabassen har satt sitt varige spor, se trommesettet som U2 brukte under innspillingen av Rattle and Hum og synge inn i eksakt den samme mikrofonen som ikoner som Johnny Cash, Carl Perkins og Kongen brukte for 70 år siden.
På loftet ser du radiostudioet til WHBQ gjenskapt ned i minste detalj, selv platene som Dewey regelmessig knuste på gulvet er på plass. Det samme er mange av originalalbumene og miksepulten som Phillips brukte under innspillingene til blant annet Elvis.
En dag mens tenåringen spankulerte ned langs Union Avenue så han et skilt i vinduet til Memphis Recording Service (senere Sun Studio), som proklamerte at man kunne få spille inn sin egen singel for kun $ 4,-
Elvis var kun 18 år gammel da han den 18. juli 1953 spilte inn My Happiness som en bursdagsgave til sin mor. Marion Keisker, som jobbet i forrommet på Sun Studio, lyttet begeistret til innspillingen, og gav den til studioets eier og produsent, Sam Phillips – som hatet den!
«Before Elvis, there was nothing»
Beatles-legenden John Lennon er kjent for det bevingede sitatet: «Before Elvis, there was nothing». Noe som nok kan virke provoserende på musikkhistorikere, men som så visst bærer i seg en kjerne av sannhet.
Med Elvis (og hans likesinnede) kom det en helt ny æra, og kultur, inn i musikkhistorien. Her fikk plutselig tenåringer høre jevngamle som sang rockesanger om deres hverdag, problemer, utfordringer – og seksuelt begjær. Mange blant foreldregenerasjonen kalte da også musikken for «Djevelens musikk» og mente den var degenererende.
Den 4. desember 1956 trommet Phillips sammen til tidenes rock ‘n’ roll jam session i det legendariske studioet til Sun Records: Carl «King of Rockabilly» Perkins, Johnny «The Man in Black» Cash, Jerry Lee «The Killer» Lewis og musikeridolet Elvis Aaron «The King» Presley.
Pressen kalte dem umiddelbart «The Million Dollar Quartet» – og ikke uten grunn. Seansen ble, i all hemmelighet, innspilt av Phillips, men på grunn av rettigheter ikke utgitt før i 1986.
Kongen var åpenbart inspirert av svarte musikere, sin oppvekst rundt gospelmiljøet i Mississippi og datidens bluesmusikk i og rundt Memphis – men Elvis gjorde den til noe særegent, nytt og friskt. Presley på gitar, akkompagnert av gitarist Scotty Moore og bassist Bill Black var pionerer innen rockabilly, en uptempo, backbeat-drevet fusjon av countrymusikk og rhythm and blues. I 1955 ble trommeslager D.J. Fontana med, og fullførte dermed besetningen av Presleys legendariske kvartett
Barrierer ble brutt og selveste populærmusikken ble født.
Elvis banet veie for en hel generasjon av unge musikere, og ikke minst med sine outrerte liveopptredener som skapte massehysteri og heltedyrkelse. En ung mann, i stuen i barndomshuset i New Jersey, som lot seg fenge og inspirere av Elvis, var ingen ringere enn Bruce Springsteen – som etter å sa sett Elvis på The Ed Sullivan Show bestemte seg for å plukke opp gitaren; resten er historie…
Etter Sun Studio anbefales et besøk på Memphis’ ikoniske Beale Street, der blues og rockemusikk syder ut av enhver liten pub, krypinn eller restaurant.
For skikkelig (fried!) sørstatsmat, akkompagnert av livsbejaende livemusikk, ta en helaften på B.B. King’s Blues Club. En opplevelse for livet. Men for guds skyld, styr unna skvip som Bud Light – her serverer de amerikansk kvalitetsøl, som blant annet Yuengling.
Rockekongens «mekka»
«Ingen» seriøst musikkinteresserte besøker Memphis uten å stikke innom Elvis’ herskapsbolig: Graceland.
Knappe kvarterets kjøretur fra sentrum finner du Elvis’ private residens, som han kjøpte allerede i 1957 (bygningen, en kvegranch, er opprinnelig fra 1939). Et stort herskapshus for en 22-åring fra Tupelo.
Det gikk fem år etter Kongens sjokkartede død, for før Priscilla Presley i 1982 åpnet dørene til Graceland som museum. I dag besøker, fra inn og utland, over 600.000 «pilegrimsreisende» Kongens residens årlig!
Men om du noen år tilbake i tid besøkte herskapshuset, så vil du nok ikke kjenne deg igjen i dag. I 2017 svidde Elvis Presley Enterprises av nærmere en halv milliard kroner på en gigantisk utvidelse.
Huset er for så vidt det samme, men rett over gaten finner du nå museums-, show- og underholdningsparken «Elvis Presley’s Memphis». Over et enormt område, på nesten 20 mål, finner du nå «alt» du kan tenke deg fra relikvier og eiendeler fra Elvis 42-årige liv.
Muset oppgir at de er i hende over 1,5 millioner gjenstander fra Kongen.
Alt fra gitarer, klokker, briller, førerkort, pistoler, biler, buttons, kontrakter, de spektakulære scenekostymene og privatflyene.
Orker du kan du sikkert sette av tre fullendte dager her – og alle dagens måltider kan inntas på «Vernon’s Smokehouse» eller «Glady’s Diner», mens du på vei ut kan kjøpe «Elvis Hot Sauce» eller caps i en av de syv suvenirbutikkene. Halleluja!
Amerikanisert underholdningspark til tross, et besøk til Graceland er så absolutt å anbefale. Med dyktige guider tar de deg igjennom husetes unike historie og livet til en rockelegende. Selve huset fremstår urørt anno 1980, og du får se både det outrerte TV-rommet i kjelleren som det sagnomsuste «Jungle Room» i første etage. Det eneste som fortsatt er avsperret er soveromsfløyen i andre etage.
På andre siden av gaten står mange titalls av Elvis’ overdådige biler utstilt – restaurert ned til minste detalj. Gå heller ikke glipp av alle gullplatene, filmhistorien eller de overdådige jumpsuitene som var varemerket hans under livekonsertene i Las Vegas.
Du bør sette av en hel dag for et besøk til Graceland.
Countrymusikkens festuke!
Hvert eneste år, helt siden 1972, har selveste «countrymusikk-byen», Nashville, Tennessee, arrangert Country Music Association Fest – bedre kjent som CMA Fest. I år var intet unntak.
Så etter noen innholdsrike og musikkhistoriske dager i Memphis, stakk vi innom en sliten bilutleiesjapp på Madison Avenue, og kjørte de knappe tre timene til delstatshovedstaden.
Med Elvis, Cash og The Boss på radioen gikk timene langs den snorrette amerikanske highwayen som en lek.
Nashville ligger midt i delstaten og har opplevd en voldsom befolkningsvekst de siste tiårene. Befolkningen ar doblet seg siden 1996, og har nå passert 1,35 millioner. Så har da også countrybyen fått en skyline av skyskrapere i glas og stål som minner om en gjennomsnittlig amerikansk storby.
Men tar du turen ned til Broadway, som slynger seg gjennom byen, ned til elven Cumberland, møter du på det gamle Nashville, med lave mursteinbygninger med flatt tak, på rekke og rad.
Her får du en følelse, riktignok omgitt av skyskrapere på alle kanter, av Nashville anno 1950/’60, den gang da Johnny Cash frekventerte byen. I 35 år bodde Cash, med sin musikerkone June Carter Cash, i forstaden Hendersonville. Det er da også midt i gamlebyen at du finner det fascinerende The Johnny Cash Museum. Et særs innholdsrikt, fascinerende og høyst anbefalt museum.
Under CMA Fest er Nashville en sammenhengende 4-dagers musikkfest. Det enorme arrangementet tiltrekker seg nærmere 100.000 konsertgåere – per dag!
Og det er ikke den eneste lille pub, restaurant, takterrasse eller bakgård i Nashville som gjennom disse fire dagene ikke har hyret inn live musikk. Byen syder av liv og fengende countrymusikk, der særs mange går i moteriktige cowboyboots og -hatt. Yeehaaw!
Countrymusikkens storstue
På andre siden av Cumberland-elven finner du byens storstue, fotballarenaen Nissan Stadium. Med en konsertkapasitet på ca. 72.000 er den hvert år vert for de største artistene under CMA Fest.
L&B hadde sikret seg billetter til finalekvelden, den 8. juni, der følgende artister stod på plakaten: Rodney Atkins, Zach Top, Avery Anna, Ashely McBryde, Kashus Culpepper, Bailey Zimmerman, Tucker Wetmore, Dylan Scott, Dierks Bentley, Luke Bryan.
Det skal sies, dagens listetopp-countrymusikk er et stykke unna Hank Williams, Merle Haggard og Johnnys Cash. De siste tiårene har det vært mer av en fusjon mellom klassisk country og popmusikk. Tematikken i låtene er fortsatt den samme gjenkjennelige, men utførselen er adskillig mer up-tempo. Selv Taylor Swift begynte karrieren som en country-popartist.
Det sagt, amerikanerne vet å arrangere musikkfest, og Nissan Stadium kokte av liv og et entusiastiske, engasjert publikum denne varme junikvelden.
Reiser du først til Tennessee, så forsøk å legge turen til rundt CMA Fest – vi lover en uforglemmelig opplevelse av folkeliv, cowboyboots, (dårlig) amerikansk øl, ribs og fengende countrymusikk.
Husk nå på, at selv om det utvilsomt er en inkompetent, gjennomkorrupt narsissist som i dag styrer i Det hvite hus, så er amerikanere flest like åpne, hjertelige og velkomne mot oss europeere som før.
Memphis’ slagord er «Home of Blues, Soul & Rock ‘N’ Roll», mens Nashville titulerer seg som «Music City» – få med deg begge to, for forskjellen til tross, begge bærer på en helt enestående musikkhistorie.
Les videre med LB+
Full tilgang 1 uke uten bindingstid!
Tilgang til ALT innhold i 1 UKE!
LB+ Total tilbud - Første mnd KUN 79,-
Tilgang til ALT LB+ innhold
LB+ total 12 måneder
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7800 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Magsinet digitalt – ny utgave hver måned
- Deaktiver annonser
- L&B+ Video – bli med L&B redaksjonen behind the scenes, på de store tech-messene og mye mer!