15-årsgrense for sosiale medier: Er det allerede for sent?

Det er offisielt: Danmark følger Norge med forslag om 15-årsgrense for sosiale medier. Myndighetene våkner endelig opp og tar ansvar for noe fagfolkene har ropt om i årevis: Sosiale medier ødelegger barndommen.

Som far til en gutt på 7 og ei jente på 9, kjenner jeg uroen på kroppen. Om få år står de der, med venner som har Instagram, TikTok og SnapChat på smartmobilen i lomma. Hva gjør jeg da? Skal jeg være den forelderen som sier nei – og gjøre barna mine til utenforstående? Eller skal jeg gi etter, og se på mens algoritmene tar over?

Ja, det er juridisk komplisert. I Tyskland konkluderer juridiske eksperter med at det felles regelverket DSA (Digital Services Act) blokkerer nasjonale særregler. Men Norge og Danmark har begge større handlingsrom, Norge gjennom EØS-avtalen og Danmark gjennom sine EU-forbehold.

En generasjon på kanten

Når jeg ønsker høyere aldersgrense for sosiale medier, handler det ikke om hysteri eller panikk. Men om å følge forskningen.

Sosialpsykolog Jonathan Haidt ved New York University kaller det «Den store omkoblingen av barndommen«. I boken The Anxious Generation dokumenterer han hvordan noe fundamentalt gikk galt rundt 2012-2013. Som om noen flippet en bryter, skjøt tallene for angst, depresjon og selvskading i været blant tenåringer. Spesielt jenter.

Video over: Jonathan Haidt om mental helse hos barn og unge, etter de sosiale medienes inntog.

Antallet jenter som ble lagt inn på sykehus etter selvskading skjøt i været med 50-150 prosent fra 2012 i den engelskspråklige verden. I Norge har andelen jenter som har rapportert selvskading firedoblet seg fra 2002 til 2018 (fra 5,2% til 22,4%). Rundt 40 prosent av norske tenåringsjenter sa i 2024 at de hadde tenkt på selvmord det siste året. Det er bekmørkt.

Den perfekte digitale stormen

Smartmobilene har mye av skylda. Eller nærmere bestemt frontkameraet deres, som kom i 2010, samtidig som Instagram invaderte livet til hver eneste tenåring.

Før dette hadde sosiale medier vært noe du drev med foran PC-en hjemme. Men plutselig hadde tenåringer tilgang hele døgnet. I klasserommet. På soverommet. Under dynen om natten. Aldri før i historien har en generasjon vært så tilkoblet – og samtidig så alene.

En hjerne under utvikling

Puberteten er en kritisk periode for hjernens utvikling. Det er da sosiale ferdigheter festes, når nevronene «pakkes inn» og låses på plass. Får du ikke riktige impulser nå, blir det ekstremt vanskelig å kompensere senere.

Tradisjonelt har barn lært sosiale ferdigheter gjennom lek. Gjennom å krangle på lekeplassen, inngå kompromisser, ta risiko og lære å reise seg igjen. Haidt kaller det «antiskjørhet»: Du må utsettes for små doser stress for å bli sterk.

Men vi sviktet. For samtidig som vi begynte å overbeskytte barna ute i den virkelige verden, underbeskyttet vi dem på internett. Slapp dem løs i et digitalt landskap uten sikring. Amerikanske barn tilbringer nå åtte timer om dagen foran skjerm, mesteparten alene. I Skandinavia ser vi også en jevn økning. I stedet for å utvikle sosiale ferdigheter, får de en umiddelbar belønningsmekanisme fra TikTok og Instagram-likes.

Ikke alle skjermer er like

Dr. Amy Orben ved Cambridge advarer oss mot å tro at «skjermtid» er én ting. Å snakke med bestemoren din på FaceTime er fundamentalt forskjellig fra å bla gjennom Instagram Reels.

Særlig for jenter ser vi kraftige negative effekter. Instagram er designet for sosial sammenligning. Med tusenvis av filtrerte, redigerte, perfeksjonerte bilder.

Video over: Dr. Amy Orben snakker om digitalteknologi og mental helse.

Teknologiselskapenes ansvar

Interne dokumenter fra Meta viser at de målretter tenåringer fordi de vet at tidlig tenåringstid er det perfekte tidspunktet for å «hekte» brukere. De har studert hvordan de kan utnytte frykten for utenforskap.

Samtidig viser Doktor Haidt til hvordan Silicon Valley-lederne selv sender barna til Waldorf-skoler uten teknologi. De lar ikke barnepikene vise dem mobilskjermen. De vil at dine barn skal bruke produktet. Ikke deres egne. Nydelig.

Hvorfor dette forsøket er viktig

Det er ikke sikkert Norge og Danmark kan unngå EUs reglementer med nasjonale særregler. Jeg håper de kan, og faktisk gjennomfører. Uansett er det viktig at vi tar kampen. Noen må gå foran. Noen må tvinge frem en europeisk debatt. Hvis alle venter på alle andre, skjer ingenting. Samtidig kan enda en generasjon miste barndommen sin til algoritmer finjustert for å skape avhengighet.

– Det handler om barn og unges skjermbruk – hvordan vi skjermer barna fra skjermene. Men også om hvordan vi får tøylet teknologigigantene og deres bruk av algoritmer, og hvordan vi får dette til å fungere praktisk ute i skolene, sier Danmarks digitaliseringsminister Caroline Stage.

Mine to barn vil snart stå midt oppi dette, og som far kjenner jeg på både ansvaret og ubehaget. Vi foreldre kan ikke løse dette alene. Vi trenger lovverket på vår side. Vi trenger at samfunnet stiller opp.

Det blir garantert en tøff kamp. Vi må kollektivt sørge for å gi barna våre tilbake barndommen sin. Kampen må tas hjemme, i klasserommet og – ikke minst – i lovverket. Før det virkelig er for sent. Klokka tikker …