Redaksjonen anbefaler

Årets Beste 2019-2020

Se alle årets beste 2019-2020

Show, delikatesse og testosteron

Ildfontenene spruter. Flammene står i lufta. Svette tyskerkropper klasker seg igjennom et teatralsk inferno av hardbarka metallriff. Tre svære høyttalerpar denger løs på skift. Kjemper for å vrenge lommeboka. På scenen står Rammstein. Festen er i gang.

Musikken pøser ut. Øsende gitarriff som metter lydbildet, oppå harde trommeslag og en tyngende bass. Vokalist Till Lindemann kommer ut på scenen iført blodige kokkeklær. Drassende på en gigantisk gryte – med keyboardist Flake oppi.

«Heute treff’ ich einen Herrn
Der hat mich zum Fressen gern
Weiche Teile und auch harte
stehen auf der Speisekarte

Denn du bist was du isst
und ihr wisst was es ist

Es ist mein Teil»

At bandet ble saksøkt av den dømte kannibalen Armin Meiwes for å stjele hans beryktete kannibalhistorie til låta ”Mein Teil”, gjør bare konsertopplevelsen enda tøffere. Og det til tross for at vi ikke engang befinner oss der på ordentlig, men opplever konserten hjemme i stua, projisert mot lerretet. Og med den fundamentale ingrediensen: svære høyttalere. I dette tilfellet fra Dali. Tre omtrent like store par, i tre vidt forskjellige prisklasser. Ekstrem rock a’la Rammstein er ikke småtteri å gjengi like tøft som den er spilt inn. Det holder ikke at høyttalerne er store, de må også låte bra. Stemmen til vokalist Till Lindemann er dyp som Marianergropen, og hvis høyttalerne følger for dårlig med på forsterkerens start-og-stopp-signaler, kan det bli temmelig grøtete når vokalen skal penetrere jernteppet av vrenggitarer og syth-harmonier. Dessuten, skal man spille annen musikk enn Rammstein på anlegget, må høyttalerne generelt ha kvaliteter over hele fjøla som gjør dem i stand til å spille det aller meste av musikk med høy innlevelse.

Tre høyttalere til ulik pris
I denne testen gjør vi noe vi aldri har gjort før: Vi tar for oss tre høyttalermodeller fra én og samme konstruktør. I dette tilfellet Dali. Alle høyttalerne er omtrent like store og med like stor bestykning: to solide 8-tommers basselementer, en 6,5-tommers mellomtone, samt to elementer som deler på å gjengi diskantområdet: en slikedome gjengir nedre del av diskantområdet, mens en bånddiskant på toppen tar seg av de lyseste overtonene. Dette sørger for en videre diskantgjengivelse, med lite forvrengning.

Denne testen har for meg en litt personlig innfallsvinkel. Det er en kjensgjerning at store høyttalere gir større lyd enn små, og til mitt personlige bruk ønsker jeg et velvoksent høyttalerpar. Jeg er glad i musikk fra alle typer sjangere, med hovedvekt på rock. Så når størrelsen er bestemt, gjenstår spørsmålet hvor mye man bør bruke. Eller rettere sagt, hva får man, og hva får man ikke, av like store høyttalere fra samme produsent, men i ulike prisklasser?

annonse

Hva bør de levere?
En høyttaler til 15.000 kroner i denne størrelsesordenen bør gi mye ”trøkk”. Ikon 8 bør i så måte tegne stort lydbilde som låter kult nært sagt uansett hva slags musikk man setter på. Høyttalerne bør også være lettdrevne nok til å kunne gjøre jobben selv med en nokså rimelig forsterker, bare den er kraftig nok. Og, selv om høyttalerne nok ikke vil låte helt optimalt med ”hi-fi-musikk” som jazz, klassisk og i det hele tatt velmiksete akustiske innspillinger, grunnet litt kabinettresonans og farging her og der, bør de gjøre en tålelig jobb på dette også.

annonse

Når man mer enn dobler prisen for å få Mentor 8, forventer vi at alt strammes inn et godt hakk. Bassen bør være strammere, slå minst like hardt, og subtile detaljer i lydbildet som overses med Ikon 8, skal være tilstede i godt monn med Mentor 8. Tross alt er dette prisklassen som grenser mot high-end, og her forventer vi få kompromisser. Den kan kreve mer av elektronikken på grunn av mer komplekse elementer og ditto delefilter. Derfor anbefales generelt ikke rimelig elektronikk til høyttalere av dette kaliberet.

En høyttaler som Helicon 800 mkII legger seg godt opp i high-end-sjiktet, med en prislapp på 55.000 kroner. Med superstivt kabinett og dyre komponenter vil denne låte enda mer hi-fi- messig korrekt enn Mentor 8. Den vil nok neppe låte noe mer ”rocka”. En høyttaler i denne prisklassen er som regel justert til å låte mest mulig korrekt og lineært. Enda flere detaljer bør derfor strømme ut av musikken, i et mer omsluttende og velplassert lydbilde. Her forventer vi å kunne ”høre stillheten” mellom tonene, og å få en god akustisk illusjon av musikernes plassering i lydbildet.

Produkter i testen
Ønsker du en høyttaler som både har overbevisende hi-fi-kvaliteter og kan rocke skjorta av deg, bør du høre nærmere på Mentor 8. Et villdyr av en høyttaler, som legger bro mellom det beste fra begge verdener.

Det er vanskelig å få en høyttaler til å låte både slagkraftig og korrekt. En sånn høyttaler blir nødvendigvis dyr, og den som ønsker troverdige opplevelser med klassisk musikk så vel som å kunne skru opp til 11 på festen og skremme naboene, må opp i en prisklasse godt over den til Dali Ikon 8, et høyttalerpar til 15.000 kroner. Men er det virkelig nødvendig å hoppe opp til Helicon 800 mkII? 55.000 er svimlende mye for et par høyttalere, og et slikt høyttalerpar krever også dyrere elektronikk for å komme ut av sitt skall. Oss normale mennesker har rett og slett ikke råd!

Det er her Mentor 8 kommer inn. 32.000 kroner er fremdeles mye for et høyttalerpar, men det kan være verdt det for de virkelig musikkinteresserte som ønsker et stereoanlegg de kan nyte i mange år framover – kanskje resten av sin tilværelse. Denne prisen sender oss så vidt opp i high-end-sjiktet, og åpner mulighetene for å kunne la vakre toner strømme, så vel som å gi mageslag harde nok til å sende oss herfra til evigheten.

Lydkvaliteten
Undertegnede er ekstremt glad i å spille høyt, når det virkelig låter bra. Og Mentor 8 låter nesten skjemmende bra sådan! De råe tonene til Rammstein planter seg inn i marg og bein, uten at det låter fælt og spisst. Stemmen til Till Lindemann er kolossal, og veggen av gitarlyd slår nådeløst mot oss. Trommene smeller til. Her er det bare å vri opp og vri opp, såfremt forsterkeren er kraftig nok. Som for eksempel NAD M3, Hegel H200 eller Bladelius Thor. Eller separat forsterkersett fra AVI (S21PA og S21MA V2.0). Bare sørg for at forsterkeren er kraftig, og at den låter fint i tillegg. Så kvitterer høyttalerne med kanonlyd, som gir en lyst til å danse på bordet!

Men det er akustisk musikk som setter krav til selve kvaliteten i lydbildet. Og Sarah McLachlans silkemyke stemme er et fantastisk redskap å bruke i avsløringen av en hi-fi-komponents kvaliteter. Og ”Blackbird” som stort sett bare er henne og gitaren, låter fabelaktig. Her er det både dynamikk og delikatesse. Mentor 8 gjengir gitaren faktisk med en større kroppslig klang enn hva Helicon 800 mkII gjør. Det er også mer kjøtt i Sarahs nedre stemmeklangområde. I så måte er det faktisk de som vil synes Mentor 8 er lettere å like. Og undertegnede er langt på vei en av dem.

Det er ikke like mange nyanser i toppen som hos Helicon. Man hører at lydbildet ikke har like mange lag med musikk, spesielt i dybden. Men hvert strengeanslag på gitaren er likevel meget godt markert, og lydbildet er meget naturlig og behagelig. Man sitter og tror helt og holdent på det man hører, til tross for de manglende nyansene helt i toppen av Sarahs stemmeregister. Mentor 8 minner klanglig mer om Ikon 8 enn Helicon 800 mkII. Fyldig og bassrik. Bare vesentlig bedre over hele fjøla. Og er du en av de som hører på MP3, så er Mentor 8 langt mer tilgivende overfor en dårlig innspilling, enn hva som er tilfellet med Helicon. Den litt dempete øvre mellomtonen sørger for dette.

Når vi setter på klassisk musikk, er det tydelig at Mentor 8 har litt å gå på i forhold til de mye dyrere Helicon-høyttalerne. Det er ikke like stor plass rundt hver musiker, og det siste lille som flytter oss helt inn i konsertsalen mangler. Nå snakker vi likevel om nyanser på et mikroskopisk område, for Mentor 8 nærmer seg high-end på mange måter. Og de har bedre allround-egenskaper enn Helicon 800 mkII, som ikke låter noe fint om innspillingen er dårlig. Det finnes mange bra plater med dårlig lyd, og da kan det kanskje være verdt å gi avkall på Helicons ultranyanserte gjengivelse, til fordel for noe som låter meget skapelig nesten uansett.

Favoritten
De som ønsker et bra lydbilde med et godt snev magi, og med en slagkraft fra helvete, kommer langt med Mentor 8. Blant disse tre parene er de undertegnedes favoritt.

annonse
annonse
Fakta
  • Bassrefleks
  • Hybrid-diskant (28 mm soft-dome/bånd)
  • 6,5” mellomtone, 2 x 8” basser
  • 34-34.000 Hz (-3 dB):
  • Følsomhet: 90 dB
  • Impedans: 6 ohm
  • Bi-wiring
  • Mål: 110 x 24,8 x 44,0 cm (HxBxD)
  • Vekt: 35,4 kg
  • Farger: Kirsebær, sort
Pris: 31996 kr
PlussDynamikk Punchy bass Meget musikalsk
MinusNoen nyanser mangler
Det påkostete kabinettet er rålekkert, og hele konstruksjonen er gjort med tanke på å låte så korrekt som mulig. Størrelsen er mer for å få en godt utstrekt bass, fremfor en mest mulig slagkraftig en.

Det er ikke tilfeldig at Helicon 800 mkII testes etter den rimeligste Ikon 8 og før Mentor 8. Vi vil høre kontrastene mellom et 15.000 kroners høyttalerpar og et til 55.000 kroner! Samme størrelse, og tilsynelatende samme type bestykning. Hvor stor er egentlig den lydmessige forskjellen?

I likhet med sine rimeligere slektninger har Helicon 800 mkII to slagkraftige 8-tommers basser, en 6,5 tommers mellomtone og to diskanter. En 4-veis konstruksjon, med andre ord. Dette gjør at hvert element får et mindre arbeidsområde, dermed er det bedre potensial for de dynamiske aspektene.

Kabinettet i høyglans finish og flotte kurver er rett og slett lekkert. Og tungt. Hver høyttaler veier 41 kilo, så pass på ryggen!

Vær oppmerksom på at en såpass stor høyttaler krever at du sitter nokså langt unna, vi anbefaler minst tre menter fra hver høyttaler. Ellers vil ikke høyttalerelementene riktig koble sammen lydmessig ved lyttepunkt.

Lydkvaliteten
Helicon 800 mkII er en helt annen høyttaler enn Ikon 8. Lydmessig minner de svært lite om hverandre. Der hvor Ikon 8 er skikkelig punchy med en utrolig høy morofaktor og med en nokså rund og tilbakeholden spillestil oppover i frekvensområdet, er Helicon-høyttaleren nesten motsatt. Der hvor Ikon 8 låter forsiktig oppover, svarer Helicon 800 mkII med å strekke diskantområdet opp til supersoniske overtoner, og sende de ut med den største selvfølgelighet. Og der hvor Ikon 8 er superenergiske i bassrytmene, er Helicon mer avbalansert her. Visst går de dypt, kanskje til og med dypere enn Ikon. Men de har ikke samme slagkraften i basstromma. Helicon er mye mer lineær, på godt og vondt.

Denne type klangsignatur er kanskje ikke hva den beinharde Rammstein-fansen først og fremst er ute etter. Rammstein-produksjonene er nokså overkomprimert, som gjør at de kan låte litt spisst og harskt når man skrur høyt. Dette legger ikke Helicon-høyttalerne skjul på i det hele tatt. Det blir kanskje litt i overkant aggressivt når gitarriffene øser ut og skarptromma utfordrer hørselen.

Men når musikken skiftes til fordel for Sarah McLachlans akustiske Beatles-cover ”Blackbird” får pipen en annen lyd. Klangen fra gitarkassa har langt flere lag enn med Ikon 8, og overtonene flyter magisk ut i rommet. Stillheten mellom hvert strengeplukk markeres med høy selvfølgelighet. Sarahs stemme står plantet dønn i midten, med hver vibrasjon fra stemmebåndet klar og tydelig. Lydbildet er stort og deilig, superdynamisk fra topp til bunn, og med en ytterst nøytral klangsignatur. Dette er high-end.

annonse

Hør bare på flygelet til Wolfgang Plagge, som med Helicon låter som en drøm. Overtonene klinger naturlig ut, og anslagene er vanvittig attakkert, uten at det er overdrevent. Alle tonene henger sammen i et naturlig lydbilde, hvor Ikon konsentrerer seg mer om pianoets nedre klangregister. Strykere i et Mozart-stykke skilles atskillig bedre fra hverandre. Bratsjenes mer taggete klangkarakter er lett å skille fra fiolinens, der hvor det med Ikon-høyttalerne er vanskeligere å høre forskjell. Helicon er definitivt en langt mer gjennomført høyttaler. Det skulle selvfølgelig bare mangle, men hensikten med denne testen er nettopp å presisere forskjellene mellom ulike prisklasser.

annonse

For de som synes Helicon-høyttalerne låter litt ”slankt” i forhold til hva størrelsen indikerer, er dette bare en del av sannheten. Om elektronikken låter slankt og mangler kraft, avsløres dette tydelig, da høyttalerne er helt uten lydmessige jålerier. Ønsker du et heftig lydbilde, velg CD-spiller og forsterker med en varm klangkarakter. Pass Labs, Krell og Electrocompaniet er alle gode lagkamerater.

Fakta
  • Bassrefleks
  • Hybrid-diskant (28 mm soft-dome/bånd)
  • 6,5” mellomtone, 2 x 8” basser
  • 31-27.000 Hz (-3 dB):
  • Følsomhet: 89,5 dB
  • Impedans: 4 ohm
  • Bi-wiring
  • Mål: 112,6 x 25,5 x 49,3 cm (HxBxD)
  • Vekt: 40,9 kg
  • Farger: Høyglans kirsebær, høyglans rosentre
Pris: 54996 kr
PlussNyansert og detaljert Dynamikk Spiller høyt!
MinusKresen på elektronikk Kan låte litt hardt Mangler litt punch
Med Ikon 8 sikter Dali mot å tilby en høyttaler som rister tak i kroppen, uten at det maskerer for musikken av den grunn. En ekte rockehøyttaler, som også kan andre kunster.

Man ser lett på Ikon 8 at den ikke er noen pingle. Høyttaleren rager 116 cm over bakken, og med en vekt på 34,4 kg er den slett ingen smågutt. Følsomheten på 90 dB gjør at den kan spille høyt med selv en moderat kraftig forsterker. Den er også i følge Lars Worre, administrerende direktør i Dali, enklere å holde kontroll på med en strømsvak forsterker, enn de dyrere slektningene Mentor 8 og spesielt Helicon 800 mkII. Dette fordi den har elementer som er bygget for å tåle en svakere forsterkers høyere forvrengning, og den har en enklere impedanskurve. Gode egenskaper å ha når man skal rocke opp festen, uten å ofre maten i kjøleskapet når man skal velge forsterker. Selv om Dali Ikon 8 som alle andre høyttalere vil trives enda bedre i lag med skikkelig elektronikk!

Med bassport både bak og foran kan høyttalerne være enklere å plassere nært en bakvegg enn om begge portene var bak. Men det kan likevel lønne seg å plugge igjen den bakre porten (puter følger ikke med!), om en slik plassering er nødvendig. Problemstillingen er kanskje vel hypotetisk, ettersom ingen med dårlig plass vil gå til innkjøp av såpass svære høyttalere som her…

Lydkvaliteten
Med Yamahas retrosett bestående av CD-spiller CD-S2000 og forsterker A-S2000 er det duket for gode, varme og nokså feite toner. Forsterkeren er temmelig strømsterk, men 90 watt til hver høyttaler vil uansett være minimum av hva store høyttalere som her trenger for å blomstre ut i sin fulle prakt.

Og når Rammstein går i CD-skuffen er det bare å dra frem luftgitaren! For Ikon 8 er rockehøyttalere som flytter mye luft i de lavere oktavene. Rytmene er fysiske, gitarene låter mektig og overveldende, og Till Lindemanns stemme er stor og rungende. Dette er mer enn høyt nok for å fylle en stor stue med lyd, uten at man merker noe til at det mangler kontroll. Og overtoneområdet, noe tilbakeholdent til tross, tilfører nok luft til at vokalen er tydelig og velartikulert.  Lydbildet mangler litt bredde og dybde, det er litt vel massivt til å kunne kalles skikkelig ”hi-fi”, selv om det låter behagelig selv når det er høyt. Dette understrekes videre når musikken skiftes til rolige, akustiske toner av singer/songwriter Sarah McLachlan, på Beatles-coverlåta ”Blackbird” fra den nye samleplata ”Rarities, B-Sides and Other Stuff Vol. 2”. Her er gitaren mikket opp nært, og stemmen til Sarah likeså. Resultatet er en deilig akustisk låt med en ekstrem nærhet. Ikon 8 gjengir kroppen fra gitaren og nedre del av Sarahs stemme frodig og digg, men overtonene kunne med fordel kommet bedre ut. Luftigheten som trengs for å gjøre denne låta magisk er ikke tilstrekkelig tilstede. Og Sarah plasseres ikke så bestemt i midten som vi ønsker, men driver litt diffust imellom høyttalerne.

Når CD-spilleren og forsterkeren skiftes ut til fordel for Esoteric SA-10 og AI-10 digitalt sammenkoblet, åpner lydbildet seg markant. Sarah kommer mer inn mot midten, og overtonene kommer bedre frem. Det blir mer ekte og troverdig. Likevel er det noe som mangler på denne type musikk. Ikon-høyttalerne låter bra, men aldri magisk. Men kompromisset er særdeles spennende! Det er ganske imponerende av såpass store høyttalere til denne prisen, å fungere såpass bra på akustisk musikk i tillegg til å rocke ”livskiten” ut av oss når vi vil det!

Fakta
  • Bassrefleks
  • Hybrid-diskant (28 mm soft-dome/bånd)
  • 6,5” mellomtone, 2 x 8” basser
  • 35-30.000 Hz (-3 dB):
  • Følsomhet: 90 dB
  • Impedans: 6 ohm
  • Bi-wiring
  • Mål: 116 x 24,4 x 41,2 cm (HxBxD)
  • Vekt: 34,4 kg
  • Farger: Lys eik, lys valnøtt, sort
Pris: 14996 kr
PlussBassenergi Masse trøkk Låter ikke skarpt
MinusLitt tilbakeholden diskant
    Har du noe å tilføye?
    Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

    Kommentarer

      Motta varsel  
    Varsle meg om

    Les også

    HP-gateracer med sidevogn

    En ekstra skjerm i mobilstørrelse gir deg et instrumentbord til spillene. Det er smart, men kostbart.

    Marantz PM7000N

    Alt-i-ett-forsterker for kresne ører

    Marantz PM7000N er en alt-i-ett-forsterker med alt du trenger av strømming og innganger. Multirom støttes også, alt du trenger er høyttalere.

    Overjordisk pen Alienware

    Superstylet lettvekts-racer viser at gaming-bærbare ikke trenger å være store og klossete. Men prisen har ikke krympet.