annonse
annonse
annonse
annonse

Lommekameraer

Det beste kameraet er det man har med seg. Her er ni anvendelige kompakter som skal gjøre det enkelt å få god bildekvalitet.

Pluss lbadvantages
Kjapp autofokus Lite bildestøy Praktisk projektor
Minus lbdisadvantages
Blast projektorbilde Kraftig støydemping Svak blits Ingen HD-video

Nyere kompaktkameraer har fått funksjoner som skal gjøre det enklere å få fine bilder, uten at man må lese bøker for å forstå hvordan kameraet virker. Smartere automatikk tar over styringen av kameraet, slik at man kan konsentrere seg om å finne et spennende utsnitt av motivet og trykke på utløseren.

Men bildekvaliteten avhenger stadig av at kameraets teknikk er av høy kvalitet. Med bildebrikker så små som 6 x 4 mm i overflate, risikerer man grumsete bildestøy på bilder tatt i lite lys. Og det er etter at objektivet foran bildebrikken har fanget lyset uten å tilføre eller trekke fra noe. En umulig oppgave for et kompaktkamera til et par tusenlapper, kan det synes som, men i denne testen er det noen av kameraene som vil gi deg bedre bildekvalitet i de fleste situasjoner enn andre. Kameraene i denne testen koster fra 2300 kroner til 3500 kroner. I tillegg har vi tatt med Nikon S1000pj. Det niende kameraet i testen skiller seg markant fra de andre ved at det har innebygget projektor, som gjør det mulig å vise bildene på en hvit vegg i opptil 40 tommers størrelse. I et mørkt rom. Bortsett fra denne unike muligheten, er kameraet rent teknisk på nivå med Nikons andre kamera i testen, Coolpix S640, som koster 1400 kroner mindre.

De fleste kameraene deler mange av de samme egenskapene. Her får du fire eller fem ganger zoom, men Olympus Mju 7010 og FujiFilm FinePix F70EXR skiller seg ut med 7 og 10 x zoom. Mens Canon IXUS S200 IS er det eneste kameraet i testen med pekeskjerm i bredformat, er Samsung WB1000 eneste kamera med OLED- i stedet for LCD-skjerm. Sony Cyber-shot WX1 og Coolpix S640 er testens minste kameraer, mens Panasonic Lumix FX60 både prismessing og utstyrsmessig representerer gjennomsnittet i testen.

Bli abonnent for å lese videre.
Allerede abonnent? Logg inn

Full digital tilgang


4 uker for 1 ,-
Pris pr.måned: kr 49. Ingen bindingstid.

Prøv i 4 uker for 1,-
Inkluderer:
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


1 år (11 utgaver) for 749,-
Velkomstgave: KYGO E4/1000

Få print + digital
Inkluderer:
  • 11 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Velkomstgave (KYGO E4/1000)
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


1 år (11 utgaver) for 1149,-
Velkomstgave: KYGO A4/300 BT

Få print + digital
Inkluderer:
  • 11 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Velkomstgave (KYGO A4/300 BT)
  • Ny film fra sfanytime.com hver måned
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


6 mnd (6 utgaver) for 425,-
Få print + digital
Inkluderer:
  • 6 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer
Arlo Go

Arlo Go

Med Arlo Go kan du overvåke hagen, garasjen eller campingvognen. Mulighetene er mange, men prisen er til å ta og føle på.

Legg til som favoritt
IKEA Symfonisk

IKEA Symfonisk

En smart introduksjon til det beste multiromsystemet til en meget attraktiv pris.

Legg til som favoritt
Get boX

Get boX

Den nye TV-boksen fra Get er et sterkt argument for å oppgradere, vi har prøvd den.

Legg til som favoritt
Aune S6 Pro

Aune S6 Pro

Aune S6 Pro er både DAC og hodetelefonforsterker, men best hvis du kan utnytte begge deler.

Legg til som favoritt
• 12 megapiksler • 28–140 mm 5 x zoom • Bildestabilisator, ansiktsgjenkjenning • 480 VGA-video • 2,7’’ LCD, 230 000 punkter • Pris: 3 995 kr
Pris: 3995 kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Produkter i testen
Beste av to verdener
Når hastighet og bildekvalitet er like viktig, er dette kameraet man skal velge.

Sony har virkelig hentet delene fra øverste hylle når de skulle skru sammen WX1. Kameraet bruker nemlig en spesiell bildebrikke som er dobbelt så følsom for lys som vanlige bildebrikker i kompaktkameraer. Dermed kan man ta bilder i lite lys, uten bits, og likevel få relativt lite bildestøy og samtidig skarpe bilder.

Kameraet er også testens raskeste, med 10 bilder i serie og på ett sekund er det raskere enn mange speilreflekskameraer. Ønsker man seg HD-video, finnes det også i 720p-kvalitet fra HDMI-utgangen. Kameraet ellers er blottet for funksjoner folk flest ikke trenger. Man kan zoome under videoopptak, velge blant 11 motivprogrammer selv, eller la kameraet ta seg av jobben ved å velge iAUTO som velger motivprogrammene for deg.

Betjening
Vrir man funksjonshjulet til P, får man muligheten til å velge lysfølsomhet i ISO selv, i tilegg til hvitbalanse, fokusmetode, lysmåling, eksponeringsforskyvning og Sonys Dynamic Range Optimisation som justerer eksponering og kontrast slik at man får fram flere detaljer i lyse og mørke deler av motivet. En kul gimmick er panoramafunksjonen hvor man bare sveiper kameraet over motivet, så setter kameraet bildene sammen til ett 256 grader bredt panoramabilde. Det er også blant testens raskeste med kjapp oppstart og veldig kort utløserforsinkelse. Knappene er naturligvis små, men er godt merket, og de norske/svenske menyene er lettfattelige og oversiktlige.

WX1 er også tilpasset Sonys Party-shot DS1 docking til 1300 kroner, som er en motorisert dockingstasjon som man setter kameraet nedi, og så roterer dockingstasjonen mens kameraet søker etter personer som det tar bilder av. Man kan også velge smilefunksjonen når kameraet står på dockingen, da tar det bilder av alle som smiler når det svinger rundt, og zoomer inn – automatisk – på personen som smiler.

Bildekvalitet
Alle morsomhetene til side, dette er et kamera som er i stand til å levere seriøs bildekvalitet for en kompakt. Fargene er kanskje litt ekstra mettet, og kontrasten et hakk for høy, men mange liker litt smell i bildene. Og det får man her. Den spesielle Exmor R-bildebrikken virker som annonsert. Kameraet er nemlig blant de beste i testen på lav bildestøy i lite lys. Delvis fordi det ikke behøver å skru opp ISO-verdiene like mye som konkurrentene, siden bildebrikken er så følsom for lys, men også fordi bildestøy ikke blir påtrengende før man når 3200 ISO.

Bildene fra zoomobjektivet blir jevnt skarpe nesten over hele bildeflaten på alle brennvidder, og det er ikke mye skjemmende linjefortegning å spore. Kameraet bommer ikke ofte på hvitbalansen og man får ofte veldig fin gjengivelse av hudtoner, også innendørs. Videokvaliteten er svært bra for et kompaktkamera, selv lyden er til å leve med, og bonusen er at man kan zoome under opptak.

Konklusjon
Velg etter behov
De ni kameraene kan deles inn i tre grupper. Dårlig, god og best. Men hvilket kamera er egentlig best når prisen tas med i vurderingen?

Til slutt måtte de tre beste kameraene i testen ut i omkamp før resultatet kunne foreligge. I den gruppen var ikke Nikon Coolpix S1000pj, som falt igjennom på bildekvalitet i denne testen. Vurdert alene ville det kanskje vært lettere å sympatisere med S1000pj, som har verdens kuleste funksjon innebygget. Men selv den innebygde projektoren kan ikke redde kameraet fra en sisteplass. Ikke bare er projektoren lyssvak og blass, det store kameraet som også er testens dyreste, leverer rett og slett ikke bildekvalitet på nivå med testens billigste kamera engang.

Da er Nikon Coolpix S640 et langt bedre valg. Bildekvaliteten er bedre og kameraet er både billigere og mindre. Men sammen med Olympus Mju 7010 er bildekvaliteten kun middels bra, og med for mange begrensninger til at de er fremragende allround-kameraer. Olympusen er dog å foretrekke, fordi den med unntak for zoombryteren har bedre betjeningsvennlighet og skarpere skjerm. Pekeskjermen til Canon IXUS 200IS er ikke så gjennomført som vi kunne håpet. Men kameraet leverer fin bildekvalitet, også på videoopptak, og har lettfattelig betjening. Det samme kan vi si om Panasonic Lumix FX60, som koster litt mindre, men like fullt er et godt kompromiss mellom pris, funksjonalitet og bildekvalitet. Et ypperlig nybegynnerkamera med kompakte mål og god batteritid.

Samsung WB1000 er et kamera som kun faller igjennom på to vesentlige områder: optisk fortegning og bildestøy. Resten av kameraet er så gjennomført bra, fra det høye funksjonsnivået til det solide metallhuset og ikke minst den beste skjermen vi hittil har sett på noe kompaktkamera. I de fleste tilfeller er bildekvaliteten også på høyde med de beste i testen, men den når ikke helt opp til teten.

På pallen finner vi FujiFilm FinePix F70EXR. Som på tross av optisk fargebrytning, fortegning og ujevn hvitbalanse, tidvis skaper den beste bildekvaliteten i testen. Mye takket være den fenomenale bildebrikken. Men det koster. Derfor er testens beste kjøp Casio Exilim EX-Z450. Ingen kameraer i testen gir så mye bildeglede for pengene. Ingen er i nærheten av batteritiden heller, men det er først og fremst den jevne bildekvaliteten og betjeningsvennligheten som trekker opp. Et funn til prisen.

Vinneren er Sony Cyber-shot WX1 fordi det best kombinerer egenskaper som betjeningsvennlighet, bildekvalitet og anvendelighet. Og så er det virkelig kompakt og samtidig enkelt å bruke. Med bedre optisk ytelse enn de fleste i testen, blir bildene skarpe, og i lite lys slipper man unna med mindre bildestøy. Samtidig som skuddhastighet, autofokus og batteritid er i toppklasse.

 

Kjapp kompakt
Nikon hevder at S640 er deres raskeste kompakt til dato. Da har de ikke regnet med oppstartstiden.

Mens de andre kameraene er skuddklare på under sekundet, trenger Coolpix S640 fire sekunder fra strømmen er slått på til du kan ta det første bildet*. Deretter går det derimot unna. Kameraet har lynkjapp autofokus, som selv i mørket er relativt rask, mye på grunn av hjelpelyset som tenner når det er lite lys i rommet. Coolpix S640 koster det samme som Olympus Mju 7010, men er enklere utstyrt. Selv om det er raskere enn Olympusen, er serieopptak begrenset til 1,7 bps.

Innstillingene er få, noe som er en kjempefordel for alle som bare vil ha et lite og enkelt kamera uten dikkedarer. Man får dog valget mellom 13 motivprogrammer eller automatisk valg av motivprogrammene. Kameraet har også følgefokus med sporing, som faktisk fungerer bra i godt lys, og en funksjon kalt Smart Portrait som gjør det samme som Beauty shot, nemlig å duse ned hudtoner for å dempe rynker.

Betjening
Sammen med Sony WX1 er S640 testens minste kamera, men likevel ligger det godt i hånden. Mye takket være god plass til tommelen bak og en skikkelig zoombryter på toppen, rundt utløserknappen. Menyene er tiltalende og oversiktlige, og man kan navigere i de norskspråklige menyene enten med tastetrykk eller rotering av innstillingshjulet. S640 har riktignok små knapper, men de er tydelig merket. Nikon har sine ord i behold når de sier at S640 er deres raskeste kamera. Det er også raskest i testen, bare tangert av Sony-kameraet, som i tillegg har høyere skuddtakt på serieopptak.

Bildekvalitet
Nikon-kameraet mangler HD-video, men man kan i det minste zoome under opptak. Dessverre er lyden på videoopptakene som å høre på en telefon, lydkvaliteten er miserabel. Da står det bedre til med bildekvaliteten. Rene, fine bildefiler er et faktum i de fleste situasjoner. Selv bildestøy er godt kontrollert opp til 1600 ISO, selv om den er marginalt synlig allerede fra 400 ISO. De gode støyegenskapene går på bekostning av skarphet og detaljer. Oppløsningen, spesielt på høye ISO-verdier, er fallende, og dermed virker bildene mindre skarpe enn de sannsynligvis ville vært om støyreduksjonen hadde vært mildere. Den optiske ytelsen er godkjent, men akkurat hvor skarpt objektivet faktisk er, blir ren spekulasjon når bildefilene ikke oppnår samme skarphet som fra andre kameraer i testen.

*Slå av oppstartbildet på skjermen, da mer enn halveres oppstartsttiden og Nikon har (nesten) sine ord i behold.

 

Magisk og opplyst
Foruten et slankt ytre, har Olympus-kameraet noen unike funksjoner som ikke finnes på andre kameraer.

Olympus har allerede kunstfiltre integrert i nyere speilreflekser, men kompakte Mju 7010 har fått fire av de såkalte Magic Filters. Ikke nok med det, Olympus har også klemt inn 7 x zoom i kameraet som har bakgrunnsbelyste knapper på baksiden. Men HD-video har de ikke funnet plass til. De fire Magic Filters kan skape effekter som Pin Hole, der bildene ser ut som de er tatt med et hullkamera, og kantene er dusere og mørkere. Neste filtereffekt er Sketch som skaper en skisselignende effekt, Fisheye legger på betydelig tønneformet fortegning, mens Pop Art øker fargeintensiteten mange hakk.

Kameraet kan også lagre panoramabilder, og brukeren får valget mellom 13 motivprogrammer eller automatisk valg av motivprogrammer når funksjonshjulet er dreid til iAuto. Og som på Casio-kameraet finnes det en Beauty-shot-funksjon som gir renere hudtoner med demping av rynker og kviser.

Betjening
Når funksjonshjulet er dreid til programautomatikk, får man rask tilgang til endring av hvitbalanse, lysfølsomhet, serieopptak, lysmåling og bildekvalitet fra den bakgrunnsbelyste OK/FUNC-knappen på baksiden. Når kameraet er stilt til iAUTO er det bare valg av bildekvalitet som er tilgjengelig. Menyene har tiltalende grafikk og norsk språkdrakt, men det kan virke unødvendig å ha en ikonbasert menyside, som man ikke kommer tilbake til uten å trykke en ekstra gang fordi ett tastetrykk fjerner menyen helt. Fra den ellers glimrende skjermen, som har bred innsynsvinkel og god skarphet, på tross av at den er både mindre og har lavere oppløsning enn skjermen på Samsung-kameraet.

Bildekvalitet
Man får Magic Filters og mye zoom for pengene. For Olympus-kameraet koster 300 kroner mer enn Casio-kameraet og har lengre zoomrekkevidde, men bildekvaliteten er ikke noe bedre. Autofokusen og følgefokusen er meget presis, som den også er på Casio Z450 og Sony WX1. Fargebalansen er varm og behagelig, og bildestøy ser man ikke før 800 ISO lysfølsomhet. Det finnes også bildestøy ved 400 ISO, men den er ikke synlig på A4-utskrifter – det er bildestøyen på 1600 ISO, som både er grovkornet støy og markert fargestøy.

Den optiske kvaliteten er ikke overbevisende. Zoomobjektivet har riktignok synlig til moderat fortegning, men skarpheten er ujevn når man går bildene etter i sømmene. På 10 x 15 cm-utskrifter er det neglisjerbart, men dersom man forstørrer bilder ved først å ta et nærmere utsnitt, skal man være forsiktig med å velge store utskrifter. Godkjent bildekvalitet prisen tatt i betraktning.

Panasonic Lumix FX60
Lumix FX60 er et enkelt og lite nybegynnerkamera som leverer fin bildekvalitet i de fleste situasjoner.

Her får man et skarptegnende zoomobjektiv, enkel betjening og HD-video. Lumix FX60 bruker Panasonics nye Venus Engine V bildeprosessor, og har, som alle kameraer i testen, bildestabilisator og ansiktsgjenkjenning. Kameraet skiller seg ikke ut på noen områder. Man får 28 motivprogrammer å velge blant, og intelligent automatikk som velger passende motivprogram for deg.

Videoopptakene lagres i 720 HD-kvalitet, og kameraet har en egen komponentutgang som kan vise video på en flatskjerm, men mangler HDMI-utgang som Sony, Samsung og Canon er ustyrt med. Viderekomne fotografer som liker å ta kontroll over eksponering, får kun eksponeringskompensasjon som kan skape lysere eller mørkere bilder.

Betjening
Panasonic har ikke gjort noe med menygrafikken, som ser foreldet ut sammenlignet med spesielt menyene til Sony og Canon. Kameraet har heller ikke norsk menyspråk, men man kan velge svensk, dansk eller engelsk. På plussiden finner vi Q.Menu – hurtigmeny – hvor man har tilgang til de viktigste innstilingene med et tastetrykk. Kameraet virker solid og ligger godt i hånden, størrelsen til tross. Knappene er små og elendig merket, men stiller man kameraet på iAuto behøver man kun å sikte og skyte.

Bildekvalitet
Den optiske kvaliteten er langt bedre enn fra de fleste kompakter vi har testet. Linjefortegningen er marginal så snart man øker brennvidden fra brede 25 mm, og skarpheten er jevnt høy over hele zoomområdet, bare med små avvik. Det er også lite fargebrytning fra objektivet. Men kameraets fargebalanse er synlig varm med et behagelig, men ikke nødvendigvis skjemmende gulstikk når fargeinnstillingen standard er valgt. Fargestikket dempes når man velger natural i stedet, og det er innstillingen vi anbefaler.

Lumix-kameraet har kvittet seg med et typisk problem for tidligere generasjoner Panasonic-kompakter: bildestøy. Den er riktignok til stede på høy lysfølsomhet som for eksempel 1600 ISO, og marginalt synlig på 800 ISO. Autofokusen er kjapp nok for de fleste, men følgefokusen er ikke like presis som på Sony og Casio-kameraet. Videoopptak er helt i toppklasse for et kompaktkamera, men man kan ikke zoome under opptak.

Mye bildeglede
Testens billigste kamera mangler ingenting vesentlig. Heller ikke hva bildekvalitet angår.

Argumentene for Casio-kameraet er mange og gode. Overlegent best batteritid på 550 eksponeringer er over dobbelt så mange som IXUS-kameraet. Samtidig har Casio-kameraet 3-tommers skjerm, HD-video og artige funksjoner som sminking av portretter hvor kameraet demper rynker og kviser på bildene. Man får riktignok bare 4 x zoom, men de som har behov for mer kan ta en nærmere titt på Casio EX-H10, som har 10 x zoom og det samme funksjonsnivået til 700 kroner mer.

Men EX-Z450 er mindre og lettere, mer bærbart. Og har likevel 36 motivprogrammer for stillbilder, i tillegg til diktafon og YouTube-modus. Flere av motivprogrammene inngår også i kameraets automatiske Best Shot-modus, og kameraet har en velfungerende motivsporing hvor autofokusen følger bevegelsene til personen i skjermen. Sørger man for kort nok lukkertid, kan man regne med flere skarpe bilder i actionscener med Casio-kameraet enn fra mange andre i testen.

Betjening
Kameraet er lite. I likhet med Sony og Nikon S640 er det ikke mye å gripe i. Knappene er små og ikke særlig godt merket, men Z450 har som eneste kamera i testen en egen knapp som starter videoopptak på baksiden. Man kan også stille skarphet, farger og kontrast i de norskspråklige menyene, og man får tilgang til en hurtigmeny med de mest brukte innstillingene på SET-knappen på baksiden. Casio har lagt inn noe de kaller Dynamic Photo, som kan lage animasjon av stillbilder, klippe ut objekter med noenlunde ensfarget bakgrunn og lime dem inn i et annet bilde.

Bildekvalitet
Casio-kameraets bildefiler har litt mer grunnstøy på 400 og 800 ISO lysfølsomhet enn Sony og Fuji-kameraet, men heller ikke her er kornstøyen sjenerende før man passerer 1600 ISO. Ved 3200 ISO og full oppløsning blir kornstøyen skjemmende og fargemetningen synker betraktelig. Fargebalansen er generelt varm, med et svakt rødstikk særlig på bilder tatt innendørs. Ikke like kledelig på portretter som på bilder tatt av høstfarger utendørs.

Objektivet er gjennomgående skarptegnende over hele zoomområdet med moderat fortegning. Videokvaliteten er ikke helt i klasse med Sony og Panasonics, men det er også det eneste vi har å utsette på Casio-kameraet. Bildekvaliteten er ypperlig for et kamera i denne prisklassen, og fullt på høyde med de beste i testen.

Sylskarp
Samsungs WB1000 har den beste skjermen vi har sett på noen kompakt. Bildekvaliteten er ikke så verst den heller.

Dette er utvilsomt kameraet som vil tiltale viderekomne fotografer mest. Samsung-kameraet kombinerer god bildekvalitet med full-, halv- og helautomatisk eksponeringsautomatikk, med full manuell eksponeringskontroll og valget mellom auto- eller manuell fokus. Sant å si mangler det lite på WB1000. HD-video i 720p med HDMI-utgang er så klart på plass. Det samme er fullautomatikk med automatiske motivvalg, og et vell av innstillingsmuligheter som valg av lysmåling, fokusmetode, hvitbalanse og eksponeringskompensasjon. Fotografen kan også velge fargemetning selv ved å endre rødt, grønt og blått hver for seg i ± 8-trinn, eller bla seg gjennom ni forhåndslagrede fargeinnstillinger.

Den 3 tommer store sylskarpe skjermen er av OLED-typen, som gir mye bredere innsynsvinkel, finere fargegjengivelse og større oppløsning enn noen andre skjermer i testen. Dermed blir bildevisning en fryd. Artig er også gimmicken med to instrumenter på toppen, som turteller og speedometer side om side viser det batterinivå og gjenværende kapasitet på minnekortet. De er ikke belyst, så å se noe som helst i lite lys, er komplett umulig. Men batteritiden og minnekapasiteten vises uansett på den fenomenale skjermen.

Betjening
Samsung WB1000 er solid og tillitsvekkende bygget. Knappene er selvsagt små, men man kan navigere i de komplekse menyene med innstillingsrattet, og det eneste som ikke er optimalt, er zoomknappen. I likhet med kameraet fra Sony og Olympus får man en zoomknapp som ikke gir et optimalt grep fordi tommelen brukes til zoom, mens den burde holde kameraet stødig. Norske menyer finnes ikke, man får ty til svensk, dansk eller engelsk. Men det er slett ingen sinke, serieopptak er riktignok ikke lynhurtig, men kameraet fokuserer kjapt og utløserforsinkelsen er ikke kritisk lang. Et hjelpelys tennes dessuten i mørke, og hjelper kameraet å fokusere.

Bildekvalitet
Kameraets zoomobjektiv veksler mellom synlig tønneformet linjefortegning på 24 mm brennvidde med synlig tap av skarphet i hjørnene, til kraftig puteformet fortegning ved brennvidder fra 90 mm. På tross av dette er objektivet skarptegnende over store deler av bildeflaten. I praksis er det ikke mange som vil legge merke til fortegningen, men siden Samsung åpenbart har viderekomne fotografer i kikkerten med WB1000, er det rart at ikke objektivet er bedre.

Den automatiske hvitbalansen er faktisk meget god. Selv hudtoner ser naturlige ut, med fine tonale graderinger. Fargegjengivelsen er fin-fin med mettede farger, spesielt utendørs. Det eneste vi har å påpeke, er at kameraet ofte velger et varmere fargestikk i bilder tatt i dagslys enn vi foretrekker. Bildestøy inntreffer ikke i nevneverdig grad før 800 ISO, og ved 1600 ISO ser man også markert fargestøy. Litt skuffende, siden de fleste produsenters nyere generasjoner kameraer stort sett klarer seg bra til og med 1600 ISO.

Partykompakten
Ingen kameraer er like festlige som Nikon S1000pj. Med innebygget projektor er kameraet festens midtpunkt.

Nikon skal ha honnør for å våge å putte projektor i et kompaktkamera. Coolpix S1000pj er verdens første kompaktkamera med innebygget projektor, som kan gi deg 40-tommers bilde rett på nærmeste hvite vegg. En fenomenalt praktisk og fremfor alt morsom funksjon, som kan være nyttig også blant eiendomsmeglere, arkitekter og mange andre som kan ha behov for bildefremvisning umiddelbart etter at bildene er tatt. Eller videoene, for projektoren kan også vise videoer tatt med kameraet. Velg å merke i VGA-oppløsning som beste kvalitet.

Foruten projektoren, er S1000pj ikke så mye mer enn en enkel Coolpix-modell fra Nikon – riktignok en stor en, for kameraet er testens største og tyngste – med kun basisfunksjoner om bord. Funksjonsnivået tilsvarer Coolpix S640 med norske menyer, motivprogrammer, smart portrett og følgefokus. Det vertikale objektivet med bildestabilisator har samme rekkevidde som på S640, men ikke samme maksimale blenderåpninger på 28 og 140 mm brennvidder.

Betjening
Kameraet leveres med et lite bordstativ og en fjernkontroll, slik at man kan stille det opp et passende sted for bildefremvisning med den innebygde projektoren som sitter midt på kameraet. Bildestørrelsen kan maksimalt være 40 tommer dersom man skal få det skarpt når man fokuserer bildet med skyvebryteren på toppen. Med knappe 10 lumen i lys fra projektoren, bør det være mørkt i rommet, ellers blir bildene veldig blasse. Det hjelper å redusere avstanden til veggen eller lerretet, og 20 tommer er et bedre kompromiss. Selv da er bildet blast, med svært lite kontrast og lav skarphet. Ellers er kameraet enkelt å betjene, med god plass for fingre, men pass på venstre side, der sitter nemlig objektivet. Noe som gjør det enkelt å få en finger med på bildet.

Bildekvalitet
Dessverre er bildekvaliteten ikke S1000pjs sterkeste side. Og da snakker vi ikke om projektoren, men bildefilene fra kameraet kontrollert på en kalibrert skjerm og skrevet ut på fotopapir. Mange av de samme egenskapene som S640 besitter, finner vi igjen her. Neppe tilfeldig, men S1000pj har i tilegg svak optisk ytelse, med merkbart tap av skarphet i hjørner. Da hjelper det ikke med fin fargegjengivelse, god eksponeringspresisjon og kjapp autofokus. Aggressiv støydemping og impotent optikk trekker resultatet ned.

Canon IXUS 200 IS
Dette kameraet trenger bare én knapp, det meste kan man nemlig gjøre med pekeskjermen.

Her får man en ekte bredformatskjerm i 16:9-format på 3 tommer. IXUS-kameraet har færrest knapper av alle i testen, men så bruker man skjermen som betjeningsflate. Man navigerer i enkelte innstillingsvalg, som valg av motivprogram, blitskontroll og å sette fokuspunkt i motivet med pekefingeren på skjermen.

Pekeskjermens funksjonalitet er ikke like omfattende som på en iPhone. Man må fremdeles gjøre innstillinger i menyer og endre primære innstillinger som lysfølsomhet, bildestørrelse, serieopptak eller selvutløser ved å trykke på knapper og vri på innstillingshjulet på baksiden. Men man får HD-video i 720-kvalitet med HDMI-utgang, og fullautomatikk som gjør det enklere å ta fine bilder. Canon har likevel funnet plass til eksponeringskompensasjon, og for de som ønsker det, manuelt valg av lysfølsomhet, hvitbalanse og lysmålemetode.

Betjening
Kameraet er ikke fullt så betjeningsvennlig som man skulle tro, pekeskjermen tatt i betraktning. Altfor ofte må man bruke taster for å gjøre innstillingsvalg som godt kunne ligget på skjermen. For når man fotograferer gjøres det i 3:2-format som etterlater store, sorte felter på begge sider av den aktive delen på skjermen. Der er det plass til flere berøringsikoner som kunne gjort kameraet enda mer attraktivt. Bortsett fra det er IXUS 200 IS oversiktlig og greit. Skjermkvaliteten er utvilsomt god, menyspråket er norsk/svensk/dansk, og kameraet er kjapt i bruk, med hjelpelys for autofokusen i dårlig lys.

Bildekvalitet
Heller ikke Canon-kameraets optikk er blottet for linjefortegning, som veksler mellom kraftig tønneformet fortegning på vidvinkel, til puteformet fortegning på lengre brennvidder. Skarpheten er jevnt over mer enn godkjent, med en tendens til fargebrytning som kan oppstå på noen bilder, og har ikke helt samme oppløsning og skarphet som Sony-kameraets objektiv.

Fargegjengivelsen er i toppklasse, men rødt er overmettet på mange av bildene, og hudtoner – på bilder utendørs som innendørs – får litt av det røde fargestikket noen elsker og andre hater. Bildestøy er ikke noe tema før ved 1600 ISO, da kan man se kornstøy blandet med fargestøy på A4-utskrifter, men neppe på postkortutskrifter i 10 x 15 cm. Videokvaliteten er slett ikke verst, men videoene i 720-kvalitet ble veldig hakkete til å være 30 fps.
 

Dynamikkbomben
Glem at FujiFilms kamera har 10 x zoom. Den beste grunnen til å kjøpe dette kameraet handler om kvalitet, ikke kvantitet.

FujiFilm har hentet EXR-bildebrikken fra toppmodellen i kompaktserien, og gitt kameraet 10 x zoom med vidvinkel og flere unike egenskaper. Alt pakket inn i et bunnsolid metallhus. Den spesielle bildebrikken kan overlates til seg selv. Eller man kan selv bestemme om kameraet skal prioritere høy oppløsning, lavest mulig bildestøy på høy lysfølsomhet eller maksimal bildedynamikk. På denne måten kan man velge den innstillingen som passer motivet best.

Kameraet har også noe som kalles Pro Focus og Pro Low Light, hvor kameraet fyrer av to eller tre bilder i rask rekkefølge, så setter bildeprosessoren bildene sammen hvor det ene bildet er skarpt og de andre uskarpe. Rett og slett for å skape effekten av liten skarphetsdybde. Ulempen er at både motivet og kameraet må stå helt stille for at motivet skal bli skarpt nok.

Betjening
FujiFilm F70EXR har norskspråklige menyer og et oversiktlig funksjonshjul på baksiden, hvor man også kan velge manuell innstilling av lukkertid og blender, men blenderåpningen kan kun stilles i ett av to trinn. Man får ikke HD-video her, kun vanlig VGA-video, men man kan velge ett av 15 motivprogrammer manuelt. Kameraet er kjapt nok for de fleste, men som de andre kameraene i testen har heller ikke F70EXR Sony-kameraets lynkjappe serieopptak.

Bildekvalitet
Hvis man velger høy lysfølsomhet eller maksimal bildedynamikk i EXR-modus, reduseres oppløsningen fra 10 til 5 megapiklser. Fordi den spesielle bildebrikken slår sammen to og to sensorer til én, for å øke det dynamiske omfanget, halveres også oppløsningen. Noe som er uten vesentlig betydning med mindre man trenger større utskrifter enn A4. Kameraets zoomobjektiv har noe linjefortegning, men den er langt fra kritisk. Litt verre er det at bildene kan få fargebrytning i enkelte deler av motivet. Typisk der lyse linjer møter mørke bakgrunner. Og spesielt i motlys.

Fargegjengivelsen har, som vi har sett før på Fuji-kameraer med EXR-bildebrikke, en kjølig fargetemperatur, som gir en flott blå himmel, men som fremhever fargebrytning. Innendørs er hvitbalansen god og gjengir hudtoner med fin tonalitet uten sjenerende fargestikk. Sjenerende bildestøy legger man ikke merke til før ved 1600 ISO lysfølsomhet. Men fra 3200 reduseres oppløsningen samtidig som bildestøy blir mer fremtredende.

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.
    annonse