annonse
annonse
annonse
annonse

Full trøkk i stua

Er du plaget av slapp og innestengt lyd fra musikkanlegget ditt? Det kan være mye å hente ved å bytte ut høyttalerne dine. Vi har testet fem kompakte gulvhøyttalere som tar liten plass, men som kan rocke med de beste!

Pluss lbadvantages
Åpen og detaljefokusert lyd
Minus lbdisadvantages
Begrensede bassressurser

Hvilken del av stereoanlegget har størst utslag på lydkvaliteten? Noen hevder det hele starter ved CD-spilleren, andre sverger til best mulig forsterker, men mange hevder også at høyttalerne har siste ordet. Svaret er at alle komponenter teller, men det er ingen tvil om at høyttalerne har stor innvirkning på hva du faktisk hører. De utgjør tross alt siste ledd i stereokjeden.

Siden hele hjemmeunderholdningen nå dreier seg rundt flatskjermen, stilles det også nye krav til høyttalerne. Spesielt legges det større vekt på plasseringsvennlighet. Høyttalerne må gjerne kunne settes tett inntil veggen, i direkte tilknytning til skjermen. Dette er høyttalerprodusentene fullt klar over, og tilbyr nå høyttalere som er penere, slankere og lettere å plassere enn tidligere. Dagene da høyttalerne måtte stå midt ute på stuegulvet for å låte bra, er i ferd med å gå over.

Testen
Denne gangen har vi forsøkt å finne noen virkelige godbiter rundt 20.000 kroner, hvor forholdet mellom pris og kvalitet er meget gunstig. Høyttalerne i denne prisklassen har mer av alt det gode: Bedre høyttalerelementer, bedre delefilter­komponenter og et mer solid, veldempet og penere kabinett. I tillegg har de fleste produsentene kostet på seg ekte treverk, lakkering og ikke minst, lekker design.

Vi har ikke gått for de største høyttalerne vi kunne finne til prisen, men istedet lett etter de som kan by på best mulig kvalitet. Disse høyttalerne kan gi en smak av high-end uten å koste en formue, samtidig som hver lille lydforbedring kan koste mange tusenlapper ekstra. Dette er høyttalere for entusiasten, og for de som vil gjøre noe ekstra ut av lydopplevelsen i stua!
 

• 5 ¼" bass, 5 ¼ " mellomtone • 19mm integrert diskantelement • 48Hz-55kHz frekvensgang • (+/- 3dB) • 87dB følsomhet(2,83V/1m) • 8 ohm impedans • Pris kr 26.995
Pris: 26995 kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Produkter i testen
I tetsjiktet
I denne prisklassen kreves det mye for at en høyttaler skal hevde seg klart foran andre. Men B&Ws nye CM9 har det som skal til!


Mens alle de andre høyttalerne i testen har en storebror, er CM9 de største i sin familie, Valget mellom wengé, rosentre og svart pianolakk som finish understreker at CM-serien er høyttalere for den designbevisste. Som seg hør og bør for en toppmodell er CM9 selvfølgelig proppfull av kjente B & W- varemerker. Mest åpenbar er det gule mellomtone-elementet i kevlar, av samme type som B &W bruker i sin dyre Nautilus 800-serie. Diskanten i aluminium har også Nautilus-aner, mens basselementene er laget i en blanding av kevlar og papir.

CM9 er definitivt flotte å se på med sine høye og slanke kabinetter, og formelig oser av kvalitet. Kontrasten mellom gule og svarte membraner, børstede metallbeslag og speilblank pianolakk gjør dette til en høyttaler du ikke kan unngå å legge merke til. Men CM9 kan også få en ganske diskre fremtoning ved å sette du på høyttalerfronten, som festes ved hjelp av skjulte magneter.

Lydkvalitet
Dette er testens største høyttalere, og det kan vi også høre på lyden. Her er det høy gåsehudfaktor fra første tone! CM9 leverer et storslått lydbilde, og er samtidig svært nøyaktig i måten den tegner opp instrumenter og vokalister på.  Om vi skal beskrive lydkvaliteten med ett ord, må det bli «smooth». B & W-høyttalerne har svært få lyter eller feil, og klangbalansen er meget nøytral uten noe spesielt frekvensområde som stikker seg ut.

Dette er med andre ord en ekte hi-fi høyttaler som kan tilfredstille kresne lyttere. Diskanten er meget finkornet og gjengir massevis av detaljer, uten å bli for lys eller an­strengende, slik vi har kunnet oppleve det med tidligere generasjoner B & W – høyttalere. Mellomtonen er også fremragende god, i måten den gjengir stemmer fyldig og realistisk uten tegn til farging.

Bassgjengivelsen fra engelskmannen er stram og veldefinert, men kan oppleves en smule standhaftig, særlig når vi sammenligner med det rå trøkket fra JBL og PSB. CM9 er derimot langt lettere å ha med å gjøre for de som vil sette høyttalerne nær veggen, eller bruke dem i et mindre rom. Begge konkurrentene får en litt oppblåst og upresis bass i denne plasseringen. CM9 klarer seg langt bedre, og ivaretar en fin klangbalanse selv når de settes tett opp mot veggen.

Oppsummering
Tøffe mellomvektere
Med lett øresus og et bredt glis om munnen kan vi konstatere at flere av høyttalere i testen gir svært god lyd for pengene. Her er det ikke lett å kåre en vinner!

Du finner ingen dårlig høyttaler i dette prisleiet, men det gjelder å kartlegge sine egne behov for å finne den som passer aller best. Har du kun en liten stue (under 25 kvadratmeter), vil de mindre høyttalerne i testen gjøre en utmerket jobb. De større høyttalerne krever et større areal, ikke bare rent fysisk, men også på grunn av lyden de produserer.

En test som dette kan bare ha én vinner, og seieren går til den beste allround-høyttaleren. Bowers & Wilkins CM9 ligger et hestehode foran konkurrentene både når det gjelder generell lydkvalitet, byggekvalitet og plasseringsvennlighet, og får derfor vår varmeste anbefaling. På sterk andreplass kommer PSB Synchrony

Glem ikke forsterkeren
Dersom du vurderer høyttalere i denne prisklassen, er det også viktig å ha resten av utstyret i orden. Jo høyere kvalitet på høyttaleren, jo desto større krav stilles til forsterker og signalkilde. Sjekk ut vår forsterkertest på de neste sidene for flere gode tips!

 

En glemt juvel
Midt opp i alle fjonge og blankpolerte lydskulpturer er det lett å overse høyttalerne fra Paul Barton. Synchrony Two har et klart mer anonymt utseende enn de øvrige testdeltakerne, men bare vent til du hører lyden!

Hos PSB vet de en hel del om høyttalere. Sjefkonstruktør Paul Barton har laget høyttalere i snart en mannsalder, og baserer konstruksjonene sine på forskningsresultater fra National Research Council i Kanada, hvor de har forsket mye på hva folk flest oppfatter som god lyd. Synchrony Two er langstrakt høyttaler, men det slanke og bueformede skroget bidrar til at den ser mindre ut enn den egentlig er. Solide avrundede aluminiumsprofiler foran og bak bidrar til å stive opp kabinettet betraktelig. Kikker man under «panseret» på PSB-høyttalerne finner man at de er godt utrustet, med tre 5» basselementer og en diskant med titanmembran. Konstruksjonen er like enkel som den er genial. Alle de tre 5-tommerne spiller bass, men ruller gradvis av oppover i frekvens slik at mellomtonen til slutt gjengis av bare ett element. På denne måten kan høyttalerne utnytte maksimalt slagvolum til å gjengi bass, sammenlignet med en treveis konstruksjon hvor ett av elementene er dedikert til mellomtonegjengivelsen.

Lydkvalitet
Det er lett å forelske seg i Synchrony Two. Lydbildet antar grandiose dimensjoner, og vi snakker virkelig om en vegg av lyd i dette tilfellet. Selve opptegningen av instrumenter og stemmer er ikke like nøyaktig plassert som hos B&W, og PSB har ikke det samme fokuset på detaljer som Dali Mentor 5. Her er det snarere helheten som teller, og Synchrony Two oppleves gjennomgående som svært musikalsk og underholdende å lytte til.

Den kanskje tøffeste egenskapen ved disse høyttalerne er bassgjengivelsen. Den har minst like voldsom slagkraft som JBL, men den er langt mer presis, samtidig som den strekker seg dypere ned i frekvens. Her behøver du ingen separat subwoofer for å få full glede av kirkeorgel og synthbass, eller hjemmekino for den saks skyld. Bassnivået kan imidlertid bli litt i heftigste laget for små rom, særlig når høyttalerne plasseres tett inntil bakveggen. PSB’ene trives definitivt best i rom som kan «sluke» en del lyd.

Området hvor Synchrony Two skuffer litt, ligger i diskanten. Her er den er litt mer grovkornet enn de beste i testen og klarer ikke få frem like mange nyanser som vi skulle ønske. Den er ikke tilstrekkelig utstrakt og dynamisk nok til å matche den spenstige bassgjengivelsen. Litt synd, for kvalitetene ellers er absolutt i toppklassen

 

Høy rockefaktor
Har du noensinne satt foten din nær en konsertscene, har du sannsynligvis allerede hørt JBL-høyttalere. Den amerikanske produsenten er en av verdens største leverandører til proffmarkedet, men de lager også knalltøffe høyttalere til hjemmebruk!

Det er ikke så ofte man ser horn i en høyttaler for innendørs bruk. Ikke så rart da det kun er JBL, Klipsch og et par andre produsenter som har kompetanse og erfaring nok til lage skikkelige hornhøyttalere. Et diskanthorn kan ha mange fordeler om man får det til å fungere. Det kanskje største fortrinnet er økt lydtrykk og større effektivitet. Dette kommer som følge av at kompresjonshornet konsentrerer lyden mot lytteren, og forsterker den på lik linje med en megafon. Men før du tenker tynn, pistrete megafonlyd og sprakende PA-anlegg, kan vi berolige med at JBL LS60 har lite til felles med slike varianter.

Lydkvalitet
Sammenlignet med høyttalerne fra KEF og Dali, har JBL en litt mørkere klangbalanse. Lyse stemmer og strengeinstrumenter klinger ikke like tydelig ut, og ved første lytting kan lyden virke en smule innestengt. Men når vi skrur opp lyden litt, viser de store JBL’ene at de har en utmerket og velbalansert lyd, med gnistrende dynamisk diskant og mellomtone.

Høyttalerne trives best på litt høyere volum enn gjennomsnittet, men da er de virkelig i sitt ess. Bassen har et amerikansk preg over seg, med solid pondus og en god porsjon slagkraft. Det er ingen høyttalere i testen som får det til å smelle like hardt fra trommer og bass som JBL. Det kan imidlertid mangle litt presisjon i anslagene.

Bassen har en litt loudness-aktig «pukkel» i det øvre bassområdet som gir høy underholdningsfaktor, men også litt ujevne tendenser i gjengivelsen av krevende instrumenter som piano eller kontrabass. Akkurat som i resten av frekvensområdet er det mer fokus på engasjement fremfor nitidig presisjon. Sett på en plate fra The Killers eller Kings of Leon, for eksempel, og rockefoten kommer fort i gang.

En ting man må ta høyde for med JBL-høyttalerne, er en litt snevrere «sweet spot». Diskanthornet har en mer direktestrålende og snevrere spredningskarakteristikk sammenlignet med en vanlig domediskant, noe som kan ha både fordeler og ulemper. Diskantnivået faller hvis man sitter langt ut til siden for høyttalerne, og lyden kan miste litt fokus. Men den kontrollerte spredningen begrenser også problemer med uønskede lydrefleksjoner fra tak og vegger. JBL-høyttalerne kan derfor egne seg bra i rom hvor akustikken er litt «hard», typisk rom med nakne gips-og murvegger.

 

Sølvstrupen
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Dalis Mentor-serie har blitt populær. De danske høyttalerne har en lyd som er svært lett å like.

Mens den dyre Euphonia-serien satte produsenten på kartet når det gjaldt high-end, har Mentor-serien gjort Dali til en seriøs kandidat i mellomklassen. Alle som ønsker å hevde seg i prisklassen rundt 20.000 kroner må kunne måle seg mot en Dali-høyttaler. I dette tilfellet Mentor 5, som i likhet med KEF XQ30 er en svært kompakt gulvmodell. Med kun 88 cm fra sokkelen og opp, er ikke dette en høyttaler som stikker seg ut i stuemiljøet.

Audi, BMW og Mercedes har alle sine spesielle kjennetegn som skiller dem fra andre bilmerker, og Dali har sine. Det mest åpenbare varemerket er den spesielle diskantløsningen med en kombinasjon av dome- og bånddiskant. Dette gir spesielt god utstrekning oppover i diskantområdet, samtidig som det sørger for optimal spredning. Dali har nemlig som filosofi at høyttalerne skal låte bra for alle i rommet, og ikke bare den som sitter i «sweet spot’en» rett foran.

Lydkvalitet
En annen ting Dali legger spesiell vekt på, er at høyttalerne skal ha hurtigst mulig respons. Derfor bruker de svært lette membraner av trefiber som reagerer kjapt på signaler fra forsterkeren. Akkurat dette gir lydmessige egenskaper som det er lett å bli engasjert av.

Lyden fra de små Dali-høyttalerne er dynamisk og spenstig, med imponerende rytmesans. Mentor 5 ‘s spesielle diskantløsning sørger også for at høyttalerne har masse energi i overtonene.  På jazz og akustisk musikk er de små Dali-høyttalerne virkelig i storform, med en fantastisk fin gjengivelse av blåseinstrumenter, bass og trommer. Saksofon og trompet kommer så klart ut at man nesten kan lukte messingen. Spiller du mye hardrock og heavy metal, kan den energiske diskanten imidlertid bli litt for mye, og krever god forsterkermatching for ikke å bli i lyseste laget.

Bassen er minst like imponerende som overtonene. Dali har kostet på seg et ekstra basseelement i forhold til KEF, og det gir akkurat den ekstra fylden vi savnet fra engelskmannen. Her er det massevis av slagkraft, og høyttalerne går attpåtil relativt dypt i bassen. Området hvor de små Dali’ene kommer litt til kort, ligger i mellomtonen. Dali har ikke helt klart å matche de sprudlende overtonene med like energisk mellomtone, og stemmegjengivelsen oppleves til tider litt slank. Men igjen, er dette noe man kan langt på vei kan veie opp for ved riktig plassering og forsterkermatching. En overraskende tøff liten høyttaler!

Liten og lekker
De store KEF XQ40 gjorde rent bord i fjorårets store høyttalertest, og stakk også av med prisen for beste høyttaler i 2008. Er dette en bragd som lillebror XQ30 kan kopiere?

XQ30 er i utgangspunktet nokså lik sin prisbelønte storebror, bare langt mer kompakt, og med ett basseelement mindre. Dette er faktisk de minste høyttalerne i testen, og med sin frontmonterte bassport kan de fint settes tett opp mot bakveggen. Integrerte spikes sørger for god kontakt med underlaget, og høyttalerterminalene tillater bi-wiring. Utførelsen er utvilsomt lekker, med frontplate i børstet aluminium og et buet kabinett i høyglans pianolakk.

Hjertet i denne høyttaleren er det spesielle koaksialelementet, eller Uni-Q som KEF kaller det, hvor diskantelementet sitter montert i senter av mellomtonen. KEF hevder dette gir et mer nøyaktig lydbilde fordi lyden oppstår fra ett og samme punkt, og bruker en slik patent på de fleste av sine høyttalere, inkludert den kostbare Reference-serien.

Lydkvalitet
Den nevnte Uni-Q mellomtonen gjorde underverker for XQ40, som er kjent for sin meget gode stemmegjengivelse. Og de små XQ30 er heller ingen sinker når det kommer til å gjengi vokaler. Spesielt lyse kvinnestemmer låter sprudlende og friskt. Vi savner derimot litt ekstra trøkk og brystklang fra de mannlige vokalistene. Dette var et område hvor XQ40 briljerte. XQ30 må nøye seg med et litt mindre mellomtone-element (5 mot 6,5), og man kan høre at dette gir vokaler og instrumenter et litt slankere preg.

Nedover i bassen blir det også litt tamt. XQ30 har kun ett enkelt 5 tommers basselement til å gjengi de dypere oktavene, og i tillegg ganske sparsomt kabinettvolum. Derfor kan man ikke forvente den samme «slam» effekten i bassen man får fra større gulvhøyttalere. Når det er sagt, er bassgjengivelsen både taktfast og godt definert. Å gjengi realistisk klang fra gitar eller kontrabass er ikke noe problem for KEF-høyttalerne. Krevende hip hop beats og synthbass står derimot ikke på favorittmenyen, og skrur man opp volumet for mye, sier det fort stopp.

XQ30 går ikke spesielt dypt i bassen, og lydstyrken er begrenset. Dette er altså ikke høyttalere man velger for å fylle store rom med lyd, eller om man ønsker å spille opp til hjemmefest. Til små leiligheter og hybler passer de derimot utmerket. For å få mest mulig lyd ut av høyttalerne, bør de settes tett opp mot bakveggen. Da får de litt etterlengtet drahjelp i bassen, og man oppnår en fin balanse.

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.
    annonse
    Lukk meny