annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Kompaktkamera i bukselomma

I det siste har vi testet mange kompaktkameraer og funnet modeller som har imponert stort. Vi leter imidlertid ustanselig videre, og her er fire nye modeller som alle gjør sitt beste for å gjøre oss til lags – og som får plass i bukselomma.

Pluss lbadvantages
Morsomme scenevalg Innstillinger for de som ønsker det
Minus lbdisadvantages
Rotete og upedagogisk Litt kjedelige bilder

Hvilket digitalkamera skal jeg kjøpe?” er ikke et uvanlig spørsmål når vi teknikkjournalister forteller hva vi jobber med. I dag er fotointeressen enorm, og vi tar med oss kamera på fest, på reiser og i hverdagen som aldri før. Riktignok tyder visse tegn på at mobiltelefonkameraene snart kommer til å duge for festbilder, men kompaktkameraene lever i aller høyeste grad fortsatt, og det kommer ikke til å endres på en stund.

Utvalget
I dette nummeret tester vi fire nye kameraer som hovedsakelig er laget for de som vil ha noe enklere å håndtere, men som gjerne betaler en tusenlapp eller to mer enn den slanten som holder til de ordentlige budsjettkjøpene. Vi tar for oss kameraer med drøyt 5 x optisk zoom og tilstrekkelig bra automatikk for at ferske fotografer skal kunne konsentrere seg om hva de fotograferer og ikke hvordan.

Dette er blant de bedre kameraene respektive produsenter tilbyr, og vi forventer oss en bildekvalitet som er to hakk bedre enn det man får fra de billigere kjøpene.

Hvis du savner noen store produsenter i denne testen, skyldes det at vi allerede har rukket å teste de tilsvarende modellene fra disse. Dersom du ønsker et større utvalg, les gjerne våre tidligere tester på nettsidene våre. Uansett om kameraet du leter etter skal være et andrekamera for de gangene man ikke orker å dra på et systemkamera, eller om det skal være hovedkameraet, skal vi nok kunne lede dere på riktig vei.

Bli abonnent for å lese videre.
Allerede abonnent? Logg inn

Full digital tilgang


4 uker for 1 ,-
Pris pr.måned: kr 49. Ingen bindingstid.

Prøv i 4 uker for 1,-
Inkluderer:
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


1 år (11 utgaver) for 749,-
Velkomstgave: KYGO E4/1000

Få print + digital
Inkluderer:
  • 11 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Velkomstgave (KYGO E4/1000)
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


1 år (11 utgaver) for 1149,-
Velkomstgave: KYGO A4/300 BT

Få print + digital
Inkluderer:
  • 11 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Velkomstgave (KYGO A4/300 BT)
  • Ny film fra sfanytime.com hver måned
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


6 mnd (6 utgaver) for 425,-
Få print + digital
Inkluderer:
  • 6 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer
Ultimate Ears Wonderboom 2

Ultimate Ears Wonderboom 2

La ikke det søte utseendet lure deg, Wonderboom 2 har overraskende potent lyd.

Legg til som favoritt
Marshall Stockwell 2

Marshall Stockwell 2

Marshalls reisehøyttalere har endelig fått vannbeskyttelse, og låter bedre enn noensinne.

Legg til som favoritt
LG Xboom Go PK3

LG Xboom Go PK3

Minste Xboom Go-modellen ser kanskje ikke like kul ut som storebrødrene, men er tøffere.

Legg til som favoritt
JBL Charge 4

JBL Charge 4

Takket være bedre lydkvalitet og lengre spilletid nærmer JBL Charge 4 seg perfeksjon.

Legg til som favoritt
Oppløsning: 12,1 Mp Zoom: 4 x optisk Optikk: 18–112 mm, F2,6–5,8 Skjerm: 3 t, 230 000 bp Vekt: 131 gram
Pris: 2700 kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Produkter i testen
Ribbet til skinnet
Sony har holdt utsiden så ren som det bare er mulig, men vi må dessverre si at innsiden er litt mer rotete.

Sony liker pekeskjermene sine. Vi finner dem ikke bare i kompaktkameraene deres, men også i videokameraene. Det har fungert bra, og var litt heftig i begynnelsen selv om vi alltid har vært skeptiske til å kladde på skjermen som åpenbart er viktig for å ta gode bilder. Tiden har imidlertid gått, og i dag er pekeskjermer ikke noe man mister pusten av. Derfor forventer vi oss fullstendig brukervennlighet fra Sony – de må bevise at en pekeskjerm faktisk holder fullt ut i forhold til gamle, hederlige knapper. Hvorvidt kameraet er pent, er selvsagt opp til hver enkelt å avgjøre, men det har så avgjort et utseende som føles vel gjennomtenkt og må ha tatt tid å få frem rent konstruksjonsmessig. Linsebeskyttelsen skyves vekk manuelt, og når den er oppfelt, er kameraets fremside nesten helt symmetrisk.

Brukervennlighet
Bakdelen med den ribbete designen er at kameraet kun har én utgangsport – som da selvsagt følger Sony-standard og ingenting annet. Den bruker man for å koble kameraet til en dockingstasjon. En stilig løsning, men en som frister mindre når man vil vise bildene på kompisens tv eller legge inn bilder på den bærbare datamaskinen når man er på reise. Man må ganske enkelt slepe rundt på dockingstasjonen.

Så til pekeskjermen. Den svarer bra, så uroen vi hadde før testen var så godt som ubegrunnet. Derimot krever en pekeskjerm store trefflater for å være pålitelig, og derfor kunne ikke menysnekkerne bruke for små ikoner da de satte sammen menyene. Det fører til mye blaing, og ettersom man hele tiden må flytte hånden og ikke bare trykke inn navigasjonsknapper, blir systemet uoversiktlig og litt tregt.

Vi bytter gjerne ut pekeskjermen mot vanlige knapper, men dersom man ikke foretar så mange innstillinger, kan man ikke nekte for at systemet er fullgodt – og visst er det pent med en skjerm som tar opp hele baksiden. Dessverre er skjermen ikke like høyoppløst som den er stor.

Bildekvalitet
Kameraet er ikke billig, og selv om vi forstår at en hel del av lappene har gått til å betale designen, forventer vi så klart at bildekvaliteten skal forsvare prisen. T500 er da tross alt et kamera! Innendørs oppfører det seg akkurat som en typisk Sony-kompakt, med vanlige feiltreff i hvitbalansen. Utendørs gjør den derimot en meget god jobb. Fargene holder seg nøytrale – noe vi setter stor pris på. Feil sees blant annet i rødfargen – som lett blir pastellaktig, men det er et veldig vanlig problem i små digitalkameraer og er ikke unikt for produsenten.

Bildeforstyrrelser på høy lysfølsomhet er ikke noe stort problem. Riktignok ser ISO 800 halvdårlig ut, men akkurat som problemet med rødnyanser, er ikke det uvanlig i kameraer i denne klassen.

Noe vi derimot har problemer med, er linsen. Vi får bildeforvrengninger i både vidvinkel og i full zoom, samt kromatisk aberrasjon i kontrastbilder. Kanskje ikke så rart med tanke på den minimale linsekonstruksjonen.

KONKLUSJON:

Det blir bedre hele tiden

Det er først og fremst på støysiden vi ser enorme forbedringer sammenlignet med kompaktkameraer bare to år tilbake i tid. Men helt fornøyde blir vi vel aldri …

For å være små kameraer med enda mindre bildesensorer, imponerer alle kameraene i testen når det gjelder bildeforstyrrelser. Moderne støyreduserende teknikk begynner å vise seg meget effektiv, og selv om ingen av modellene er i nærheten av systemkameraer, er de mer enn gode nok for Facebook-fotografier og mindre utskrifter selv opp til høye (om enn ikke ekstreme) nivåer av lysfølsomhet.

Optikken drar ned vurderingen på noen av kameraene, og det er ikke så rart. Det er det området som har utviklet seg minst på kamerafronten de siste årene – bra kameraoptikk må få ta sin plass og produsentprosessen for kvalitetskomponenter har ikke blitt mye billigere. Linser er en kunst og et håndverk, og sånn ser det ut til å forbli. Det mange i stedet jobber med er brukervennlighet, og digitalkameraer blir bare mer og mer ”digitale” i takt med at knapper byttes ut med pekeskjerm eller fargeglade, selvforklarende menyer legges inn. Akkurat i det sporet går Olympus mju 7000. Hadde det vært litt mer gjennomtenkt og bildene imponert litt mer, kunne vurderingen blitt høyere.

Et kamera som bommer på menyoppsettet og bare kaster muligheter og innstillinger i ansiktet på oss, er Casio Exilim EX-Z400. Forvirrende for nybegynneren og med en uklar målgruppe, er den i det minste et morsomt leketøy, og vi ser gjerne at Casio videreutvikler ideen.

Sony Cyber-shot DSC-T500 er et typisk Sony-kamera med pekeskjerm. God til det meste, litt tregnavigert og med en bildekvalitet som nesten, men ikke helt, lever opp til prisen. Langt fra et dårlig kjøp, men ikke helt prisgunstig.

Vi som hittil ikke har falt for Nikons kompaktkameraer, får lov til å skifte mening med Nikon Coolpix S630. Her viser de at de ikke bare behersker speilreflekser, men også kameraer for alle brukertyper. Kameraet er enkelt, gjennomtenkt, velkonstruert og pålitelig. Det er såpass bra at vi nesten ønsker oss mer manuell kontroll slik at vi kan utnytte bildekvaliteten til fulle. Men det er ikke dette testen handler om, og som sikt-og-knips-kamera til en overkommelig pris, imponerer S630 stort. Til tross for at det ikke har vidvinkel, vinner den utmerkelsen ”best i test”.

Kvalitet som er enkel i bruk
Nikons proffmodeller leverer som oftest virkelighetstro bilder med nøytrale farger. Med S630 viser de at de også behersker kameraer for nybegynnere.

Nikon, med sin fornemme historie, imponerer oss gang på gang når det kommer til systemkameraer. De har ennå ikke helt funnet formen når det gjelder kompaktkameraer. Det er alltid noe som ikke stemmer. Vi gir oss imidlertid ufortrødent i gang med Coolpix S630 og håper på forbedring.

Førsteinntrykket er veldig positivt. Kameraets kropp er meget stilig, og har en herlig tyngde og en passe mengde knapper. En zoomspak sitter på toppen og alt føles faktisk veldig bra.

Brukervennlighet
Den gode følelsen holder seg når vi begynner å surfe rundt i menyene. Eller, ja, menyene, så mange er de da ikke. Kameraet er veldig enkelt bygd opp med begrensede innstillingsmuligheter. Det går riktignok an å eksponeringskompensere og stille inn ISO manuelt, men det finnes ingenting utover det mest grunnleggende. Det er riktig valg fra Nikon med tanke på hvilken målgruppe kameraet har og hvor vanskelige menyene kan være å rote seg bort i. Det er imidlertid nesten slik at vi ønsker oss litt flere manuelle kontroller – for eksempel blitsstyrken – ettersom kameraet har veldig lett for å overeksponere blitsbilder på nært hold, og det med ettertrykk.

Her finnes scenevalg og videoinnspilling, men etter det er det stopp. Det er tydelig at dette kameraet ikke er ment som leketøy for å eksperimentere med på samme måte som for eksempel Casio-kameraet. Selv om det kanskje er litt kjedelig, må man respektere Nikon for at de ganske enkelt satser på å lage en maskin som tar gode bilder uten noe styr. S630 er ganske enkelt lett å bruke. Kameraet føles raskt både når det gjelder fokusering og reaksjon på knappetrykkinger. Skjermen er dessverre skikkelig dårlig. Dette er selvsagt ikke noe problem for de som hovedsakelig ser på bildene sine på datamaskinen eller skriver dem ut, men for de som gjerne viser feriebildene direkte på kameraet, kan det forstyrre. Vi vil at det skal se bedre ut i 2009! Skjermen gjør oss skikkelig nervøse når vi begynner å fotografere innendørs. Alt blir meget gult …

Bildekvalitet
Det viser seg raskt å være falsk alarm. Det er ikke hvitbalansen som er dårlig, men skjermen som lurer deg. Vel inne på datamaskinen ser bildene veldig balanserte ut. Faktum er at Nikon gir oss den beste farge- og hvitbalansen i testen. Det kan være vel verdt å huske at man altså ikke kan stole på hvordan bildene ser ut på kameraets egen skjerm! Som oftest ser bildene mye bedre ut enn de gjør på kameraet.

Optikken er ikke perfekt, og i likhet med øvrige kameraer i testen finner vi forvrengninger, men disse er ikke like fremtredende som de for eksempel var i Nikons første superzoomkamera, P80, som vi testet for noen måneder siden. Vi slipper blålilla kanter i områder med høy kontrast, og resultatet er fullt ut tilfredsstillende fra et kompaktkamera.

Ingen stor åpenbaring
Mju 7000 duger bra, men får oss ikke til å miste fatningen. Mju 7000 er ikke et dårlig kjøp for nybegynnere som vil ha et stødig kamera, men vi har bedre anbefalinger.

Olympus har jobbet veldig med menyene sine de siste årene. Tanken er at alle skal kunne ta gode fotografier gjennom å følge guider med både tekst og bilder – direkte i kameraet. Vi har hyllet tanken, men har dessverre ikke kunnet dele ut full score for gjennomføringingen ennå, og derfor er det alltid like spennende å teste nye generasjoner av kameraer fra produsenten. Før eller senere kommer vel fulltrefferen? Når det gjelder bildekvalitet har man jo lenge ligget meget bra an. Kameraet føles en anelse plastaktig, et inntrykk som forsterkes noe av knappene som består nettopp av gjennomsiktig plast, men man er ikke urolig for at kameraet skal bli ødelagt.

Brukervennlighet
Fordelen med knappedesignen er at de lyses opp bakfra, akkurat som på en mobiltelefon, noe vi ikke har sett på mange kameraer tidligere. Ingen dum idé, og det gjør det mye enklere å navigere i menyene i mørke omgivelser.

Menyene er akkurat slik vi forventer oss av Olympus – fylt med eksemplifiserende bilder. Bra tenkt. Scenevalg finnes det mange av, men nå har de tatt vekk guideposisjonen noen tidligere modeller hadde. Vi håpet lenge at det skulle rette seg opp, men det føltes som om Olympus aldri fikk kontroll på opplegget – så da er det nok like greit å fjerne det.

Jevnt over er menysystemet bra, men det føles ikke helt utviklet som helhet, og visse deler av det skiller seg fra de andre i form og opplegg. Gjør det litt mer gjennomtenkt, Olympus, så blir det meget bra!

For å zoome brukes to faste knapper i stedet for en spak, og det føles som et skritt tilbake ettersom det gjør zoomen litt vanskeligere å treffe riktig med. Det problemet retter seg imidlertid delvis opp da zoomhastigheten kan stilles ned for økt kontroll.

Bildekvalitet
Bildekvaliteten er veldig lik den vi får ut av kameraet fra Casio. Støyreduseringen gjør sitt beste for å fjerne den støyen som alltid oppstår i en liten sensor – og visst gjør den jobben! Man kan nesten si for bra, da støyreduseringen smelter vekk en del detaljer. Når støyen bryter gjennom for alvor på ISO 800, blir bildene snarere utvannet enn prikkete, noe som i de fleste tilfeller er å foretrekke.

Sju ganger zoom i en så tynn kropp fører til at bildene mister skarphet ut mot kantene. Vi skulle i det hele tatt gjerne se bildene noe skarpere, men til forskjell fra den optiske uskarpheten, er det mer et smaksspørsmål. Hvitbalansen drar litt mot den varme siden, og selv om bildene blir meget fine under gode forhold, blir de gjerne litt svakt gule i dårlig lys.

I det store og hele tar kameraet godkjente bilder, men vi forventer oss mer fra Olympus, som vi vet kan produsere meget gode kameraer.

Fullspekket med funksjoner
Med ny, rask bildebehandlingsprosessor gir EX-Z400 oss massevis av morsomme verktøy – om enn noe vanskelige å bruke. Alt helt i produsentens ånd.

Casio var toneangivende på nittitallet da digitalkameraet tok sine første famlende steg. Ikke nok med at de aktivt drev teknikken fremover, de satset også på å presse priser og gjøre teknikken tilgjengelig for vanlige folk. Siden da har andre produsenter tatt over ledelsen når det gjelder popularitet  – i det minste i Norden. Casio gir seg imidlertid ikke uten kamp, og vi heier gjerne på dem. En tettere strid i kompaktkameratoppen er bra, ikke minst for de fotointeresserte leserne våre. Er da EX-Z400 modellen vi har ventet på? Kameraet er en lettvekter, men føles likevel greit konstruert med store knapper.

Brukervennlighet
Vi vet ikke helt hva vi skal synes om mulighetene EX-Z400 tilbyr. Kameraet er jo laget for de som kun vil peke og knipse, og her finnes det ingen muligheter til å eksponere manuelt. Til tross for dette, kan man stille inn parametre som fargemetning, kantskarphet og kontrast. Samtidig som vi selvsagt ikke ser problemer med at fotografen får større makt over kameraet, er det tvilsomt om disse mulighetene vil bli brukt av målgruppen. Resultatet er at menyene fylles av avanserte alternativer som sikkert kan avskrekke mange søndagsfotografer. Mulighetene er der, men pedagogikken mangler.

Kameraet mangler et programvarehjul og bruker i stedet en knapp for å få opp en lang liste over ulike sceneprogrammer. Her finner vi klassikere som natt- og portrettfoto, men også noen interessante nyheter. Ett eksempel er et program som kan sette sammen flere bilder av et objekt i bevegelse slik at man på samme bilde kan se når for eksempel en syklist løfter fra et hopp, henger i luften og lander. Dessverre krever de fleste av de nye programmene et stativ og kommer antagelig til å forbli ubrukt av den normale kompaktkamerabrukeren. Kult med nytenkning, og de har visst proppet kameraet fullt av morsomme funksjoner, men mange ser bedre ut på papiret enn i virkeligheten.  Til tross for at vi har noen innvendinger mot tanken bak kameraet, er det ikke dårlig – det mangler bare riktig målsetting. Rask i vendingene er det i alle fall.

Bildekvalitet
Vi begynner med det positive, og det finnes en hel del å glede seg over her. Først og fremst er hvitbalansen imponerende under mange forhold. Så lenge man ikke forventer seg perfekt resultat, klarer kameraet seg bedre enn mange andre under rene forhold. I blandingslys blir resultatet også nettopp blandet. Vi opplever det som om kameraet bruker ganske aggressiv støyredusering, noe som selvsagt dreper detaljer i bildet så snart man høyner kameraets lysfølsomhet. Til tross for dette er høy lysfølsomhet relativt brukbart i og med at støyen som overlever reduseringen er hvit og visker snarere ut bildet en anelse enn klusser det til med fargeprikker. Et ok resultat. Optikken imponerer ikke, til tross for at kameraet bare forsøker seg på fire ganger zoom. Bildene tar seg jevnt over aldri opp fra middels nivå. Det ser helt greit ut, men bildene stråler ikke mot oss, og de føles ganske intetsigende.

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.