TEST: DeLonghi La Specialista Touch EC9455.M

De’Longhi har stor suksess innenfor helautomatiske espressomaskiner, men har også begynt å røre på seg innenfor markedet for semiautomatiske, men fortsatt brukervennlige, espressomaskiner. Et marked som Sage lenge har dominert med maskiner som Touch Impress og Oracle Jet.

Og akkurat som sin storebror De’Longhi La Specialista Maestro byr den nye La Specialista Touch på mange brukervennlige egenskaper. Kvernen registrerer automatisk (med input fra brukeren) når den korrekte mengden kaffe er oppnådd, og husker det til neste gang. Touch-skjermen guider deg gjennom de første par skuddene, og hjelper også til med å finne de korrekte innstillingene via svarene dine på spørsmål om typen kaffebønner, og løpende smakstest.

Når du er tilfreds med kaffen, kan du la maskinen skumme melk til ønsket tekstur. Den klarer både vanlig melk og plantemelk, og kan innstilles til fire nivåer av temperatur og fem av skummengde.

Byggekvalitet og tilbehør

Med unntak av en Knock Box til å slå kaffegrums ut i, følger det meste tilbehøret med. Melkekanne og tamper er selvfølgelig inkludert, men også en liten matte som beskytter bordet mot merker når du tamper kaffen ned i portafilteret. En liten luksus som alle maskiner burde ha. I tillegg får man også med en slags “krage” som settes oppå portafilteret.

Utover å minimere mengden kaffe som ikke treffer filteret og ender på bordet, fungerer den også som guide til den rette dosisen. Når man tamper kaffen ned gjennom kragen og oppå kaffen i filteret, kan man avlese på kragen om man skal ha i mer eller mindre kaffe. En fin løsning som imidlertid tvinger en til å bruke kragen hver gang.

Brukeropplevelse

Brukeropplevelsen i La Specialista minner mye om den i Sage-maskiner, bare med litt mindre kjærlighet. Tilbehøret, knappene og spesielt kverninnstillingen føles plastaktige, og maskinen som helhet virker mindre premium enn for eksempel Sage Impress Touch (som kostet mer da den ble lansert, men nå kan fås til samme pris). Specialista Touch har ikke en innebygd tamper-arm som hjelper med dosering, forbedrer brukeropplevelsen og holder kaffegrums vekk fra kjøkkenbordet, akkurat som i Impress og den større Maestro.

Selve menyen på den gode, men ikke lynraske touch-skjermen, er lett å navigere i.

Man velger en oppskrift fra forsiden og møtes deretter av tre knapper, som styrer  henholdsvis kvern, kaffebrygging og melk. Du kan tidsinnstille kvernen og velge mellom forskjellige mengder kaffe samt temperatur og tekstur av melken (eller plantemelken). Det er også en “MY”-funksjon, hvor den brygger inntil du selv stopper den. I teorien skal du ikke gjøre mye annet enn å innstille kvernen (eventuelt med hjelp fra Bean Adapt), finne den korrekte dosisen og så spore deg inn på den rette mengden ferdig espresso. Maskinen husker valgene dine. Den varmer dessuten opp på kortere tid enn det har tatt meg å skrive denne setningen.

Middelmådig kvern

Den største utfordringen med brukeropplevelsen i La Specialista Touch er kvernen.

Som vanlig er maskinen testet med min favorittbønne til espresso, Black Death fra Riccos. Bønnen er, som navnet antyder, ganske mørkristet (for spesialkaffe i hvert fall), og krever derfor ikke en absurd fin malingsgrad. Likevel må jeg skru kvernen helt ned på fineste innstilling for å få ønsket flow. Det er et stort problem hvis man vil prøve å brygge mer lysristet kaffe.

Og selv hvis den kunne kverne finere, er det dessuten bare 15 innstillinger, noe som minimum er 15 for lite. En stor del av utfordringen med espresso handler om at selv veldig små variasjoner i malingsgraden har en stor innflytelse på hvor raskt vannet løper gjennom kaffen, og derfor hvordan kaffen smaker. 15 innstillinger er rett og slett ikke nok til å kunne treffe presist, og det avhenger mye av hell om kaffen blir virkelig god.

Kaffe og melk

Når man treffer riktig med kvernen, er espressoen av god kvalitet. Den koniske kvernen gir bønnene en sirupsaktig tekstur og rikelig sødme når temperaturen er skrudd ned på 90 grader. Dette er langt bedre enn en helautomatisk maskin. Jeg foretrekker kvernen (og derfor også kaffen) i Sage Impress Touch, men det kan godt skyldes at den kan innstilles mer presist og derfor får mer ut av kaffen. Generelt må man jobbe for å få det meste ut av La Specialista, da man må kompensere for kvernens manglende fininnstillinger ved å være veldig presis med hvor mye vann som løper gjennom kaffen.

La Specialista klarer både plantemelk og kumelk automatisk, med gode resultater. Den kan i begge tilfeller oppnå det fine mikroskummet som er nødvendig for latteart. Det er, av en eller annen årsak, to damparmer, noe som er litt vanskelig å rengjøre raskt med en våt klut, men det er fortsatt en liten pris å betale for automatisk melkeskum. Det tar systemet 1 minutt og 30 sekunder å dampe en full kanne melk, noe som er nok til en mellomstor latte.

Konklusjon

De’Longhi La Specialista er fylt med gode automatiske egenskaper, men selve mekanikken i kvernen gjør det vanskelig å overlate styringen til maskinen.

Det hele fungerer helt fint med en god mørkristet bønne, en kaffevekt og en oppmerksom barista. Men det går litt imot ideen om en “lett” espressomaskin. Hvis selve kvernen var bedre, ville man kunne overlate mer til automatiseringen, men skal man ha god espresso ut av La Specialista, må man altså kjempe for den. Det gir på alle måter mening å rette oppmerksomheten mot maskiner fra Sage i samme prisklasse, hvor både brukeropplevelse og selve maskinen er på et høyere nivå.