Før var det enkelt å nyte medier hjemme. Man tittet på TV-program på bilderør-TV, man spilte musikk fra CD eller LP, man så på filmer fra DVD eller VHS, og man hadde bildene sine i et album. Enkelt fordi det ikke fantes noen valg. Nå når alt har blitt ettall og nuller er de plutselig spredt litt overalt, og dermed ironisk nok vanskeligere å nyte. Hvor har jeg bildet jeg ville vise til gjestene? Hvordan spiller jeg av den låten som ligger på den andre datamaskinen? Må dataen være på for å se på denne filmen, finnes det ingen annen løsning?

Den mest praktiske løsningen er å skaffe seg en nettverksdisk med mediefunksjoner, eller NAS som det heter på fagspråket. Det er en liten boks med harddisker i som man kobler inn på nettverket, og som man siden kan gjemme vekk og mer eller mindre glemme. Flytt alle bildene, filmene og musikkfilene til disken, og så kan man titte og lytte fra hvilken som helst datamaskin, smartmobil, mediespiller, nettbrett eller smart-TV. Noen av dem lar deg til og med koble deg til dine egne mediefiler via internett når du ikke er hjemme.

Hvilken nettverksdisk?
Til det formålet vi har tenkt oss å bruke nettverksdisken, er det avgjørende at den makter å dele ut mediefilene på en slik måte at apparatene dine hjemme lett finner de og kan spille de av. Dermed må den følge visse standarder, hvor den mest fremtredende er DLNA. Ser du på klistrelappene på en smart-TV så er DLNA garantert en av dem. Heldigvis er det i dag nesten gitt at en likedan logo finnes på esken til nye nettverksdisker. Visse eldre apparater kan være vanskeligere å få til å fungere.

Neste skritt er å tenke over hva man skal bruke den til. Skal man bare legge bilder, musikk og filmer på den, kan man i prinsippet kjøpe en hvilken som helst DLNA-disk. Men har man mange Apple-apparater så kan det være praktisk om nettverksdisken har en innebygget iTunes-server. Man kan også benytte den for å sikkerhetskopiere viktige filer. Da bør man se på hvor enkelt det er, om det følger med et bra sikkerhetskopieringsprogram, samt for Mac-eiere om den støtter Time Machine.

Jo flere viktige saker man legger på nettverksdisken desto viktigere blir det med tryggheten. En krasjet nettverksdisk med hele familiens bilder er et mareritt man ikke vil oppleve. Det kan derfor være en god idé å skaffe seg en nettverksdisk med to harddisker. Under installasjonen kan man velge at de skal speile hverandre, det vil si at alt blir lagret på begge harddiskene. Om en harddisk da går i stykker eksisterer fortsatt den andre kopien, og man kan i fred og ro bytte ut den ødelagte harddisken. Den eneste ulempen er at man så å si må betale dobbelt for plassen, men det kan det være verdt for å kunne sove trygt.

Etter hvert begynner man kanskje å tenke over hva mer man kan bruke nettverksdisken til. Da kan det være godt å vite at mange av dem har forbløffende mange ekstrafunksjoner. Mange av diskene som har en USB-tilkobling kan håndtere skriverdeling. Da slipper du å slå på dataen som skriveren er koblet til for at en annen skal kunne skrive ut. De fleste kan laste ned torrent-filer til deg slik at du slipper å ha dataen stående på hele tiden. Visse kan til og med håndtere overvåkningskameraer.

Er det vanskelig?
Før var nettverkslagring en elendighet som krevde eksperter for å få det til å fungere tilfredsstillende. Men nå når de kan kjøpes på samme sted som brødristeren har produsentene vært nødt til å skjerpe seg angående brukervennligheten. Finn et bra sted å sette den, der du både har strøm og hvor du kan dra en nettverkskabel fra routeren eller modemet til. Bestem deg allerede nå for om du er fornøyd med den eventuelle harddisken som følger med, om du vil sette i en større, eller en til om det finnes plass til to. Det er bedre å ta litt ekstra i fra begynnelsen, enn å skulle behøve gå gjennom den tidkrevende og ofte vanskelige prosessen med å utvide plassen senere.

Kjør i gang installasjonsprogrammet som følger med nettverksdisken, og det finner den så på nettverket for deg og lar deg døpe den. Etter å ha valgt et passord og svart på noen spørsmål dukker det opp en ny harddisk på skrivebordet ditt. Installasjonen er faktisk i de fleste tilfeller smertefri, og det kreves sjelden mer enn et par klikk for å komme i gang.

På den nye harddisken finnes det i de fleste tilfeller ferdige mapper for bilder, musikk og filmer. Det er bare å sette i gang og fylle dem. Fra smart-TV-en, mediespilleren eller spillkonsollet kan du nå lete på nettverket etter en DLNA-enhet og så koble til nettverksdisken. Vanskeligere er det faktisk ikke.