annonse
annonse
annonse
TEST:

Sigma DP2

annonse

Sær dynamikkjeger

Noen kameraer er så spesielle at de tiltrekker seg fotografer med helt særegne krav. Sigma DP2 er et slikt kamera.
Pluss lbadvantages
Fargegjengivelsen Høy dynamikk God lysstyrke Svært gode råfiler (X3F) God programvare
Minus lbdisadvantages
Kort batteritid Trege responser Høy pris

Alle kompaktkameraer har tydelige begrensninger på mange områder. Ett av dem er bildekvalitet, som oftere er svak til middels enn den er god til strålende. Men de har mange ting til felles. Mye zoom, mange megapiksler og flere funksjoner enn de fleste bruker eller har bruk for. Satt på spissen kan man si at kompakter flest er markedstilpasset på feil grunnlag, for i bunn og grunn trenger de fleste bare en knapp for å ta bilder: utløseren. Resten skal kameraet ordne.

Men små bildebrikker og trange objektiver er ikke den beste oppskriften for høy bildekvalitet. I hvert fall ikke når antallet megapiksler helst skal være tosifret. Alternativene finnes dog. Kameraene som bare er rettet mot fotografer som søker bildekvalitet, og som gir seg katta i megapiksler og megazoom, men bare vil ha fotografisk kontroll og ytelse. Canon Powershot G10, Panasonic Lumix LX3 og Ricoh GR Digital II er de tre som kommer nærmest, men objektivspesialisten Sigma har sin helt unike variant av proffkompakten.

Unik bildebrikke
Glem at det står 14 megapiksler i spesifikasjonene, Sigma DP2 er et 4,6 megapiksler kompaktkamera, som ser ut som det er mye eldre enn det egentlig er: Kameraet ble introdusert høsten 2008, og er basert på bildebrikken fra Sigmas spellrefleks SD15, som bruker en veldig spesiell bildebrikke. Foruten at den er 7–8 ganger større enn (20,7 x 13,8 mm) bildebrikkene man finner i kompaktkameraer, har den ikke et klassisk Bayer-mønster hvor sensorene ligger ved siden av hverandre i en pikselmosaikk. En for rødt, en for grønt, og en for blått (RGB). I stedet har Foveon X3-brikken tre delvis transparente sjikt med R-, G- og B-sensorer, liggende over hverandre. Hvert sjikt er på 4,6 megapiksler, og siden Foveon-brikken ikke har et ”Bayer-mønster”, trenger den heller ikke et anti-alias-filter foran for å redusere moaré i bildene. Dermed fanger sensorene opp lyset uten at glassfilteret reduserer verken kontrast eller skarphet.

Muligheter
Fordelene med denne bildebrikken er mange. Man merker knapt at den er bare 4,6 megapiksler, for detaljer er fantastisk skarpt gjengitt. Fargedybden – den synlige – er langt bedre enn på noen annen kompakt, og man kan fange motiver med dette kameraet under lysforhold som vil framstå som håpløse for et vanlig kompaktkamera. Den store Foveon X3-bildebrikken har mange av de samme ytelsene som bildebrikkene til et speilreflekskamera. Og er nesten like stor som APS-C CMOS-brikken på et Canon EOS 50D. En annen fordel er fast brennvidde. Kameraets objektiv tilsvarer 41 mm brennvidde sammenlignet med 35 mm-film, og med lysstyrke f2,8 er det godt egnet til fotografering i lite lys, eller når man trenger liten skarphetsdybde i motivet. Sammen med den særegne bildebrikken, er dette en kombinasjon som vil tiltale mange som er ute etter et enkelt verktøy uten dilldall, kun beregnet til å skape bildekvalitet med.

Begrensninger
Dessverre er det ikke særlig godt egnet til amatøren som trenger et enkelt kompaktkamera som tar gode bilder. Han eller hun bør heller velge en Canon IXUS 980 IS, Panasonic Lumix TZ7 eller det fremragende (også i lite lys) FujiFilm F200EXR. Som alle koster halvparten av Sigma DP2. Men for den viderekomne fotograf som er vel bevandret i postprosessering av råfiler og gjerne ser at kameraet har fast brennvidde med høy lysstyrke, er Sigma DP2 et veldig spennende alternativ til de tidligere nevnte proffkompaktene. Grensesnittet i skjermmenyene ligner noe vi la bak oss i digitalkameraenes mørke middelalder, responser på alt fra autofokus og lagring til serieopptak og tastekommandoer har alltid en viss forsinkelse. Man venter en del med et DP2 i hendene, særlig når man skyter råfiler. Og bare det, for RAW- og JPEG-filer kan ikke lagres samtidig. Blitsens rekkevidde er en vits – takk og lov for blitsskoen, batteritiden er kort, videoopptakene er for spesielt interesserte og den manuelle fokusinnstillingen er ikke noe presisjonsinstrument. Men kameraet har både lukkertid, blender og programautomatikk, og full manuell eksponeringskontroll. Som man forventer av en proffkompakt.  En annen ting er at siden lanseringen har Sigma fjernet det meste av markeringene på knappene på baksiden, noe som utelukker hurtige innstillingsvalg før man har brukt tid til å venne seg til kameraets irrganger.

Bildekvalitet
Til syvende og sist er det bildekvaliteten kameraet blir målt på. Kameraets lysmåler overeksponerte mange bilder med mye kontrast, derfor kan det være smart å undereksponere 1/3- til 2/3-trinn, spesielt hvis man skal drive etterbehandling uansett. For selv om kameraets komprimerte JPEG-filer ser svært bra ut, er det råfilene man helst vil ha fra DP2. Den medfølgende programvaren – Sigma Photo Pro – har nemlig et gjennomtenkt grensesnitt og en god råfilkonverter. Fargegjengivelsen fra kameraets store bilderbrikke er noe av det beste vi har sett. Metningen er fabelaktig, bildene har en kontrastgradering og tonalitet ikke noe annet kompaktkamera kan oppvise maken til. Hudtoner, brannbiler og grønne og blå fargenyanser i landskaper ser aldeles praktfullt ut. Også fra JPEG-filene. Kameraet er absolutt i stand til å gi fotografen bildekvalitet som ellers bare ville vært mulig med et speilreflekskamera. Bildestøy på høy ISO er slett ikke fraværende, men kornstøyen ser man ikke før 400 ISO, og selv ved 800 ISO er den svært finkornet, men derfra og opp introduseres også kraftig fargestøy som i tillegg reduserer fargedybden i betydelig grad. Holder man seg kun til 50 og 100 ISO får man silkeglatte bildefiler som selv mange speilreflekser ikke fikser.
Objektivet er meget skarptegnende over hele bildeflaten, med marginalt tap av skarphet og vignettering på største blender. Linjefortegningen er synlig, spesielt på næropptak fra 28 cm til 1 meter, men mye speilrefleksoptikk ser verre ut, så alt i alt må vi medgi at den optiske ytelsen er god for et så lite objektiv på en så stor bildebrikke.

Konklusjon
Tilbehør som optisk søker, solblender med filtergjenger og en kompakt blits, gjør Sigma DP2 til et enda mer anvendelig kamera. Men det passer ikke for amatørfotografen som vil ha et enkelt kamera å få fine bilder med. Sigma DP2 er et rendyrket verktøy for de som kun ser etter mulighetene den spesielle bildebrikken kombinert med fast optikk kan gi. Prisen vil virke avskrekkende på de fleste, og siden funksjonalitet og brukervennlighet ikke har stått høyt på prioriteringslisten til Sigmas ingeniører, er dette utvilsomt kameraet for viderekomne. Men for et kamera!

Bli abonnent for å lese videre, få tilgang til alt digitalt innhold!.
Allerede abonnent? Logg inn

Velg ønsket lengde på abonnementet

1 MÅNED*
1,-

Prøv i en måned

6 MÅNEDER
49.83,-

Måneden

12 MÅNEDER
44.03,-

Måneden

DAGSPASS
19,-

Varighet 24 timer

*Fornyes til 59,- måneden og kan sies opp når som helst. Ingen bindingstid. 

  • Type kompakt
  • Bildesensor/oppløsning
  • Foveon X3 CMOS
  • 4,6 Mpix effektivt
  • Optikk (tilsv. 35 mm format) 41 mm f2,8
  • Zoom nei
  • Lagring SD/SDHC/MMC-kort
  • Skjerm 2,5’’ LCD, 230 000 bp.

Pris: 7295 kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
    Har du noe å tilføye?
    Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

    Les også

    annonse
    Lukk meny