Verity Audio Leonore

Den veloppdragne sønnen – eller datteren

Verity Audio er et canadisk firma som bygger sine high-end høyttalere med en klar konstruksjonsfilosofi. Leonore er en av de ”billigste” høyttalerne fra dette canadiske firmaet.

Pluss
Fungerer med ”alle” forsterkere Homogen gjengivelse
Minus
Høyttalerterminalene

Verity Audio er et firma vi ikke hører så mye om på våre breddegrader.  Det kan til en viss grad bero på at deres høyttalere, for det er et høyttalerfirma vi snakker om, ikke er direkte billige.  Dessuten er det jo slik at noen merker slår forskjellig igjennom på ulike markeder, ofte beror dette på at et rett produkt i de rette butikker på rett tidspunkt kan gjøre et massivt inntrykk på hva folk kjøper og hvorfor.  Det betyr ikke at det ikke finnes gode alternativer, men det er ikke lett å komme inn på et allerede proppfullt marked.

Verity Audio er ikke noe nytt firma, men det er meget vanskelig å få fatt i en firmapresentasjon eller en historie.  Hva vi kan se er at firmaet hører hjemme i Ontario i Canada.  Programforklaringen er full av vakre ord: ”Driven by a passion for excellence and focused on painstaking attention to detail, we are wholeheartedly committed to crafting sound systems capable of unveiling the timeless beauty of a true musical experience”.  Og litt senere: ”Simply said, our motivation comes from our shared passion for music and attention to detail”.  Ja, det kan vel gjelde for stort sett alle høyttalerprodusenter med selvtillit….

En klar linje
Ser man på det komplette høyttalertilbudet fra firmaet kan man se at alle deres høyttalere følger en klar linje konstruksjonsmessig.  Det handler gjennomgående om slanke, estetisk tiltalende høyttalere bestående (med et unntak) av to separate kabinett med en dobbelfjæret – eller skal vi kanskje si dobbelt avkoblet – plate imellom.   Men den er ikke en todelt høyttaler, da de to kabinettene ikke umiddelbart kan skilles.

Neste særegenhet er at diskant og mellomregister vender fremover mens basselementene og porten vender bakover.

Leonore
Vårt testobjekt Leonore er den tredje modellen nedenifra i programmet.  At den koster 150.000 kroner sier en del om hvilken type produsent Verity Audio er.  Det handler om high-end og intet annet.

Som jeg tidligere har vært inne på, består Leonore av to adskilte kabinett.  Det øverste – der elementene vender fremover – har en 1” neo ring dome (neodymmagnet, altså) og et 5” mellomregister med 2” talespole og ”mineral-doped” polypropylenmembran.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

Fronten på dette kabinettet er kledd med et filtmateriale, noe som jo er bra om man vil oppnå diffraksjonsdemping.  At det dessuten ser pent ut er ingen ulempe.  Om Verity har benyttet filten for det ene eller andre – eller begge – formål fremgår ikke av materialet.

Bassmodulen – med elementer og porten vendt bakover – har to 6” elementer med pappmembran som støttes opp med tilfeldig plassert platefiber.

Bassystemet benytter en form av Besselfilter, ”Bessel tuning” kaller de det, noe som pleier å stå for en velfungerende avrulling nedad.  Anretningen bakover sier man har blitt konstruert slik for at høyttaleren best skal kunne fungere med rommets naturlige bassforsterking.

Begge kabinettene har en asymmetrisk indre struktur for å optimere luftstrømmen og forhindre stående bølger i kabinettet.

Lengst ned på baksiden, under porten, sitter single-wire terminalene, som består av firmaets egen konstruksjon av to løse messingmuttere med uttak for banankontakter som skrues inn i høyttalerens bakside.  Typisk fra ”over there”, det er mye metall og etter min mening omtrent like feil som Wilsons frustrerende terminaler.

Spiller med alt?
Det uttalte målet for Leonore er å føre noen av firmaets erfaringer og lydmessige fordeler fra deres toppmodeller nedover i programmet.  Den er uvanlig følsom – 93 dB – for å være en høyttaler med et relativt normalt utseende (les: ingen hornkonstruksjon) og oppgis å ha en stabil 8 Ohm impedans ”for å kunne spille med alle forsterkere”.

Det siste krever en liten filosofisk betraktning: er det et bra eller dårlig kriterium?  Er det meningen at alt skal passe sammen med alt?  For meg ville det være logisk, at om jeg investerte 150.000 kroner i en høyttaler jeg likte lyden på, så ville jeg også være forberedt på å investere i elektronikk som passet så godt som mulig, selv om det innebar at jeg måtte selge det jeg hadde fra før.  Innebærer det faktum at høyttaleren skal passe til alle forsterkere at man også mister noe på kuppet?

Jo, spiller med alt….
Noen eksperimenter avslører at høyttaleren faktisk fungerer uforskammet bra sammen med meget ulike forsterkere.  Til forskjell fra et par andre høyttalere som har vært på besøk i lytterommet i senere tid, spiller høyttaleren bare som den skal uansett hvilken av de tilgjengelige forsterkerne jeg forsøkte med.

Når det er sagt, er det frapperende hvordan den vokser med oppgaven – jo bedre forsterker desto bedre presenterer Leonore.  Og her var det ingen overraskelser i form av at den ikke spilte bra med mine beste forsterkere, noe jeg forøvrig opplevde nylig.

Når dette er sagt, må jeg også påpeke at det ikke er et ufravikelig krav at man har en enormt dyr og fin forsterker for at man skal få en musikkopplevelse av høy kvalitet.  Jeg fikk eksempelvis en musikkmessig meget positiv opplevelse med Verity Leonore paret med Primares EISA-vinnende integrerte forsterker I32.

Snilt og – ørevennlig?
Leonore kan man ikke lure ut på dypt vann.  Den spiller gjennomgående ganske snilt og – våger jeg å si – ørevennlig.  Det betyr at alt liksom låter bra hele tiden.  Det er et kriterium som mange lyttere setter pris på, men resulterer i at kanskje andre kommer til å savne litt snert.  Dra ikke noen konklusjoner ut fra dette – vi snakker om subtile ting, små forskjeller og de ulike følelsene ulike lyttere får når de lytter på samme ting.

Ok, det er lett å si at man ikke skal feste så stor oppmerksomhet ved slikt, og at det for en del er slik og for andre så.  For den som lytter til ”helt normal” stereo med prislapper det går an å leve med, fortoner deg seg sannsynligvis som en motsigelse – det må vel være noe feil?   Nei, så enkelt er det ikke.  Det finnes ikke en absolutt sannhet, ikke noen fasit som sier at det her er absolutt korrekt og det her er feil.  Vi er alle ulike, men som oftest blir vi gjerne enige om hva som faktisk låter bra, selv om man har ulike inngangsvinkler til det hele.

Lett å stille opp
For den som har kontroll på lytterommet er Leonore ikke særlig vanskelig å sette opp.  Hos meg fant den sin plassering ca halvmeteren fra bakveggen, og jeg har (meget) god plass til sideveggene.  Til tross for at bassdelen vender bakover skal den kunne stå temmelig nær bakveggen sier man fra Verity, det kan gi en viss bassforsterkning noe jeg imidlertid ikke behøver i mott rom.  Klangbalansen er gjennomgående utmerket – som det skal være på en høyttaler til denne prisen.

Det som plasseringen kan påvirke sterkt er lyttevinduets størrelse og ikke minst tredimensjonaliteten.  Her blir det klart at Verity Leonora er en kvalitets high-end høyttaler, det er ikke mye å bemerke uten kanskje at Wilson Sophia 3 var et hakk hvassere på dette punktet i mitt rom.  Til gjengjeld var Leonora minst på nivå med Magico V3, som faktisk sto plassert nærmest på samme plass i rommet.

Kvalitet
Det er kvaliteten på lyden man legger merke til.  Koblet til en Bladelius Ymer forsterker og med Nordost Valhalla høyttalerkabler fikk jeg en gjengivelse av virkelig høy klasse.  Det underlige er at det er kvaliteten på lyden man noterer, det at det står et par høyttalere i rommet merker man ikke – Leonore har en evne til å få lytteren til ikke engang tenke på høyttalere.  Man lytter i stedet.

Et par musikkeksempler kan være på sin plass.  Tar vi en gammel favoritt –

åpningssporet Rose Rouge fra Tourist med St. Germain – så er det et spor, ja forresten en hel skive, som kan bli ytterst irriterende om ikke gjengivelsen henger i hop. Det går virkelig bra her, selv om jeg personlig kanskje hører til den kategorien som savner en anelse snert, en anelse ”albuetakling” i musikken.  Leonore holder armene inn til kroppen, og det gjør det lett og musikkfremmende å lytte til.  Det handler litt om at transientene ikke er fullt så fremhevet som de for eksempel er hos Marten Coltrane 2 eller Sophia 3.  Og les for guds skyld ikke dette som om transientene ikke er der, det er mer det at jeg må dra på litt høyere enn jeg er vant til før de begynner å komme!

Legg merke til at jeg ikke snakker om oppløsning, bass, diskant eller mellomregister.  Alt det er bare på plass, og høyttalerne følger helt enkelt med den elektronikken du forer dem med.

St. Germain er jo helmanipulerte studioinnspillinger – derfor må vi jo også spille noe ”liveinnspilt”, for eksempel den ultimate kontrollen på hva hi-fi egentlig kan i form av Carl Orffs opera Die Kluge.  Du kan finne innledningen av dette merkelige epos på High Fidelity Reference CD No 14.  Et spor som har alt – voldsom dynamikk, tale, sang, et scenario der folk beveger seg på scenene, et orkester som spiller både intimt og med fullt trøkk og hva du vil.

Her er hele scenarioet en anelse mindre enn på Wilson, og en aning mer dempet i alle de voldsomme utskeielsene som innspillingen byr på.  Men det er altså sammenlignet med de aller heftigste opplevelsene med denne skiva – jeg har spilt den på stort sett alle høyttalerne jeg har prøvd i mitt rom, og med Leonore får vi en gjengivelse som klart havner i tetklyngen.  På samme skive finner vi Copenhagen Sunset med Thomas Frylands Quintet, der vi faktisk får litt av de transientoppstarterne jeg etterlyste på trompetenes leppe- og angrepslyd.  At kontrabassen står med akkuratesse i lydbildet gjør det ikke dårligere!  En meget fin opplevelse.

Den veloppdragne sønnen
– eller datteren blir det vel når navnet er Leonore, skulle man kunne si at denne høyttaleren er.  Man blir aldri irritert og den svarer aldri rappkjeftet igjen.  Den gjør det man ber den om uten protester, og hele tiden så bra som den overhodet kan.  Og det er riktig bra det!  Oppe i disse prisklassene – jeg har sagt deg før – snakker vi sjelden om bra eller dårlig, men om nyanser og preferanser.  Skal du ha en high-end høyttaler og er villig til å betale for å få en opplevelse, er Verity absolutt et interessant merke å ta med i utvalget.  Leonore er en av de ”billigere” fra firmaet, og med det fine resultatet vi får fra denne, og den kontinuitet de har i sin konstruksjonsfilosofi, gjør at man også blir virkelig nysgjerrig på de enda større modellene….

Verity Audio er et firma vi ikke hører så mye om på våre breddegrader.  Det kan til en viss grad bero på at deres høyttalere, for det er et høyttalerfirma vi snakker om, ikke er direkte billige.  Dessuten er det jo slik at noen merker slår forskjellig igjennom på ulike markeder, ofte beror dette på at et rett produkt i de rette butikker på rett tidspunkt kan gjøre et massivt inntrykk på hva folk kjøper og hvorfor.  Det betyr ikke at det ikke finnes gode alternativer, men det er ikke lett å komme inn på et allerede proppfullt marked. Verity Audio er ikke noe nytt firma, men det er meget vanskelig å få fatt i en firmapresentasjon eller en historie.  Hva vi kan se er at firmaet hører hjemme i Ontario i Canada.  Programforklaringen er full av vakre ord: ”Driven by a passion for excellence and focused on painstaking attention to detail, we are wholeheartedly committed to crafting sound systems capable of unveiling the timeless beauty of a true musical experience”.  Og litt senere: ”Simply said, our motivation comes from our shared passion for music and attention to detail”.  Ja, det kan vel gjelde for stort sett alle høyttalerprodusenter med selvtillit…. En klar linje Ser man på det komplette høyttalertilbudet fra firmaet kan man se at alle deres høyttalere følger en klar linje konstruksjonsmessig.  Det handler gjennomgående om slanke, estetisk tiltalende høyttalere bestående (med et unntak) av to separate kabinett med en dobbelfjæret – eller skal vi kanskje si dobbelt avkoblet – plate imellom.   Men den er ikke en todelt høyttaler, da de to kabinettene ikke umiddelbart kan skilles. Neste særegenhet er at diskant og mellomregister vender fremover mens basselementene og porten vender bakover. Leonore Vårt testobjekt Leonore er den tredje modellen nedenifra i programmet.  At den koster 150.000 kroner sier en del om hvilken type produsent Verity Audio er.  Det handler om high-end og intet annet. Som jeg tidligere har vært inne på, består Leonore av to adskilte kabinett.  Det øverste – der elementene vender fremover – har en 1” neo ring dome (neodymmagnet, altså) og et 5” mellomregister med 2” talespole og ”mineral-doped” polypropylenmembran. Fronten på dette kabinettet er kledd med et filtmateriale, noe som jo er bra om man vil oppnå diffraksjonsdemping.  At det dessuten ser pent ut er ingen ulempe.  Om Verity har benyttet filten for det ene eller andre – eller begge – formål fremgår ikke av materialet. Bassmodulen – med elementer og porten vendt bakover – har to 6” elementer med pappmembran som støttes opp med tilfeldig plassert platefiber. Bassystemet benytter en form av Besselfilter, ”Bessel tuning” kaller de det, noe som pleier å stå for en velfungerende avrulling nedad.  Anretningen bakover sier man har blitt konstruert slik for at høyttaleren best skal kunne fungere med rommets naturlige bassforsterking. Begge kabinettene har en asymmetrisk indre struktur for å optimere luftstrømmen og forhindre stående bølger i kabinettet. Lengst ned på baksiden, under porten, sitter single-wire terminalene, som består av firmaets egen konstruksjon av to løse messingmuttere med uttak for banankontakter som skrues inn i høyttalerens bakside.  Typisk fra ”over there”, det er mye metall og etter min mening omtrent like feil som Wilsons frustrerende terminaler. Spiller med alt? Det uttalte målet for Leonore er å føre noen av firmaets erfaringer og lydmessige fordeler fra deres toppmodeller nedover i programmet.  Den er uvanlig følsom – 93 dB – for å være en høyttaler med et relativt normalt utseende (les: ingen hornkonstruksjon) og oppgis å ha en stabil 8 Ohm impedans ”for å kunne spille med alle forsterkere”. Det siste krever en liten filosofisk betraktning: er det et bra eller dårlig kriterium?  Er det meningen at alt skal passe sammen med alt?  For meg ville det være logisk, at om jeg investerte 150.000 kroner i en høyttaler jeg likte lyden på, så ville jeg også være forberedt på å investere i elektronikk som passet så godt som mulig, selv om det innebar at jeg måtte selge det jeg hadde fra før.  Innebærer det faktum at høyttaleren skal passe til alle forsterkere at man også mister noe på kuppet? Jo, spiller med alt…. Noen eksperimenter avslører at høyttaleren faktisk fungerer uforskammet bra sammen med meget ulike forsterkere.  Til forskjell fra et par andre høyttalere som har vært på besøk i lytterommet i senere tid, spiller høyttaleren bare som den skal uansett hvilken av de tilgjengelige forsterkerne jeg forsøkte med. Når det er sagt, er det frapperende hvordan den vokser med oppgaven – jo bedre forsterker desto bedre presenterer Leonore.  Og her var det ingen overraskelser i form av at den ikke spilte bra med mine beste forsterkere, noe jeg forøvrig opplevde nylig. Når dette er sagt, må jeg også påpeke at det ikke er et ufravikelig krav at man har en enormt dyr og fin forsterker for at man skal få en musikkopplevelse av høy kvalitet.  Jeg fikk eksempelvis en musikkmessig meget positiv opplevelse med Verity Leonore paret med Primares EISA-vinnende integrerte forsterker I32. Snilt og – ørevennlig? Leonore kan man ikke lure ut på dypt vann.  Den spiller gjennomgående ganske snilt og – våger jeg å si – ørevennlig.  Det betyr at alt liksom låter bra hele tiden.  Det er et kriterium som mange lyttere setter pris på, men resulterer i at kanskje andre kommer til å savne litt snert.  Dra ikke noen konklusjoner ut fra dette – vi snakker om subtile ting, små forskjeller og de ulike følelsene ulike lyttere får når de lytter på samme ting. Ok, det er lett å si at man ikke skal feste så stor oppmerksomhet ved slikt, og at det for en del er slik og for andre så.  For den som lytter til ”helt normal” stereo med prislapper det går an å leve med, fortoner deg seg sannsynligvis som en motsigelse – det må vel være noe feil?   Nei, så enkelt er det ikke.  Det finnes ikke en absolutt sannhet, ikke noen fasit som sier at det her er absolutt korrekt og det her er feil.  Vi er alle ulike, men som oftest blir vi gjerne enige om hva som faktisk låter bra, selv om man har ulike inngangsvinkler til det hele. Lett å stille opp For den som har kontroll på lytterommet er Leonore ikke særlig vanskelig å sette opp.  Hos meg fant den sin plassering ca halvmeteren fra bakveggen, og jeg har (meget) god plass til sideveggene.  Til tross for at bassdelen vender bakover skal den kunne stå temmelig nær bakveggen sier man fra Verity, det kan gi en viss bassforsterkning noe jeg imidlertid ikke behøver i mott rom.  Klangbalansen er gjennomgående utmerket – som det skal være på en høyttaler til denne prisen. Det som plasseringen kan påvirke sterkt er lyttevinduets størrelse og ikke minst tredimensjonaliteten.  Her blir det klart at Verity Leonora er en kvalitets high-end høyttaler, det er ikke mye å bemerke uten kanskje at Wilson Sophia 3 var et hakk hvassere på dette punktet i mitt rom.  Til gjengjeld var Leonora minst på nivå med Magico V3, som faktisk sto plassert nærmest på samme plass i rommet. Kvalitet Det er kvaliteten på lyden man legger merke til.  Koblet til en Bladelius Ymer forsterker og med Nordost Valhalla høyttalerkabler fikk jeg en gjengivelse av virkelig høy klasse.  Det underlige er at det er kvaliteten på lyden man noterer, det at det står et par høyttalere i rommet merker man ikke – Leonore har en evne til å få lytteren til ikke engang tenke på høyttalere.  Man lytter i stedet. Et par musikkeksempler kan være på sin plass.  Tar vi en gammel favoritt – åpningssporet Rose Rouge fra Tourist med St. Germain – så er det et spor, ja forresten en hel skive, som kan bli ytterst irriterende om ikke gjengivelsen henger i hop. Det går virkelig bra her, selv om jeg personlig kanskje hører til den kategorien som savner en anelse snert, en anelse ”albuetakling” i musikken.  Leonore holder armene inn til kroppen, og det gjør det lett og musikkfremmende å lytte til.  Det handler litt om at transientene ikke er fullt så fremhevet som de for eksempel er hos Marten Coltrane 2 eller Sophia 3.  Og les for guds skyld ikke dette som om transientene ikke er der, det er mer det at jeg må dra på litt høyere enn jeg er vant til før de begynner å komme! Legg merke til at jeg ikke snakker om oppløsning, bass, diskant eller mellomregister.  Alt det er bare på plass, og høyttalerne følger helt enkelt med den elektronikken du forer dem med. St. Germain er jo helmanipulerte studioinnspillinger – derfor må vi jo også spille noe ”liveinnspilt”, for eksempel den ultimate kontrollen på hva hi-fi egentlig kan i form av Carl Orffs opera Die Kluge.  Du kan finne innledningen av dette merkelige epos på High Fidelity Reference CD No 14.  Et spor som har alt – voldsom dynamikk, tale, sang, et scenario der folk beveger seg på scenene, et orkester som spiller både intimt og med fullt trøkk og hva du vil. Her er hele scenarioet en anelse mindre enn på Wilson, og en aning mer dempet i alle de voldsomme utskeielsene som innspillingen byr på.  Men det er altså sammenlignet med de aller heftigste opplevelsene med denne skiva – jeg har spilt den på stort sett alle høyttalerne jeg har prøvd i mitt rom, og med Leonore får vi en gjengivelse som klart havner i tetklyngen.  På samme skive finner vi Copenhagen Sunset med Thomas Frylands Quintet, der vi faktisk får litt av de transientoppstarterne jeg etterlyste på trompetenes leppe- og angrepslyd.  At kontrabassen står med akkuratesse i lydbildet gjør det ikke dårligere!  En meget fin opplevelse. Den veloppdragne sønnen - eller datteren blir det vel når navnet er Leonore, skulle man kunne si at denne høyttaleren er.  Man blir aldri irritert og den svarer aldri rappkjeftet igjen.  Den gjør det man ber den om uten protester, og hele tiden så bra som den overhodet kan.  Og det er riktig bra det!  Oppe i disse prisklassene – jeg har sagt deg før – snakker vi sjelden om bra eller dårlig, men om nyanser og preferanser.  Skal du ha en high-end høyttaler og er villig til å betale for å få en opplevelse, er Verity absolutt et interessant merke å ta med i utvalget.  Leonore er en av de ”billigere” fra firmaet, og med det fine resultatet vi får fra denne, og den kontinuitet de har i sin konstruksjonsfilosofi, gjør at man også blir virkelig nysgjerrig på de enda større modellene….
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 49,-
Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:
Fri tilgang til lydogbilde.no Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
  • 3-veis høyttalere
  • 1” neo dome, 5” mellomregister, 2 x 6” bass
  • 93 dB følsomhet
  • 8 Ohm motstand
  • 35 – 50.000 Hz frekvensområde
  • Mål: 106 x 44 x 25 cm
Pris: 150000,-

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Stranger Things 3. sesong – første trailer ute!

Den 4. juli vender Netflix tilbake til Hawkins og Stranger Things.

Apple AirPods får stemmestyring

AirPods får trådløs lading og hei Siri

test
Panasonic Lumix S 24-105mm F4 Macro OIS

Super allround-zoom

Panasonics første fullformat, standardzoom lever opp til ­forventningene.

Apple turbotrimmer iMac

De nye iMac-ene blir dobbelt så rask på krevende oppgaver.

Philips OLED934: Ny toppmodell avslørt

Her er de første bildene av den nye toppmodellen fra Philips, OLED934!

Nå skal du kjøpe iPad

Hvis du er blant dem som har hatt planer om å kjøpe nytt nettbrett, er tiden inne.

anmeldelse
Billions, sesong 4

Lunken finansakrobatikk

I 4. sesong av Billions begynner slitasjen og idétørken å bli vel fremtredende.

anmeldelse
Bohemian Rhapsody

Imponerende one man show!

Rami Malik stjeler hver eneste scene i en ganske så ordinær musikkbiografi.

Lyssterkt portrettobjektiv for Sony alpha

Stillegående, rask og nydelig boheh er blant egenskapene hos 85mm f1,4 fra Samyang.

test
Canon EOS RP

Røverkjøp fra Canon

Canon EOS RP er ikke uten kompromisser, men er aggressivt priset og meget tilfredsstillende å bruke.

Alt om Samsungs 2019 QLED TV-er

Samsungs kommende 2019-modeller får et markant løft i bildekvalitet, og denne gangen gjelder det ikke bare toppmodellene.

Samsung QE65Q900R

8K mot 4K TV: Teknisk knockout

Er Samsungs minste og billigste 8K-skjerm bedre enn en alminnelig god 4K TV? Vi tester!

gruppetest
5 trådløse støyreduserende hodetelefoner

Stille og fredelig på flyet

Støyreduserende hodetelefoner motvirker tretthet og skåner hørselen på lange flyturer.

Tidal gir studiolyd på iPhone

Tidal-brukere kan glede seg over at iPhone fått MQA-støtte, og dermed kommer nærmere lyden i opptaksstudioet.

anmeldelse
First Man

Enestående romfartshistorie!

Fascinerende historie om de heltmodige romfartspionerene.

anmeldelse
Bad Times at The El Royale

Mørkets hotell

Stilig konsept-film med A-lag av skuespillere, som ikke helt innfrir.

test
Acer Swift 5 SF515-51T-58UX

Acer på slankekur

Acer Swift 5 er den letteste ultrabærbare i sin kategori. Men derfor er den likevel ingen lettvekter!

test
Audiovector QR5

Den mest komplette ­høyttaleren

Audiovector QR5 leverer rytmene uten å nøle, gir musikken luft – og slår nesten beina under sine egne toppmodeller.

anmeldelse
Triple Frontier

Greed is good…

Tidligere amerikanske elitesoldater bestemmer seg for å rane søramerikansk narkobaron. Det går definitivt ikke helt etter planen.

test
ikko OH1

Biller i ørene

Kinesiske ikko debuterer med høye ambisjoner til hverdagspris.