: Test av iPod-høyttalere

Best lyd fra iPoden din

Med et førsteklasses anlegg kan man løfte feststemningen eller erstatte stereoen på hytta.

Lyd & Bilde mener

Tre MP3-spillere samtidig Radio Bassressursene
Ingen menynavigering

Det er på tide å kaste ut den gamle mikrostereoen med CD- og kassettspiller. I dag har de fleste musikksamlingen sin på datamaskin og iPod. Men hvordan får man enklest ut musikkopplevelsen i rommet? Med et førsteklasses iPod-anlegg, selvsagt!

Hvilket anlegg man skal velge mellom, avhenger av hvor man har tenkt å bruke det. Noen er store apparater med mange lydkilder som er komplette anlegg og passer best i bokhylla. Andre er små og diskré, og passer best på kjøkkenet. Noen kan man bære med seg mellom ulike rom, eller ta med ut i bakgården. Andre er brutale muskelmaskiner som passer best på fest.

Men man bør også tenke på hva man skal spille på anlegget. Noen nøyer seg med bare iPod-avspilling, og da kan man komme litt billigere unna. På kjøkkenet vil man nok ha et apparat som også har radio, noe som finnes i flere av modellene i testen. Vil man kunne koble inn andre typer MP3-spillere eller en CD-spiller, må man også ha lydinngang. Ytterligere et steg opp er apparater med videoutgang slik at man kan koble den til tv-apparatet og se på videoklipp fra iPoden. Til slutt har vi de komplette anleggene som har innebygd CD-spiller.

iPhone-advarsel
Man bør imidlertid tenke på at ikke alle anlegg er kompatible med iPhone. Ettersom mobiltelefonen med jevne mellom leter etter mobilmaster, kan den forstyrre elektronikken og dermed skape ubehagelig lyd i høyttalerne. For å unngå problemet kan man sette mobilen i flymodus, men da kan man selvsagt ikke ringe med den. Men det kan til og med være så ille at den ikke engang vil lade mobilen. For å være helt sikker, bør man lete etter logoen ”Works with iPhone” på esken. Vi prøvde alle apparatene i testen med iPhone, og oppdaget at enkelte fungerte utmerket også uten sertifiseringen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Luftskipet som krympet

Mini verken ser eller låter som sin berømte storebror Zeppelin.

Lyd & Bilde mener

Pen Bra lyd Datatilkobling
Krever fjernkontroll Ingen menynavigering

Hvorfor B&W kaller denne modellen for Zeppelin Mini, er litt merkelig, da den ikke lenger minner om et luftskip i formen. Det er imidlertid fortsatt et meget stilfullt apparat som oser av kvalitet. Foruten et mindre format, er den faktisk også forbedret på et par punkter. Spilleren kan roteres slik at man kan bruke coverflow-funksjonen på iPoden. Man kan også koble den til datamaskinen via USB for å synke den med iTunes eller bruke den som datahøyttaler.

Brukervennlighet
Det finnes ikke mange styrefunksjoner eller displayer på selve apparatet – med unntak av diskré volumknapper på siden. Fjernkontrollen er lekker i formen, men har ikke spesielt mange knapper. Man kan bytte kilde via baksidens lydinngang, bytte låt og justere volumet. Derimot kan man ikke navigere i iPodens menyer – noe som er litt synd. Men Mini fungerer bra med iPhone, og man får ingen forstyrrelser når den søker i mobilnettverket.

Lydkvaliteten
Minsker man størrelsen og prisen med en tredjedel, er det selvsagt at man ikke får samme opplevelse som med storebroren. Lyden låter litt tilbakeholden, og man bør holde volumet på rimelige nivåer for at det skal være nytbart. Vi noterte også at diskanten kan låte en anelse kvass i krevende stykker. Men jevnt over låter den faktisk bra, og er selvsagt overlegen billigere systemer fra tidligere tester. I denne testen når den imidlertid ikke helt til topps.

Konklusjon
Når man slipper en billigere versjon av et topprodukt som Zeppelin, blir forventningene kanskje urimelig store. Det hadde nok vært bedre å døpe den om til noe helt annet. Den høres riktignok fortsatt bedre ut enn det meste der ute, men det holder ikke hele veien i denne krevende testen. Vi liker imidlertid designen og den praktiske dreibare holderen. Pluss i margen for at den kan fungere som datahøyttaler og da også synke spilleren med iTunes.

Eksklusiv eleganse

NAS5 er en meget elegant konstruksjon som minner om en overdimensjonert klokkeradio, og ganske riktig har den en slik funksjon. På baksiden finnes inngang for eksterne kilder og både komponent- og komposittutgang slik at man kan se iPod-video på tv-en. Anlegget er forberedt på å streame musikk via bluetooth, men det krever dessverre tilbehør. Det føles virkelig som om det burde vært inkludert til denne prisen.

Brukervennlighet
På selve apparatet kan man bare veksle mellom lydkildene og justere volumet. Resten må man bruke den lille fjernkontrollen til, som har alle knapper man trenger og noen til. Derfor er det synd at man ikke kan navigere i menyene på iPoden uten at man må frem å trykke på en skjerm. Til tross for mangelen på iPhone-sertifisering, fungerer det likevel bra. Musikken settes på pause, og man får lyden ut i høyttaleren uten forstyrrelser.

Lydkvaliteten
Det føles virkelig som om Pioneer har forsøkt å klemme ut så bra lyd som bare mulig. De plukker til og med ut lyden digitalt og bruker en egen DAC. Men problemet er at det ikke helt kommer til sin rett i et så lite kabinett. Det låter riktignok så bra det kan, men musikkopplevelsen hadde nok tjent på større elementer og rene fysiske muskler. Med det sagt, høres NAS5 meget bra ut med de fleste musikkstiler.

Konklusjon
Det har ikke blitt spart på kruttet når det gjelder utformingen av NAS5, som føles like eksklusiv og påkostet som man kan kreve av prislappen. Like mye møye har de lagt ned i å få ut bra lyd fra iPoden. Men alle disse ambisjonene får ikke helt plass i den lille esken, og det føles som bortsløset potensial. Dessuten kan man ikke navigere i iPodens menyer og man må betale ekstra for å kunne bruke bluetooth.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Ghettoblaster

Til å være en maskin i denne prisklassen, er den forholdsvis plastaktig. Volumrattet og de merkelige lukene til CD-spilleren og iPod-holderen som har erstattet kassettspilleren, gir et billig inntrykk. Det finnes også radiomottakere og USB-inngang, men derimot ingen inngang for eksterne kilder. Men dette er jo et bærbart apparat for dem som av en eller annen grunn lengter tilbake til åttitallets ghettoblastere.

Brukervennlighet
For en gangs skyld finnes det bra med knapper for å styre avspillingen direkte på apparatet, men imidlertid ingen for å navigere i iPodens menyer. Da må man i stedet bruke den store og klumpete fjernkontrollen som har alle de knappene man trenger. Knappene er derimot svampaktige og ikke så velplasserte. Den lille skjermen gir ingen informasjon om hva som spilles. Den er ikke iPhone-sertifisert – noe som gir varselssignaler – men det fungerer bra likevel.

Lydkvaliteten
Med store femtommers elementer i endene, begrunnes det store Boomblaster-merket på esken. Bassressursene kan man ikke klage på, selv om den ikke har noen store finesser eller dybde. Diskant- og mellomregisteret er ikke dumme, og man kan dra på ganske mye. Kvalitetsmessig må vi si at det er helt ok for prisklassen, men kanskje ikke noe man spiller finstemt musikk på. Men det er vel knapt nok meningen med et slikt monster.

Konklusjon
Det er litt uklart hvilken målgruppe dette enorme apparatet retter seg mot. Finnes det noen som vil ta den med seg i en bærereim på byen? På tenåringsrommet kan den kanskje funke da den har både CD-spiller og USB-inngang. Men så fort man tar på den, forsvinner det imponerende inntrykket da knapper og luker er laget av billig plast. Lydkvaliteten er ikke på topp, men skal man kjøre på med topplistemusikk eller rock, duger det bra.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Moderne tradisjon

Dette ser ut som et par tradisjonelle bokhyllehøyttalere, og det er ingen tvil om at det er det de er konstruert til. Men på toppen av den ene sitter iPod-kontakten som avslører at det er aktive høyttalere, med en hel del mer på innsiden. På baksiden finner vi ganske riktig tilkoblinger for eksterne lydkilder, S-videoutgang slik at man kan se iPod-video på tv-en og USB-tilkobling til datamaskinen slik at man kan synke spilleren med iTunes.

Brukervennlighet
I nødstilfeller kan man bruke høyttalerne uten fjernkontroll, siden man kan velge kilde og justere volumet med knapper som dumt nok sitter på baksiden. Fjernkontrollen er av standardmodell i kredittkortformat med de nødvendig knappene, inklusiv navigeringsknapper for iPodens menyer. Derimot er dette det eneste produktet som ikke støtter iPhone, da man må sette mobilen i flymodus for å ikke få forstyrrelser. Du får en feilmelding i mobilens tegnrute, men denne kan du bare overse. Og selv om det ikke kommer noen ladeindikator, lader Earthquake mobilen.

Lydkvaliteten
Det merkes at man har gått ut fra tradisjonelle høyttalere, og har lagt funksjonene til i etterkant. Lydkvaliteten er nemlig utmerket med både kraft og presisjon. Musikken blir engasjerende på en helt annen måten enn med mange av de små, elektroniske undrene som den konkurrerer med. Det eneste man egentlig kan klage på, er at det brummer i bassporten når man kjører tung musikk på høyt volum. Skal man gjøre det, kan man imidlertid koble til en subwoofer.

Konklusjon
Er det bare lydkvalitet man leter etter, er iQuake et meget attraktivt valg. Men hvor skal man plassere dem? Ved tv-en som S-videoutgangen antyder? På skrivebordet for å kunne bruke USB-inngangen? Formodentlig gjør de seg best i bokhylla, men da kan man ikke bruke mange av finessene. Svakheten er altså at man riktignok har et par vellåtende tradisjonelle høyttalere, men at all den nye teknikken i dem ikke helt kommer til sin rett.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

En svart diamant

Å kalle dette en iPod-høyttaler er en ren fornærmelse. Den har nemlig ikke bare klokkeradio, men også CD-spiller. Dessuten har den både digitale og analoge innganger for eksterne lydkilder, samt videoutgang slik at man kan se på iPod-video på tv-en. Alt dette samlet i en monolittinspirert, strippet design man ikke trenger å skamme seg over å ha i hylla. Det eneste vi kan sette fingeren på er at iPod-dokken ser malplassert ut på siden, og føles plastaktig i forhold til resten.

Brukervennlighet
På siden sitter de mest grunnleggende knappene. Disse er godt merket og lett å komme til. Med fjernkontrollen trengs likevel for iPoden, og hyggelig nok er den pedagogisk, samt grei å navigere i menyene med. Displayvinduet er enormt og gir mer informasjon om hva som spilles enn noe annet apparat i testen. At den mangler ”Works with iPhone”-merking, viser seg å være betydningsløst, for den oppfører seg akkurat som den skal, og den forstyrres ikke av mobilens sendere.

Lydkvaliteten
MS100 lykkes i å prestere en lyd som er så stor at man har vanskelig for å tro at den kommer fra dette riktignok store kompaktanlegget. Det gjengir dessuten dypere bass enn noe annet anlegg i testen. Det er nesten så man kikker under bordet etter en subwoofer. Synes man likevel at bassen ikke duger, kan man faktisk koble til en slik. Uansett om vi plager den med avslørende jazz eller dundrer på med tung rock, låter den aldri anstrengt – kun herlig musikalsk.

Konklusjon
Den er riktignok dobbelt så dyr som de billigste produktene i testen, men man får også dobbelt så mye. Foruten radio og CD-spiller, kan man koble inn en mengde andre lydkilder – så dette er rene stereoanlegget. Den lykkes dessuten i å låte som et stort anlegg med fantastisk gjengivelse over hele registeret. Til tross for mangelen på sertifisering, klarer den faktisk iPhone, og den ser spektakulær ut i hylla også. Toppklasse, Harman!

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Xtremt subwoofersystem

XS er egentlig datahøyttalere, men ettersom de kan brukes frittstående, får de likevel være med i testen. Den høyre satellitthøyttaleren har nemlig en iPod-dokk. På baksiden finner man en ekstern lydinngang, USB-tilkobling til datamaskinen og en omkoblingsknapp. Med den velger man om man skal spille av musikk med iPoden eller koble den til datamaskinen for å synke musikk med iTunes. Satellittene kobles til subwooferen som også har nivåkontroll.

Brukervennlighet
Skal vi ha synspunkter på selve plasseringen under dette avsnittet, er det faktisk vanskeligere å plassere et 2.1-system enn de andre alt-i-ett-systemene. Det passer nok likevel best på skrivebordet som datahøyttalere i første omgang, og som iPod-høyttalere i andre. Fjernkontrollen kan praktisk nok festes på høyttalerfoten med en magnet, men den kan ikke navigere i iPodens menyer. XS havner også i bakleksa fordi den ikke fungerer fullt ut med iPhone – man får forstyrrelser hvis man ikke setter den i flymodus.

Lydkvaliteten
Med tanke på at dette er et 2.1-system med en ordentlig subwoofer, er XS klart overlegen når det gjelder lave frekvenser. Den rocker ganske enkelt sokkene av de andre systemene – selv om sammenligningen blir litt urettferdig. Med tanke på at man bruker en Burr Brown DAC, er det heller ikke rart at lydkvaliteten er på topp. Uansett hva vi kastet på den, leverte den en engasjerende musikkopplevelse med utmerket gjengivelse over hele registeret.

Konklusjon
Focal XS låter best i testen, men så har den også separate satellitter slik at man kan få god kanalseparasjon. Dessuten har den en subwoofer som gir utmerket bass. Men dermed blir den også såpass vanskelig å plassere at den nok likevel blir henvist til skrivebordet som datahøyttalere – noe som er dens egentlige funksjon. Som iPod-høyttaler får den minus for at man ikke kan navigere i menyene, men fremfor alt at man ikke kan koble til en iPhone uten å få forstyrrelser.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Liten, bærbar godbit

Sounddock Portable har en like strippet, ren design som storebror, der fronten i prinsippet består av høyttalerelement. Et lett trykk ved logoen gjør at en dokkingstasjon for musikkspilleren felles ut. På baksiden finnes en inngang for andre lydkilder – og dette er den eneste ekstrafunksjonen. Her finner vi også en skrue for å løsne det avtakbare litiumbatteriet. Kapasiteten uttrykkes noe tåkete som flere timers spilletid.

Brukervennlighet
På selve apparatet finnes det ikke mange knapper. På den ene kortsiden sitter touchkontroller for volumet, men det er også det eneste. All håndtering må altså gjøres med fjernkontrollen. Til tross for at den bare har åtte knapper, er den faktisk ganske smidig å styre apparatet med. Man kan hyggelig nok navigere i iPodens menyer også. Som sertifiseringsloggen antyder, passer den bra sammen med iPhone, og setter avspillingen på pause når telefonen ringer.

Lydkvaliteten
For et så lite apparat er lyden veldig stor, og man kan skru opp volumet uten at det sprekker opp. Popmusikk høres fengende ut og den briljerer også med akustisk musikk. Det er dermed ikke sagt at den ikke rocker med rockemusikk, men man må ikke tro at man får samme trykk som med Altec Lansing. Skal vi være pirkete, brummer dypbassen en del, men det er som forventet i denne størrelsesklassen. Jevnt over høres det meget bra ut for et bærbart, lite apparat.

Konklusjon
Sounddock Portable låter mye større enn den er, og gir utmerket lyd for de fleste musikkstiler. Den har riktignok ingen imponerende dypbass, men det må man regne med i små apparater. Det er et stort pluss at den dessuten kan drives på batterier, da man gjerne tar med seg denne godbiten mellom rommene. De eneste svakhetene er at den mangler andre finesser, samt at man må bruke fjernkontrollen for å styre den.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Mr. Boombastic

Dette er et stort apparat, så til tross for bærehåndtakene vil man ikke bære rundt på den for annet enn å flytte den til et nytt sted. Synes man det er greit, sies det at man kan få opptil 30 timers spilletid med åtte batterier. Navnet Mix skyldes en enklere dj-løsning der man kan koble til ytterligere to MP3-spillere via hodetelefonutgangen og veksle mellom kildene. De ligger da beskyttet under bærehåndtaket på oversiden. Byggkvaliteten er helt ok i forhold til prisen.

Brukervennlighet
Fjernkontrollen er liten og pen med en karabinkrok til beltet, samt en praktisk oppbevaringslomme på oversiden av apparatet. Den er god å bruke, men har bare de mest grunnleggende knappene. Fremfor alt er det irriterende at man ikke kan navigere i iPodens menyer med den. Man må altså frem å trykke på skjermen for å velge musikk. iPhone-testen gikk bra, man får ingen forstyrrelser og den slår av lyden og pauser musikken og man kan få ut stemmen i høyttalerne.

Lydkvaliteten
At den kalles boombox, er ingen spøk. De sidemonterte 5,25’’-elementene gir gromt trykk i bassen, og man kan skru opp volumet uten å få distorsjon. Dette er fordi den begrenser bassvolumet – noe som er akseptabelt, men ikke helt hi-fi. Med et slikt navn hadde vi ingen større forhåpninger om lydkvaliteten, men vi ble positivt overrasket. Responsen er snerten, bassen går dypt og vi synes faktisk at det går bra å spille de fleste sjangre på Mix.

Konklusjon
Dette er en utmerket musikkmaskin for festlige anledninger ettersom man kan skru opp lyden uten at det høres fælt ut. Dessuten kan man bære den med seg ut i bakgården sommerstid takket være batteridriften. Lyden er overraskende bra, selv om den ikke helt når opp til hi-fi-nivå. Det eneste skåret i gleden er at man ikke kan velge musikk med fjernkontrollen, og at det meste må gjøres fra skjermen på iPoden. Ekstra plusspoeng for at man kan koble inn flere MP3-spillere og leke dj.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.