annonse
annonse

Sonus faber Olympica III

Drømmelyd med italiensk eleganse

De nydelige Olympica er mye mer enn en oppdresset høyttaler. Her får du substans i form av praktfullt håndverk, og sublim lyd på kjøpet.

Fantastisk italiensk design, men en kvalitet du bare kan få når noe er håndlaget. Lyden er også skreddersydd og det merker man fort. Olympica III leverer superb lyd og sublime musikkopplevelser med en sjelden emosjonell innlevelse.
Forvent å bruke tid på å sette opp høyttalerne i rommet for å få de til å spille så guddommelig som de kan. Men velg forsterker fra øverste hylle, og du er sikret et langt og lykkelig musikalsk liv.
annonse

NO gullikon 2014.indd

I Italia er design kunst, ikke bare form og funksjon, som vi skandinaver er kjent for. Slik har det øyensynlig vært i tusenvis av år. Man trenger bare se seg rundt, så skjønner man at det er noe med italiensk design. Enten det handler om en Canali-dress, en buldrende Maserati, eller en renessansebygning.

Bare ta en titt på Panteon i Roma. En bygning som har stått i 2000 år, og som er unikt med sitt selvbærende kuppeltak, konvekse gulv og høyreiste søylegang.

Linjen fra Panteon er lang og rik på historie.

I Vicenza står en mye yngre bygning. Den er tegnet av en renessansearkitekten Andrea Palladio og var ferdig oppført i 1585. Teatro Olimpico er et rikt dekorert teater som for lengst er innlemmet i UNESCOs verdensarvliste, og et av utallige eksempler på slitesterk Italiensk design.

Om Sonus faber havner på samme liste en gang i fremtiden, er kanskje tvilsomt, selv ikke etter at de kalte den nye høyttalerserien opp etter Palladios praktverk. Noe som kunne vært skurrende pretensiøst, om det ikke var for at Sonus faber har en designhistorie selv, som ikke skal kimses av.

De har i flere tiår laget høyttalerne sine i ekte treverk, trukket i skinn på ikke tilfeldig valgte steder, og strevet etter en lettflytende, legato og nesten uanstrengt naturlig måte å gjengi musikk på. Håndverket har vært ubestridt, men klangen har ikke falt i smak hos alle.

Det kan endre seg med Olympica-serien.

Ny generasjon
Kjennere av Sonus faber vil ikke trenge noen introduksjon. De vet for eksempel at selskapet har fått nye eiere, at grunnleggeren Franco Serblin forlot selskapet og startet opp et nytt med high-end høyttalere. At Serblin nylig døde, men at arven lever videre. De kjenner også mange av høyttalerne. Mange av dem har også eid flere par.

 

Men de har noe tilfelles med deg og meg: De er veldig nysgjerrige på hvordan de nye Olympica-modellene låter. I likhet med mange, ble de tiltrukket av designen, og bergtatt av lyden.

Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport.
Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport.

Det kan hende de ikke er særlig sugne på at en ny Sonus faber skal lyde spesielt annerledes enn de er vant med.

Men det gjør de.

Et par Sonus faber Amati, Cremona eller Stradivari, har alle en klangkarakter som er umiskjennelig for modellen. En slags signatur som mange elsker. De nye Olympica har også det, men den er annerledes. Friskere. Kontrastfull. Dynamisk. Fokusert.

Men med en nydelig varm bunnklang.

Begynn på nytt
Paolo Tezzon og Livio Cocuzza hos Sonus faber, startet med blanke ark da de begynte på Olympica-prosjektet. Høyttalerserien skulle overta etter Cremona-serien, og videreføre det tradisjonsrike håndverket, men modernisere lyden.

De valgte helt nye elementer, laget delefilter fra scratch og designet nye kabinetter. I valnøtt tre, med ekte skinn foran, bak og på topplaten. Kraftige utriggere i stål danner fundamentet for de to gulvstående modellene, mens bokhyllemodellen fikk tilpassede stativer.

I den foreløpige toppmodellen, Olympica III, bruker de to 18 cm store basselementer som jobber under 250 Hz. Over dem sitter en 15 cm mellomtone og en ny 29 mm diskant, montert på en egen frontplate. Senket ned i den skinnkledte fronten. Diskantelementet er en såkalt Damped Apex Dome-design, med en liten spiss pigg i sentrum, ikke ulik den som sitter i sentrum av mellomtoneelementet. Den demper diffraksjoner fra membranoverflaten, og skal gi mer uniform spredning av høye frekvenser.

De håndlagede kabinettene i natur- eller grålakkert valnøttre, er asymmetriske for å minimere interne resonanser og stående bølger. Bassrefleksen er en spalte på siden av bakplaten, hvor man også finner et sett solide bi-wire-terminaler. For egne kabler til bass, og mellomtone/diskant.

Forbausende frisk og fyrrig
For over 20 år siden kjøpte jeg et par Sonus faber Electa Amator. Ganske store bokhyllehøyttalere, som fikk den utakknemlige oppgaven å erstatte et par Quad ESL63. Som den gang var referansehøyttalerne blant elektrostater. Kjent for sin bunnløst ærlige klang og total gjennomsiktighet. Ikke akkurat hva jeg opplevde med Electa Amator.

Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon.
Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon.

De spilte ikke med samme autoritet, for å si det forsiktig, men de leverte et praktfullt lydbilde. Stort og fyldig, men nydelig klang på vokaler, og ga meg mang en gang gåsehud med operainnspillinger.

Senere Sonus faber-modeller har blitt mer spenstige og spretne, men ingen er så lekne som disse.

Når man omsider er ferdig med den omstendelige prosessen det er å sette dem opp, blir man slått av hvor annerledes de spiller enn tidligere generasjoner Sonus faber-høyttalere. Også Cremona M.

Høyttalerne er ikke spesielt store med 111 cm i høyden, men de store piggene som man må benytte – det følger med parkettbeskyttere – gjør at det tar tid å finne en bra posisjon i rommet. I mitt rom ble det en meter til bakvegg og sidevegger, og begge høyttalere vinklet moderat mot lytteposisjon, den optimale plasseringen.

De ble koblet opp sammen med en McIntosh MCD500 high-end-spiller, en Mc275 og en 300 W kraftig MA8000 integrert forsterker, men andre lydkilder var LP og Wimp HiFi.

Det tok ikke lang tid å fastslå at det kom bli til å bli noen herlig festlige testuker.

Lydbildet er mye friskere enn jeg har hørt fra noen Sonus faber-høyttaler på denne siden av Amati. Det spruter spilleglede av dem. Ikke vent noen Klipsch-killer. Et par RF-7 II er fremdeles det beste kjøpet om du skal ha en rimelig high-end høyttaler som kan rocke sokkene av deg. Men Olympica-høyttaleren er langt mer raffinert, mye mer gjennomsiktig og detaljrikdommen ligger mange hakk over.

Akkurat på det området minner de litt om Piegas toppmodeller, men her er det mer gylden varme i klangfargene. Uten at det blir ullent.

Et eksempel er Murray Perahias fremføring av Mozarts klaverkonsert nr 21. Hvor klaveret får en klangdybde og klangrikdom som er langt nærmere Quad ESL63 enn Electa Amator noen gang var. Skalaen om romfølelsen blir skremmende realistisk på nok en Mozart-komposisjon: Operaen Cosi Fan Tutte, hvor sopranduetter og tenorer klinger som silkeaktig honning i øregangene. Jeg har aldri hørt Anne Sofie von Otter live, men jeg vet hvordan det vil høres ut.

Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer.
Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer.

Orkesteret på opptaket med Sir Neville Marriner i en Philips-innspilling fra 1988, kan jeg faktisk høre hele dybden på. Akustikken er nemlig en fremtredende del av opplevelsen, og her er den frapperende ekte gjengitt. Det er ingen toner som stikker seg ut, bare ren og skjær varme og klangfylde.

En annen live-innspilling verdt å nevne er John McLaughlin Live in Paris. Her er bassen forbausende potent, uten at jeg føler et den stikker veldig dypt. Men det er full balanse i lydbildet og dynamikken er bedre enn jeg har hørt fra noen Sonus faber på denne siden av 200.000 kr.

Å si at det spruter av høyttalerne er ingen overdrivelse. Åpningssporet på Donald Fagens Sunken Condos – Slinky Things – minner meg om elektrostathøyttalere på speed, med subwoofer. Det røsker noe innmari særlig med 300 W fra McIntosh, men det er full kontroll selv når jeg spiller høyt. Aldri blir det ubehagelig, og endelig har vi fått en Sonus faber i denne klassen, med luftig diskant. Noe som også gagner opplevelsen av rom, dybde og ro i lydbildet.

En nytelse
De ser rett og slett nydelige ut, uansett fargevalg, og når man stryker hånden over treverket, skjøter, skruer og kjenner på materialkvaliteten, skjønner man et dette er noe spesielt. Det kan hende en Mercedes-Benz er et bedre valg for mange, men den mangler en Maseratis stil, særegenheter og emosjonelle appell. Slik er det også med Olympica III. Velg gjerne en Burmester, Martin Logan eller Wilson-høyttaler i stedet. Det er solide saker, men det er bare du selv som kan avgjøre om det er en Olympica som når inn til både intellektet og følelsene dine bedre enn de andre. Jeg vet hva jeg ville valgt.

NO gullikon 2014.indd I Italia er design kunst, ikke bare form og funksjon, som vi skandinaver er kjent for. Slik har det øyensynlig vært i tusenvis av år. Man trenger bare se seg rundt, så skjønner man at det er noe med italiensk design. Enten det handler om en Canali-dress, en buldrende Maserati, eller en renessansebygning. Bare ta en titt på Panteon i Roma. En bygning som har stått i 2000 år, og som er unikt med sitt selvbærende kuppeltak, konvekse gulv og høyreiste søylegang. Linjen fra Panteon er lang og rik på historie. I Vicenza står en mye yngre bygning. Den er tegnet av en renessansearkitekten Andrea Palladio og var ferdig oppført i 1585. Teatro Olimpico er et rikt dekorert teater som for lengst er innlemmet i UNESCOs verdensarvliste, og et av utallige eksempler på slitesterk Italiensk design. Om Sonus faber havner på samme liste en gang i fremtiden, er kanskje tvilsomt, selv ikke etter at de kalte den nye høyttalerserien opp etter Palladios praktverk. Noe som kunne vært skurrende pretensiøst, om det ikke var for at Sonus faber har en designhistorie selv, som ikke skal kimses av. De har i flere tiår laget høyttalerne sine i ekte treverk, trukket i skinn på ikke tilfeldig valgte steder, og strevet etter en lettflytende, legato og nesten uanstrengt naturlig måte å gjengi musikk på. Håndverket har vært ubestridt, men klangen har ikke falt i smak hos alle. Det kan endre seg med Olympica-serien. Ny generasjon Kjennere av Sonus faber vil ikke trenge noen introduksjon. De vet for eksempel at selskapet har fått nye eiere, at grunnleggeren Franco Serblin forlot selskapet og startet opp et nytt med high-end høyttalere. At Serblin nylig døde, men at arven lever videre. De kjenner også mange av høyttalerne. Mange av dem har også eid flere par.   Men de har noe tilfelles med deg og meg: De er veldig nysgjerrige på hvordan de nye Olympica-modellene låter. I likhet med mange, ble de tiltrukket av designen, og bergtatt av lyden. [caption id="attachment_41096" align="alignnone" width="460"]Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport. Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport.[/caption] Det kan hende de ikke er særlig sugne på at en ny Sonus faber skal lyde spesielt annerledes enn de er vant med. Men det gjør de. Et par Sonus faber Amati, Cremona eller Stradivari, har alle en klangkarakter som er umiskjennelig for modellen. En slags signatur som mange elsker. De nye Olympica har også det, men den er annerledes. Friskere. Kontrastfull. Dynamisk. Fokusert. Men med en nydelig varm bunnklang. Begynn på nytt Paolo Tezzon og Livio Cocuzza hos Sonus faber, startet med blanke ark da de begynte på Olympica-prosjektet. Høyttalerserien skulle overta etter Cremona-serien, og videreføre det tradisjonsrike håndverket, men modernisere lyden. De valgte helt nye elementer, laget delefilter fra scratch og designet nye kabinetter. I valnøtt tre, med ekte skinn foran, bak og på topplaten. Kraftige utriggere i stål danner fundamentet for de to gulvstående modellene, mens bokhyllemodellen fikk tilpassede stativer. I den foreløpige toppmodellen, Olympica III, bruker de to 18 cm store basselementer som jobber under 250 Hz. Over dem sitter en 15 cm mellomtone og en ny 29 mm diskant, montert på en egen frontplate. Senket ned i den skinnkledte fronten. Diskantelementet er en såkalt Damped Apex Dome-design, med en liten spiss pigg i sentrum, ikke ulik den som sitter i sentrum av mellomtoneelementet. Den demper diffraksjoner fra membranoverflaten, og skal gi mer uniform spredning av høye frekvenser. De håndlagede kabinettene i natur- eller grålakkert valnøttre, er asymmetriske for å minimere interne resonanser og stående bølger. Bassrefleksen er en spalte på siden av bakplaten, hvor man også finner et sett solide bi-wire-terminaler. For egne kabler til bass, og mellomtone/diskant. Forbausende frisk og fyrrig For over 20 år siden kjøpte jeg et par Sonus faber Electa Amator. Ganske store bokhyllehøyttalere, som fikk den utakknemlige oppgaven å erstatte et par Quad ESL63. Som den gang var referansehøyttalerne blant elektrostater. Kjent for sin bunnløst ærlige klang og total gjennomsiktighet. Ikke akkurat hva jeg opplevde med Electa Amator. [caption id="attachment_41095" align="alignnone" width="460"]Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon. Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon.[/caption] De spilte ikke med samme autoritet, for å si det forsiktig, men de leverte et praktfullt lydbilde. Stort og fyldig, men nydelig klang på vokaler, og ga meg mang en gang gåsehud med operainnspillinger. Senere Sonus faber-modeller har blitt mer spenstige og spretne, men ingen er så lekne som disse. Når man omsider er ferdig med den omstendelige prosessen det er å sette dem opp, blir man slått av hvor annerledes de spiller enn tidligere generasjoner Sonus faber-høyttalere. Også Cremona M. Høyttalerne er ikke spesielt store med 111 cm i høyden, men de store piggene som man må benytte - det følger med parkettbeskyttere – gjør at det tar tid å finne en bra posisjon i rommet. I mitt rom ble det en meter til bakvegg og sidevegger, og begge høyttalere vinklet moderat mot lytteposisjon, den optimale plasseringen. De ble koblet opp sammen med en McIntosh MCD500 high-end-spiller, en Mc275 og en 300 W kraftig MA8000 integrert forsterker, men andre lydkilder var LP og Wimp HiFi. Det tok ikke lang tid å fastslå at det kom bli til å bli noen herlig festlige testuker. Lydbildet er mye friskere enn jeg har hørt fra noen Sonus faber-høyttaler på denne siden av Amati. Det spruter spilleglede av dem. Ikke vent noen Klipsch-killer. Et par RF-7 II er fremdeles det beste kjøpet om du skal ha en rimelig high-end høyttaler som kan rocke sokkene av deg. Men Olympica-høyttaleren er langt mer raffinert, mye mer gjennomsiktig og detaljrikdommen ligger mange hakk over. Akkurat på det området minner de litt om Piegas toppmodeller, men her er det mer gylden varme i klangfargene. Uten at det blir ullent. Et eksempel er Murray Perahias fremføring av Mozarts klaverkonsert nr 21. Hvor klaveret får en klangdybde og klangrikdom som er langt nærmere Quad ESL63 enn Electa Amator noen gang var. Skalaen om romfølelsen blir skremmende realistisk på nok en Mozart-komposisjon: Operaen Cosi Fan Tutte, hvor sopranduetter og tenorer klinger som silkeaktig honning i øregangene. Jeg har aldri hørt Anne Sofie von Otter live, men jeg vet hvordan det vil høres ut. [caption id="attachment_41093" align="alignnone" width="460"]Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer. Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer.[/caption] Orkesteret på opptaket med Sir Neville Marriner i en Philips-innspilling fra 1988, kan jeg faktisk høre hele dybden på. Akustikken er nemlig en fremtredende del av opplevelsen, og her er den frapperende ekte gjengitt. Det er ingen toner som stikker seg ut, bare ren og skjær varme og klangfylde. En annen live-innspilling verdt å nevne er John McLaughlin Live in Paris. Her er bassen forbausende potent, uten at jeg føler et den stikker veldig dypt. Men det er full balanse i lydbildet og dynamikken er bedre enn jeg har hørt fra noen Sonus faber på denne siden av 200.000 kr. Å si at det spruter av høyttalerne er ingen overdrivelse. Åpningssporet på Donald Fagens Sunken Condos – Slinky Things – minner meg om elektrostathøyttalere på speed, med subwoofer. Det røsker noe innmari særlig med 300 W fra McIntosh, men det er full kontroll selv når jeg spiller høyt. Aldri blir det ubehagelig, og endelig har vi fått en Sonus faber i denne klassen, med luftig diskant. Noe som også gagner opplevelsen av rom, dybde og ro i lydbildet. En nytelse De ser rett og slett nydelige ut, uansett fargevalg, og når man stryker hånden over treverket, skjøter, skruer og kjenner på materialkvaliteten, skjønner man et dette er noe spesielt. Det kan hende en Mercedes-Benz er et bedre valg for mange, men den mangler en Maseratis stil, særegenheter og emosjonelle appell. Slik er det også med Olympica III. Velg gjerne en Burmester, Martin Logan eller Wilson-høyttaler i stedet. Det er solide saker, men det er bare du selv som kan avgjøre om det er en Olympica som når inn til både intellektet og følelsene dine bedre enn de andre. Jeg vet hva jeg ville valgt.
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn.
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 49,-

Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:

Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgave (iPad/Android) hver måned Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
  • Sonus faber Olympica III
  • Treveis bassrefleksdesign
  • 35 Hz – 30 kHz frekvensområde
  • 4 ohm/90 dB
  • 40,3 x 111,4 x 50,8 cm
Pris: 84000,-

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Utendørs- og innebygde høyttalere fra Sonos

Sammen med Sonance har de produsert en serie som er godt egnet til den nye Amp

Sonus faber møter veggen

Den italienske høyttalerprodusenten slipper høyttalere for innfelling.

Nye konsepter fra Q Acoustics

Den prisvinnende Concept 500 har fått en lillebror, som står på egne - svært uvanlige ben.

test
Bowers & Wilkins 603

B&W er tilbake for fullt

Den nye 600-serien åpner opp og får ut dynamikken på en helt annen måte enn forgjengerne. Toppmodellen 603 er intet unntak.

Sonos støtter YouTube Music

Fra og med i går kveld fikk Sonos innebygd støtte for YouTube Music, for Premium-abonnenter.

Lydplanker – Topp 5 under 6.000 kr

Fet lyd for slank lommebok

En rimelig men god lydplanke gjør underverker i TV-kroken. Her er de fem beste lydplankene til under 6.000 kroner.

gruppetest
9 trådløse smarthøyttalere

Stemmen befaler

Skal du ha en ny høyttaler å lytte til? Da kan det være smart med en som også lytter til deg! En smarthøyttaler kan styre hele hjemmet. Men hvor bra låter de?

test
Devialet Phantom Reactor 900

Dette skulle ikke vært mulig

Devialet Phantom Reactor er et atomkraftverk i knøttliten innpakning.

gruppetest
6 trådløse luksushøyttalere

Trådløst i luksusklassen

Moderne og praktiske høyttalere med en lydkvalitet som nærmer seg fullvoksne anlegg.

test
Dynaudio Xeo 20

Nå enda mer trådløs

Dynaudios trådløse, aktive høyttalere har klippet enda et par navlestrenger.

annonse

CES 2019: JBL satser trådløst

Trådløse høyttalere, trådløse hodetelefoner og helt trådløse hodetelefoner.

test
Sonus faber Electa Amator III

Klassisk italiensk håndverk

Med forførerisk lyd pakket i silke, blir sansene pirret.

test
Dali Oberon 7

Tett på majestetisk

Dali Oberon 7 går langt i å kombinere stor lyd og trøkk, med eleganse og oppløsning som man normalt må betale mer for.

CES: Sony lydplanke gir imponerende bass uten subwoofer

Sony HT-X8500 støtter Dolby Atmos og simulerer lyd i høyden uten ekstra høyttalerelementer.

CES: Glasshøyttaler fra Sony

Glasshøyttaler kommer i ny, mer kompakt versjon. Og LSPX-S2 kommer til Norge.

test
Fender Monterey

Gitarister vil elske denne

Den ser ut som en eldre Fender gitarforsterker. Og den er utviklet av Fender. Har hårene reist seg ennå?

Gulvstående magiker

Magico har valgt karbonfiber i den kommende M2-høyttaleren.

test
Bowers & Wilkins 607

Liten og våken

Bowers & Wilkins’ diskré småtasser har et lydbilde som er mye større enn både det ytre og prisen.

test
Audio Pro A10

Hjemmekoselig og rundtstrålende

Audio Pro A10 passer inn i et hvilket som helst hjem, og rundtstrålende lyd gjør den lettplassert.

test
ATC SCM11

Monitoren som gir gåsehud

La deg ikke lure av det trauste utseendet og fraværet av eksotiske materialer. Disse høyttalerne får gåsehuden til å reise seg.

test
Yamaha MusicCast BAR 400 og MusicCast 20

TV-lyd som kan bygges ut

Endelig en Yamaha-lydplanke med mulighet for trådløse bakhøyttalere! Men MusicCast BAR 400 kan så mye mer.

High-end til halv pris

Dynaudios nye Evoke-høyttalere blir billigere enn testvinnerne, men neppe mye dårligere.

SVS lover å sprenge grensene

Ingen andre subwoofere gir bedre ytelse for pengene enn SB-3000 og PB-3000, i følge SVS.

annonse
gruppetest
6 lydplanker

TV-ens bestevenn

Hvis TV-en din lider av tynn lyd, finnes det ingen enklere måte å oppgradere på enn en rimelig lydplanke.

test
KEF LSX

En liten sensasjon

Nå vet jeg hva jeg skal svare til alle som lurer på om det finnes gode, trådløse høyttalere til stereobruk.

Sinnsyk McIntosh-høyttaler – igjen

Et bilde sier mer enn tusen ord heter det, men vil vi gjerne høre McIntosh XRT1.1K også.

Nå kan du høre disse i Oslo

De eksplosive Devialet Phantom Reactor vises for første gang i Norge.

Audio Pro feirer 40 år

A40 heter jubileumshøyttaleren som bare lages i 1000 eksemplarer, med 220w effekt.

Kompakt og vanntett partyhøyttaler fra Sony

SRS-XB01 er navnet på Sonys bærbare og vanntette "partyhøyttaler".

test
Google Home

Kanskje en revolusjon

Med norsk taleassistent har Google Home straks blitt mye mer interessant.

test
Google Home Mini

Mer enn OK, Google!

Google Home har endelig fått norsk assistent. Vil Google Home Mini revolusjonere det smarte hjemmet?

test
IKEA Eneby 20

Trivelig lyd fra IKEA

En fleksibel og trivelig høyttaler som låter bedre enn prislappen antyder.

test
XTZ 99.25 Beryllium

Toppklasse fra budsjettkongen

Med eksotisk berylliumdiskant plasserer denne høyttaleren seg godt opp i toppklassen, og gjengir musikken med et detaljnivå få er i stand til.

test
KEF Blade Two

Unik klassiker

En sjelden gang dukker det opp høyttalere som bare må bli klassikere.

test
Piega TMicro 60 AMT

God lyd i den fine stuen

Piegas livsstilhøyttaler er stram og stilren som få – og lydmessig vellykket.

Sony lydplanker får bedre lyd på lydreturkanalen

Sony gir eARC-oppdatering til tre av sine eksisterende lydplanker.

Høyttalere med forsterker

Klipsch fornyer sine aktive høyttalere og lover bedre lyd.

gruppetest
6 PC-Høytalere

Kanonlyd på skrivebordet

Med et par bra høyttalere kan PC-en fungere til spill, filmtitting og musikklytting.

Dalis trådløse Callisto får MQA

Med MQA kan de trådløse high-end-høyttalerne i Callisto-serien strømme høyoppløst musikk med lavere båndbredde.

Audio Pro lanserer multiromhøyttaler

Audio Pro A10 har stemmestyring og kan kobles sammen med flere høyttalere .