annonse
annonse

Sonus faber Olympica III

Drømmelyd med italiensk eleganse

De nydelige Olympica er mye mer enn en oppdresset høyttaler. Her får du substans i form av praktfullt håndverk, og sublim lyd på kjøpet.

Pluss
Fantastisk italiensk design, men en kvalitet du bare kan få når noe er håndlaget. Lyden er også skreddersydd og det merker man fort. Olympica III leverer superb lyd og sublime musikkopplevelser med en sjelden emosjonell innlevelse.
Minus
Forvent å bruke tid på å sette opp høyttalerne i rommet for å få de til å spille så guddommelig som de kan. Men velg forsterker fra øverste hylle, og du er sikret et langt og lykkelig musikalsk liv.

NO gullikon 2014.indd

I Italia er design kunst, ikke bare form og funksjon, som vi skandinaver er kjent for. Slik har det øyensynlig vært i tusenvis av år. Man trenger bare se seg rundt, så skjønner man at det er noe med italiensk design. Enten det handler om en Canali-dress, en buldrende Maserati, eller en renessansebygning.

Bare ta en titt på Panteon i Roma. En bygning som har stått i 2000 år, og som er unikt med sitt selvbærende kuppeltak, konvekse gulv og høyreiste søylegang.

Linjen fra Panteon er lang og rik på historie.

I Vicenza står en mye yngre bygning. Den er tegnet av en renessansearkitekten Andrea Palladio og var ferdig oppført i 1585. Teatro Olimpico er et rikt dekorert teater som for lengst er innlemmet i UNESCOs verdensarvliste, og et av utallige eksempler på slitesterk Italiensk design.

Om Sonus faber havner på samme liste en gang i fremtiden, er kanskje tvilsomt, selv ikke etter at de kalte den nye høyttalerserien opp etter Palladios praktverk. Noe som kunne vært skurrende pretensiøst, om det ikke var for at Sonus faber har en designhistorie selv, som ikke skal kimses av.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

De har i flere tiår laget høyttalerne sine i ekte treverk, trukket i skinn på ikke tilfeldig valgte steder, og strevet etter en lettflytende, legato og nesten uanstrengt naturlig måte å gjengi musikk på. Håndverket har vært ubestridt, men klangen har ikke falt i smak hos alle.

Det kan endre seg med Olympica-serien.

Ny generasjon
Kjennere av Sonus faber vil ikke trenge noen introduksjon. De vet for eksempel at selskapet har fått nye eiere, at grunnleggeren Franco Serblin forlot selskapet og startet opp et nytt med high-end høyttalere. At Serblin nylig døde, men at arven lever videre. De kjenner også mange av høyttalerne. Mange av dem har også eid flere par.

 

Men de har noe tilfelles med deg og meg: De er veldig nysgjerrige på hvordan de nye Olympica-modellene låter. I likhet med mange, ble de tiltrukket av designen, og bergtatt av lyden.

Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport.
Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport.

Det kan hende de ikke er særlig sugne på at en ny Sonus faber skal lyde spesielt annerledes enn de er vant med.

Men det gjør de.

Et par Sonus faber Amati, Cremona eller Stradivari, har alle en klangkarakter som er umiskjennelig for modellen. En slags signatur som mange elsker. De nye Olympica har også det, men den er annerledes. Friskere. Kontrastfull. Dynamisk. Fokusert.

Men med en nydelig varm bunnklang.

Begynn på nytt
Paolo Tezzon og Livio Cocuzza hos Sonus faber, startet med blanke ark da de begynte på Olympica-prosjektet. Høyttalerserien skulle overta etter Cremona-serien, og videreføre det tradisjonsrike håndverket, men modernisere lyden.

De valgte helt nye elementer, laget delefilter fra scratch og designet nye kabinetter. I valnøtt tre, med ekte skinn foran, bak og på topplaten. Kraftige utriggere i stål danner fundamentet for de to gulvstående modellene, mens bokhyllemodellen fikk tilpassede stativer.

I den foreløpige toppmodellen, Olympica III, bruker de to 18 cm store basselementer som jobber under 250 Hz. Over dem sitter en 15 cm mellomtone og en ny 29 mm diskant, montert på en egen frontplate. Senket ned i den skinnkledte fronten. Diskantelementet er en såkalt Damped Apex Dome-design, med en liten spiss pigg i sentrum, ikke ulik den som sitter i sentrum av mellomtoneelementet. Den demper diffraksjoner fra membranoverflaten, og skal gi mer uniform spredning av høye frekvenser.

De håndlagede kabinettene i natur- eller grålakkert valnøttre, er asymmetriske for å minimere interne resonanser og stående bølger. Bassrefleksen er en spalte på siden av bakplaten, hvor man også finner et sett solide bi-wire-terminaler. For egne kabler til bass, og mellomtone/diskant.

Forbausende frisk og fyrrig
For over 20 år siden kjøpte jeg et par Sonus faber Electa Amator. Ganske store bokhyllehøyttalere, som fikk den utakknemlige oppgaven å erstatte et par Quad ESL63. Som den gang var referansehøyttalerne blant elektrostater. Kjent for sin bunnløst ærlige klang og total gjennomsiktighet. Ikke akkurat hva jeg opplevde med Electa Amator.

Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon.
Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon.

De spilte ikke med samme autoritet, for å si det forsiktig, men de leverte et praktfullt lydbilde. Stort og fyldig, men nydelig klang på vokaler, og ga meg mang en gang gåsehud med operainnspillinger.

Senere Sonus faber-modeller har blitt mer spenstige og spretne, men ingen er så lekne som disse.

Når man omsider er ferdig med den omstendelige prosessen det er å sette dem opp, blir man slått av hvor annerledes de spiller enn tidligere generasjoner Sonus faber-høyttalere. Også Cremona M.

Høyttalerne er ikke spesielt store med 111 cm i høyden, men de store piggene som man må benytte – det følger med parkettbeskyttere – gjør at det tar tid å finne en bra posisjon i rommet. I mitt rom ble det en meter til bakvegg og sidevegger, og begge høyttalere vinklet moderat mot lytteposisjon, den optimale plasseringen.

De ble koblet opp sammen med en McIntosh MCD500 high-end-spiller, en Mc275 og en 300 W kraftig MA8000 integrert forsterker, men andre lydkilder var LP og Wimp HiFi.

Det tok ikke lang tid å fastslå at det kom bli til å bli noen herlig festlige testuker.

Lydbildet er mye friskere enn jeg har hørt fra noen Sonus faber-høyttaler på denne siden av Amati. Det spruter spilleglede av dem. Ikke vent noen Klipsch-killer. Et par RF-7 II er fremdeles det beste kjøpet om du skal ha en rimelig high-end høyttaler som kan rocke sokkene av deg. Men Olympica-høyttaleren er langt mer raffinert, mye mer gjennomsiktig og detaljrikdommen ligger mange hakk over.

Akkurat på det området minner de litt om Piegas toppmodeller, men her er det mer gylden varme i klangfargene. Uten at det blir ullent.

Et eksempel er Murray Perahias fremføring av Mozarts klaverkonsert nr 21. Hvor klaveret får en klangdybde og klangrikdom som er langt nærmere Quad ESL63 enn Electa Amator noen gang var. Skalaen om romfølelsen blir skremmende realistisk på nok en Mozart-komposisjon: Operaen Cosi Fan Tutte, hvor sopranduetter og tenorer klinger som silkeaktig honning i øregangene. Jeg har aldri hørt Anne Sofie von Otter live, men jeg vet hvordan det vil høres ut.

Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer.
Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer.

Orkesteret på opptaket med Sir Neville Marriner i en Philips-innspilling fra 1988, kan jeg faktisk høre hele dybden på. Akustikken er nemlig en fremtredende del av opplevelsen, og her er den frapperende ekte gjengitt. Det er ingen toner som stikker seg ut, bare ren og skjær varme og klangfylde.

En annen live-innspilling verdt å nevne er John McLaughlin Live in Paris. Her er bassen forbausende potent, uten at jeg føler et den stikker veldig dypt. Men det er full balanse i lydbildet og dynamikken er bedre enn jeg har hørt fra noen Sonus faber på denne siden av 200.000 kr.

Å si at det spruter av høyttalerne er ingen overdrivelse. Åpningssporet på Donald Fagens Sunken Condos – Slinky Things – minner meg om elektrostathøyttalere på speed, med subwoofer. Det røsker noe innmari særlig med 300 W fra McIntosh, men det er full kontroll selv når jeg spiller høyt. Aldri blir det ubehagelig, og endelig har vi fått en Sonus faber i denne klassen, med luftig diskant. Noe som også gagner opplevelsen av rom, dybde og ro i lydbildet.

En nytelse
De ser rett og slett nydelige ut, uansett fargevalg, og når man stryker hånden over treverket, skjøter, skruer og kjenner på materialkvaliteten, skjønner man et dette er noe spesielt. Det kan hende en Mercedes-Benz er et bedre valg for mange, men den mangler en Maseratis stil, særegenheter og emosjonelle appell. Slik er det også med Olympica III. Velg gjerne en Burmester, Martin Logan eller Wilson-høyttaler i stedet. Det er solide saker, men det er bare du selv som kan avgjøre om det er en Olympica som når inn til både intellektet og følelsene dine bedre enn de andre. Jeg vet hva jeg ville valgt.

NO gullikon 2014.indd I Italia er design kunst, ikke bare form og funksjon, som vi skandinaver er kjent for. Slik har det øyensynlig vært i tusenvis av år. Man trenger bare se seg rundt, så skjønner man at det er noe med italiensk design. Enten det handler om en Canali-dress, en buldrende Maserati, eller en renessansebygning. Bare ta en titt på Panteon i Roma. En bygning som har stått i 2000 år, og som er unikt med sitt selvbærende kuppeltak, konvekse gulv og høyreiste søylegang. Linjen fra Panteon er lang og rik på historie. I Vicenza står en mye yngre bygning. Den er tegnet av en renessansearkitekten Andrea Palladio og var ferdig oppført i 1585. Teatro Olimpico er et rikt dekorert teater som for lengst er innlemmet i UNESCOs verdensarvliste, og et av utallige eksempler på slitesterk Italiensk design. Om Sonus faber havner på samme liste en gang i fremtiden, er kanskje tvilsomt, selv ikke etter at de kalte den nye høyttalerserien opp etter Palladios praktverk. Noe som kunne vært skurrende pretensiøst, om det ikke var for at Sonus faber har en designhistorie selv, som ikke skal kimses av. De har i flere tiår laget høyttalerne sine i ekte treverk, trukket i skinn på ikke tilfeldig valgte steder, og strevet etter en lettflytende, legato og nesten uanstrengt naturlig måte å gjengi musikk på. Håndverket har vært ubestridt, men klangen har ikke falt i smak hos alle. Det kan endre seg med Olympica-serien. Ny generasjon Kjennere av Sonus faber vil ikke trenge noen introduksjon. De vet for eksempel at selskapet har fått nye eiere, at grunnleggeren Franco Serblin forlot selskapet og startet opp et nytt med high-end høyttalere. At Serblin nylig døde, men at arven lever videre. De kjenner også mange av høyttalerne. Mange av dem har også eid flere par.   Men de har noe tilfelles med deg og meg: De er veldig nysgjerrige på hvordan de nye Olympica-modellene låter. I likhet med mange, ble de tiltrukket av designen, og bergtatt av lyden. [caption id="attachment_41096" align="alignnone" width="460"]Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport. Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport.[/caption] Det kan hende de ikke er særlig sugne på at en ny Sonus faber skal lyde spesielt annerledes enn de er vant med. Men det gjør de. Et par Sonus faber Amati, Cremona eller Stradivari, har alle en klangkarakter som er umiskjennelig for modellen. En slags signatur som mange elsker. De nye Olympica har også det, men den er annerledes. Friskere. Kontrastfull. Dynamisk. Fokusert. Men med en nydelig varm bunnklang. Begynn på nytt Paolo Tezzon og Livio Cocuzza hos Sonus faber, startet med blanke ark da de begynte på Olympica-prosjektet. Høyttalerserien skulle overta etter Cremona-serien, og videreføre det tradisjonsrike håndverket, men modernisere lyden. De valgte helt nye elementer, laget delefilter fra scratch og designet nye kabinetter. I valnøtt tre, med ekte skinn foran, bak og på topplaten. Kraftige utriggere i stål danner fundamentet for de to gulvstående modellene, mens bokhyllemodellen fikk tilpassede stativer. I den foreløpige toppmodellen, Olympica III, bruker de to 18 cm store basselementer som jobber under 250 Hz. Over dem sitter en 15 cm mellomtone og en ny 29 mm diskant, montert på en egen frontplate. Senket ned i den skinnkledte fronten. Diskantelementet er en såkalt Damped Apex Dome-design, med en liten spiss pigg i sentrum, ikke ulik den som sitter i sentrum av mellomtoneelementet. Den demper diffraksjoner fra membranoverflaten, og skal gi mer uniform spredning av høye frekvenser. De håndlagede kabinettene i natur- eller grålakkert valnøttre, er asymmetriske for å minimere interne resonanser og stående bølger. Bassrefleksen er en spalte på siden av bakplaten, hvor man også finner et sett solide bi-wire-terminaler. For egne kabler til bass, og mellomtone/diskant. Forbausende frisk og fyrrig For over 20 år siden kjøpte jeg et par Sonus faber Electa Amator. Ganske store bokhyllehøyttalere, som fikk den utakknemlige oppgaven å erstatte et par Quad ESL63. Som den gang var referansehøyttalerne blant elektrostater. Kjent for sin bunnløst ærlige klang og total gjennomsiktighet. Ikke akkurat hva jeg opplevde med Electa Amator. [caption id="attachment_41095" align="alignnone" width="460"]Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon. Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon.[/caption] De spilte ikke med samme autoritet, for å si det forsiktig, men de leverte et praktfullt lydbilde. Stort og fyldig, men nydelig klang på vokaler, og ga meg mang en gang gåsehud med operainnspillinger. Senere Sonus faber-modeller har blitt mer spenstige og spretne, men ingen er så lekne som disse. Når man omsider er ferdig med den omstendelige prosessen det er å sette dem opp, blir man slått av hvor annerledes de spiller enn tidligere generasjoner Sonus faber-høyttalere. Også Cremona M. Høyttalerne er ikke spesielt store med 111 cm i høyden, men de store piggene som man må benytte - det følger med parkettbeskyttere – gjør at det tar tid å finne en bra posisjon i rommet. I mitt rom ble det en meter til bakvegg og sidevegger, og begge høyttalere vinklet moderat mot lytteposisjon, den optimale plasseringen. De ble koblet opp sammen med en McIntosh MCD500 high-end-spiller, en Mc275 og en 300 W kraftig MA8000 integrert forsterker, men andre lydkilder var LP og Wimp HiFi. Det tok ikke lang tid å fastslå at det kom bli til å bli noen herlig festlige testuker. Lydbildet er mye friskere enn jeg har hørt fra noen Sonus faber-høyttaler på denne siden av Amati. Det spruter spilleglede av dem. Ikke vent noen Klipsch-killer. Et par RF-7 II er fremdeles det beste kjøpet om du skal ha en rimelig high-end høyttaler som kan rocke sokkene av deg. Men Olympica-høyttaleren er langt mer raffinert, mye mer gjennomsiktig og detaljrikdommen ligger mange hakk over. Akkurat på det området minner de litt om Piegas toppmodeller, men her er det mer gylden varme i klangfargene. Uten at det blir ullent. Et eksempel er Murray Perahias fremføring av Mozarts klaverkonsert nr 21. Hvor klaveret får en klangdybde og klangrikdom som er langt nærmere Quad ESL63 enn Electa Amator noen gang var. Skalaen om romfølelsen blir skremmende realistisk på nok en Mozart-komposisjon: Operaen Cosi Fan Tutte, hvor sopranduetter og tenorer klinger som silkeaktig honning i øregangene. Jeg har aldri hørt Anne Sofie von Otter live, men jeg vet hvordan det vil høres ut. [caption id="attachment_41093" align="alignnone" width="460"]Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer. Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer.[/caption] Orkesteret på opptaket med Sir Neville Marriner i en Philips-innspilling fra 1988, kan jeg faktisk høre hele dybden på. Akustikken er nemlig en fremtredende del av opplevelsen, og her er den frapperende ekte gjengitt. Det er ingen toner som stikker seg ut, bare ren og skjær varme og klangfylde. En annen live-innspilling verdt å nevne er John McLaughlin Live in Paris. Her er bassen forbausende potent, uten at jeg føler et den stikker veldig dypt. Men det er full balanse i lydbildet og dynamikken er bedre enn jeg har hørt fra noen Sonus faber på denne siden av 200.000 kr. Å si at det spruter av høyttalerne er ingen overdrivelse. Åpningssporet på Donald Fagens Sunken Condos – Slinky Things – minner meg om elektrostathøyttalere på speed, med subwoofer. Det røsker noe innmari særlig med 300 W fra McIntosh, men det er full kontroll selv når jeg spiller høyt. Aldri blir det ubehagelig, og endelig har vi fått en Sonus faber i denne klassen, med luftig diskant. Noe som også gagner opplevelsen av rom, dybde og ro i lydbildet. En nytelse De ser rett og slett nydelige ut, uansett fargevalg, og når man stryker hånden over treverket, skjøter, skruer og kjenner på materialkvaliteten, skjønner man et dette er noe spesielt. Det kan hende en Mercedes-Benz er et bedre valg for mange, men den mangler en Maseratis stil, særegenheter og emosjonelle appell. Slik er det også med Olympica III. Velg gjerne en Burmester, Martin Logan eller Wilson-høyttaler i stedet. Det er solide saker, men det er bare du selv som kan avgjøre om det er en Olympica som når inn til både intellektet og følelsene dine bedre enn de andre. Jeg vet hva jeg ville valgt.
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 49,-
Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:
Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgave (iPad/Android) hver måned Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
  • Sonus faber Olympica III
  • Treveis bassrefleksdesign
  • 35 Hz – 30 kHz frekvensområde
  • 4 ohm/90 dB
  • 40,3 x 111,4 x 50,8 cm
Pris: 84000,-

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.
gruppetest
7 par vegghøyttalere

Lyd, lyd fra veggen der

Hvorfor skal du godta middelmådig lyd, bare fordi du ikke ønsker store, prangende høyttalere i stua?

test
Leica Q2

Verdens beste ­kompaktkamera

Når kun det beste er godt nok, kan Leica Q2 være svaret.

anmeldelse
Quicksand – Störst av allt, sesong 1

Skremmende samtidsdrama

Skremmende drama som bringer den amerikanske våpenkulturen inn i vår egen trygge bakgård.

Annonsørinnhold
Asus Zenbook-serie

Asus går helt til kanten med ny Zenbook-serie

17 timers batteritid, en skjerm som utgjør 95 prosent av overflaten og numerisk tastatur gjemt i laptopens touchpad. Alt sammen testet for å leve opp til militære standarder. Asus flytter grensen for hva man kan forvente av en laptop som veier under 1700 gram.

Her er Samsungs super-selfiekamera

Den nye A-serien går fra budsjett til luksus med heldekkende skjerm og vendbart trippelkamera!

test
Sony Xperia 10 Plus

Bomskudd i bredformat

Tross 21:9-skjerm har Xperia 10 Plus for mange kompromisser til å overbevise.

Ikeas smarte høyttalere er her

I sommer kommer høyttalerne Symfonisk, som er et resultat av et samarbeid med Sonos.

test
Motorola moto G7 Plus

Kongen av mellomklassen

Motorola moto G7 Plus snakker til fornuften. Selvfølgelig er flaggskipmodellene på markedet bedre, men de er også tre ganger dyrere.

Beovision Harmony: 77-tommers tryllekunst fra B&O

Går det an skjule en TV på nesten to meter i diagonalmål? Bang & Olufsen gjør et overbevisende forsøk på det.

anmeldelse
I Am the Night, sesong 1

Herlig retromysterium

I svette og varme Nevada vokser Pat opp – som 16-åring snus livet hennes på hodet i det familiebakgrunnen blir kjent.

Åpent kontorlandskap? Disse hodetelefonene lover evig lykke

Logitech lanserer to modeller for deg som sjeneres av støy i kontorlokalene.

anmeldelse
Creed II

Nostalgisk testosteronbombe!

Stallone gjenforener alle kreftene fra «klassikeren» Rocky IV i en pompøs nostalgitripp.

anmeldelse
Widows

Heftig girl power!

Et spektakulært kupp går spektakulært til helvete – enkene viderefører ektemennenes tvilsomme geskjeft.

annonse

Klassisk rock på biblioteket

Opplev vintage high-end på biblioteket og lytt til musikk som på kult-barene i Japan.

Hi-fi-vår i hovedstaden

Denne helgen ringes våren inn, med messer og tilbud i flere butikker i hovedstaden.

Speilrefleks? Prøv igjen

Panasonic Lumix G90 er litt utenom det vanlige.

test
Avantgarde Acoustic Zero TA XD

En real storslegge

Kan noen få naboene til å slutte å kjefte? Jeg prøver å høre musikk her!

test
Canon RF 28-70mm f2 L USM

Perfeksjonert og lyssterk zoom

Du har ikke sett maken. Ikke vi heller. Canons massive 28-70mm er rett og slett rå.

anmeldelse
Fabeldyr 2: Grindelwalds forbrytelser

Visuell fantasimagi

Harry Potter-universet veves mer og mer inn i Fabeldyr-universet, i en visuell fest av en film.

anmeldelse
Hunter Killer

Mayday! Mayday!

Filmen ble sluppet den 1. april – vi trodde først det var en aprilspøk…

Ser du hva dette er?

Det er en McIntosh, men ikke en forsterker.

anmeldelse
The Highwaymen

Sober roadmovie

En annerledes, og stillferdig, klappjakt på tidenes mest kjente forbryterpar i USA.

Laptopfølelse på iPad Pro

Beskyttelse og bakbelyst tastatur til de nye iPad Pro-modellene

gruppetest
Tre gaming headsets

Strid i familien

Logitech vs. Logitech. Har du bruk for den dyreste modellen for å vinne, eller er den billigste best i virkeligheten?

test
Rega Aura MC

En analog åpenbaring

Rega Aura MC, er phono-trinnet som lager gull av sort vinyl.

test
Huawei P30 Pro

Råeste mobilkamera noensinne!

Huawei P30 Pro er den beste kameramobilen på markedet, og befester Huaweis plass på kameratronen, hvor de har sittet trygt siden i fjor.

Vårt kundesenter hjelper deg hvis du har spørsmål eller trenger hjelp vedrørende ditt abonnement.

Du kan sende mail eller ta en telefon.

Åpningstider: mandag – fredag

0900 – 1130 og 1230 – 1500.

Support Tlf: 815 73 510

 

Support email: abo@lydogbilde.no 
×
Motta Lyd & Bilde Nyhetsbrev

×