annonse
annonse
annonse
annonse

Sinnssyk lyd på liten plass

Du vil ikke tro hvor bra lyd du kan få fra en kompakt høyttaler, om du er villig til å gå opp i pris.

Sett at du har en liten stue eller et annet rom hvor det ikke sømmer seg med et par store gulvhøyttalere. Vil du frarøve deg selv den beste lyden av den grunn? Selvsagt ikke. At man må ned i størrelse, behøver slettes ikke bety å gi avkall på kvaliteten. Musikken skal frem!

I budsjettklassen er det en kjent sak at du får bedre lyd for pengene med kompakthøyttalere enn gulvhøyttalere, fordi materialkostnadene går ned samtidig som mindre kabinetter har mindre uønskede resonanser. Men hvis du trodde dette slutter å gjelde når du går opp i pris, så kan du omstille deg nå først som sist.

I 20.000-kronersklassen får man en virkelig smak på luksuslivet. Selv om dette er mye penger, og man også får virkelig gode gulvhøyttalere i dette segmentet, så vil de beste kompakthøyttalerne kunne få hårene til å reise seg på en ganske annen måte enn de gulvstående variantene til samme pris. Det er ganske typisk at en gulvhøyttaler i tilsvarende kvalitet koster det dobbelte av kompaktversjonen. Den kan typisk tilføre en ekstra halv oktav i bassen, men resten av toneområdet er så å si identisk. Vel, bortsett fra at kompakthøyttaleren ikke sjeldent har enda lavere forvrengning i de lysere tonene, som følge av mindre farging fra kabinettene.

Plassering

Kompakthøyttalere er mer plasseringsvennlige enn gulvhøyttalere, og du kan for eksempel putte dem rett i bokhylla. Men best lyd får du om du investerer i et par stativer. I så fall vil selve fotavtrykket bli like stort som med gulvhøyttalere, selv om det visuelt blir mer minimalistisk. Og den totale prislappen blir noe høyere enn for bare høyttalerne. De fleste kompakthøyttalere trives lydmessig best ganske nært – men ikke helt inntil – bakveggen. Prøv deg frem, du hører når bassen sitter.

Om forsterker

Det er kanskje ikke så intuitivt, men små høyttalere betyr ikke at kravene til forsterkeren minker. Tvert imot så har små høyttalere lavere følsomhet enn de større, fordi man tvinger basselementene til å jobbe noe mer for å gi tilsvarende mengde bass. Som igjen betyr at kravet til forsterkerkontroll i hvert fall ikke blir noe mindre. Derfor er vårt tips å kjøpe så god forsterker du har råd til. Ikke nødvendigvis den med flest watt på papiret, men den må være strømsterk og habil, skal du få maksimalt utbytte av høyttalerne.

Seks habile høyttalermodeller. Foto: Geir Gråbein Nordby

Seks habile høyttalermodeller

I denne testen har vi tatt med høyttalere fra noen av bransjens ypperste høyttalerprodusenter. Samtlige legger seg i prisklassen rundt 20.000 kroner. De er likevel ikke like. For eksempel står koaksialhøyttaleren KEF R3 alene som en ekte treveismodell, i et felt fullt av toveishøyttalere. De fleste er ganske voksne av størrelse, men så har vi Piega Premium 301 som utmerker seg med sine meget kompakte mål. Uten at det går nevneverdig utover innvendig volum, ettersom kabinettet av aluminium har tynne vegger. Videre baserer noen høyttalere seg på tradisjonell domediskant, mens både Monitor Audio og Piega har bånddiskant. B&W har på sin side diskanten på toppen. Som sagt, her er det mange variasjoner.

Produkter i testen
Easy Listening

Nykommerne fra Monitor Audio låter rett og slett nydelig, men Gold 100 kan også virke litt glatte og kjedelige mot de tøffeste i klassen.

Monitor Audios kritikerroste Gold-serie ble nylig lansert i sin 5. Generasjon. Minstemann Gold 100 kommer i en fin mørk valnøtt som standard, og kabinettet har avrundede kanter og er trukket i skinn på toppen. For et par tusenlapper ekstra får du dem i svart høyglans, alternativt den tøffe ”ebony” utførelsen.

Mest iøynefallende er nok likevel den nye bånddiskanten høyttalerne er utstyrt med. Dette er Monitor Audios utgave av Air Motion Transformer som vi kjenner fra b.la Elac, Audiovector og andre eksklusive høyttalere. Bass og mellomtone gjengis av en egenutviklet 6,5” med sandwich-membran.

Gold 100 er definitivt ikke de mest lettdrevne i forsamlingen. Med 86 dB og relativt lav impedans, krever den en real forsterker. Vår Hegel Röst fikk aldri pusteproblemer, men man bør helst unngå å pare dem med billige receivere og streaming-forsterkere.

Lydkvalitet

Hvis vi skal beskrive Gold 100 med ett ord må det bli ”smooth”. De har et varmt, deilig fyldig lydbilde, og den omtalte diskanten formelig kjærtegner øregangene med fløyelsmyk klang. Det låter aldri spisst eller hardt i kantene.

Monitor Audio er imidlertid i et ganske tøft selskap her, og sammenlignet med spesielt Dynaudio og B&W, synes vi det mangler litt futt og fart. Vi savner mer nærvær og realisme idet vi spiller Laura Marlings Soothing. MA mangler den friske toppen til B&W 705 S2, og har ikke like homogen sammenheng i mellomtonen som Dynaudio Evoke 20. Samme med Melody Gardot: Med både B&W, KEF og Dynaudio kunne man lukke øynene og nesten innbille seg at man satt i en konsertsal. Her er lydbildet mer kompakt, og utfolder seg ikke like bredt. Bassen er fyldig, men ikke like kontant og kontrollert som KEF R3. Det låter rett og slett litt innestengt og forsiktig, selv når vi drar volumrattet til ”11”.

Konklusjon

Monitor Audio Gold 100 er nydelige og prydelige musikkgjengivere, men også litt forsiktige av seg. Bevares – sammenhengen i lydbildet er bra, klangbalansen varm og fyldig. Men de makter ikke helt å gjenskape den samme realismen og dynamiske kontrasten som testens aller beste. Hvis du likevel vurderer MA-ene bør du pare dem med en strømsterk og potent forsterker.

<
>
(Foto: Produsenten)
Perfekt i bokhylla

De små aluminiumshøyttalerne spiller langt over sin vektklasse.

Piega Premium 301 er definitivt et premium-produkt. Alt fra grillene til elementene stiller i en helt annen klasse, og kvalitetsfølelsen er upåklagelig.

Selv om høyttalerne er mindre enn vanlig i denne klassen, veier de like mye som større høyttalere. Høyttalerne bruker Piegas eget båndelement i diskanten, og en 14 cm bass.

De kan leveres i sort eller hvit lakk, eller i en ren aluminiumsutførelse.

Det praktiske

Høyttalerne er så små at de passer overalt. I bokhyllen, på en hylle, skjenken i stuen, på stativer, eller på veggen. Aluminiums-kabinettene sørger for kompakte yttermål, uten at det går utover det indre volumet. Kabelterminalene stikker ut bak, så husk å ta det med i beregningen.

Om lyden

La ikke størrelsen lure deg. Høyttalerne lyder langt større, tøffere og voksent enn størrelsen antyder. Bare prøv med Dvoráks fiolinkonsert, eller I Like That med Janelle Monáe.

Ok, bassen lyder ikke like fullvoksen som på KEF og går ikke like dyp som på Dynaudio, men den er stram og fokusert, med svært god dynamisk kontrast.

Vokalen på Kacey Musgraves Slow Burn, og Melody Gardots Our Love Is Easy, gjengis med krystallklar presisjon, og diskanten er blant de bedre vi har hørt. Med fremragende luftighet og prikkfri definisjon av overtoner.

De leverer et bredt stereoperspektiv med god dybde, og mangler egentlig bare litt mer dynamisk kraft i bassen, sammenlignet med de større høyttalerne. Cello-klangen på J. S. Bachs cello suite #1 i G, er skremmende realistisk gjengitt, men det mangler litt kraft på de laveste tonene.

Høyttalernes begrensninger dukker ikke opp før man presser dem til å tråkke over grensene for lydvolum, da dukker port-resonanser opp og farger lyden i bassen.

Konklusjon

Piega Premium 301 er en oppsiktsvekkende god høyttaler. Den har glimrende dynamisk kontrast, hvor bassen utmerker seg ved å være særdeles godt definert. Bassen går ikke like dyp som et par andre av høyttalerne i testen, og det er grenser for hvor høyt de trives med å spille. Men de spiller åpnere, bedre definert og med mer innlevelse enn det mest i denne klassen.

Superfokusert!

KEF kliner til med en lekker, presis og vellydende høyttaler som gir masse valuta for pengene.

KEF bør ikke trenge noen introduksjon for den som er hi-fi interessert. Den engelske produsenten leverer alt fra små Bluetooth høyttalere til de futuristiske high-tech lydskulpturene Blade 2. Modellen vi tester her, KEF R3, er til sammenligning en litt mer tradisjonell høyttaler, men det oser av moderne teknologi her også. Det spesielle Uni-Q koaksialelementet som er KEFs eget varemerke, med diskanten montert i senter av mellomtonen. Disse får selskap av en dedikert 6,5 tommers bass.

Det praktiske

KEF R3 er blant testens største høyttalerne i fysisk omfang, og den har bruk for plassen. Med en høyde på 42 centimeter får den neppe plass i noen vanlig bokhylle, og å legge dem horisontalt er heller ikke å anbefale. Et solid stativ er veien å gå i dette tilfellet.

Design- og byggemessig er dette utvilsomt blant de lekreste høyttalerne i forsamlingen, i hvert fall i dette testpanelets øyne. Stramme, rette linjer kombinert med den glatte overflaten i sort eller hvit høyglans lakk gir et originalt og eksklusivt uttrykk.

Lydkvalitet

KEF R3 tegner opp et særdeles fokusert lydbilde med glimrende stereoperspektiv og … KRAFT! Stemmen til Melody Gardot har en nydelig sammenheng og tilstedeværelse, og bassgitaren får hele rommet til å dirre. Samtidig er det tydelig at KEF har valgt en litt mørkere klangkarakter enn f.eks. Dynaudio. Vi opplever ikke å komme like tett på vokalen her som på danskene, og det føles bare en smule mer tilslørt. Det er for så vidt ikke noe negativt å si om KEF – de nye Dynaudio’ene er bare sinnssvakt gode på vokaler og akustisk gitar.

Heller du derimot mer mot hip hop og EDM/elektronika på din daglige dose musikk, er det derimot KEF du skal gå for. Utfordrende bassrytmer håndteres på strak arm, og R3 kan spille meget høyt uten å vrenge. Lily Allens samplede rytmer og melodi låter klokkerent!

Konklusjon

Utseendet er stramt og lekkert, og lydgjengivelsen likeså. KEF R3 en potent sammensetning av dedikert diskant, mellomtone og bass i et særdeles lekkert og solid kabinett. Det lar seg høre i form av presist fokus og god kontroll over hele frekvensområdet. Testens beste kjøp, og troligvis den som er best egnet til fest og moro!

Referansen holder seg sterkt

Fjorårets kompakte vinner er fremdeles blant de aller beste i sin klasse.

B&W 705 S2 er den mest ambisiøse stativhøyttaleren i 700-serien, som henvender seg til de som har begrenset med plass, men vil ha samme kvalitet som i en fullvoksen gulvhøyttaler.

I stedet for de myke formene på den dyre 805 D3 er kabinettet på 705 S2 en tradisjonell firkantet kasse. Man har likevel klart å holde resonanser til et minimum.

705 S2 har fått det prosjektilformede Nautilus-diskantkabinettet plassert på toppen av hovedkabinettet. Dette for å frakoble det, så innbyrdes resonanser mellom bass- og diskantelement ikke forekommer.

Diskantdomen er av karbon, en enklere konstruksjon enn diamantdomen i 800-serien. Men fortsatt med en høyt plassert oppbrytningsfrekvens (47 kHz) som ligger langt utenfor det hørbare området.

Mellomtonebassen har en sølvgrå membran de kaller Continuum, som er flettet som Kevlar men med enda bedre dynamikk. Terminalene er doble, så du kan – hvis du vil – biwire eller biampe for å elektrisk separere diskant fra bass.

Det praktiske

Vi anbefaler aldri bokhylleplassering for høyttaler i denne kvalitetsklassen, men om du insisterer må du ikke glemme å beregne plass i høyden til diskantelementet.

Lyden av 702 S2

Kacey Musgraves’ nydelige gitar og stemme kommer meget klart og tydelig frem. Ikke like dyp bass som med KEF eller Dynaudio, men helheten er meget god. Lily Allens saftige Trigger Bang låter både tøft og oppløst på én gang, og også I Like That med Janelle Monáe gjengis med flotte kantslag med snert. Stemmen hennes låter åpent og meget velplassert.

Når så Walter «Wolfman» Washington utleverer sjela si på blueslåta Even Now, låter stemmen hans så bra, så definert, at Audun utbryter: – Dette er grisebra!

Konklusjon

Lyden av 705 S2 er like god nå som da vi testet dem sist – og kronet dem til Årets beste høyttaler i 2018.

Timingen er utsøkt, rytmene sitter som bare det, og sammenhengen mellom bass- og overtoner er det ikke mange som slår dem på. Dette er en høyttaler som takler alt av musikk, og gjengir den med den største selvfølgelighet. Meget bra!

Italiensk silkelyd

De snøhvite Sonetto-høyttalerne spiller bra på det meste og tar seg godt ut.

Dette er klassisk Sonus faber hele veien. Luttformede kabinetter med nydelig finish og silkemyk lyd. Full av detaljer og med behagelig klang. Sonetto II er kanskje litt store til å passe i bokhyllen, men så lyder de også best på stativer.

Høyttalerne tilhører Sonus fabers relativt ferske Sonetto-serie, og er den nest minste kompakthøyttaleren. Den deler mye av det tekniske med de langt større Sonetto V, som vi kåret til Årets gulvstående høyttaler 2018.

Vårt eksemplar var lakkert matt hvit, med sort kunstkinn felt inn i topplaten, men den finnes også i sort lakk, og en meget lekker valnøttfiner.

Det praktiske

En 18 cm bass er sjenerøst for en såpass kompakt høyttaler, som forøvrig har bassporten foran. Dermed er det ikke så kritisk om man plasserer dem inntil bakveggen. De doble høyttalerterminalene stikker ut på baksiden, så helt inntil veggen kan de ikke stå.

Lyden av Sonetto II

Sonetto II leverer nydelig, varm klang og et stort lydbilde med god dybde. Klangen er litt mørkere enn hos Monitor Audio og Dynaudio, men lydbildet er innholdsrikt med meget god detaljrikdom. Kacey Musgraves Slow Burn er godt fokusert, og strykerne på Dvoráks fiolinkonsert lyder silkemykt.

Det 18 cm store basselementet flytter godt med luft på Janelle Monáes I Like That, men Sonetto II har ikke like mye potens i dynamikken som i KEF-ene, heller ikke like mye bassdybde som Dynaudio. De mangler litt på dynamisk kontrast.

Men de spiller veldig engasjerende og flott på akustisk musikk, som Bachs cello suite #1, og vokaler – som Laura Marlings, lyder mykt og behagelig, men er ikke uten substans.

Høyttalerne ruller litt tidlig av i diskanten og oppleves ikke like luftige i toppen som de glassklare Evoke 20, men har likevel alle kvalitetene man forventer av en god allround høyttaler.

Konklusjon

Sonus faber Sonetto II kan du utfordre med hva som helst av musikk, og de vil beherske stort sett alt uten problemer. Kanskje ikke de mest spennende å spille EDM eller Kygo på, men på musikk med komplekse klangfarger og ikke minst vokal, spiller italienerne med overbevisende innlevelse.

Allsidighetens mester

Dynaudio vekker musikken til live og plasserer artisten midt i stuen. Med et gigantisk rom rundt seg.

Utseendemessig er Evoke 20 umiskjennelig Dynaudio, men med mer avrundede hjørner enn tidligere serier.

Cerotar-diskanten er helt ny, med en ekstra innvendig dome kalt Hexis som bryter opp resonanser. Hexis er tatt direkte fra de nyeste Contour- og Confidence-seriene, og finnes ikke i andre Dynaudio-høyttalere.

Vi mottok høyttalerne i Blonde Wood utførelse, som i virkeligheten er ferskentre. Grått treverk, som vil passe glatt inn i hjem med moderne, hvitpigmentert parkett. Andre farger er også tilgjengelig.

Lyden av Evoke 20

Walter «Wolfman» Washington gjengis med en fantastisk åpenhet og substans i stemmen sin på låta Even Now. Dyp, men samtidig åpen og luftig, og velplassert i midten av lydbildet. Når gjest Irma Thomas plutselig entrer, er det med sin helt egen klangbalanse. Lysere enn Washington, med masse kraft lenger oppover i mellomtonen. Det føles ikke som Dynaudio legger til sin egen lydsignatur, musikken får lov å låte som den skal. Derfor låter det også svært annerledes når Kasey Musgraves blomstrer med sin litt skarpere stemme på countryballaden Slow Burn. Dynaudio blir likevel ikke krass, som Monitor Audio Gold 100 har en tendens til.

Soothing av Laura Marling har et fantastisk fundament, med skikkelig trøkk i perkusjon og kontrabass, til tross for at det egentlig er en rolig låt. Dynaudio differensierer mellom anslagene. Kontrabassen låter større enn med B&W, og selv om det ikke er helt samme hurtighet og «rockefot» som KEF, mestrer Dynaudio virkelig jobben.

Celloen på Bachs Cello Suite i G-dur er varm og klangfull. Et fullt symfoniorkester som på Dvořáks fiolinkonsert Opus 53 låter mesterlig, dette er virkelig bra.

Konklusjon

Det var vel komponist Claude Debussy som sa noe sånt som at «musikk er rommet mellom notene». Og etter å ha hørt Dynaudio Evoke 20 er det lett å være enig i dette. Lydbildet forsvinner bakover, og instrumentene står med masse plass imellom seg.

Evoke 20 har en energisk og stødig bass, som henger usedvanlig bra sammen med overtonene. Uansett musikktype er troverdigheten imponerende, og totalt sett er dette den beste høyttaleren i sitt felt. Selv om vi måtte gå en ekstra utslagsrunde mellom denne og B&W 705 S2.

(Foto: Produsenten)

    Les også

    Audio Physic Virgo III

    Audio Physic Virgo III

    Dette er høyttaleren for alle som vil ha mer trøkk, uten å gi avkall på nyanser og alle klangfargene.

    Legg til som favoritt
    Forbedret undervannsbombe

    Forbedret undervannsbombe

    Logitech-eide UE har forbedret sin vanntette minihøyttaler og lover mer bass og mer robusthet Legg til som favoritt
    Naim Mu-so 2

    Naim Mu-so 2

    Glem de andre. Naim Mu-so 2 setter standarden for lydkvalitet.

    Legg til som favoritt
    Nydelig klang fra Sverige

    Nydelig klang fra Sverige

    Vi lyttet litt til Marten Oscar og ble forført.Legg til som favoritt
    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One er et bassmonster. På en dårlig måte.

    Legg til som favoritt
    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Den nye R-serien slektes på high-end-utgavene.Legg til som favoritt
    Dynaudio priser Confidence

    Dynaudio priser Confidence

    Ett år etter lanseringen, er Confidence-høyttalerne priset.Legg til som favoritt
    Focal feirer 40

    Focal feirer 40

    Bursdagsfest med nye høyttalere - og bilstereo!Legg til som favoritt
    annonse
    Lukk meny