: Monitor Audio Platinum PL100

Åpen og utilslørt

Monitor Audio PL100 kjennetegnes av en åpen og utilslørt klang. Men en ulik spredning av diskant og resten av registeret kan samtidig gjøre gjengivelsen hard i normale rom. Resultatet i akustisk tilpassede rom er betydelig bedre balansert, men fortsatt vel slankt.
forfatter

De som har fulgt med i min testserie en tid vet at jeg for ikke så lenge siden testet Monitor Audios hyllede Silverserie og prisgunstige RX1. Denne gangen handler det om en cirka like stor modell, men av et betydelig mer ekstremt slag.

Etter å ha pakket ut høyttalerne fra den meget seriøse emballasjen er mitt førsteinntrykk høyst todelt. Jeg blir imponert over høyttalernes utsøkte tre- og lakkarbeide. Som dyrevenn og vegetarianer blir jeg samtidig like skuffet over å konstatere at høyttalernes fremside er kledd med ekte skinn. Lydmessig hadde andre materialer fungert akkurat like godt.

Teknikk
Hovedelementet hos PL100 er på 6,5” og arbeider i et bassreflekskabinett avstemt til 58 Hz. Akkurat som på RX1 modellen er elementets membran av C-CAM (Ceramic-Coated Aluminium/Magnesium). For toneområdet over 2600 Hz (elektrisk) har et båndelement på 56 x 8 millimeter ansvaret. Båndelement ses ofte på som de beste elektro-/akustiske omvandlere for høye frekvenser. De gir vanligvis en rett frekvensgang fri fra resonanser på bekostning av høyere nivåkompressjon og forvrengning. Ettersom båndet ikke kan bevege seg på samme måte som membranen hos en dome diskanthøyttaler tvinges man til å utvide båndmembranens areal. Dette medfører i sin tur at spredningen begrenses i den retningen som båndet er stor i (relativt gjengitt bølgelengde).

Konstruksjonens delingsfilter lavpassfiltrerer hovedelementet med 9 dB per oktav og høypassfiltrerer diskantelementet med 16 dB per oktav (begge elektrisk målte verdier). Filtret har doble tilkoblingsterminaler fra WBT.

En interessant detalj angående kabinettets konstruksjon er at den interne avstivning justeres til passende spenning/resonans via en aksel som løper fra høyttalerens bakside. Noe lignende så vi også hos RX1, men der tjente akselen i stedet til å sette fast hovedelementet (hvilket her sitter festet på vanlig måte).

Doble rom
Når man ser på de fleste av høyttalerne på markedet virker det som om konstruktørene har et meget skjevt bilde av hvordan et normalmøblert oppholdsrom fungerer akustisk sett. En helt vanlig tapetsert gipsvegg reflekterer lyden nesten like tapsfritt som et speil reflekterer lys. Resultatet er at den lyden man får i lytteposisjonen domineres av reflektert energi. Til tross for dette fortsetter høyttalerprodusentene hårdnakket å prioritere spydspissprestasjonen i en eneste strålingsvinkel. Det skal imidlertid påpekes at en likeartet spredning på ingen måte garanterer en jevn tonekurve, men at klangen fra slike konstruksjoner av mange oppleves som mer naturlig. I gode rom er høyttalerens spredning takknemlig nær helt irrelevant. For reflekterende rom er smal spredning den eneste korrekte løsningen, men krever dessverre lydabsorberende overflater på cirka en kvadratmeter for å fungere tilstrekkelig langt ned i frekvens. Modulerende ultralyd kan kanskje være en reddende teknikk.

Med bredtstrålende teknikker og mangel på absorbenter er man henvist til kompromisser og å arbeide med plasseringen av høyttalere og lyttere. Dette er viktig uansett hvilke høyttalere man benytter, men med så påkostede modeller som PL100 er det helt avgjørende for et bra resultat.

Før denne testen funderte jeg til og med over å ekskludere evalueringen i vanlige oppholdsrom. Dette ettersom jeg hittil ikke har funnet noen bredtstrålende høyttalere i overkant av cirka ti tusen kroner som har vært spesielt verdt prisen i dette miljøet. Jeg er derfor enig med mitt testpanel om at det beste resultatet i forhold til prisen synes å være med gulvhøyttalere rundt fem tusen kroner. Valget om likevel, som vanlig, å teste i to meget forskjellige rom ble gjort med bakgrunn i at ikke engang brukere av høyttalere i PL100s prisklasse trolig har noe annet enn et helt normalt oppholdsrom.

Annonse

Inför detta test funderade jag till och med på att exkludera utvärderingen i vanligt bostadsrum. Detta eftersom jag hittills inte funnit någon bredstrålande högtalare över cirka tio tusen kronor varit speciellt prisvärd i denna miljö. Jag är enig med min testpanel om att bäst resultat för pengarna idag tycks fås med golvhögtalare kring fem tusen kronor. Beslutet att som vanligt testa i två mycket olika rum gjordes med anledning av att inte ens användare av högtalare i PL100:s prisklass troligen har annat än ett helt normalt bostadsrum

Plassering
Min normale høyttalerplassering i stuen er asymmetrisk langs en av rommets langsider. Jeg tillater høyttalerne å stå seksti centimeter ut fra veggen bak. Sammenlignet med en symmetrisk plassering byr denne oppstillingen generelt på en mer effektiv bassgjengivelse, men dessverre også et enda dårligere lydbilde. Avstand fra nærmeste sidevegg til venstre høyttaler er førtisju centimeter, mens høyre høyttaler står strategisk plassert nær rommets senter.

For å gi PL100 en rimelig sjanse til å prestere bra, velger jeg å plassere dem mye friere i rommet. Jeg dividerer rommets lengde med 3 for å finne en passende avstand til sideveggene. Avstand til veggen bak velges ut fra rommets bredde dividert med tre. Herved får jeg knappe to meter mellom høyttalerne og nesten en og en halv meter fra høyttalerne til veggen bak.  Alle mål fra høyttalerelementene.

Med høyttalere bestykket med bare to elementer behøver man ikke være redd for å prøve veldig korte lytteavstander. Idealistiske på en sådan måten er punktstrålende konstruksjoner som den tidligere testede KEF Q300. Vær også klar over at man samtidig bør etterstrebe en omtrentlig likesidet stereotrekant.

Passende høyde ved valg av stativ til PL100 bør ligge mellom sytti til åtti centimeter. Originalstativ finnes, men er bare seksti centimeter høyt og plasserer diskantelementet for lavt ved normal lyttehøyde. Dersom man likevel vil benytte disse kan man justere stativenes fremre skruer slik at man oppnår en vinkel på 2 grader. Bruker man andre (lave) stativer kan man oppnå samme effekt ved å montere avstandsklosser i høyttalernes fremkant. Seksti centimeter høye stativ og en lyttehøyde på en meter vil bety avstand på en centimeters tykkelse.

Lytteinntrykk i vanlige rom
Den musikk som best forener smaken til mitt testpanel er akustisk sådan. Vurderingen av PL100 ble derfor innledet med Silje Nergaards ”Be still my heart” fra samlealbumet ”The essential” 2005.

Mens vi tre som lytter denne gangen er helt enige om en ting – at høyttalerne har en meget åpen klang – er vi samtidig likevel litt uenige. Selv er jeg ikke spesielt overrasket over at gjengivelsen er slik, og at presentasjonen tenderer til å være vel nærgående. Til tross for at volumet er langt fra høyt må det senkes betydelig ved Till Brönners utmerkede trompetspill. Resultatet er helt vanlig for påkostede høyttalere oppstilt i vanlige beboelsesrom. Mens jeg selv samtidig ser potensial til et bra resultat under bedre akustiske forhold, ser mine medlyttere derimot mindre tilgivende på dette. De er forbløffet over at en såpass påkostet høyttaler ikke på noen måte tilfredsstiller dem.

Annonse

Vi holder oss til enkel og luftig musikk – her signert franske Air. Resultatet med pene ”Lucky and unhappy” fra albumet ”10.000 Hz legend” er imponerende. Lave frekvenser gjengis tørrere enn jeg har opplevd med noen annen høyttaler testet i dette rommet. Produksjonens sjenerøse grunntoneregister passer PL100 som hånd i hanske. Vokalens hardt panorerte multiopptak havner uvanlig bredt når det handler om et vanlig rom.

Kvalitative produksjoner fra sjangre som pop, RnB og krevende Goa trance gis alle en detaljert klang som dessverre ofte slår over til å bli anstrengt. En måte å få bukt med dette er å bruke en eller to separate subwoofere. PL100 er ikke bassfattig i seg selv, men henger med tilstrekkelig langt ned for mye musikk. I udempede rom som dette er det ofte nødvendig med valg av cirka 6 dB under 100 Hz for å få en fungerende klang.

Lytteinntrykk i tilpasset rom
Prisen på PL100 kombinert med resultatet i vanlig rom, stiller mine forventninger høyere enn noensinne i testserien. Lyttingen innledes med et ofte spilt favorittalbum og Magic affairs ”Omen” fra 1994 – i særklasse det mest interessante musikkåret for min del. Innenfor ”finere” hi-fi-kretser blir ofte all elektronisk musikk valgt bort, noe som er synd ettersom den kan være minst like vellydende, og etter min mening betydelig mer spennende. Det at fine system oppstilt i vanlige rom bare trives med musikk som Nils Lofgren og Allan Taylor betyr ikke at den er bedre mikset – derimot bare smalere arrangert  og derfor mindre krevende.

Fra ”Omen” velger jeg vakre ”Water of sin”. Den største forskjellen fra resultatet i vanlige rom gjelder lydbildet. Her får instrumentene langt tydeligere posisjoner og flyter ikke inn i hverandre som tidligere. Klangen er fortsatt åpen, men ikke lenger anstrengt. Imidlertid saves det fortsatt en del kropp og fyldighet i det nedre mellomregisteret. Franca Morganos vidunderlige vokal plasseres meget nær og oppleves perfekt mikset nivåmessig. Ved vanskelige passasjer der vokalen strekker seg opp mot tonearten C6 (cirka 1 kHz) pleier mange forskjellige høyttaleres problemer å bli ubønnhørlig avslørt, men PL100 klarer seg fint.

Byttet til den alltid referansedugelige miksen And one og ”Angel eyes” fra gruppens aktuelle album ”Tanzomat” 2011. Selv om sporet ikke er spesielt krevende når det gjelder antall lyder så stiller deres bassgjengivelse ganske ekstreme krav. Fullt ut aktivert energi er å finne ned mot G0 og lave 25 Hz. Faktisk klarer PL100 toner ned til basstrommens bunn ved 40 Hz. Ved toner så lave som en oktav under kabinettets avstemning blir det imidlertid meget liten mekanisk demping og membranen får derfor bevege seg skikkelig. Høyttalerne er virkelig dyktige på å holde innspillingens instrumenter adskilt rent klangmessig. Romfølelsen er derimot ikke like overbevisende. At lydbildet føles smalere enn normalt henger helt sikkert sammen med høyttalernes slanke klang, men det savner også fokus. Dette gjelder fremfor alt ved sammenligning med punktstrålende lydkilder, men også JBLs LSR4326 som jeg testet i nummer 02-2012.

Konklusjon
Monitor Audio PL100 kjennetegnes av en åpen og utilslørt klang. Et meget regissert diskantregister undertrykker refleksjoner i vanlige rom, men kan samtidig gjøre gjengivelsen hard ettersom de øvrige registrene spres like ukontrollert som hos alle andre konvensjonelle høyttalere. Resultatet i tilpassede rom er betydelig bedre balansert, men fortsatt vel slankt.

Testresultater

PL100 gir et impulssvar med avvik ved 3,6 dB RMS tilsvarende 34%.

 

En rimelig lineær tonekurve med maksimale avvik innenfor +/- 2 dB. Diskanten er nivåmessig velbalansert, men trer inn noe tidlig. Betoningen ved 4 kHz gjør høyttaleren detaljrik, men også noe aggressiv.

 

Annonse
Innendørsmåling og derved en viss feilmarginal. -6 dB ses straks nedenfor 50 Hz og kan meget vel synke ned mot 30 Hz i mange rom.

 

Meget lav intermodulasjon. Forvrengningen er på bare 0,5% RMS. Utseende ved høye frekvenser er helt i klasse med gode domediskanter.

 

Ved lave frekvenser åpenbarer basselementets begrensede slagvolum seg. Andelen nytilkomne produkter går opp til hele 4,8% RMS og er grunnlaget for å halvere verdien ettersom 40 Hz kunne gjengis.

 

Pen og pyntelig spredningsfunksjon horisontalt. Dykket ved 12 kHz forteller imidlertid at det er viktig å rette høyttalerne direkte mot lytteposisjonen.

 

Diskantmembranenes størrelse vertikalt gir et dårligere resultat. Teoretisk begrenses spredningen fra 3- respektive 6 kHz noe som ses tydelig ved måling 45 grader. I udempede rom kan oktaven 2-4 kHz oppfattes som markert.

 

Monitor Audio er et av de fabrikater som jeg alltid har målt gode produksjonstoleranser hos. Avvikene holder seg innenfor utmerkede +/- 0,5 dB.

 

Impedansmåling for PL100 viser bassrefleksjonsavstemning ved 58 Hz. Minimum på cirka 4 ohm inntreffer der musikk ofte har høy energi og 200 Hz.

 

Forvrengning ved en meter viser et noe dårligere resultat enn gjennomsnittet for testede høyttalere. Bassrefleksjonsteknikken holder nede forvrengningen ved 50 Hz. Maksimalt lydtrykk ved 40 Hz er gode 91 dB (10%THD+N/1m/2π).

 

Annonse
Trykk for større bilde

 

Har du dette produktet?
Gi din karakter.
Stemmer: 0

Samlet score:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Glen Olofsson


Siste artikler:

Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også