TEST: JBL Grip

Den knøttlille JBL Grip er ikke større enn en brusboks, men sparker god i fra seg. Men som alltid med så små høyttalere, er det gjerne bærbarheten som er prioritert. Ikke for det, selv små høyttalere, har fått et løft i det siste hva lyden angår. Bare se på den lille Marshall Willen, en lommehøyttaler i samme klasse som JBL Grip.

Der den kvadratiske Marshall-høyttaleren er formet som et en liten smykkeeske, er JBL-høyttaleren en stående sylinder. Begge har et fulltoneelement på innsiden som spiller over et bredt område, fra bass til diskant. I motsetning til JBLs større Flip 7, finnes det ingen passive bassradiatorer som vibrerer i takt med musikken på JBL Grip.

Men i likhet med Flip 7, støtter høyttaleren AI Sound Boost, som til en viss grad hjelper høyttaleren til å kompensere for størrelsen. Det er også en sju-bånds equalizer i JBL-appen, som man kan bruke om de ferdiglagede lydinnstillingene ikke er tilfredsstillende nok. 

Høyttaleren kan pares i stereo med en ekstra høyttaler, og den støtter Auracast, som betyr at man kobler sammen flere høyttalere til samme kilde. Grip, som finnes i flere farger, har en lysstripe på baksiden, som man kan slå av. Stemningslyset kan styres fra appen, hvor man kan velge mellom flere ulike farger, pulserende lys, og som nevnt, slå av lyset helt.

Tåler et regnskyll

Som i alle JBLs bærbare høyttalere, er også Grip IP68-sertifisert, som betyr at den kan dynkes i vann og tåler regn. Den har en liten hempe på baksiden slik at man kan henge den på sekken, eller på en krok på hytteveggen, og den er akkurat kompakt nok til at den passer i en flaskeholder. 

På toppen av den lille høyttaleren, slår man av og på strømmen, kobler sammen flere høyttalere med Auracast, og slår på Bluetooth-paring. Den har en strømsparemodus som øker batteritiden fra 12 til 14 timer, fra fulladet batteri, og den lades med en vanlig USB-C-ladekabel. Som ikke følger med. 

Styrker og begrensinger 

Høyttaleren, som forresten finnes i flere farger, har en 43 x 80 mm fulltone, som drives av en 16 W forsterkerkrets. Det er ikke all verden, men mer enn nok for en så liten høyttaler, som faktisk klarer å levere et mer enn anstendig lydtrykk. Det er mer vekt i bassen og ikke minst mer lyd, i en Grip enn det er i en Willen. Og, selv om dette på ingen måte er en hi-fi-høyttaler, får man relativt åpen og klar lyd, med små justeringer i appens eq.

Snu høyttaleren slik at logoen peker mot deg, så er lydbildet både tydelig og fyldig. Høyttaleren får fram kontrabassen og slagverket på Chekov feat. Eivind Aarsets Interferentic, i tilstrekkelig grad til at rytmen bærer musikken godt. Men på Khalids Out of Body, her ikke dypbassen like overbevisende gjengitt, og skrur man opp volumet forsvinner bassdynamikken gradvis, og lydbildet blir mer grovkornet. 

JBL-høyttaleren klarer seg bedre på Olivia Deans Baby Steps, hvor en småfunky rytme gjengis med god timing, og på Robert Plants Chevrolet fra det nye albumet, Saving Grace, klinger det fint i både gitar og klang.

Konklusjon

Den største begrensningen til en så liten høyttaler, er naturligvis hvor begrenset lydtrykk, og bassgjengivelse man får. Tross det, skaper JBL Grip et fyldig lydbilde med tilstrekkelig bass, så lenge man ikke spiller for høyt. Da synker bassnivået samtidig med at forvrengningen blir hørbar. Men som alltid er lydkvalitet i stor grad betinget av størrelse, og slik sett har den ikke mye større JBL Flip 7 en fordel, også fordi der får bassen god hjelp av et par ekstra bassradiatorer. JBL Grip skal man velge hvis den ringe størrelsen er viktig for valget av høyttaler, men Flip 7 er i de fleste tilfeller et bedre kjøp.