: Genelec G Four

I takt med at datamaskinen som musikkilde har skapt nye premisser for den lyden folk lytter til i hjemmet, har interessen for aktive monitorer økt drastisk. Alle vet jo at vanlige datahøyttalere til skrivebordet er billige og kan gi fra seg en ganske bra lyd, men når nå datamaskinen faktisk er en så bra og ikke minst fleksibel lydkilde som den er, kan man komme veldig mye lenger ved å koble den til et riktig anlegg.

Men hva er et riktig anlegg i dag? Med et par aktive høyttalere har du jo et helt anlegg bare du kobler til lydkilden. Forsterkerne sitter allerede i høyttalerne, så du trenger kun et signal. Bedre blir det om du har en separat DAC, da hodetelefonutgangen på en datamaskin ofte lar mye være igjen å ønske rent kvalitetsmessig. Tar du ut signalene via USB er det ofte nok med en liten USB DAC for å få et riktig bra resultat.

Det var med en datamaskin som kilde. Men en aktiv høyttaler kan jo kobles til hva som helst, og i dag finnes det kvalifiserte aktive løsninger som også kan gjøre folk som krever mer enn et skrivebordsanlegg glade. En slik løsninger ser vi på her, Genelec G Four.

Genelec og hjemme Hi-Fi
Det tok ikke spesielt lang tid fra dataen ble en del av vår lydverden til folk fant frem til Genelec og begynte å kjøpe deres studiomonitorer til hjemmebruk. Men det stilles litt andre krav til en hjemmehøyttaler enn en studiohøyttaler, så har etter min mening, firmaet brukt ganske lang tid på å ta frem en serie for akkurat hjemmebruk.

Men den er ikke helt adskilt studiosiden riktig enda. En av grunntankene med høyttalerserien er at plateprodusentene også kunne ha en hjemmehøyttaler som hadde samme typen lyd som den høyttaleren de hadde i studio, slik at de i fred og ro også kunne sitte hjemme og lytte, og eventuelt jobbe videre med sine prosjekter. For Genelecs høyttalerserier er konstruerte for å ha samme grunnprestasjon, det blir bare liksom mer av alt jo større høyttalere du anskaffer. Dette pleier Genelec også verifisere på utstillinger, hvor man kan høre samme spor på hele serien og veksle opp og ned i størrelse om man vil. I prinsippet er det egentlig også samme grunnhøyttaler det handler om, og som bare skaleres opp eller ned i størrelse.

G Four
Testens heading speiler egentlig ikke så mye på Åge Aleksandersens velkjente låt som på det faktum at høyttaleren er støpt i gjenvinningsaluminium. Med all respekt for Finlands alkoholkonsumpsjon, er det ikke ølbokser som er hovedingrediensen i høyttaleren, men den lille aluminiumskoppen til te-lys. Ja, det er mørkt der inne i de finske skogene. Lys og varme må til.

G Four er den største høyttaleren i serien. Tross det er den ikke spesielt stor – målene er 365 x 237 x 223 mm (HxBxD) inklusiv den spesielle Iso-Pod foten. Vekten er 8,6 kg.

Jeg synes ikke den er så stor, men den ser samtidig litt klumpete ut, litt som en annen finsk klassiker – mummitrollet. I hvert fall får jeg nesten omgående den assosiasjonen. Og den sitter i. Det gjør at tross sin klumpete form, har den egentlig et ganske sjarmerende utseende. På den andre siden, det er litt vanskelig å kritisere et utseende som bare har blitt til på grunn av lydmessige hensyn. Innvendig sitter to klasse A/B forsterkere på 90 W hver. Oftest sitter det nå fortiden mer varianter av klasse D i mindre aktive høyttalere, men ettersom høyttaleren er av aluminium fungerer kabinettet som en kjøleflens, så varmeutvikling blir aldri noe problem for Genelec.

Forsterkerne slår seg automatisk av etter en stund uten signal, og starter på et kikk når du begynner å spille. Det fungerer utmerket, selv om begge høyttalerne ikke virker til å ha samme timing for når de skal slå seg av.

Det finnes både balansert (XLR) og ubalansert (RCA) inngang, men det interessante på bakpanelet er de tre dip-switcher som sitter der. Det er altså tre enheter med fire brytere der du blant annet kan stille nivåer for bass og diskant samt angi om høyttaleren står på ”Tabletop”. Det er meget fleksibelt når man kan arbeide med DSP.

Iso-Pod foten, ja, Det er en type regulerbar gummifot som sørger for at høyttaleren står både stabilt og stødig. Ut over det sitter det en bassport høyst oppe på kabinettets bakside, og under den finner du gjengede hull for veggbeslag. Alt virker til å være tenkt på allerede fra begynnelsen.

Litt musikk
G Four er en musikalsk alteter, ingen tvil om det. Jeg har prøvd med alle typer musikk, og G Four byr gjennomgående på en både engasjerende og ”passende” detaljrik gjengivelse. Det betyr at du får en homogen gjengivelse som liksom aldri går overstyr. Den er vanskelig å få til å låte ille, faktisk ikke en gang når musikken legger opp til det. En gjennomgående litt snill gjengivelse altså. Litt på godt og vondt.

Gamle jazzinnspillinger, jeg spilte for eksempel John Coltrane: Blue Train og den klassiske bossa nova platen Getz/Gilberto, låt overraskende ekte og tidsånden ble formidlet akkurat som den skal med bra høyttalere. Du kan høre innspillingens alder, noe som bare gjør musikken mer interessant og lyttingen til en stor fornøyelse. I hvert fall har jeg det på den måte.

Fra den klassiske avdelingen kom jeg inn på 1600-talsmusikk av både Heinrich Ignaz Franz Biber og Johann Schmelzer, finstemt musikk med krav til mengder av detaljer og ikke minst intertransientstillhet. Har resulterer den litt snille gjengivelsen til at musikken taper litt av den intensitet jeg vet den kan ha via mitt referanseanlegg, men da snakker vi også om helt andre priser. Til å være en musikalsk altetere til denne prisen er det et bra resultat, selv om sjangeren ikke er høyttalerens aller sterkeste side.

Hva med Infected Mushroom eller Rammstein da? Jo, det blir bra trøkk og bunnen er virkelig kapabel selv når man drar på ordentlig. Og da mener jeg ordentlig, G Four kan spille høyt før den begynner å bli andpusten. Dessuten går det ikke ut over oppløsning eller at det blir grøtete, noe som virkelig ikke er gitt når man spiller denne typen musikk. Det tyder på at forsterkerne også er kompetente.

Jeg kunne ikke motstå å spille Fine Girl med Zappa da platen likevel lå foran meg. Det gikk over forventning må jeg si. Normalt vil jeg ikke spille mine husguder (det finnes noen stykker) på mine testobjekter, men jeg gjør tydeligvis flere og flere unntak når mine testobjekter viser klasse – eller har vist seg verdige. G Four viste seg verdig.

G Two
Jeg har også hatt lillebroren G Two på besøk samtidig. Som jeg tidligere har vært inne på er det i prinsippet en nedskalert versjon av G Four med bare en dip-switch på baksiden og kun ubalansert inngang (RCA). Den har samme diskant med waveguide, men ett 4” bass/mellomregisterelement. Forsterker på 20 + 20 W, målene er 242 x 151 x 142 mm (BxHxD), og prisen er under halvparten. At de er i familie med hverandre er det ingen tvil om. G Two er bare mindre i alt. Men tross det angitte frekvensområdet får man en gjengivelse med fin kropp med tanke på at det er en meget liten høyttaler. Imidlertid opplever jeg diskantgjengivelsen en anelse annerledes med en noe hvassere bunn som kan gi litt hvasse s-lyder ved en viss type musikk. Ikke ubehagelig, men anelsen annerledes enn G Four, som føles litt mer homogen. Skulle imidlertid bare mangle, den er mer enn dobbelt så dyr.

Kobler vi til den aktuelle aktive Genelec-subwooferen F One, får vi mer kropp og sjel, det gir det lille ekstra i bunnen som mye musikk har veldig godt av. G Four krever neste subwoofer på programmet, F Two, for at det skal gi virkelig store forbedringer. Four har meget bra tyngde i seg selv.

Konklusjon
Genelecs konsept med aktive fleksible høyttalere er som støpt for den moderne musikk-konsumenten. G Four, den største modellen i serien, er en meget hyggelig musikkspiller som mer skal ses på som et helt anlegg enn kun en høyttaler. Det gjør prisen vesentlig mer tiltalende enn det føltes ved første øyekast. Genelec G Four er en meget kompetent løsning som du absolutt bør ta med i dine overveielser når du leter etter et riktig bra anlegg verdt prisen.