TEST: Dynaudio Confidence 20A

Noen ganger lønner det seg å tenke utenfor boksen. Bokstavelig talt. For som vi alle vet, er det vanlige å stappe strømforsyninger og forsterkere inn i høyttalerne, når man skal lage en aktiv utgave. Hvis man gjør det fra grunnen av, altså at man setter seg ned med tegnebrettet og designer en aktiv høyttaler fra scratch, kan det fungere aldeles utmerket. 

Men hvis man skal gjøre en passiv høyttaler aktiv, krever det en del modifiseringer, som ikke nødvendigvis er til fordel for lydkvaliteten. Fordi høyttaleren i utgangspunktet er bygget som en passiv høyttaler – la oss for argumentets skyld si at det er en toveis høyttaler vi snakker om – så vil høyttalerens lydmessige egenskaper måtte tåle et kompromiss.

Med en forsterkermodul til hvert element og en strømforsyning til det hele, stjeler man av det indre volumet i høyttaleren, som betyr at man må gjøre modifikasjoner for å kompensere for det tapte volumet.

I en stor gulvstående høyttaler er problemet mindre, fordi det normalt sett vil være rikelig med plass til forsterkermoduler.

Det er ikke all verdens plass i en Dynaudio Confidence 20. Selv om det er en relativt stor kompakt toveis høyttaler. Så da Dynaudios ingeniører skulle lage en aktiv utgave kunne de fulgt den samme oppskriften som alle andre, men fordi de vet like godt som oss at innvendig modul har sine klare begrensninger, valgte de altså å tenke utenfor boksen.

Confidence 20A er grunnleggende identisk med den passive utgaven. Høyttaleren har den samme fenomenale Esotar3-diskanten i toppen, og Dynaudios 18 cm NeoTec mellomtone/basselement. Alt i et 52 cm høyt kabinett, med bassrefleksport på undersiden, og elementene montert på en resonansfri frontbaffel foran selve kabinettet.

Pascal klasse D moduler

Den aktive utgaven har ingenting av elektronikken på innsiden. Ikke en gang delefilter. I stedet har Dynaudio plassert all elektronikken i stativene til høyttalerne. Her er det to forsterkermoduler i hvert av stativene, som er boltet fast i høyttalerens kabinett – og ikke kan demonteres.

Den fiffige løsningen med forsterkerne i stativene, har gjort det mulig for Dynaudio å bevare Confidence 20s ubestridte kvaliteter, med bekvemmeligheten til skreddersydde forsterkere for høyttaleren.

Det har ikke bare gjort høyttaleren aktiv, den har også fått dypere bassrespons blant annet. Ved 33 Hz er det et dropp på 3 dB, og ved 30 Hz -6 dB. Til sammenligning klarer en passiv Confidence 20, 42 Hz ved -3 dB.

Forsterkermodulene i stativene kommer fra danske Pascal, og er bygget rundt en klasse D-modul med 400 W effekt til mellomtone/bassen, og 150 W effekt til Esotar3-diskanten. 

Det er sannsynligvis langt mer effekt enn de fleste eierne av et par passive Confidence 20 har til rådighet.

Balanced only

Foruten forsterkermodulene plassert på innsiden av søylen, sitter det også kontakter for lydsignalet på baksiden. Her er det et sett med analoge innganger, og et sett med digitale innganger. Begge bruker balanserte XLR kontakter, og hvis man kjører et digitalt signal rett inn i den ene høyttaleren, linker man opp den andre med en digital 110 Ohm AES3 balansert kabel. 

Digitale lydkilder eller DAC-er med volumregulering fra 110 Ohms utganger, er ikke vanlig i hi-fi-verdenen, så for de aller fleste er det de analoge utgangene som gjelder.

De kobler man fra en analog utgang med volumregulering, fra en forforsterker, DAC eller streamer, med én XLR-kabel til hver høyttaler. 

Det er viktig å huske på at det ikke finnes volumkontroll eller gainjustering på høyttalerne.

Signalbehandlingen gjøres med 24-bit og 192 kHz, og brukeren har muligheten for å justere analog inngangsfølsomhet i tre trinn, den totale balansen, og velge sample rate filter med kontroller på baksiden av stativet. LED-lyset kan slukkes, og det er en bryter for DSP-basert tilpasning til plasseringen av høyttalerne: Frittstående, vegg og hjørne, hvor grensen for vegg og hjørneplassering er estimert til 50 cm.

Kjent teknologi

Elementene i Confidence 20A kjenner vi fra før. Esotar 3-diskanten er den samme som vi kjenner fra Confidence-serien, og Contour Black Edition. Den har en 28 mm silkedome med Hexis-diffusoren på baksiden, som demper resonanser og retter ut frekvensresponsen i diskanten.

Basselementet er en 18W55, med den helstøpte MSP-membranen, Dynaudio har brukt i en årrekke. Elementet bruker en neodymium-magnet, som tar mindre plass enn en ferrittmagnet og gir bedre luftgjennomstrømning.

Mens vi snakker om luftgjennomstrømning. Dynaudio har også endret bassrefleksporten, med et nytt bassrefleksrør med større diameter, og buede åpninger som er tilpasset den aktive Confidence 20A (Exponentially Shaped Dual Flared Port). Sammen med en eq-trimming, har det bidratt til en jevnere og dypere bassrespons. 

Høyttalernes DSP-baserte delefilter, deler på 2500 Hz mellom elementene, og bruker et minimum-fase IIR-filtre (Infinite Impulse Response), som oppfører seg som et analogt filter. Bare med bedre kontroll og presisjon – og med en sømløs tidsjustering (time alignment).

DSP-prosessoren har også noe Dynaudio kaller en «Look Ahead Processor». Som beskytter høyttalerne mot overbelastning.

Lytting

Vi er sannsynligvis ikke de eneste som synes at mange aktive høyttalere mangler det siste ekstra turtallet. Det som skal til for at høyttalerne skal lyde like overbevisende uansett hvor høyt man spiller. De fleste aktive høyttalere gir opp når det nærmer seg grensen for hvor mye effekt forsterkermodulene kan levere, men det gjelder så visst ikke Confidence 20A.

De byr på en makeløs dynamisk kontrast, leverer et massivt lydtrykk, og spiller bass med en autoritet nesten ingen høyttalere i denne størrelsen matcher. Den skreddersydde forsterker- og DSP-løsningen, fungerer for over all forventning. Confidence 20A kan ikke bare spille høyere enn aktive høyttalere normalt klarer, de gjør det med stålkontroll helt fra dypbassen, til diskanten. 

Det er rett og slett forbløffende hvor stram regi høyttalerne har på musikken. Uansett kilde. Vi strømmet fra Tidal over Ethernet, og benyttet Rotels fremragende CD-spiller: Michi Q5. En massiv spiller i tungvektsklassen, som vi koblet analogt til en Hegel H30, og digitalt til TEACs gnistrende gode streaming-DAC: UD-701.

Med det utgangspunktet var det duket for et show av de sjeldne. De aktive Dynaudio-høyttalerne sjokkerte fra første takt. Kari Bremnes tolkning av Leonard Cohen, fylte testrommet med steinhard bass, en fullstendig krystallklar mellomtone og en utsøkt oppløst diskant. Når jeg skrudde opp volumet, regnet jeg med at forsterkeren skulle gå litt av gassen i bassen, men her er det tydelig at det er mye å gå på når det kommer til effekt.

Pascal-modulene i stativene styrte showet med stram regi, og det var ikke antydning til forvrengning eller oppbrytning. Det virker rett og slett som at Dynaudio-elementene tåler mye mer juling, enn jeg trodde.

Keith Jarretts magiske solokonsert fra Køln i 1975, lød nesten sjokkartet realistisk. Det hører til sjeldenhetene at jeg hører så mye av akustikken i rommet musikken er tatt opp i. Her dukket det opp nyanser som minnet meg om testen av Quad ESL-2912, eller Dynaudio Confidence 60 og 50.

Denne her nesten totale åpenheten fikk Kim André Arnesens dypt bevegende Tuvayhun – med Nidarosdomens jentekor og Trondheim solistene, dirigert av Anita Brevik på 2L, til å fylle rommet med et lydbilde som var så omsluttende at det minnet om Dolby Atmos.

Klarheten i gjengivelsen av koret var slående, og opptaket er så åpent at lydbildet får en enorm dybde. Høyttalerne formidler musikken så rent og klart slik at man ikke kan unngå å bli berørt.

Berørt blir man også av Hedvig Mollestad See See Bop fra hennes energiske album Bees In The Bonnet. Let den opp selv, og prøv på ditt eget anlegg. Det er et øs av rytmer og gitarer, som kan utfordre en hvilken som helst høyttaler, og de færreste høyttalere vil tåle å spille See See Bop særlig høyt. Confidence 20A tar utfordringen på strak arm, og man kjenner bassen massere mellomgulvet, mens gitarene omslutter resten av kroppen med følbar energi. Det er ikke antydning til hardhet, skarphet, eller grums her.

Et annet opptak som kommer til sin rett på de aktive høyttalerne, er Arne Domnérus Jeep’s Blues fra albumet Jazz At The Pawnshop. Her har mikrofonen plukket opp akustikken på Stampen i Stockholm, slik at man innbiller seg at man faktisk er til stede mens musikken spiller. Det klirres i glass, det dirrer i strenger, og man hører forsiktige beskjeder bli gitt i bakgrunnen. Åpenheten og oppløsningen er frapperende høy, og viser hvor uvanlig godt balansert og gjennomsiktig de aktive høyttalere faktisk er.

Det er ikke lett å finne interessante alternativer til Confidence 20A. Det finnes rett og slett for få aktive høyttalere i denne klassen. Det er et stort hopp i pris fra aktive høyttalere som LEF LS60 og Dynaudio Focus 50, så Confidence 20A stiller faktisk i en klasse for seg.

Konklusjon

Dynaudio er på en skikkelig streak. Etter de fantastiske Contour Legacy, og Contour 20 Black Edition, kommer disse. Confidence 20A er en unik høyttaler, som ikke har sin like, og som kan gi lytteren noen magiske opplevelser hvertfall jeg ikke trodde det var mulig denne klassen. For hvem tenker vel på en aktiv høyttalere i denne prisklassen? De fleste vil antagelig foretrekke et par passive Confidence 20, og koble dem på en seriøs forsterker. Jeg er ikke helt sikker på det ville blitt bedre enn dette, for de aktive Confidence 20A gjør noe med musikkformidling, som jeg fremdeles klør meg i hodet over. De koster litt, det er sant, men hvis man ønsker seg high-end-lyd uten å møblere stuen med stereo fra gulv til tak, er Confidence 20A vel verdt alle pengene.