annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

TV-ens bestevenn

Hvis TV-en din lider av tynn lyd, finnes det ingen enklere måte å oppgradere på enn en rimelig lydplanke.

Hvis du synes du har for tynn lyd i TV-stua, men ikke ønsker å investere i et fullblods surroundanlegg, kan du vurdere en lydplanke. For det første blir lyden vanvittig mye fyldigere og kraftigere enn fra TV-en, samtidig blir dialogene mer sentrert i midten fra en lydplanke under TV-en, enn med et stereoanlegg med høyttalere på hver side av TV-en.

Hvem er lydplanker for?

En lydplanke er midt i blinken for svært mange som ønsker et godt steg opp i lydkvalitet fra de pinglete høyttalerne som sitter innebygd i TV-en. Den er likevel ikke nødvendigvis det optimale valget om du først og fremst skal bruke den til musikk. Da vil et tradisjonelt stereoanlegg gi bedre lyd for pengene. Et par små, vellydende stativhøyttalere gir et bedre stereoperspektiv og bedre oppløsning på musikken, men når man skal se film, vil man gjerne oppleve at dialogene ikke kommer dønn i midten, men litt mer diffust utover mot sidene. Har lydplanken subwoofer, får den også mer imponerende basseffektene enn hva et par stativhøyttalere frembringer.

Subwoofer

I denne testen søker vi den beste lydplanken til rundt 3-4.000 kroner. Vi har denne gangen ikke hatt noe krav om at ekstern subwoofer skal følge med, da vi ønsker å finne ut hva man rett og slett får for pengene her. Likevel skulle det vise seg at de aller fleste lydplankene i denne klassen kommer med en slik, og i denne testen har alle bortsett fra én (Sonos Beam) dette.

Ikke nettverksstrømming

Denne gangen har vi ikke hatt noe krav om multiromsfunksjonalitet eller musikkstrømming over nettverk, men ønsker rett og slett den beste lyden i TV-stua. Derfor har alle lydplankene i denne testen, med unntak av én (Sonos Beam nok en gang), skrotet nettverkstilkobling og satset på Bluetooth som eneste måte å strømme musikk trådløst på.

6 lydplanker

Vi har funnet frem til seks lydplanker, som rangerer i pris fra 3.500 til 4.500 kroner. Størrelsen varierer noe, men felles for dem alle er at de dekoder filmlyd digitalt med HDMI, og de har trådløs Bluetooth-tilkobling for musikklytting (Sonos Beam bruker Wi-Fi). Benytter du HDMI-utgangen med lydretur til TV-en, så kan lydnivået på plankene elegant styres med TV-ens fjernkontroll.

Slik testet vi

Alle lydplankene har blitt testet på vårt lytterom, tilkoblet en Panasonic TV. Kilden for film var Panasonic DMP-UB900, og musikklytting skjedde fra Tidal på Motorola G6 Plus via Bluetooth.

Produkter i testen
Ekstra dimensjon i høyden

Sonys lydplanke simulerer både Dolby Atmos og DTS:X i høyden, og skal dermed gi en ekstra dimensjon til lydbildet. Ja, det funker.

Dette er Sonys rimeligste lydplanke som simulerer lyd i høyden, for å gi ekstra størrelse på lydbildet fra filmer med Dolby Atmos og DTS:X lydspor. HDMI-inngangen støtter alt av videoformater, også 4K med Dolby Vision, slik at du ikke risikerer at skjermen går i svart om du spiller av en 4K Blu-ray-film. Skjønt, du kan også benytte lydreturkanalen i lydplanken – men da får du ikke Atmos eller DTS:X-lyd fra Blu-ray, fordi den nåværende versjonen av HDMI ARC (lydreturen) ikke støtter høyoppløst lyd.

HT-XF9000 har ikke noe display i fronten, i stedet kommer informasjon opp på TV-skjermen. Fjernkontrollen har på sin side egne knapper til omtrent alt – inkludert en til hver lydmodus – så man slipper å trykke mange ganger for å få frem en funksjon. En stor fordel etter vår erfaring.

Lydkvalitet

Filmopplevelsen er god, vi får et godt inntrykk av surroundlyd på spenningsfilmen Alien: Covenant. Dialogene er klare, om enn noe krasse, som gjør at dette ikke er lydplanken som favoriserer høye lydtrykk.

Lydplanken forsøker å simulere surroundlyd også i høyden, men bare fra to høyttalerelementer i front av planken. Dermed må dette utelukkende skje med digital signalbehandling. Man får inntrykk av at det skjer ting i høyden her, om man ikke sitter for langt fra lydplanken. Maks. tre meter unna er fint, og rommet burde ikke være veldig dempet. Men Sony-planken har ikke sjans mot andre lydplanker med ekstra Atmos-kanaler montert på toppen av lydplanken.

Subwooferen gjør en god jobb, selv om det er litt vel mye energi i øvre bassområde og mindre i dypbassen. Den kan oppleves som noe behersket til tider, du kan trygt skru opp bassen nesten til full guffe før det låter overdrevent.

Musikk i stereo går greit, men skru av Vertical Surround her, ellers låter det bare rart. Music lydmodus låter varmest og fyldigst. Sangstemmer låter tydelig, men energiske kvinnevokaler kan bli for mye av det gode. Ellers er det grei kontroll på rytmene, og man får bra nok bass.

Konklusjon

Med simulert surroundlyd og dessuten et godt inntrykk av høyde i lydbildet, låter Sonys lydplanke engasjerende nok på film. Man kommer godt inn i handlingen, og dialogene er klare og tydelige.

Det kan tidvis oppleves noe krast og grovkornet, spesielt musikk i stereo mangler litt magi. Men det følges bra opp i bassregisteret, og vi liker totalt sett Sonys lydplanke godt.

picture1 Sony HT-XF9000
<
>
(Foto: Produsenten)
Storvokst lydbilde

Yamaha var først på markedet med aktive lydplanker. Dette er deres første med DTS Virtual:X surroundlyd.

Yamaha har lang erfaring med å lage lydplanker som simulerer ekte surroundlyd, og enkelte av kreasjonene har imponert oss stort. YAS-207 er Yamahas første til å bruke DTS Virtual:X som surroundlydsimulator, som forsøker å innbille oss at lydbildet også har en høydedimensjon.

Vi testet YAS-207 tidligere i sommer, hvor den som den rimeligste lydplanken i en gruppetest overbeviste opp mot andre lydplanker til opp mot nesten dobbel pris. Det er derfor naturlig med høye forventninger når den møter andre planker i sin egen prisklasse.

HDMI-inngangen støtter 4K bildesignaler fullt ut, men et tydelig display savnes. Yamaha bruker i stedet små lysdioder som markerer valgt inngang og lydmodus.

Lydkvalitet

Subwooferen er kraftig for denne prisklassen å være. Delefrekvensen mellom denne og lydplanken er satt litt høyt, slik at subwooferen bør stå i nærheten av lydplanken for at de skal låte samstemt. Plasser subwooferen langt ute på siden i rommet, og forbered deg på å høre nøyaktig hvor bassfrekvensene kommer fra.

Til tross for at det mangler litt raffinement i bassen, er det fin balanse mellom subwoofer og lydplanke. Yamaha imponerer på film, for lydbildet i Movie-modus er meget stort i dimensjon og rivaliseres kun av LG. Man får en anelse av høyde, og med Bass Extension aktivert får man en kraftig og fin bass på film som kommer godt med på spenningsfilmer.

Bass Extension funker derimot ikke like godt på musikk, da bassen låter for svulstig og lite lineær. Den mister dessuten dynamikk og klangstruktur. Skru funksjonen av, og det funker fint. Gitarer låter krispt og snertent, og vokaler er klare og åpne. Rolige, akustiske viser tåler å avspilles med surroundfunksjon aktivert, men man mister rytmikk og varme. Det låter mer organisk og mykt i stereo, som vi stort sett foretrekker.

Til tross for at det mangler litt oppløsning og luft helt i toppen, er lyden balansert, klar og rytmisk, og funker bra nok til det meste. Klassisk musikk fortjener bedre, men det samme kan sies om alle lydplanker i denne prisklassen.

Konklusjon

Yamaha YSP-207 briljerer med et stort lydbilde på film, som langt på vei gir surroundfølelse og også åpner opp lydbildet i høyden. Lydplanken er blant de kraftigste i sin klasse, som gjør det tøft på film og spill. Musikk kan tidvis låte noe krast i toppen, men stort sett funker det greit.

Bortsett fra at den mangler display er dette en vellykket lydplanke, og et godt kjøp.

picture1 picture2
<
>
(Foto: Produsenten)
Kraftig, men rusten

Etter å ha falt hardt for JBL Bar 3.1 var vi veldig spent på lillebroren. Dessverre innfrir den bare sånn passe.

Blant lydplankene som inkluderer subwoofer er Bar 2.1 den minste som kommer fra JBL. Som navnet tilsier er dette en ren stereolydplanke, med to kanaler i tillegg til subwoofer. Den har ett diskantelement og to mellomtoneelementer til hver kanal, sistnevnte for å få ekstra kraftig lyd på film og musikk.

Der hvor storebror Bar 3.1 tok innersvingen på konkurrentene med sin subwoofer med 10-tommers basselement, har den til Bar 2.1 en mer normal diameter på 6,5 tommer. Likevel loves vi kraftig lyd.

Der hvor storebrødrene har tre HDMI-innganger sitter det bare én på baksiden av Bar 2.1. Denne støtter dessuten ikke HDMI 2.0, som kreves for å sende HDR-video gjennom. Løsningen da blir å koble alle videokilder direkte til TV-en, og hente lyden derfra og inn i lydplankens HDMI-utgang via lydreturkanalen (ARC).

Ellers er lydplanken enkel i bruk, med en oversiktlig fjernkontroll. Knappene for lydmoduser og surroundlyd er slike man må trykke flere ganger på for å få frem ønsket funksjon, men da følger lydplanken opp med et oversiktlig display i front som viser hva som skjer. En kjekk Soundshift-knapp skifter umiddelbart mellom TV og en Bluetooth-tilkoblet mobiltelefon.

Lydkvalitet

Bass opp og ned på fjernkontrollen er i virkeligheten lydnivået til subwooferen. Den står på 18 som standard, hvor intervallene går fra 0 til 30.

På film får vi et heftig inntrykk av subwooferen, og man kan fint justere den opp til 24 uten at den roper på hjelp. Det skapte ekstra underholdningsfaktor på Alien: Covenant, hvor eksplosjoner og andre spesialeffekter ristet ganske godt i rumpa, uten at bassen sklir ut og blir direkte ukontrollert.

Dialogene har litt krass lyd, litt som med Yamaha. JBL er til gjengjeld enda litt kraftigere. JBL har imidlertid ikke samme inntrykk av surroundlyd som Yamaha eller LG, og den blir i overkant grov i målet. Der vi elsket storebror Bar 3.1 for sin vanvittige kraft i forhold til de andre lydplankene i sitt felt, er ikke 2.1 fullt så overbevisende, og da blir svakhetene ekstra merkbare. Uten det samme overskuddet føles dialogene og lyden forøvrig ekstra grovkornet i toppen.

Popmusikk fungerer bra nok, med taktfulle rytmer, men akustisk musikk overbeviser aldri.

Konklusjon

Når JBL ikke når helt opp denne gangen, er det fordi den ikke drar nok ifra på kraft til at det overskygger for svakhetene, spesielt i overtoneområdet. Det blir litt i hardeste laget, som vi hele tiden henger oss opp i, til tross for at subwooferen kanskje er den kraftigste i testen. Bare ikke kraftig nok til å helt gjøre opp for svakhetene.

picture1 picture2
<
>
Display i front gir god oversikt over JBL Bar 2.1. Foto: JBL
Småslapp

HW-N460 er sprek nok, men en ullen subwoofer trekker ned totalinntrykket.

Etter at Samsung har tatt pallplasseringer og da helst gull i nært sagt alle lydplanketester vi har gjort de siste par årene, er vi spent på å se hva man får når man går ned i det mange omtaler som bruk-og-kast-segmentet.

Prismessig plasserer HW-N460 seg i øverste sjiktet i denne testen, men 4.500 kroner kan likevel ikke sies å være dyrt. Som de andre i klassen er det en ren 2.1-lydplanke, som med digitalprosessering forsøker å simulere surroundlyd. Alternativt kan man kjøpe et bakhøyttalersett, for ekte surroundlyd.

Ingen HDMI 2.0-innganger betyr at man i praksis bør koble alle videokilder til TV-en og hente signalet ut igjen til lydplanken via HDMI lydretur.

Fjernkontrollen har litt begrenset med knapper, for å velge kilde trykker man samme knapp flere ganger, det samme med lydmodus. Dette er likevel problemfritt, siden Samsung-planken har display i front. Riktignok med begrenset plass til tegn, så teksten rulles bortover for at man skal kunne lese.

Lydkvalitet

Helt siden Samsung åpnet sitt amerikanske lydlaboratorium i 2015 har de fleste lydprodukter derfra vært gull. Der sitter ingeniører i verdensklasse, headhuntet fra noen av verdens mest respekterte selskaper innen hi-fi- og studiolyd, og finlytter på alt av lydprodukter som kommer fra utviklingsavdelingen.

Det er imidlertid vanskelig å lage gull av gråstein, og i tilfellet HW-N460 merker vi oss først og fremst en småslapp bassrespons. Såpass at vi skrur ned subwooferen to hakk på musikk i stereo. Billie Eilish sin popkule You Should See Me In a Crown har heftige rytmer, som blir litt i overkant gjengitt av Samsung. Vi drar også opp diskanten til +3 for å få tydelige nok overtoner. Da låter det balansert nok, selv om bassen fremdeles er i mykeste laget, og mangler både dynamikk og tonestruktur. Det er ikke stramt og definert nok.

På film drar vi suben opp igjen, da det ellers blir for blodfattig i bassen. Alien: Covenant trenger litt trøkk her for å bli spennende. Dialogene er klare, og lydbildet funker med diskanten dratt opp. Dessuten er det høy nok gain til at man kan guffe opp lydnivået bra høyt. Men lydbildet har ikke samme surroundeffekt som med LG og Yamaha, det blir litt snevrere her.

Konklusjon

Samsung HW-N460 er en lydplanke som treffer prisklassen helt greit. Den låter som man forventer når man beveger seg nedover i budsjettklassen, men vi hadde håpet på en positiv overraskelse. Bassen er for ulineær, svulstig og slapp til at det blir helt greie på ting, og selv om resten av lydbildet er lineært nok, minnes vi i for stor grad på at dette er Budsjettklassen med stor B.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Bedre på film enn musikk

LG SK5 gjør det bra på film, takket være et enormt lydbilde. Men den er ikke uten svakheter.

LGs rimeligste lydplanke har 2.1-lyd, med to mellomtoneelementer til hver kanal. Dette deler den med de aller fleste i sin klasse. Derimot simulerer denne 7.1.4 surroundlyd takket være DTS Virtual:X, noe som ikke er hverdagskost.

HDMI-inngangen støtter bare versjon 1.4 som betyr at den ikke sender 4K-video eller HDR gjennom. Det er tydelig at LG tenker at man skal koble den til TV-en med lydreturkanalen. Alle videokilder bør dermed kobles direkte til TV-en. Interessant nok er LG SK5 blant få planker i sin klasse til å støtte høyoppløst lyd (24-bit / 96 kHz), men dette får man ikke ut av lydreturkanalen fra TV-en. Eneste måte blir å koble til lydkilden til HDMI-inngangen i lydplanken, den kan da ikke være en 4K-kilde.

Lydplanken er grei nok i bruk, men den er litt mangelfull. Man må trykke på samme knapp på fjernkontrollen flere ganger for å komme frem til ønsket funksjon, og det heller ikke er noe display i front av lydplanken. I stedet indikeres valgt funksjon og lydformat med lysdioder på planken, markert med lite tydelig skrift. Vi måtte derfor flere ganger gå bort til lydplanken for å se hva den sto på.

Lydkvalitet

Elektronisk popmusikk gjengis med en ganske heftig og saftig bass. Etter hvert blir det klart at det er litt i overkant svulstig, og subwooferen maskerer oppover i sangstemmeområdet. Det er en noe ”bøttete” lyd i øvre bassområde, som også farger akustisk gitar i negativ retning. Vi drar derfor subwooferen noe ned i lydnivå. DTS Virtual:X surroundeffekten er stor, og den fungerer greit på enkel, akustisk musikk. Men når rytmer er viktig, funker det best i Standard-modus, som da blir ren stereo.

Med film er det derimot nydelig med DTS-effekten. Moderate lydeffekter (Foley-effekter) fra rommet hvor en alien etter hvert trenger gjennom ryggmargen til en stakkars jævel i Alien: Covenant brer seg utover i testrommet, og engasjerer mer enn med mange andre lydplanker.

Subwooferen er ikke like ullen med surroundeffekten på, dermed fungerer SK5 bra på film. Med unntak av at maksimalt lydnivå kanskje ikke fullt så høyt som vi ønsker, men så er vårt testrom mer dempet enn en vanlig stue og sluker litt av lyden. I en normal stue vil SK5 fungere tilfredsstillende.

Konklusjon

LG SK5 fungerer spesielt godt på film, takket være sitt store lydbilde med DTS Virtual:X. Film engasjerer, og mangler bare det siste ekstra av lydnivå for å score full pott.

Problemet er med musikk i stereo, hvor bassen blir for svulstig og maskerer for det viktige mellomtoneområdet, så sangstemmer og strengeinstrumenter låter farget.

Brukervennligheten er også bare helt ok.

picture1 picture2
<
>
(Foto: Produsenten)
Vinner med brukket stav

Sonos stiller til start med et stort handicap, da den mangler subwoofer. Likevel ler den hele veien til målstreken.

Sonos ligger på må-ha-listen for mange, men enkelte synes det blir i overkant kostbart. For dem har Sonos lydplanken Beam, som med en pris på 4.000 kroner nesten halverer prisen fra lydplanken PlayBar og lydsokkelen PlayBase. Den kan likevel skilte med samme praktiske brukervennlighet og multiromfunksjonalitet som Sonos er kjent for, og dessuten stemmestyring med Amazon Alexa, AirPlay 2 og snart også Google Home.

Beam er Sonos’ første produkt med HDMI. Dette i form av en utgang, med lydretur (ARC). Alle videokilder kan kobles til TV-en, som så sender lyden til Beam via ARC. Har TV-en din ikke HDMI med ARC, ligger optisk-til-HDMI-adapter vedlagt. Dolby Digital støttes, men ikke DTS.

Romkorreksjon

Lyden av Beam kan tilpasses rommet, om du har iPhone eller iPad. Sonos kaller dette Trueplay og bruker iOS-enheten som målemikrofon. I praksis fungerer dette meget bra, lydplanken fjerner problemfrekvenser og gir et generelt luftigere og større lydbilde. Vi råder derfor Android-brukere til å låne en iPhone for anledningen.

Lydkvalitet

Med lyden korrigert gir Sonos Beam meget god lyd. Dialogene på film står tydelig frem, takket være et dedikert, sentrert diskantelement, som bidrar til å gi mer luft i senterkanalen. De tidsforskjøvne sidehøyttalerne bidrar til et stort lydbilde som til en viss grad gir illusjonen av surroundlyd.

Lyden er først og fremst naturlig og smakfull, snarere enn utfordrende og eksplosiv. En bil låter som en bil og ikke en monster truck. «Larger than life»-følelsen man får på kino trenger man kraftigere saker til, og minimum en ekstern subwoofer. Til sammenligning har Yamaha YSP-207, som inkluderer subwoofer til omtrent samme pris som Beam, en kraftigere lyd med mer trøkk. Men den låter også skarpere og hardere, og heller ingen av de andre lyplankene i prisklassen utfordrer Sonos sin naturlige lyd.

Musikk låter også bra. Sangstemmer og instrumenter har sin naturlige klang intakt. Men til dette formålet skulle vi gjerne kunne skrudd av den simulerte surroundlyden, da det blir i overkant.

Konklusjon

Selv uten subwoofer gir Sonos Beam mer troverdig og naturlig lyd enn de andre i klassen. Den har naturligvis ikke slagkraften i bassen, men låter heller ikke tynt. Derimot har den meget klar lyd på sangstemmer og dialoger. Kombiner dette med strømming og multirom som bare Sonos kan, og Beam er en innertier.

Vi har testet Beam før, men etter å ha sjekket den direkte opp mot andre lydplanker i prisklassen må vi justere opp karakteren til full pott.

Da har vi ikke engang tatt med at man kan legge til både bakhøyttalere og subwoofere siden!

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)

    Les også

    Dynaudio priser Confidence

    Dynaudio priser Confidence

    Ett år etter lanseringen, er Confidence-høyttalerne priset.Legg til som favoritt
    Focal feirer 40

    Focal feirer 40

    Bursdagsfest med nye høyttalere - og bilstereo!Legg til som favoritt
    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Minima Amator er blant de glemte legendene, nå kommer en ny versjon av høyttalerne.Legg til som favoritt
    Magicos rimeligste blir flere

    Magicos rimeligste blir flere

    A-serien er high-end så det holder, bare litt rimeligereLegg til som favoritt
    Marshall hits the road

    Marshall hits the road

    Med en serie tre kraftfulle høyttalere skal sommerens soundtrack være i boks.Legg til som favoritt
    KEF R11

    KEF R11

    KEFs nye R11 er skremmende gode, og verdt alle pengene, selv om de koster en del.

    Legg til som favoritt
    Sodapop SP-BB01

    Sodapop SP-BB01

    Den bærbare høyttaleren fra Sodapop tar null plass, men er en stor oppfinnelse.

    Legg til som favoritt
    Devialet Phantom Reactor 600

    Devialet Phantom Reactor 600

    Devialet Phantom Reactor 600 løser et problem for deg som vil ha det smått – men heftig! Nå i stereopar.

    Legg til som favoritt
    Lukk meny

    LYD & BILDE
    LESERUNDERSØKELSE
    SVAR & VINN
    KYGO HODETELEFONER

    Vi ønsker kontinuerlig å forbedre oss – nå vil vi vite hva DU mener om oss.
    DELTA HER
    close-link