annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Multiproblemer med multirom

Å få bra lyd i flere av hjemmets rom samtidig viste seg å være vanskeligere enn ventet.

Først gikk vi mann av huse og kjøpte trådløse høyttalere til mobiltelefonene våre fordi vi ble lei av fysiske musikkilder. Neste steg er å kunne spille samme musikk i flere rom samtidig, eller ulik om vi føler for det. Kort sagt multiroom-systemer, eller multirom om man skal prøve seg på en fornorsking. Lenge var Sonos dominerende, med noen hifi-merker som utfordrere. Men nå har snart hver eneste produsent av trådløse høyttalere lagt til multirom-funksjoner. Ofte til veldig gunstig pris.

Men er det virkelig så enkelt som å bare lime på noen nye kretser og antenner på sine gamle trådløse modeller? Har multirom blitt enkelt og billig? Nei, viser det seg i vår test. Flere av modellene er ubegripelig kranglete å installere. Noen av dem er vanskelige å håndtere. Enkelte har til og med oppkoblingsproblemer, og mister kontakten i ett kjør. Med tiden kommer sikkert de fleste til å fikse problemene, og de nærmeste årene kommer vi sikkert til å få se mer brukervennlige og stabile produkter også i det lavere prissjiktet. Men inntil videre bør man undersøke litt før man kjøper.

(Foto: Produsenten)

Hvorfor multirom?

Foruten den åpenbare fordelen med å ha lyd i alle rom finnes det flere fordeler med å spille musikken via det trådløse nettverket fremfor Bluetooth. Man får bedre dekning og trenger ikke la mobilen ligge i nærheten av høyttaleren. Den høyere kapasiteten i trådløse nettverk gjør at man ikke må komprimere lyden like mye, og dette gir bedre lydkvalitet. Om mobilen ringer, avbrytes ikke musikken. Kjører man Spotify Connect, strømmes lyden direkte fra tjenesten til høyttaleren, og mobilen er bare en fjernkontroll. Det gjør at batteriet varer mye lengre.

(Foto: Produsenten)

Å tenke på

Å investere i et multiromssystem-system er noe helt annet enn å kjøpe en billig Bluetooth-høyttaler. Det er en langsiktig investering, der man trolig vil bygge ut med tiden og bruke en hel del penger. Da er det viktig med produkter som lever lenge og fortsetter å få oppdateringer, nye funksjoner og tjenester. Man bør også se på tilbudet av høyttalere. At man slipper å ha ett merke med medfølgende app på stereoanleggets trådløse mottaker, et annet på TV-lyden og et tredje på høyttalerne rundt i huset. Et multirom-system skal gjøre det enklere, ikke mer komplisert.

Produkter i testen
Fleksibel og stilfull

Batteridrift gjør at Addon C3 hyggelig nok kan brukes både inne og ute.

For tre år siden testet vi Audio Pros første batteridrevne modell, Addon T3. Nå er den endelig innlemmet i multiromsortiment-sortimentet som Addon C3. Likhetene er mange, selv om den har fått nye knapper og tilkoblinger. Det er fortsatt en stilfull høyttaler med påkostet materiale.

Som med Addon C10 er det enkelt å installere høyttaleren med appen. Man kan til og med gruppere høyttalerne, men håndteringen er ikke alltid intuitiv. Det finnes heller ikke spesielt mange finesser i appen sammenlignet med konkurrentene. Derimot liker vi godt forhåndsinnstillingene på høyttalerens kontrollpanel, som kan kobles til spillelister eller radiostasjoner.

Addon C3 har en veldig tiltalende åpen og naturlig lyd som umiddelbart får deg i godt humør. En solid bass gjør at den låter bra med mer rockete låter, samtidig som det klare mellomregisteret gir nærhet og varme til akustiske låter. Men fremfor alt føles den aldri anstrengt. Det finnes selvsagt en grense for hvor langt ned bassen går og hvor høyt det kan spille, men det stopper før det begynner å låte dårlig. Et utmerket høyttaler for kjøkken eller soverom.

Pene detaljer i messing og skinn.

Konklusjon

Hvorfor skal man ønske seg en multirom-høyttaler med batteridrift? Ganske enkelt fordi den også har Bluetooth, noe som gjør det enkelt å også bruke den ute i hagen eller på utflukten. Innendørs trives den bra i kjøkkenet eller på soverommet, mens storebror C10 passer best i hverdagsrommet. Lyden er naturlig med en uventet solid bass, og den matcher bra med C10 om man hører på begge samtidig.

Kjempelyd for oppholdsrommet

Den største høyttaleren i Audio Pros multirom-løsning spiller kraftfullt og kontrollert.

I den nye Audio Pro Control-appen velger man å til en ny høyttaler. Man velger sitt trådløse nettverk på skjermen, og skriver inn passordet. Deretter velger man et navn for den, for eksempel rommets navn. Superenkelt. Etterpå er det bare å legge til resten av høyttalerne, eller adapterne.

Appen har støtte for musikktjenester som Spotify, Tidal og Apple Music samt et antall mindre populære alternativer. Fra appen kan man til og med gruppere høyttalerne ved å dra «slavehøyttalerne» til en hovedhøyttaler. Dessverre kan man ikke navngi gruppene uten å måtte huske på hva som er hovedhøyttaleren.

Det trivelige med mange av Audio Pros høyttalere er at selv om de spiller kontrollert og korrekt, låter de aldri dårlig. Langt ifra. Skrur man opp volumet på ”Silent shout” med The Knife, pumper bassen med fare for å irritere naboer. Og med full kontroll. Men samtidig kan man lytte til en akustisk konsert og føle at man er på plass i salen. Utmerket nærhetsfølelse, og hver detalj kommer frem, uten antydning til hvass diskant.

RCA-inngang og sub-utgang er sjelden å se.

Konklusjon

Audio Pros første skikkelige multirom-høyttaler pryder hvilket som helst rom med sin rene design. Den er enkel å koble til, og låter akkurat like bra som sine mindre tilkoblede forgjengere. Det finnes støtte for alle nødvendige musikktjenester, og den har både AirPlay og Spotify Connect. AirPlay fungerer derimot ikke i multirom. Dessuten oppleves ikke løsningen like sømløs som for eksempel Sonos, og håndteringen av grupperte høyttalere er ikke like intuitiv.

En brummende ball

Tenk om lyden hadde fått samme omfattende oppgradering som støtten for strømming.

For tre år siden testet vi Omni 10, som hadde en del mangler. Med Omni 10+ er de problemene løste. Høyttaleren har et hyggelig rundt format som gjør at den smelter naturlig inn på for eksempel kjøkkenbenken. Knappene på oversiden er tydelige og lett tilgjengelig. På baksiden sitter en stor passiv bassradiator.

Den store forbedringen ligger i appen, som fungerer som den skal, samt at støtten for musikktjenester har økt betydelig. Fremfor alt mangler den ikke lenger Spotify, og kan til og med strømme direkte. Fra mange andre tjenester slipper man å gå via appen, og kan istedenfor bruke Chromecast-støtten. Installasjonen har blitt betydelig enklere, men appen kan trenge å finslipes ytterligere.

For å begynne med det positive så har den et varmt og tiltalende mellomregister. Men på normalt lyttevolum dominerer bassen vel mye, og den er mer brummende enn taktfast. På høyere volum blir det ikke bedre, og da blir dessuten diskanten litt hvass og påtrengende.

Det er synd at det ikke finnes noen tonekontroller eller en equalizer slik at man kan justere lyden.

Konklusjon

Nye Omni 10+ er en ordentlig oppgradering fra den gamle modellen som hadde utallige problemer. Installasjonen krever ikke lenger at man er ingeniør, og støtten for musikktjenester er nå på nivå med konkurrentene. Ballen har et hyggelig format og hadde vært utmerket på balkongen om den hadde hatt batteridrift som storebror Omni 50 +. Lyden er likevel litt vel dominert av den brummende bassen, og på høyere volum mangler diskanten også.

En reiseklar basskjempe

Batteri og værbeskyttelse gjør at den går an å ta med seg, men da er formatet vel stort.

HK Omni 50+ har samme hyggelige runde form som lillebror, men et mer ovalt format. Den har også fått batteridrift og værbeskyttelse slik at man kan ta den med ut på verandaen eller på piknik. Til å være en portabel høyttaler er den litt vel stor og tung, så vi kan ikke la være å spørre hvorfor det ikke er de mindre høyttaleren som er så fleksible. Det er også litt merkelig at Harman har tatt bort nettverkskontakten.

Appen kobler seg opp til høyttaleren og kan overføre mobilens nettverksinnstillinger, noe som gjør installasjonen smidig. Vi savner likevel muligheten til å navngi grupperte høyttalere, for slik det er nå, er det forvirrende å velge mottakere for avspilling.

Når vi hører lyden fra Omni 50+, forstår vi plutselig hvordan det var meningen at 10+ skulle låte, men som den ikke helt hadde plassen eller ressursene til å oppnå. Den passive basshøyttaleren gir isteden en real puff til den rytmiske bassen, noe som gir en imponerende lyd med tanke på størrelsen. Vi hadde kanskje ønsket oss litt mer åpenhet og dynamikk, men det er slett ikke ille.

Konklusjon

Harmans større Omni-høyttaler låter betydelig bedre enn sin lillebror. Her forstår man hva de hadde tenkt med den passive basshøyttaleren som gir en ekstra boost til den tunge bassen. Derimot er det mer uklart hvorfor det er den største høyttaleren som har fått batteridrift og værbeskyttelse, for det er jo også den mest upraktiske å ta med seg. Omni 50+ passer nok best hjemme, men da hadde muligheten til å bruke nettverkskabel vært velkommen.

Liten, men tøff

En kul liten kjøkkenhøyttaler, men multiromsopplevelsen må jobbes mer med.

Marshalls BT-høyttalere har nå kommet i modeller med multirom-muligheter, der Acton er den minste. Som tidligere er utførelsen eksklusiv, og den fremstår virkelig rocka. Vi liker messingknottene for lyd, kilde og hurtigvalg.

Installasjonen er det vanskeligere å like, da det er utfordringer mellom Marshall-appen og Google Home. Høyttaleren finnes i den ene, men ikke i den andre. Iblant må man lete manuelt rett på høyttaleren. Her trengs det strømlinjeforming av opplevelsen. Man må også venne seg til at Google-appen brukes for å opprette gruppen, mens Marshall-appen tar seg av lydinnstillinger og hurtigvalg. Helst burde vel alt kunne gjøres fra en app?

For å være en såpass liten rakker har Action overraskende volumressurser, uten at det låter ukontrollert. Den har også en påtakelig bass som er tilstrekkelig for mindre rom. Marshall-høyttalerne har en karakteristisk rocka lyd, men det er faktisk mindre tydelig i de små høyttalerne. Med middels volum på kjøkkenet klarer den faktisk å spille det meste så lenge man ikke stiller for høye krav.

Konklusjon

Går man rundt i Deep Purple-t-skjorte i hverdagen, må man selvfølgelig ha en Marshall-høyttaler hjemme. Kledd i lær og med messingknotter fremstår den virkelig som ekte vare. På kjøkkenet eller soverommet, der man ikke nødvendigvis spiller så ørene blør, er Acton den mest passende modellen. Derimot er spørsmålet om man virkelig skal ha multirom-modellen så lenge den ikke fungerer bedre enn den gjør i dag. Da får du mer for pengene med den vanlige Bluetooth-modellen.

Stor og stygg

Woburn er et høylytt ubarbert beist, men multirom-funksjonen halter betenkelig.

Størst og verst i Marshalls høyttalersortiment er Woburn. Det er en såpass heftig sak at man må tenke over hvor man kan ha den i hjemmet. Gjerne nær andre lydkilder ettersom det finnes flere analoge innganger.

Foruten problemene med installasjon og håndtering som beskrives i testen av Marshall Acton, er den også kranglete i hverdagsbruken. Iblant spiller bare den ene høyttaleren i en gruppe. Iblant skjer det ingenting når man bytter lydkilde. Iblant re-starter høyttaleren helt uventet. Marshall har åpenbart problemer med sin programvare som må fikses om dette skal være et alternativ.

Når det gjelder lyden er det like bra å avsløre hva Woburn ikke er. Det er ikke en høyttaler for å sitte i lenestolen og lytte til fiolinkonserter. Til slikt er lyden for ubalansert, noen som får klassisk musikk til å låte litt innestengt. Nei, her er det imponatorfaktor som gjelder. Med sitt store kabinett og heftige bassporter får man en imponerende bassgjengivelse. Og den spiller veldig høyt uten å låte anstrengt. Noe som gjør den perfekt når gjestene roper etter Metallica og AC/DC.

Armen gir en inntrykk av størrelsen.

Konklusjon

Marshall Woburn er stor som et hus og kledd i skinn, har en dundrende bass og spiller så høyt at man risikerer besøk av ordensmakten. Den er ikke så bra på klassisk musikk, men later heller ikke som den er det. Her er det ingen finesse uten rock’n’roll. Som med Acton er problemet den ustabile multirom-funksjonen. Frem til det er løst, blir det poengtrekk og en anbefaling om å velge den billigere Bluetooth-modellen isteden.

Slank og lavmælt

En pen høyttaler som er lett å gjemme unna, men lyden er også litt unnskyldende.

Samsungs nye multirom-høyttaler har en frisk og annerledes design. Det høyreiste formatet, de skjulte tilkoblingene og den fine finishen gir et luksuriøst inntrykk. Vi liker også fjernkontrollen som gjør at man slipper å lete etter mobilen.

Installasjonen gjøres via smart hjem-appen SmartThings. Det føles litt overdrevet å måtte registrere en konto bare for å kunne spille musikk. Prosessen måtte startes på nytt et par ganger før høyttalerne dukket opp. Det krevdes også mange forsøk før Spotify fant høyttalerne. Det er åpenbart at programvaren trenger en oppdatering eller to før alt går smertefritt.

Med tanke på kabinettets grunne dybde og mangel på bassporter, er det ikke rart at bassen oppleves innestengt og tam. På lavere volum låter det likevel ganske bra for å være en liten høyttaler. Men man skal passe seg for å skru opp for høyt når favorittlåten spilles. Det begynner raskt å låte skarpt. Er man bare bevisst de fysiske begrensningene og nøyer seg med å bruke den til bakgrunnsmusikk, duger den bra som minstemann i et multirom-anlegg.

Fjernkontrollen med smidig volumratt og mikrofon.

Konklusjon

Samsungs minste multirom-høyttaler i serien passer bra på en hylle i kjøkkenet, da den er veldig grunn og kablene skjules pent på baksiden. Den har også en pen og smart fjernkontroll så man slipper å famle etter mobilen. Så lenge man ikke prøver å skru opp volumet altfor høyt, låter VL350 trivelig, på tross av tam bassgjengivelse. Derimot er installasjonen litt kranglete, høyttalerne mister kontakten iblant og Spotify finner ikke alltid høyttaleren.

Pen, men svak

For å være en såpass stor og dyr høyttaler er bassgjengivelsen uventet puslete.

Storebror i Samsung-serien har et litt merkelig format med eksakt samme grunne dybde som lillebror. Er den ment for å stå på en kjempesmal hylle? Oversiden har en touch-knapp med volumring. Touch-knapper for kildene er på siden.

Foruten installasjons- og oppkoblingsproblemene som vi nevner i testen av Samsung VL350, må vi klage litt på strømmemulighetene. Mangelen på Airplay og Chromecast er et problem om man for eksempel vil spille fra Tidal på flere høyttalere. Det går ikke, så da må man kjøre Bluetooth på en høyttaler i slengen. Den begrensningen er Samsung alene om i testen.

Med tanke på at AKG står for lydtrimmingen, er forventningene høye. Spesielt siden kabinettet er 2,5 ganger større enn hos lillebror. Det begynner bra med akustisk musikk, der stemmen er nær og man virkelig kan høre hvert anslag på strengene. Men så fort vi går over til popmusikk, merker man dessverre at VL550 lider av samme problem med bassgjengivelsen. Det finnes helt enkelt ikke tilstrekkelig med volum i kabinettet. Bassen er der, men er veik og snikende.

Touch-kontroller og diskré lamper gir et sofistikert inntrykk.

Konklusjon

Forventningene til Samsung VL550 er høye. Den ser moderne og frekk ut, og lyden skal være trimmet av AKG. Etter problemer med installasjon og oppkobling blir vi også skuffet over de begrensede strømmemulighetene. Når vi til slutt får lyd i den, låter sangrøster og akustiske instrumenter bra. Men dessverre låter all moderne dansevennlig musikk dårlig, da bassgjengivelsen er så svak. Til denne prisen er det en skuffelse.

En høyttaler for fremtiden

Låter like bra som forgjengeren, men er den lansert for tidlig her?

Størrelsesmessig er Sonos One nesten identisk med Play:1, men utseendet har blitt litt mer diskret for å kunne smelte enda mer inn i innredningen. Knappene på oversiden har gitt plass til touch-kontroller for å starte og stoppe avspilling samt kontrollere volum.

Installasjonen er som vanlig latterlig enkel. Man velger å legge til en ny høyttaler i appen, trykker på parkoblings-appen på baksiden, og så dukker den opp. Man kan parkoble to stykker for å få et lite stereoanlegg. Eller bruke to stykker som bakhøyttalere i en liten hjemmekino, sammen med Playbase eller Sonos Playbar, gjerne sammen med Sub.

Som sin forgjenger Play:1 låter One rasende bra for sin størrelse. Vi har prøvelyttet på begge to, side ved side. Som sin eldre bror har den en åpen og varm gjengivelse som gjør at det meste låter behagelig. Til og med på forholdsvis høyt volum. Muligens låter den enda litt klarere og fyldigere. Men det er ingen enorme forskjeller. På alle områder der man kan tenke seg en Play:1, kan Sonos One helt klart erstatte den.

Knappene er erstattet av touch-kontroller.

Konklusjon

Så hvem skal kjøpe en Sonos One slik den er i dag? Alle de som har gått og grublet på en Play:1 kan like gjerne slå til på en One, siden den ikke koster mer. Alle de som vet at de vil ha en smart høyttaler som låter bedre enn Amazons og Googles motstykker. De som vil kunne spille via Airplay 2 fra sine Apple-enheter. For dette er den eneste smarte høyttaleren hittil som faktisk låter bra med musikk.

Fortsatt konge på haugen

Sonos’ oppdaterte store modell oppleves moderne, og også lyden har fått et løft.

Andre generasjon Play:5 er betydelig større enn forgjengeren, har et mer moderne utseende og har gått over til touch-kontroller. Men først og fremst har den en moderne innmat som innebærer at den er en av modellene som nå oppdateres med støtte for Airplay 2. Sonos er en av få som løpende oppdaterer til og med eldre modeller med nye funksjoner.

Sonos har med tiden ryddet opp i appen sin, og modenheten er åpenbar i sammenligning med konkurrentene. Det er enklere å installere, konfigurere, og det finnes finesser som lydkalibreringen Trueplay, parkobling av høyttalere, og til og med hjemmekino-oppsett.

Play:5 ligger et bra hakk over forgjengeren sin rent lydmessig, og som multiromshøyttaler-høyttaler holder den fortsatt stand. Spesielt om man har to som spiller i stereo. Høyttalerens beste egenskaper er den klare og rene lyden som spesielt favoriserer gjengivelsen av stemmer. Lydbildet er betydelig større, mer detaljert og fokusert en hva vi opplevde fra Harman og Samsung, og bassen er mye strammere og mer taktfast.

Konklusjon

Det er en grunn til Sonos’ dominerende posisjon blant multirom-høyttalerne. Play:5 II er beundringsverdig enkel å installere og håndtere, samt at alt bare fungerer. Dessuten finnes det flere størrelser på høyttalerne, høyttalere for TV-en samt subwoofer. Lyden er svært bra, selv om det ikke alltid er best. I kombinasjon med fleksibiliteten og fremtidssikkerheten kan man kjenne seg trygg på å investere i en multirom-løsning som vil holde i lang tid fremover.

Koselig kjøkkenradio

En hjeminnredningsvennlig høyttaler som spiller passelig høyt når man pusler med andre ting.

Vi har tidligere testet Urbanears mellommodell Stammen, og nå er det på tide for minstemann Lotsen. Modellene utmerker seg med et enkelt formspråk og distinkte farger. Tilkoblingene gjemmes listig på undersiden, men at knottene sitter på oversiden, kan være et problem om man vil plassere den på en hylle.

Selv om Urbanears åpenbart bruker samme tekniske plattform (begge merkene kommer fra Zound Industries), var installasjonen betydelig enklere, og krevde ikke innblanding av Google Home. I det hele føles appen lettere tilgjengelig, og man finner raskt ut hvordan man best skal bruke den.

Med tanke på størrelsen passer det å plassere Lotsen på kjøkkenet eller i oppholdsrommet. Der kan den spille bakgrunnsmusikk, og det gjør den veldig bra. Den låter varmt og har en veldig polert og behagelig lyd. Det er først om man skulle få for seg å dra på med full guffe under vorspielet at man innser begrensningene. Bassen går riktignok relativt dypt, men er veldig beskjeden, og man skal ikke vente seg noe rockeparty fra minstemann.

Praktiske hurtigvalg for innganger og spillelister.

Konklusjon

Urbanears’ høyttalerserie er som hentet fra et interiørblad, men en enkel utside og koselig stoff i flere fargevalg. Minstemann Lotsen er som skapt for å stå på kjøkkenet, uten å stikke seg ut som en teknisk dings. Installasjonen er relativt enkel, og fra appen kan man justere lyden samt velge hvilke høyttalere som skal spille. Den spiller ikke kjempehøyt og har ingen dypbass, men det spiller mindre rolle i små rom. Det låter rett og slett bare trivelig.

Store bukkene Bruse

Stor lyd fra en stor høyttaler som kanskje helst bør gjemmes under bordet.

Om lillebror Lotsen trives best på kjøkkenet, er Baggen som skapt for stuen. Det er en høyttaler som man nok faktisk må fundere litt på hvor den skal stå. Den er litt for stor for en hylle, så det kan bli vanskelig å nå knottene på oversiden, og den trenger litt luft rundt seg.
Som nevnt i testen av Lotsen fungerer Zound Industries’ programvare betydelig bedre på Urbanears. Kanskje er det en ny versjon? Den eneste gangen man faktisk må bruke Google Home er om man skal danne flere grupper av høyttalere. Men for de aller fleste holder det å bruke den hyggelige egne appen.

Anbefalingen om å plassere Baggen i stuen begrunnes med at det finnes tilstrekkelig med lydressurser til å få til en bra partylyd. Den spiller høyt nok til at gjestene ikke klarer å prate med hverandre, men tvinges til å danse. Det må likevel påpekes at Baggen ikke er noen basskanon som Marshall. Den går dypt i registeret, men har ikke samme trøkket. Lyden er ikke like raffinert som hos Audio Pro, men de aller fleste kommer neppe til å finne noe å klage på.

Praktiske fysiske knapper når man ikke finner mobilen.

 

Konklusjon

Vil man ha en trivelig hverdagshøyttaler i stuen, kan Baggen være et bra valg, ettersom man lett kan få den til å gli inn i innredningen. Det eneste problemet er størrelsen som gjør at man ikke kan stille den hvor som helst. Og når det blir fest, kan man skru opp volumet til naboene banker i veggene. Lyden er ikke like raffinert som hos de beste konkurrentene, men til denne prisen er det ikke mye å klage over.

    Les også

    Dynaudio priser Confidence

    Dynaudio priser Confidence

    Ett år etter lanseringen, er Confidence-høyttalerne priset.Legg til som favoritt
    Focal feirer 40

    Focal feirer 40

    Bursdagsfest med nye høyttalere - og bilstereo!Legg til som favoritt
    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Minima Amator er blant de glemte legendene, nå kommer en ny versjon av høyttalerne.Legg til som favoritt
    Magicos rimeligste blir flere

    Magicos rimeligste blir flere

    A-serien er high-end så det holder, bare litt rimeligereLegg til som favoritt
    Marshall hits the road

    Marshall hits the road

    Med en serie tre kraftfulle høyttalere skal sommerens soundtrack være i boks.Legg til som favoritt
    KEF R11

    KEF R11

    KEFs nye R11 er skremmende gode, og verdt alle pengene, selv om de koster en del.

    Legg til som favoritt
    Sodapop SP-BB01

    Sodapop SP-BB01

    Den bærbare høyttaleren fra Sodapop tar null plass, men er en stor oppfinnelse.

    Legg til som favoritt
    Devialet Phantom Reactor 600

    Devialet Phantom Reactor 600

    Devialet Phantom Reactor 600 løser et problem for deg som vil ha det smått – men heftig! Nå i stereopar.

    Legg til som favoritt
    Lukk meny

    LYD & BILDE
    LESERUNDERSØKELSE
    SVAR & VINN
    KYGO HODETELEFONER

    Vi ønsker kontinuerlig å forbedre oss – nå vil vi vite hva DU mener om oss.
    DELTA HER
    close-link