annonse
annonse
annonse
annonse

Fullstendig frihet med helt trådløst

Med helt trådløse ørepropper blir musikklytting smidigere enn noensinne.

Nå når stadig færre mobiler har hodetelefonuttak, er det flere og flere som tar steget over til trådløse hodetelefoner. Enten store hodetelefoner med klokker eller små propper med en ledning mellom. Er man ute etter maksimal smidighet, er det imidlertid ikke noe som slår helt trådløse propper. De har ingen ledning overhode, men kommuniserer trådløst seg imellom. Slike som Apple revolusjonerte med AirPods i 2017. Det var de første som hadde skikkelig batteritid, bra tilkobling og var enkle å bruke. Men konkurrentene jager for å komme ajour, og årets modeller er bedre enn noensinne.

Tenk på dette

Det finnes mange parametere å ta hensyn til når man velger trådløse propper. Hva som er viktig for andre, passer kanskje ikke deg i det hele tatt. Så her kommer noen gode råd fra oss som har testet dusinvis av propper.

Med tanke på hvor små proppene er, blir det ikke plass til noe stort batteri. Avhengig av hvor strømbesparende produsenten har lykkes med å lage elektronikken, varierer derfor batteritiden kraftig. Vi har sett alt mellom tre og seks timers lytting per lading. Skal man sitte og lytte på en lang togreise eller en hel arbeidsdag, er det selvfølgelig irriterende om man må bryte av for å lade midt i. Men skal man bare lytte på vei til jobben, eller kanskje på treningssenteret om kvelden, er det et mindre problem. Oppbevaringsetuiene til proppene har nemlig et innebygget batteri som kan lade opp proppene 2–3 ganger. Mange har dessuten hurtiglading slik at man kan få ut ytterligere en time eller to etter bare 5–15 minutters lading.

Med tanke på at alle ører er ulike, er passformen veldig varierende. Jo flere størrelser og former på øreputene som følger med, desto bedre. Pleier du å ha problemer med at proppene faller ut, bør du kjøpe propper som også bruker «vinger» som griper tak i ytterøret. Mange føler ubehag av propper som går inn i øregangen. Da er ørepropper som bare sitter i ytterøret et alternativ. Et eksempel på dette er Apples og Urbanistas modeller i denne testen.

Skal du først og fremst bruke hodetelefonene til å snakke i telefonen, er det viktig at de våkner og kobler opp raskt, at de er enkle å putte inn i øret, og er lette å bruke. Støyredusering av mikrofonen er også praktisk om det er bråk fra omgivelsene. Du vil trolig også ha en app til mobilen slik at du kan tilpasse equalizeren.

Testkriterier

Vi ba produsentene om testeksemplarer av årets modeller av helt trådløse ørepropper. Vi bedømte så proppenes passform og komfort, håndtering og funksjoner. Batteritiden og ladetid ble også notert. Til slutt spilte vi en variert musikkliste med ulike sjangre, alle i best tilgjengelige innspillingskvalitet.

Produkter i testen
AirPods smidigere enn noensinne

De mest populære trådløse proppene er nå raskere, bruker mindre strøm og låter bedre.

Da Apple begynte sin satsing på trådløs lading, husker vi nok alle løftet om AirPower. En plate hvor man skulle kunne lade sin iPhone, Apple Watch og AirPods. Den ble imidlertid aldri lansert, men nå er i det minste AirPods 2 her med sitt trådløse ladeetui. På utsiden ser det ikke ut til å ha hendt så mye, men man har nå en ladelampe på utsiden slik at man kan se at den faktisk holder på å lade.

Men på innsiden er det faktisk en hel del nytt. Den nye HI-chipen gir deg raskere veksling mellom enheter samt bruker mindre strøm. Lyttetiden er den samme, men man får en ekstra time samtaletid. Man kan også hurtiglade dem 15 minutter for ytterligere tre timers lyttetid. Chipen gjør også at man ikke må berøre øreproppen for å kunne snakke med stemmeassistenten, den lytter alltid etter nøkkelordene «Hei Siri».

Med en Apple-enhet er installasjonen latterlig enkel. Man åpner etuiet, får en melding på skjermen om at AirPods er funnet, og så godkjenner man parkoblingen. Med Android må man gjøre det manuelt fra innstillingene. Som tidligere kan man fra iOS Bluetooth-innstillingene styre hva som skal skje når man berører den ene eller andre øreproppen. Da proppene ikke sitter spesielt godt fast, og ikke er beskyttet mot fukt, er de ikke spesielt anvendelige til trening.

Som med forrige versjon sitter AirPods ganske langt ute i øret, noe som mange som ikke liker at proppene går inn i øregangen, setter pris på. Dermed lekker det inn en hel del lyd fra omgivelsene, noe som kan være en fordel om man beveger seg på trafikkerte gater. Men det gjør også at man ikke får noen forsegling, som igjen innebærer at bassen aldri kan bli spesielt påtakelig. Det har imidlertid blitt bedre enn i første generasjonen, der den nærmest var helt fraværende. Dermed gir ikke AirPods samme lydkvalitet med musikk som for eksempel Jaybird Run XT. AirPods er derimot utmerkede for telefonsamtaler eller videokonferanser med sine rettede mikrofoner.

Konklusjon

Storselgerne AirPods har i generasjon 2 blitt enda smidigere takket være trådløs lading. De har også lengre samtaletid, veksler raskere mellom enheter, og stemmeassistenten Siri er alltid på standby. Har man mange Apple-enheter, setter man pris på den sømløse vekslingen mellom iPhone, iPad og Mac. Da øreproppene ikke går inn i øregangen, er de bekvemme, men det gjør at bassgjengivelsen får lide. For Apple-brukere er det et kompromiss vi kan leve med, men for Android-brukere finnes det propper med flere funksjoner og bedre musikkvalitet.

Robuste, men kjedelige

Freebuds Lite har få betydelige ulemper, men lykkes ikke å skille seg ut fra mengden.

I forbindelse med lanseringen av Huawei P30 Pro viste selskapet ikke bare opp den matchende Watch GT Active, men også, litt i skyggen, de trådløse proppene FreeBuds Lite. Med tanke på at Huawei ikke er direkte kjent for hodetelefoner, så vi frem mot å teste dem. Og nå har vi lykkes med å få fatt i et av de første eksemplarene.

Utformingen er litt annerledes. På den ene siden går de inn i øregangen som de mer knappeformede proppene i testen. På den andre siden har de et skaft som Apples AirPods. Huawei sier at designen er inspirert av en golfkølle. Det kan nok diskuteres, men det er ikke å komme unna at de føles litt store. Noe som er merkelig, da de har den korteste batteritiden i testen. Den er ok for pendling til jobben, men litt vel kort for en flyreise.

Foto: Huawei

Heldigvis kan man lade proppene tre ganger til med ladeetuiet. Og da man kan hurtiglade dem i bare 15 minutter for ytterligere 90 minutters lytting, klarer man seg i praksis veldig lenge om man tar kortere pauser. Proppene legges i utfresinger, og suges fast med magneter for å garantere at ladestiften får kontakt.

FreeBuds-appen, som bare finnes for Android, tilfører dessverre ikke mye. Den kunne jo blitt brukt for å stille inn støyreduseringen, som aktiveres ved samtale, eller en equalizer. I stedet brukes den bare for å oppdatere programvaren i proppene.

Man får med silikonpropper i tre størrelser samt et par sportspropper som sitter bedre fast. Dermed er det lett å få en bra forsegling og en relativt bra bassgjengivelse. Noen synes imidlertid at det skaper et trykk i øret, noe som er slitsomt. Huaweis propper er derfor ventilerte, noe som faktisk fungerer over forventning. Derimot er diskanten litt hvass, noe som gjør det slitsomt å lytte over lengre tid.

Foto: Huawei

Konklusjon

FreeBuds Lite er et fint forsøk fra Huawei. De sitter relativt behagelig selv om de føles vel store. Takket være spesielle sportspropper kan de sitte enda bedre fast, og de kan da brukes til trening. De er også tilstrekkelig robuste for det. Til tross for størrelsen har de den korteste lyttetiden i testen, men de kan hurtiglades, og batterietuiet er praktisk. Derimot mangler appen finesser. FreeBuds Lite har en bra bassgjengivelse, og de ventilerte proppene gjør at det ikke låter overveldende. Derimot er diskanten hvass, noe som gjør dem slitsomme å lytte til over lengre tid.

Jaybird viser hvordan det skal gjøres

Utmerket holdbarhet og passform, med bra finesser og tiltalende lydkvalitet.

Jaybird har vært blant våre favoritter i tidligere tester av treningspropper, som de utmerkede Tarah Pro. Jaybird Run XT er en oppdatert versjon av tidligere Run, med forbedret vanntetthet. Den kompliserte formen på Run XT er litt avskrekkende, men de føles faktisk ikke klumpete. De fås i fargene svart/gul eller grå/blå. Men fremfor alt er de vanntette, til forskjell fra konkurrentene i testen som høyst tåler vannsprut. Det, sammen med passformen, gjør dem utmerkede til trening.

En stemme i proppene veileder gjennom installasjonen. Vel tilkoblet bruker man Jaybird-appen som har utmerkede instruksjoner, og til og med video om hvordan man utfører innstillinger og får proppene til å passe optimalt. Takket være at man får med silikonputer og vinger i fire ulike størrelser, er det lett å få dem til å sitte godt på plass, men likevel bekvemt.

Appen er en av de mest fullmatede vi har sett. Foruten ulike lydprofiler kan man manuelt stille inn equalizeren. Man kan selv bestemme hva touch-kontrollene på proppene skal gjøre og om proppene skal snakke med deg, og i så fall på hvilket språk. Det finnes til og med en funksjon for å spille av en høy tone dersom du ikke kan finne proppene.

Etuiet er relativt smidig, men har likevel batterikapasitet til å lade proppene to ganger, noe som sammenlagt gir en spilletid på gjennomsnittlig 12 timer. Dessverre bruker etuiet mikro-USB i stedet for USB-C som de fleste moderne mobiler bruker. Det er langsommere, og krever altså at du må ha to ledninger. Etuiet lader i det minste proppene raskt. En hurtiglading i fem minutter gir ytterligere en times lytting.

Når vi begynner å spille, kjenner vi straks igjen Jaybird-lyden. De lager jo treningspropper som skiller seg ut fra mengden ved at de faktisk låter bra også. Bassen er dyp og fyldig, mens diskanten er krisp uten å bli hvass. De klarer å få musikken til å låte engasjerende, selv når man har valgt en nøytral lydprofil i appen.

Konklusjon

De fleste proppene i testen er et kompromiss på en eller annen måte. Men med Jaybird Run XT er det vanskelig å finne noe å klage på. Takket være alle variantene på proppene og vinger kan de sitte godt fast, men likevel behagelig. Da de dessuten er svært holdbare, er dette skikkelige sportspropper. Batterikapasiteten er tilstrekkelig, og de lades meget raskt. Appen har generøse innstillingsmuligheter. Men fremfor alt er dette propper som ikke kompromisser med lydkvaliteten. De låter helt enkelt like bra som propper beregnet for musikk.

Endelig bra Samsung- propper

Har du allerede en Samsung-mobil, er Buds det selvfølgelige valget av trådløse propper.

Samsung har tidligere eksperimentert med mindre vellykkede trådløse sportspropper kalt Gear IconX. Med Buds har man sett bort fra sportsfunksjonene og nøyd seg med musikkpropper, noe som viser seg å være bra tenkt.

Så lenge man har SmartThings-appen installert på sin Samsung-mobil, er det like lett å installere Buds som det er med AirPods på en iPhone. En melding hopper opp og viser at Bud er blitt funnet, og det er deretter bare å bekrefte parkoblingen.

Håndteringen fra Galaxy Wearable-appen, som bare finnes for Android, er utmerket. Man kan enkelt se batteristatus, stille inn hva touch-kontrollene på proppene skal gjøre, og hvilke apper som skal få benytte dem. En tydelig kontroller lar deg veksle mellom ulike equalizer-innstillinger. En «finn mine hodetelefoner»-funksjon spiller av en høy lydtone om du har forlagt dem.

Det følger med tre størrelser på silikonproppene og tre typer av vinger for å holde dem på plass i øret. Dermed kan man finne en kombinasjon som gjør at de både lukker tett i øret og sitter på plass. Proppene er lette, og det føles ikke like påtagelig at man har noe i øret, som med for eksempel Jaybird.

Foto: Samsung

Galaxy Buds har den beste batteritiden i testen. Derimot klarer ladeetuiet bare å lade dem en gang til. Men det lades i det minste raskt med USB-C, og proppene kan hurtiglades i 15 minutter for ytterligere 1,7 timers spilletid. Dessuten kan etuiet lades trådløst, noe som er smidig da Galaxy S10 støtter omvendt trådløs lading. Lade hodetelefonene med mobilen helt enkelt.

Selv når det gjelder lyden, er det et skritt i riktig retning, noe som ikke er så rart, da AKG har hjulpet til på den fronten. De går dypt ned i bassen, selv om det mangler litt trykk. Men det er nok til å få musikken til å låte engasjerende. Diskanten er litt hvass, men bedre enn Huawei Freebuds. Galaxy Buds har et visst nivå av støyredusering, og det finnes en innstilling for å slippe gjennom lyd om man trenger å være bevisst omgivelsene.

Foto: Samsung

Konklusjon

Samsung er de eneste som har lykkes med å få proppene sine til å komme i nærheten av brukervennligheten hos Apple. Har du en Samsung-mobil, oppdages proppene automatisk. Men selv med andre merker er håndteringen lett med den utmerkede Android-appen. Proppene er behagelige og sitter godt på plass, og har den beste batteritiden i testen. Etuiet kan også lades trådløst, direkte fra en Galaxy S10 til og med. Lydkvaliteten er kanskje ikke den beste i testen, men det er tilstrekkelig bra.

­Ikke godteri for ørene

Et uinspirert forsøk fra Skullcandy som tross den lave prislappen ikke føles verdt prisen.

Skullcandy Indy er ikke direkte de peneste og smidigste proppene i testen. Selve proppen er på størrelse med Galaxy Buds, men så har de dessuten et utskytende skaft som på AirPods. Det gir et klumpete inntrykk, og knappest noe man vil bli sett med på byen. Designen føles dessuten anonym og trist, noe som er helt det motsatte av de frekke hodetelefonene vi er vant til fra Skullcandy.

Det følger med silikonpropper i tre ulike størrelser for å få best mulig forsegling i øret. Dessuten et par krympede vinger, kalt Stability Gels, som skal få dem til å sitte bedre på plass i øret. De var imidlertid ikke nødvendige for undertegnede. Proppene satt tilstrekkelig bra uten, men det føles veldig påtakelig at man har et skikkelig apparat i øret.

Batteriet i proppene holder til fire timer, noe som er normalt. Men etuiet kan lade dem tre ganger til, noe som gir en sammenlagt batteritid som er riktig bra. Ladeetuiet er det største i testen og på grensen til hva som føles bekvemt å ha i bukselommen. For å lade proppene lar man dem gli ned i etuiet der de suges fast med magneter, på AirPods-vis. Problemet er at om man ikke bruker Stability Gels, er det veldig vanskelig å få dem opp igjen.

Proppene har en viss støyredusering når man tar imot en samtale. Når man lytter på musikk, er det imidlertid den fysiske forseglingen som blokkerer lyden fra omgivelsene. Dessverre finnes det ingen app for å tilpasse lyd eller funksjoner. I stedet er det varierende antall trykk på proppene som styrer alt, så det gjelder å legge dem på minnet.

Selv lyden oppleves som usofistikert. Det går kanskje an om man lytter på topplistemusikk, men det kreves ikke mye mer for at man skal oppdager feilene. Det mangler klarhet i diskanten, noe som får lyden til å låte litt grøtete. Bassen går relativt dypt, men mer brummende enn slagfast, noe som tar brodden av ellers dansevennlige låter.

Konklusjon

Skullcandy pleier å lage stilfulle hodetelefoner med bra design og en lyd som er verdt prisen. Det er ikke tilfellet med Indy. Proppene er klumpete og ser tristere ut enn konkurrentene i testen. Batterietuiet er vel stort til å ha i bukselommen, og det er vanskelig å lirke proppene ut av det. Den eneste virkelige fordelen er at batterikapasiteten er bra. Dessverre finnes det ingen app for tilpasninger og ingen finesser som skiller seg ut. Spikeren i kisten er at selv lydkvaliteten er en skuffelse. Hva har hendt, Skullcandy? Bedre enn dette pleier dere jo å kunne.

Stilfull AirPods- kloning

Til forskjell fra Urbanistas utmerkede hodetelefoner er Stockholm mer utseende enn innhold.

Urbanista er blitt kjent for sine urbane kule hodetelefoner som også har hatt en utmerket lyd og dessuten en bra pris. Som de testvinnende Seattle Wireless. Og Urbanista Stockholm holder virkelig stilen. Det er det eneste som kan måle seg med Apple i enkel stilrenhet. Men foruten i hvitt kan de fås i svart, sober mørkegrønt eller lekker roségull.

Som AirPods er dette ørepropper som sitter i ytterøret mer enn propper som går inn i øregangen. Alle de som opplever ubehag av slike propper, kommer altså til å like utformingen og komforten. Ettersom Stockholm ikke bruker noen form for silikonpropper eller vinger, kunne man kanskje tro at de skulle sitte løst. Men overflaten er litt mer ruglete enn AirPods, så vi hadde faktisk ingen problemer med at de skled ut ved normal bruk. Men man skal kanskje være forsiktig med å trene med dem, noe som likevel ville vært en dårlig idé da de ikke har noen vannbeskyttelse overhodet.

Batteritiden for proppene er i korteste laget. På den andre siden kan man faktisk lade dem hele tre ganger til med ladeetuiet. Proppene legges i fordypninger i etuiet og holdes på plass med magneter for å få bra kontakt. Det er en enkel og velfungerende løsning. Etuiet lades dessverre med mikro-USB, noe som gjør at det tar 1,5 timer å fylle det opp. Proppene har heller ikke noen form for hurtiglading.

Foto: Urbanista

Proppene har ingen karakteristiske finesser, men de fungerer i det minste med stemmeassistenter som Siri og Google Assistant. All håndtering av proppene gjøres med ulike trykk på de berøringsfølsomme logoene. Dessverre finnes det ingen app for å kunne tilpasse funksjonene eller stille inn dine preferanser for lyden.

Da det er øretelefoner mer enn propper, er det vanskelig å få til noen videre bassgjengivelse. Presser man dem inn i ørene, hører man at bassen er der, men til forskjell fra Apple har Urbanears ikke lykkes med å løse problemet. Proppene har også problemer med diskanten, som låter vel hvass.

Konklusjon

Det er lett å tro at designede hodetelefoner i lekre farger er en distraksjon fra at de ikke låter bra. Noe Urbanista har motbevist med sine testvinnende hodetelefoner. Men med de trådløse proppene Stockholm har de dessverre gått i den fellen. De er en frekk kopi av AirPods, men finnes i flottere farger. De er også like behagelige som Apples modell. Men der slutter likhetene. Batteritiden er dårligere, og de har ingen hurtiglading, selv om etuiet kan lade dem tre ganger. Og de har ikke lykkes med å løse problemet med bassgjengivelsen, noe Apple har gjort bedre.

    Les også

    HyperX Cloud Mix vs. SteelSeries Arctis Pro Wireless

    HyperX Cloud Mix vs. SteelSeries Arctis Pro Wireless

    Trådløs eller med kabel? Hvis du gamer på tvers av plattformer, må headsettet kunne følge med. Her er to svært forskjellige løsninger.

    Legg til som favoritt
    Kygo demper støyen

    Kygo demper støyen

    Ny toppmodell med aktiv støyreduksjon og Google Assistant-stemmestyring. Legg til som favoritt
    Stemmestyring på hodetelefonene

    Stemmestyring på hodetelefonene

    JBL Live får støydemping og Google AssistantLegg til som favoritt
    Denon AH-GC30

    Denon AH-GC30

    Denon er klar med et nytt produkt i kampen om støytronen.

    Legg til som favoritt
    Digger du bass? Sjekk denne

    Digger du bass? Sjekk denne

    Sony WH-XB900N har også støydemping og 30 timers spilletid.Legg til som favoritt
    Jabra Elite 85h

    Jabra Elite 85h

    Jabra vil ha del i markedet for støyreduserende hodetelefoner i luksusklassen.

    Legg til som favoritt
    annonse
    Lukk meny