GRUPPETEST: 5 trådløse hodetelefoner

De beste trådløse hodetelefonene under tusenlappen

Lekre trådløse hodetelefoner til en rimelig pris som passer både på byen og på reisen.

Det er ikke alle som vil bruke ørepropper når de lytter til musikk på toget eller på gåturen. Noen synes helt enkelt at det er ubekvemt å ha noe som går inn i øregangen. Andre synes at de betydelig større elementene gir en mye bedre lyd for pengene. Men man vil jo likevel at hodetelefonene skal få plass i vesken, og ledninger er det ingen som orker å styre med lenger. Da er trådløse «streethodetelefoner» perfekte til formålet.

I fjor testet vi hodetelefoner i mellomprisklassen, som gir en riktig bra lyd uten at de blir så veldig dyre. Men alle har ikke lyst til å legge ut flere tusenlapper, eller man er kanskje redd for at de skal gå i stykker eller bli stjålet. Derfor går vi i år ned i budsjettklassen, hvor vi holder oss i området 500-1000 kroner. Man får fortsatt fordelene med formatet og friheten.

Hva får man ikke?

De fleste av hodetelefonene i testen støtter bare «SBC», som er standardkoden for lyd over Bluetooth. Bedre lydkvalitet som AAC er mer uvanlig, og ingen av dem støtter det enda bedre aptX-formatet.

Man kan heller ikke vente seg noen spesielle finesser. Enten det er støyredusering for å gjøre reisen mer behagelig, eller lokaliseringssporing som blir stadig mer vanlig blant de mer påkostede hodetelefonene.

Det resulterer også i at ingen av dem har noen smartmobil-app. Der kan man ellers oppdatere programvaren i hodetelefonene. Men fremfor alt skulle man hatt tilgang til equalizer for å tilpasse lyden.

Batteritiden i testen ligger gjennomsnittlig på 20 timer, noe som ikke lenger er så imponerende. Dyrere hodetelefoner ligger nå på opptil 30 timer, takket være mer strømgjerrige kretser.

De fleste av hodetelefonene bruker mikro-USB-lading, en gammel standard som har blitt erstattet av USB-C i moderne mobiltelefoner. Det innebærer ikke bare at man må ha to ulike ladere, men også at hodetelefonene ikke kan hurtiglades.

Er det kompromisser som føles rimelige, er dette testen for deg. Ellers anbefaler vi fjorårets test.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Sony WH-CH510

Når gjerrigheten svikter kunnskapen

Selvfølgelig vil vi alle ha billige hodetelefoner, men dette er å trekke for mye ned på kravene.

Lyd & Bilde mener

Utmerket batteritid. USB-C-tilkobling og hurtiglading.
Plastaktig og billig følelse. Kan ikke brukes med ledning. For lite polstring gjør dem ubehagelige.
  • Element: 30 mm
  • Tilkobling: BT 5.0
  • Lydformat: SBC, AAC
  • Mikrofon: ja
  • Vekt: 132 gram
  • Batteritid: 35 timer
  • Web: sony.no
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 500 kr

Sony lager ikke bare vanvittig flotte luksushodetelefoner som MDR-Z1R, men også de beste støyreduserende hodetelefonene, og svært bra mellomklasse-hodetelefoner som Sony WH-H800. Men spørsmålet er om de også klarer konkurransen blant de virkelig billige modellene?

De hadde faktisk ingen modell i samme prisklasse som de andre produsentene, så for en gangs skyld er Sony billigst i testen. Dessverre merkes det på utførelsen av hodetelefonene. De ser riktig nok ok ut på avstand, men så snart man tar i dem, føles de billige. Det er plastaktig på en dårlig måte, som får en til å lure på holdbarheten. De er veldig lette, men ikke på en imponerende måte. Det får oss i stedet til å lure på hva som egentlig sitter i dem. Som mange av de andre kan de fås i hvitt eller svart, men også i blått, som er betydelig finere.

Store og tydelige knapper for å styre avspillingen. (Foto: Sony)

Den lave vekten gjør naturligvis at de ikke tynger spesielt mye på hodet. Men de sitter ganske stramt på ørene, og det er ikke mye polstring i øreputene. Bøylen har merkelig nok ingen polstring overhodet, noe som gjør at de trykker mot skallen. Sammenfattet gjør det at hodetelefonene faktisk ikke er så behagelige som først antatt.

Knappene som styrer avspillingen, sitter på den høyre klokken. Størrelsen er betydelig bedre enn på Jays, men de stikker ikke tilstrekkelig ut, og det resulterer i at de likevel er litt vanskelige å føle med fingeren. Tett ved sitter USB-tilkoblingen, som for en gangs skyld er en moderne USB-C-kontakt. Det gjør også at hodetelefonene kan hurtiglades i 10 minutter for ytterligere 90 minutters spilletid. Kjedelig nok har heller ikke Sony noen app for å kunne tilpasse innstillinger og lydprofiler.

Ingen polstring i bøylen gjør at de er ubehagelige i lengden. (Foto: Sony)

Det hadde nok vært nødvendig, for hodetelefonene har de minste elementene i testen, og de låter litt anstrengt. Lytter man på akustisk musikk, er diskanten grell, og forsøker man seg på orkester, drukner instrumentene i lydmatten. Nå skal man kanskje ikke ha så høye krav i denne prisklassen, og vil man være snill, er det faktisk helt ok å lytte til popmusikk på farten.

Konklusjon

Sony er bra på å bygge påkostede hodetelefoner, men det er desto vanskeligere å bygge bra billige hodetelefoner. I dette tilfellet har de gått for langt med sparekniven, og det har gått ut over både kvalitetsfølelsen og lyden. Til tross for den lave vekten sitter de heller ikke behagelig. Sony skal imidlertid ha plusspoeng for hurtiglading og utmerket batteritid.

 

Budsjettkonstruksjon med budsjettlyd

Flere av Urbanistas hodetelefoner har klart seg veldig bra i våre tester. For tre år siden ble vi veldig begeistret for budsjetthodetelefonene Seattle Wireless, og når det gjelder billige støyreduserende hodetelefoner, syntes vi at New York var den mest prisgunstige. Spørsmålet er om Urbanista kan gjenta bragden med Detroit, den aller billigste modellen i sortimentet.

Hodetelefonenes formgivning er snarlik Seattles, det vi si at det er en meget avskallet design uten noen kruseduller eller synlige logoer. Derimot er fargesettingen annerledes, hvor man utover svart kan få dem i en matt grønn eller rosa farge. Konstruksjonen er plastaktig, og spesielt klokkene føles ganske billige. Hodetelefonene er sammenleggbare for å ta mindre plass i bagasjen. Men spørsmålet er hvor lenge den tvilsomme hengslekonstruksjonen holder.

Knappene er lette å finne og gjør betjeningen enkel. (Foto: Urbanista)

Putene er kledd med proteinlær, som både føles behagelig og er lett å holde rent. Derimot har de ikke så mye polstring, og visst er bøylen myk, men den har ingen polstring overhodet. Da de dessuten sitter forholdsvis stramt, er de ikke behagelige å ha på over lengre tid. Da hjelper det ikke at vekten er forholdsvis lav.

På den høyre klokken sitter de tre knappene som styrer avspillingen. De er ganske små, men tilstrekkelig opphøyd, og sitter godt nok fra hverandre til at man lett finner dem med fingeren. Venstre klokke har tilkobling for ledning, eksempelvis for flyet, mens den høyre har ladekontakten. Igjen er det en mikro-USB-kontakt i stedet for de moderne USB-C-kontaktene. Det gjør at det tar 2,5 time å lade dem, mens batteriet likevel bare holder 12 timer.

Spørsmålet er hvor lenge de plastaktige hengslene holder. (Foto: Urbanista)

Kjedelig nok finnes heller ingen app for å finjustere lyden. Det hadde ellers vært en bra idé, da vi ikke er spesielt imponert over lydkvaliteten. Akustiske stykker lider av at lyden er innestengt og kjedelig. Det er vanskelig å skille instrumentene fra hverandre, og lyden er svært påtrengende. Forsøker man seg i stedet på elektronisk musikk, er det den flate og rumlende bassen som er en skuffelse.

Konklusjon

Urbanistas aller billigste modell minner utseendemessig om Seattle-modellen, som vi satte pris på tidligere. Men der slutter dessverre likhetene. Detroit føles plastaktig og billig, noe som gjør at man må sette spørsmål ved om de holder til tøffe tak. Til tross for den lave vekten sitter de ikke behagelig på hodet. 12 timers batteritid er heller ikke noe å skryte av i dag. På toppen av det hele låter de påtrengende og innestengt på samme tid.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Store og behagelige hodetelefoner for langturen

Da Skullcandy begynte, var det mer holdning enn innhold. Men med årene har også de vokst opp og produsert hodetelefoner som selv voksne våger å være synlig i, og som har fått betydelig bedre lyd. Som de utmerkede budsjetthodetelefonene Grind, eller de uforskammet billige støyreduserende hodetelefonene Venue. Et bra eksempel er at vi overhodet ikke likte de første Hesh, mens oppfølgeren er en helt annen sak.

Sammenleggbare på to ledd slik at de tar mindre plass i vesken. (Foto: Skullcandy)

Hesh 3.0 Wireless er, som navnet antyder, en oppgradering av Skullcandys litt mer påkostede trådløse hodetelefoner. De har fått en mer oval form, et mindre skrikende utseende i sobrere farger, enda bedre batteritid og har blitt mer portable. Det er faktisk de eneste hodetelefonene i testen som både kan foldes og vinkles, noe som trengs, da de også er de største i testen. Hvor godt det kompliserte leddet holder, er imidlertid noe som først vil vise seg etter lang tids bruk.

Grunnen til størrelsen er at klokkene skal sitte rundt ørene, og ikke på, i det minste om man har normalt store ører. Det gjør at man får en bedre lydisolering, og at de ikke klemmer ørene på samme måte ved lengre tids lytting. Derimot er de fortsatt tette, og dette får ørene til å føles varme. De få knappene er lette å forstå seg på og finne med fingrene. Meget bra batteritid og hurtiglading – 10 minutter for ytterligere fire timers lytting.

Skikkelig polstring gjør Hesh 3 behagelige. (Foto: Skullcandy)

De generøse klokkene gjør at elementene får litt mer plass å strekke seg på, noe som gjør at de ikke låter anstrengt. Bassen går dypt ned i registeret, noe som er bra for elektronisk dansemusikk. Derimot er bassen upresis og brummer, mens diskanten kan låte vel hvass om man utfordrer den. Generelt føles lyden litt uraffinert og påtrengende, som gjør at hodetelefonene passer mer på farten, enn til å sitte hjemme og lytte i fred og ro.

Konklusjon

Har du den tidligere modellen og liker den, men irriterer deg over visse detaljer, kan Hesh 3.0 Wireless være en bra oppgradering. De har nemlig fått en bedre form på klokkene, mindre utfordrende utseende og enda bedre batteritid. De er dessuten sammenleggbare slik at de tar mindre plass i bagasjen. De er imidlertid de største hodetelefonene i testen, men også de mest behagelige. Lyden når derimot ikke opp til samme nivå som hos våre anbefalte hodetelefoner.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Tøffe street-hodetelefoner med like tøff lyd

Norske Kygo har gang på gang vist at det ikke nødvendigvis er noe negativt når en DJ setter navnet sitt på hodetelefoner. Enten det gjelder helt tråløse propper som E7/900, støyreduserende hodetelefoner som A11/800 eller street-hodetelefoner som A6/500. De siste var utmerkede, men ikke helt billige. Så hva skjer når de drar ned prisen til halvparten med Kygo A3/600?

Stilen blir helt annerledes. Der de førstnevnte førte tankene til Denon og hodetelefoner man kan se på businessflyet, minner A3/600 mer om street-hodetelefoner som Urbanista. De kan fås i svart, hvitt eller grått. Det er også plast som dominerer, mer enn metall og kunstlær. Men det er ikke nødvendigvis bare negativt, for de føles funksjonelle og brukervennlige. Det er naturligvis metall der det behøves, som i hengslene. Det er nemlig en fordel som A3 har sammenlignet med A6, at man kan folde dem sammen før reisen. Samt putte dem ned i oppbevaringsposen om de skal ligge i vesken.

A3/600 kan foldes sammen, til forskjell fra A6. (Foto: X by Kygo)

Øreputene er kledd i kunstlær og polstret med memory foam. De former seg altså etter ørene på en behagelig måte. Derimot klemmer de en del mot ørene. Ettersom bøylen dessuten ikke er polstret, bare kledd med et gummilignende materiale, er de ikke spesielt behagelige i lengden. På den høyre klokken sitter de normale tre knappene for å styre avspillingen og svare i telefonen. Knappene er passe store og lette å finne med fingeren. Der sitter også en tilkobling for lydledningen samt USB-kontakten. Dessverre er det gammel mikro-USB-kontakt, og det er ingen hurtiglading. Man kan heller ikke bruke Kygo Sound-appen for å justere lyden.

Gummi i bøylen er ikke like behagelig som skikkelig polstring. (Foto: X by Kygo)

Når vi setter på de første låtene i spillelisten vår, er det akustisk, og man vil ha naturlighet og detaljrikdom. Vi er ikke spesielt imponert, da det låter hardt og påtrengende. Med pop blir det bedre, da det stiller mindre krav. Men så går vi ut av spillelisten og setter på Kygos remiks av Coldplays Midnight, og da faller plutselig bitene på plass. Det er naturligvis dette hodetelefonene er tunet for. Det er medrykkende og tøft, akkurat den urbane lyden som hodetelefonene er laget for.

Konklusjon

De billigste hodetelefonene i Kygos sortiment er naturligvis et kompromiss. De har ikke samme premium materiale som de dyrere hodetelefonene, og er heller ikke like sofistikerte lydmessig. Derimot passer lyden perfekt for Kygos publikum. Og de er faktisk sammenleggbare, noe de dyrere merkelig nok ikke er. De er altså lette å ta med seg, og enkle å bruke. Øreputene er myke, men hodetelefonene kan bli litt ubehagelige i lengden.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Deilige hodetelefoner for pendlingen til jobben

Jays er dyktige til å ta frem akkurat de rette hodetelefonene for ulike behov og prisklasser. Som referanseproppene Q-Jays, eller melllomprisklassens u-Jays Wireless. Jays x-Five Wireless ligger i en lavere prisklasse, som også de helt nye a-Seven Wireless.

En sober design som man ikke trenger å skamme seg over på bussen. (Foto: Jays)

Disse er imidlertid en mer kompakt streethodetelefon som kan foldes helt sammen for at de i nødsfall kan få plass i jakkelommen. Av forklarlige grunner kjennes de ikke så luksuriøse som u-Jays da det meste er i plast. Kvalitetsfølelsen er imidlertid bra, og det er ingen deler i konstruksjonen som føles skrøpelige. Både øreputene og bøylen er bekledd med kunstlær. De føles derfor myke og behagelige, og er lette å holde rene. Putene er polstret med memory foam som former seg etter hodet. Da hodetelefonene dessuten er blant de letteste i testen, glemmer man nesten at man har dem på seg.

Ledd og hengsler gjør at de tar liten plass i vesken. (Foto: Jays)

Kontrollene er tre små knapper i underkant på den høyre klokken. Det er ikke helt vellykket, da man virkelig må føle seg frem med tommelen og håpe på at det er riktig knapp. Like ved siden av sitter tilkoblingen for lydledningen om man vil koble dem til en lydkilde som ikke kan sende trådløst. På den andre klokken sitter USB-tilkoblingen for ladingen. Trist nok er det en gammel mikro-USB-tilkobling, og det finnes derfor ingen hurtiglading av hodetelefonene. Jays har heller ikke noen app for flere innstillinger av hodetelefonene eller lydprofilen.

Knappene på høyre klokke er imidlertid litt vel vanskelige å komme til. (Foto: Jays)

I det store og hele låter x-Five Wireless så pass bra som man kan forvente seg i prisklassen. De er ikke nøytrale, men har skrudd opp mellomregisteret og diskanten, noe som kan være bra for å løfte frem sangen fra miksen. Skal man være litt kritisk, tenderer imidlertid diskanten til å bli hvass om man presser den. Bassen går tilstrekkelig dypt, men er for en gangs skyld ikke overdrevet, noe kanskje noen savner i et par street-hodetelefoner.

Konklusjon

På sett og vis krysser Jays x-Five Wireless av sjekklisten for et par street-hodetelefoner. De kan klappes sammen og bli så kompakte at de er praktiske å ha med seg. De er lette og bra vattert, noe som gjør at de sitter meget behagelig på hodet. Batteritiden er mer enn god nok til å holde hele dagen. Dessuten trenger man ikke skamme seg over utseendet. Overraskende nok har de ikke en overdøvende bass, men det er nok mange av oss som faktisk foretrekker at det i stedet er sangen som løftes frem.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Jonas Ekelund

(f. 1969): Frilansjournalist. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.

    Les også

    Marantz nyeste CD-spiller er også en nettverkspiller, og en nettradio, og en DAC, og en forforsterker, og en….
    Det var en gang at Apples MacBook Air var det helt naturlige valget hvis man skulle ha en rimelig og ultraslank bærbar maskin. Er det fortsatt tilfellet?
    Marantz Model 30 er en praktfull forsterker for både øyne og ører, og kvaliteten går utenpå det meste.
    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?