: JVC DLA-HD750

Langt de aller fleste vil sukke henført over bildekvaliteten fra JVC HD100, vår referanseprojektor, og ”årets projektor” i Lyd & Bilde. Men kjennere og filmentusiaster ønsker seg alltid litt mer, det lille ekstra som gjør filmopplevelsen enda heftigere. Derfor er det lett å lage en oppfølger som tilfredsstiller behovet for litt mer. Litt mer kontrast, litt større fargespekter, litt mer lys, og til sist har man et produkt som også feinschmeckerne er fornøyd med. Den oppskriften var jeg sikker på at JVC hadde fulgt når de lanserte HD750 høsten 2008. En oppfølger til projektorkongen HD100.

Derfor stusset jeg litt når jeg hadde fått montert projektoren i takfestet og gjort alle grunnjusteringene. Selv uten at bildet var det minste grovkalibrert, så JVCs fabrikkinnstillinger oppsiktsvekkende bra ut. I det mørke rommet var det i overkant mye lys fra HD750, men HD100s problem med lysere hjørner var borte, ellers var det fint lite som minte om litt bedre. Her snakker vi merkbart bedre. Og det skulle bli enda bedre.

Små tekniske forbedringer
Bak den nye designen skjuler det seg kjent teknikk for de som har lest et par avsnitt om hjemmekinoprojektorer før. JVC HD750 bruker tre D-ILA-bildepaneler, som er like de vi har sett i forgjengeren HD100, men HQV Reon-VX bildeprosesseringen fra Silicon Optix er ny, og fargestyringen på HD750 er langt mer omfattende enn på rimeligere projektorer. Den har fått en egen meny for Color Management, hvor man kan justere fargekanalene individuelt ved å endre fargetone, fargemetning og lystone. JVC oppgir HD750s bildekontrast til 50 000:1, noe som i hvert fall i teorien er et markert løft fra forgjengerens 30 000:1 i kontrast.

Store synlige forbedringer
Hvor synlig det er i praksis, avhenger av bildeinnstillingene og oppsettet i rommet projektoren står i. Kildene for testen av HD750 var Sony BDP-S5000ES Blu-ray-spiller og GETs HD-mottaker. Men selv med så godt utgangspunkt, er det rom for forbedringer. Bildekvaliteten er svært høy uten at man har justert en millimeter, men når den tilpasses lerretet og lysdempingen i rommet, blir fargebalansen og kontrasten synlig forbedret.
JVC-projektoren har ferdig oppsatte bildeparametere, som man hurtig kan velge fra fjernkon­trollens knapper, deriblant et THX-oppsett i oppsettmenyen hvor parameterne er tilpasset kravene til bildekvalitet på THX-sertifiserte kinoer. Min ­personlige erfaring med denne innstillingen er litt for kraftige farger og avvik i hvitbalanse, noe som på ingen måte er alvorlig, men gir rom for forbe­dringer.

Projektoren ble derfor grovkalibrert med separate innstillinger for tv-sendinger og Blu-ray. Innstillingene kan lagres i opptil tre minnebanker. Deretter finkalibrert med kalibrerings-DVD-er, noe som ga et merkbart bedre bilde. Men for 100 prosent optimalisering anbefaler vi at man koster på seg profesjonell kalibrering av HD750, for potensialet for fantastisk bildekvalitet er stort.

Uten kalibrering er fargene i overkant kraftige, noe som gir ekstra grønt gress og overmettede røde og blå fotballdrakter på sendinger fra Canal + Sport HD. For å få en mer dempet, naturlig fargegjengivelse, må fargene skrus ned flere hakk, og jeg måtte i tillegg dempe grønt og blått individuelt, for at man skulle føle at man satt på Anfield, og ikke i stuen.

Kontrastgraderinger
Projektorens interne oppskalering ga meg nesten sømløse panoreringer hvor raske bevegelser fløt jevnt og mykt over lerretet. Noe som alltid løfter filmopplevelsen. Men det er projektorens dypsorte sortnivå og fint graderte kontrast som er den synlige forbedringen på HD750 kontra forgjengeren. Fargerike scener med fyrig flamenco hvor bildet ble dominert av rødt og sort, viste fremskrittene HD750 hadde gjort på farge- og kontrastgraderinger. Selv når jeg dempet blenderen og skrudde ned lysstyrken, var det mulig å se sorte hårstrå mot den kullsorte bakgrunnen, der hvor mange andre projektorer ikke hadde fått fram så mye som en hårlokk.

Men sortnivå alene er ikke nok. I scenen fra James Bond-filmen Casino Royale i Blu-ray-versjon, hvor en klassisk Aston Martin i sølv metallic kjører opp til hotellresepsjonen – to ganger – viser mange projektorer hvorfor det er rom for forbedring i kontrastgraderinger. Mens de fleste projektorer sliter med kontrastgraderingene, unngår JVC HD750 glatt å vise bilen som sølvgrå over dørhåndtakene og sort under, i stedet ser man tydelig gråtoner ned bilsiden som også gir bildet mer dybde. Fordi de ulike kontrastgraderingene kommer hele bildet til gode, ser man lettere graderingsforskjeller også. Dermed kan projektoren skape større dybdefølelse, fordi den ikke gjengir gråtoner i et smalt, grått spekter.

Den får også skuffet gjennom nok lys for de fleste rom som ikke er 100 prosent lysdempet, men i veldig mørke rom bør man skru ned blenderen for å beholde sortnivået og bedre kontrasten, samtidig som høylys ikke brenner så fort ut. Fargebalansen kan og bør nok justeres av brukeren eller en innleid proff, for min erfaring med HD750 er at den gir litt varm hvitbalanse og overmettede (saturering) farger i standardinnstilling. THX-modusen – som man merkelig nok må stille fra menyoppsettet – er mye bedre og anbefales for de som ikke vil gjøre omfattende innstillinger.

Konklusjon
JVC HD750 er den nye kontrastkongen. Den koster nesten tre ganger så mye som Sony VPL-HW10, og har synlig bedre kontrastomfang og sortnivå. Fargegjengivelsen og den optiske skarpheten er derimot ikke bedre, men JVC-projektoren skaper en følelse av tredimensjonalitet i bildet som Sony-projektoren ikke har i like stor grad.

Panasonic PT-AE3000 til under halve prisen, er en bedre match på kontrast, men i motsetning til Sony-projektoren har den ikke like nøytral fargegjengivelse. I samme prisklasse er det kun JVCs egen HD100 som kan rekke HD750 til knærne, og det er fremdeles en glimrende projektor, men med bedre kontrastomfang, utvidede justeringsmuligheter, stillere vifte og forbedret objektivjustering, rykker JVC HD750 opp på tronen som referanseprojektoren.