TEST: Pro-Ject The Classic Reference

Pianotonene flyter uanstrengt i rommet på en pute av fløyel. Bassen er varm og myk, det er ikke én aggressiv tone noe sted, fra det dypeste til de høyeste tonene. Vokalen er silkemyk og luftig, og ordet som slår meg er, deilig. 

Musikken lyder så naturlig og organisk som man kan ønske seg, fra vinyl på en high-end platespiller. Samtidig ser den forbasket bra ut. Kontrasten mellom den sorte pianolakken, og de stålblank overflatene, får spilleren til å se eksklusiv ut, og andre spillere i samme klasse til å se ut som noe tilfeldig sammenrasket som ligner en platespiller. 

The Classic Reference, som den heter, er den ‘sivile’ utgaven av spilleren Pro-Ject laget for å marker Wienerfilharmoniens 175 årsjubileum. Den finnes sågar i en eksklusiv versjon, i akasietre og messing, som selvsagt koster mer, men teknisk er identisk med versjonen i sort lakk.

Spilleren er faktisk ikke Pro-Jects dyreste, men det er kanskje den vakreste av dem. Den ser ut som et møbel man vil ha stående framme hele tiden, og siden den leverer en lydkvalitet som er lett å like, regner jeg med at eierne vil bruke den ofte. 

Det er heller ikke noe i veien med brukervennligheten. 

Med elektronisk hastighetskifter kan man spille 33-, 45-, og 78-plater. Den s-formede tonearmen i polert aluminium, har avtakbart pickuphus med SME-fatning, slik at det er enkelt å bytte pickup. Spilleren leveres med støvlokk, en grå Leather it lærmatte, kabler, og en Clamp it platestrammer. 

Pick it MC9

Men ikke pickup. Vi testet spilleren med Pro-Jects egen Pick it MC9, som ble levert med testeksemplaret. En moving coil-pickup med 0,35 mV utgangspenning, skarp elliptisk slipning, kryogenbehandlet nålearm, 6N kobbertråd viklet over en Telar 57 jernkjærne, huset i et lett alu-hus. Med et anbefalt nåletrykk på 1,8 gram, 12µm/mN dynamisk ettergivenhet og en vekt på 9,5 gram, passer den fint i den 230 mm lange EVO AS HG armen.

EVO 9 AS HG

Som har azimuth og høydejustering, og leveres med to motvekter. En ekstra tung en for de gangene brukerne velger å installere en tyngre pickup enn den vi testet spilleren med.

Armen er meget forseggjort. Poleringen er plettfri, og med fire ABEC 7-lagere i opphenget, svever den mykt over tallerkenen når man justerer nåletrykket. Høydejustering betyr at man må fram med unbrako, og forsiktig løfte eller senke armbasen til man når optimal høyde. Hvis man må. Spilleren kommer med armen ferdig montert. Pickuphuset, den TPE-dempede motvekten, og antiskatingloddet – i en snor – er det eneste man må montere. 

Bortsett fra silikonremmen, og den polerte aluminiumstallerkenen. Som skal ha den grå lærmatten på toppen. De medfølgende kablene er Pro-Jects egne RCA-kabler, men spilleren har balanserte utganger også. 

Når de brukes sammen med en av Pro-Jects balanserte pickuper, kan man koble spilleren til et av Pro-Jects phonotrinn med balanserte innganger, og da senker man støygulvet ytterligere.

PSU

Skuffende nok leveres spilleren med en veggtrafo, av samme type som følger med de billigste spillerne fra Pro-Ject. Jeg vil sterkt anbefale å kjøpe en Power Box RS2 Phono, altså en av Pro-Jects separate strømforsyninger. Erfaring tilsier at det gir en langt mer stabil rotasjon, og følgelig bedre lyd.

Målinger

Som leder meg til målingene av rotasjonshastighet og avvik. Pro-Ject sier selv at spilleren ikke skal ha større rotasjonsavvik enn ± 0,08 % på 33,33 omdreininger, og hastighetsvariasjoner (wow & flutter), skal ligge innenfor ± 0,03 %.

De sier ikke noe om det gjelder med veggtrafo, eller en Power Box, men våre målinger med veggtrafoen, ble slik:

Spillerens rotasjonshastighet målte vi til 33,13 o/min, som gir et avvik på -0,61 %. Wow og flutter-variasjonene viste et avvik på 0,39 %. En del mer enn oppgitt altså, men innafor marginene vi kan godkjenne.

Silkemyk og varm lyd

Som andre spillere i Pro-Jects classic-serie, er også reference-spilleren dempet med deres TPE-blanding mellom subschassis aluminiumsplaten, som i en sandwich. Justerbare føtter med demping, og den tunge tallerkenen med TPE-demping, har gjort spilleren temmelig ufølsom for ytre vibrasjoner. 

Vårt testeksemplar kom levert med en Pro-Ject Ground it dempeplattform i tillegg, som gjorde spilleren så godt som immun mot vibrasjoner.

Det ga for eksempel bassdynamikken et solid løft. Rytmene på Ezra Collectives dobbeltalbum, Dance, No One’s Watching, ble perfekt vektet og det ikke bare svingte det innmari av musikken, men bassen på låter som Hear My Cry, fikk en fysisk tilstedeværelse som man kjenner på kroppen.

Messingblåserne lød behagelig varmt, og vokalen til Olivia Dean fløt som varm honning ut av høyttalerne. Til sammenligning lyder en Cyrus Audio TTP mer nøytral, og den dynamiske kontrasten er nok noe bedre på TTP-spilleren, men Pro-Ject-spillerens styrke ligger i dens organiske nærmest legato måten den slipper musikken ut i rommet på. 

Bassen på Sades Turn My Back on You, lød saftig og fett. Vokalharmoniene var nydelig fokusert i det store lydbildet spilleren brettet ut. Det var ikke ett feilskjær og når musikken stoppet, var det som en sort vegg og stillheten senket seg. Ingen støy.

Det mer episke Love Over Gołd-albumet til Dire Straits, byr på mange dynamiske utfordringer, som Pro-Ject-spilleren tok på strak arm. Dynamikken på Private Investigations, er kanskje mer kontant på en Technics SL-1200G med en Ortofon Windfeld Ti, og bassen mer distinkt, men Pro-Ject-spilleren tilfører musikken og klangene mer varme. Bassen lyder fyldigere, og selv om de plutselige transientene fra slagverket på Private Investigations, ikke er umiddelbart like raske som på Technics- og Ortofon-komboen, så er det mer klangbunn i slagverket her. Det er også en varmere klang i mellomtonen, som kler både vokalen og gitarklangen til Mark Knopfler godt.

Det glimrende opptaket 2L gjorde på Jan Gunnar Hoffs album Polarity, har mengder med dynamikk, men også mye av klangen fra Sofienberg kirke, hvor opptaket er gjort. Den klangen kommer meget godt fram i lydbildet, og skaper en svært realistisk følelse av å høre fremføringen live i egen stue.

Med en enda bedre pickup, er det mulig å hente mer ut fra rillene i vinylplater. Pro-Ject tilbyr en spesialutgave av en Ortofon pickup – 175 VPO – som er enda bedre enn Pick it MC9. Den vil kanskje gi et skarpere fokus og et mer raffinert lydbilde, særlig i diskanten, hvor MC9 er litt laidback, etter min erfaring. Men du verden så vakkert det lyder også med den pickupen.

Konklusjon

Pro-Ject The Classic Reference, er en vakker og brukervennlig platespiller med lydkvalitet i high-end-klassen. Den leveres med en rekke tilbehør, inkludert en Pro-Ject Pick it MC9 pickup og en platestrammer. Selv om den medfølgende veggtrafoen ikke er optimal, gir spilleren en varm og organisk lyd med god bassdynamikk og detaljrikdom. Hvis man liker å høre musikken på den mest naturtro måten som er mulig for pengene, er The Classic Reference en av de beste spillerne vi har testet i denne klassen. Varmt anbefalt.