Den ser ut som en monster truck, har frasparket til en F-35 og raffinementet til italiensk skreddersøm.

McIntosh MC1.2KW, er en av de kraftigste forsterkerne som lages, og den klart mest kraftfulle vi noengang har testet. Med 1200 w, eller 1,2kW effekt, er den i stand til å kickstarte en jumbojet.

For ikke å snakke om å drive høyttalere. Her kan du koble til hva som helst, og det spiller. Høyt, klart og brutalt kraftig.

Forsterkeren er blytung, gedigen og seriøst bøs på alle måter. Den sinnsyke effekten kommer av en enorm strømforsyning, og en rekke kraftige utgangstransistorer, som er koblet sammen til McIntosh autoformere. De fireganger balanserte kretsene skal utligne forvrengning, og autoformerne skal gjøre forsterkeren stabil fra 2 til 8 ohm, uansett høyttalere.

For å passe på alt dette, brukes Power Guard-kretser for å dempe klipping av signalet, og utgangskretsene er beskyttet (Sentry Monitor) med en krets som kobler ut forsterkeren. For å unngå kortslutning hvis belastningen blir for stor.

Massive krefter

Med så mye effekt til rådighet, er et par av disse i stand til å få selv små høyttalere til å høres ut som om de er fire ganger større. De kompakte Dynaudio Contour 20 sier fint lite under 40 hz, men med disse koblet til, hørtes de ut som om det var en subwoofer tilkoblet.

Et par langt mer lettdrevene Klipsch Forte III kan lyde litt trege i bassen, grunnet en 15-tommer stor passiv bass på baksiden, men her løde som om en turbo var tilkoblet. Bassen var langt strammere regissert med McIntosh-ene tilkoblet, og på de større elektrostathøyttalerne fra Martin Logan – Impression ESL 11A, kom de sublime detaljene i klassisk musikk skremmende godt frem.

Elektrostathøyttalerne har en kinkig impedanskurve, med et markant dykk i diskanten, som kan få forsterkere til å gå i kne. I det minste kan man miste oppløsningen i toppen.

Den bekymringen kan man glemme her. McIntosh-forsterkerne påvirkes ikke av sånt, og uansett hva jeg dyttet på dem, fikk jeg en ekstra oktav i bassen. Små basselementer gikk fra å kile magemusklene, til å sette knyttneven midt i magen. Slik oppfattet jeg dynamikken i bassen.

Den leverer et lydbilde så stort og omsluttende, at livefølelsen får en ny definisjon. På kompleks jazz eller rock, er de ulike instrumentene nesten holografisk definert i det dype lydbildet. Det er massevis med detaljer over alt, og det eneste jeg savner er et strammere fokus. For eksempel på vokaler, strykere og piano. Hvor forsterkere som Audio Research GS150 og Ayre Twenty skinner.

Klangbalansen er varm, instrumenter lyder enormt fyldig og store klaverer kommer virkelig til sin rett på forsterkere med så mye krefter.

Dyrt og deilig

Selv om det finnes kraftige forsterkere med litt bedre fokus og oppløsning, er det få om noen av dem som kan sammenlignes med McIntosh MC1.2KW. Et par av disse kan drive hva som helst, de lyder fremragende på et bredt utvalg høyttalere, og er spesielt godt egnet til ineffektive og vanskelige høyttalerbelastninger. Men man trenger ikke vanskelige høyttalere for å utnytte 1200 w effekt. Så mye krefter gir nemlig en absolutt kontroll på alt av høyttalere, som får andre forsterkere til å virke puslete.

<

►

>

Det turkise Vu-meteret viser hvor mye effekt forsterkeren leverer til enhver tid.