Mark Levinson No 532H

Stålneve i silkehanske

Glem det unnselige ytret. Under det mattsorte kabinettet bor et lite kraftverk som kan hjelpestarte en 747 alene.

Pluss
Velbalansert klang Potent dynamikk Fjellstøtt lydbilde
Minus
Ikke ubegrenset med effekt

Power is nothing without control, pleide det å stå i reklamen for Pirelli dekk. Sånne dekk som vi gutta ønsket oss på Porsche 911 Turbo på 70-tallet. Selv om vi hverken hadde råd til bilen eller dekkene på den tiden. Ikke hadde vi råd til forsterkerne fra det nye stjerneskuddet på den amerikanske high-end himmelen heller. Mark Levinson var og er forbundet med påkostet teknikk, bak et umiskjennelig monolittisk og beksort design.

Alt er selvsagt relativt, men Mark Levinson er fremdeles kostbar moro. Mannen bak er for lengt ute av firmaet, men merkevaren er sterk nok til at de fleste som har hørt litt om amerikansk high-end, i hvert fall har hørt om Mark Levinson. Som også leverer lyden i eksklusive biler som Lexus toppmodeller. Snart 40 år etter den første Mark Levinson forsterkeren – forforsterkeren JC-1 fra 1972 – er de sorte forsterkeren fremdeles ettertraktet. Utvalget er ikke stort. Mark Levinson har ikke falt for fristelsen til å lage høyttalere eller platespillere.

Det går i effektforsterkere, forforsterkere og en kombinert SACD/forforsterker. For ikke å glemme mediesenteret N°502, som kombinerer full kontroll av alle kanaler i et surroundanlegg, med kontroll over alle tilkoblede videokilder.

Men Mark Levinson N°532H er en ren stereoforsterker på 300 W per kanal. Den finnes i en-, tre- og femkanalsutgaver også, alle unntatt 525H med 300 per kanal. 535H leverer 5 x 200 W i 8 Ohm. Til sammenligning. Den tokanals effektforsterkeren vi tester her, er et av de beste kjøpene i high-end akkurat nå, etter vår erfaring. For 70.000 kroner får man 33,6 kilo Mark Levinson, bygget som en fullbalansert forsterker x 2 i ett kabinett, med separat jording for å fjerne støy. En 425VA ringkjernetransformator mater 16 kraftige utgangstransistorer, per kanal. Så forsterkeren har altså to like sett med trafo og  utgangstransistorer separert i det samme kabinettet. De deler kun 230 V kontakten.

Kraft og finesse
Forsterkeren leverer 450 W når den elektriske motstanden synker fra 8 til 4 Ohm og er laget for å være dønn stabil også ved enda vanskeligere 2 Ohms belastninger, som for eksempel elektrostathøyttalere. Kretsene er beskyttet mot overbelastning skulle man drive forsterkeren til maks effekt på enda lavere impedanser, slik at den kan overleve rent misbruk.

Mange er opptatt av at en forsterker klarer å ”doble” effekten når impedansen halveres, noe som helt feilaktig ses på som et kvalitetstegn. For viktigere enn et tall på papiret, et den subjektive og objektive opplevelsen av dynamikk, og hvordan forsterkeren klarer å hanskes med dynamiske kontraster i musikken. 532H står nemlig ikke noe tilbake for andre kraftige high-end forsterkere vi har testet. Og minner meget om den 100.000 kroner dyrere N°532 på 400 W som vi testet i 2010.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

Den har den samme potente bassdynamikken. Gary Peacocks bass på Portrait of A Silence (fra In The Evenings Out There på ECM) og Speak Easy, får sofaen til å disse som en pudding. Og det er så kontrollert at Nord-Koreanske myndigheter ville grått blod av misunnelse. Basselementene på Dynaudio Confidence 4 – redaktørens referansehøyttaler de siste månedene – beveger seg likevel så lite at man knapt kan se det. Dét er kontroll det.

Tony Oxleys trommer på Speak Easy klinger tørt og presist, og tonene fra  Paul Bleys klaver på det påfølgende sporet Interface, er en studie i velklang. Som alltid på ECM-innspillinger er pianoets fulle klangbunn godt bevart på opptaket. John Surmans baritonsaksofon lyder som nettopp det. Og ikke som en tenorsax med sår hals, som baritoner ofte gjør på mange innspillinger.

Forsterkeren er, som vi har erfart med andre Mark Levinson-forsterkere, svært nøytral. Den varme nesten glødende klangen mange rørentusiaster liker, finnes ikke her. Men det betyr ikke at den ikke formidler varmen i musikken. Som på Alison Krauss Let Me Touch You For a While. Hvor den lyse, sarte vokalen fremstår som om den er polert i krystall. Tonene fra dobro-gitaren på opptaket er  presist og punktformet gjengitt, med stor klangrikdom. Lydbildet er kanskje ikke like dypt som på N°532 (til 175.000 kroner), eller McIntosh MC452 (se test i neste nummer), men det er skarpskårent, supertransparent og fjellstøtt.

Man hører virkelig dypere inn i musikken. Og får med flere nyanser og over- og undertoner enn jeg kan huske å ha hørt på noen annen forsterker i tilsvarende prisklasse. Den klarer også kunststykket å få frem klangnyanser i bassen, som jeg sjelden hører fra andre forsterkere. Med unntak for allerede nevnte N°532, Soulution 710, Ayres MX-R monoforsterkere og Adyton Cordis 1.8., som alle har evnen til å grave litt dypere i lydbildet i ytterfrekvensene enn de aller fleste andre forsterkere jeg kjenner.

I toppen er tonene fra små symbaler og klokkespill tørt og distinkt gjengitt, men ikke uten liv. Messingperkusjonen på Holly Coles Train Song, er plassert ulike steder i lydbildet, både i bredde og dybde, men forsterkeren klarer likevel å få frem ikke bare instrumentenes plassering i lydbildet, men også bevare klangen av utklingingen. Selv om instrumentet er plassert langt bak i lydbildet.

De fleste vil føle at N°532H har mer enn nok krefter. Den makter i all fall å få Neil Youngs Le Noise til å stupe ut av høyttalerne. Gitarøset på albumet fyller rommet som flytende betong under høytrykk, og det føles omtrent som å stikke hodet ut av bilvinduet i 120 km/t, og åpne munnen. Med 300 potente watt om bord, skal det mye til at man klarer å få plagsom forvrengning ut av forsterkeren. Da må man i tilfelle ha et stort rom og uvanlig tungdrevne høyttalere.

Konklusjon
Forsterkeren fra Mark Levinson er ikke billig, likevel føler jeg at dens kvaliteter i høyeste grad forsvarer prisen. Den er åpenbart i stand til å drive det aller meste av høyttalere, og lyder fortreffelig uansett musikksjanger. De få som har behov for enda mer kraft, må være villig til å betale en god del mer, hvis de samtidig skal beholde forsterkerens ubestridte kvaliteter som musikkformidler. Det er vanskelig å se hvor man skal få mer for pengene hva kraft og finesse angår. Mark Levinson N°532H må være et av de beste kjøpene hva effektforsterkere under 100.000 kroner angår.

Power is nothing without control, pleide det å stå i reklamen for Pirelli dekk. Sånne dekk som vi gutta ønsket oss på Porsche 911 Turbo på 70-tallet. Selv om vi hverken hadde råd til bilen eller dekkene på den tiden. Ikke hadde vi råd til forsterkerne fra det nye stjerneskuddet på den amerikanske high-end himmelen heller. Mark Levinson var og er forbundet med påkostet teknikk, bak et umiskjennelig monolittisk og beksort design. Alt er selvsagt relativt, men Mark Levinson er fremdeles kostbar moro. Mannen bak er for lengt ute av firmaet, men merkevaren er sterk nok til at de fleste som har hørt litt om amerikansk high-end, i hvert fall har hørt om Mark Levinson. Som også leverer lyden i eksklusive biler som Lexus toppmodeller. Snart 40 år etter den første Mark Levinson forsterkeren – forforsterkeren JC-1 fra 1972 – er de sorte forsterkeren fremdeles ettertraktet. Utvalget er ikke stort. Mark Levinson har ikke falt for fristelsen til å lage høyttalere eller platespillere. Det går i effektforsterkere, forforsterkere og en kombinert SACD/forforsterker. For ikke å glemme mediesenteret N°502, som kombinerer full kontroll av alle kanaler i et surroundanlegg, med kontroll over alle tilkoblede videokilder. Men Mark Levinson N°532H er en ren stereoforsterker på 300 W per kanal. Den finnes i en-, tre- og femkanalsutgaver også, alle unntatt 525H med 300 per kanal. 535H leverer 5 x 200 W i 8 Ohm. Til sammenligning. Den tokanals effektforsterkeren vi tester her, er et av de beste kjøpene i high-end akkurat nå, etter vår erfaring. For 70.000 kroner får man 33,6 kilo Mark Levinson, bygget som en fullbalansert forsterker x 2 i ett kabinett, med separat jording for å fjerne støy. En 425VA ringkjernetransformator mater 16 kraftige utgangstransistorer, per kanal. Så forsterkeren har altså to like sett med trafo og  utgangstransistorer separert i det samme kabinettet. De deler kun 230 V kontakten. Kraft og finesse Forsterkeren leverer 450 W når den elektriske motstanden synker fra 8 til 4 Ohm og er laget for å være dønn stabil også ved enda vanskeligere 2 Ohms belastninger, som for eksempel elektrostathøyttalere. Kretsene er beskyttet mot overbelastning skulle man drive forsterkeren til maks effekt på enda lavere impedanser, slik at den kan overleve rent misbruk. Mange er opptatt av at en forsterker klarer å ”doble” effekten når impedansen halveres, noe som helt feilaktig ses på som et kvalitetstegn. For viktigere enn et tall på papiret, et den subjektive og objektive opplevelsen av dynamikk, og hvordan forsterkeren klarer å hanskes med dynamiske kontraster i musikken. 532H står nemlig ikke noe tilbake for andre kraftige high-end forsterkere vi har testet. Og minner meget om den 100.000 kroner dyrere N°532 på 400 W som vi testet i 2010. Den har den samme potente bassdynamikken. Gary Peacocks bass på Portrait of A Silence (fra In The Evenings Out There på ECM) og Speak Easy, får sofaen til å disse som en pudding. Og det er så kontrollert at Nord-Koreanske myndigheter ville grått blod av misunnelse. Basselementene på Dynaudio Confidence 4 – redaktørens referansehøyttaler de siste månedene – beveger seg likevel så lite at man knapt kan se det. Dét er kontroll det. Tony Oxleys trommer på Speak Easy klinger tørt og presist, og tonene fra  Paul Bleys klaver på det påfølgende sporet Interface, er en studie i velklang. Som alltid på ECM-innspillinger er pianoets fulle klangbunn godt bevart på opptaket. John Surmans baritonsaksofon lyder som nettopp det. Og ikke som en tenorsax med sår hals, som baritoner ofte gjør på mange innspillinger. Forsterkeren er, som vi har erfart med andre Mark Levinson-forsterkere, svært nøytral. Den varme nesten glødende klangen mange rørentusiaster liker, finnes ikke her. Men det betyr ikke at den ikke formidler varmen i musikken. Som på Alison Krauss Let Me Touch You For a While. Hvor den lyse, sarte vokalen fremstår som om den er polert i krystall. Tonene fra dobro-gitaren på opptaket er  presist og punktformet gjengitt, med stor klangrikdom. Lydbildet er kanskje ikke like dypt som på N°532 (til 175.000 kroner), eller McIntosh MC452 (se test i neste nummer), men det er skarpskårent, supertransparent og fjellstøtt. Man hører virkelig dypere inn i musikken. Og får med flere nyanser og over- og undertoner enn jeg kan huske å ha hørt på noen annen forsterker i tilsvarende prisklasse. Den klarer også kunststykket å få frem klangnyanser i bassen, som jeg sjelden hører fra andre forsterkere. Med unntak for allerede nevnte N°532, Soulution 710, Ayres MX-R monoforsterkere og Adyton Cordis 1.8., som alle har evnen til å grave litt dypere i lydbildet i ytterfrekvensene enn de aller fleste andre forsterkere jeg kjenner. I toppen er tonene fra små symbaler og klokkespill tørt og distinkt gjengitt, men ikke uten liv. Messingperkusjonen på Holly Coles Train Song, er plassert ulike steder i lydbildet, både i bredde og dybde, men forsterkeren klarer likevel å få frem ikke bare instrumentenes plassering i lydbildet, men også bevare klangen av utklingingen. Selv om instrumentet er plassert langt bak i lydbildet. De fleste vil føle at N°532H har mer enn nok krefter. Den makter i all fall å få Neil Youngs Le Noise til å stupe ut av høyttalerne. Gitarøset på albumet fyller rommet som flytende betong under høytrykk, og det føles omtrent som å stikke hodet ut av bilvinduet i 120 km/t, og åpne munnen. Med 300 potente watt om bord, skal det mye til at man klarer å få plagsom forvrengning ut av forsterkeren. Da må man i tilfelle ha et stort rom og uvanlig tungdrevne høyttalere. Konklusjon Forsterkeren fra Mark Levinson er ikke billig, likevel føler jeg at dens kvaliteter i høyeste grad forsvarer prisen. Den er åpenbart i stand til å drive det aller meste av høyttalere, og lyder fortreffelig uansett musikksjanger. De få som har behov for enda mer kraft, må være villig til å betale en god del mer, hvis de samtidig skal beholde forsterkerens ubestridte kvaliteter som musikkformidler. Det er vanskelig å se hvor man skal få mer for pengene hva kraft og finesse angår. Mark Levinson N°532H må være et av de beste kjøpene hva effektforsterkere under 100.000 kroner angår.
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 49,-
Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:
Fri tilgang til lydogbilde.no Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
  • Stereo effektforsterker
  • 2 x 300 W 8 Ohm
  • Fullbalansert kretsløp
Pris: 70000,-

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Apple AirPods får stemmestyring

AirPods får trådløs lading og hei Siri

test
Panasonic Lumix S 24-105mm F4 Macro OIS

Super allround-zoom

Panasonics første fullformat, standardzoom lever opp til ­forventningene.

Apple turbotrimmer iMac

De nye iMac-ene blir dobbelt så rask på krevende oppgaver.

Philips OLED934: Ny toppmodell avslørt

Her er de første bildene av den nye toppmodellen fra Philips, OLED934!

test
Panasonic Lumix DC-S1R

Det råeste kameraet

Panasonic Lumix S1R er et overflødighetshorn av et kamera, og blant de aller råeste vi har testet.

anmeldelse
Billions, sesong 4

Lunken finansakrobatikk

I 4. sesong av Billions begynner slitasjen og idétørken å bli vel fremtredende.

anmeldelse
Bohemian Rhapsody

Imponerende one man show!

Rami Malik stjeler hver eneste scene i en ganske så ordinær musikkbiografi.

Lyssterkt portrettobjektiv for Sony alpha

Stillegående, rask og nydelig boheh er blant egenskapene hos 85mm f1,4 fra Samyang.

test
Canon EOS RP

Røverkjøp fra Canon

Canon EOS RP er ikke uten kompromisser, men er aggressivt priset og meget tilfredsstillende å bruke.

Alt om Samsungs 2019 QLED TV-er

Samsungs kommende 2019-modeller får et markant løft i bildekvalitet, og denne gangen gjelder det ikke bare toppmodellene.

Samsung QE65Q900R

8K mot 4K TV: Teknisk knockout

Er Samsungs minste og billigste 8K-skjerm bedre enn en alminnelig god 4K TV? Vi tester!

gruppetest
5 trådløse støyreduserende hodetelefoner

Stille og fredelig på flyet

Støyreduserende hodetelefoner motvirker tretthet og skåner hørselen på lange flyturer.

Tidal gir studiolyd på iPhone

Tidal-brukere kan glede seg over at iPhone fått MQA-støtte, og dermed kommer nærmere lyden i opptaksstudioet.

anmeldelse
First Man

Enestående romfartshistorie!

Fascinerende historie om de heltmodige romfartspionerene.

test
Line Magnetic Audio 805iA

Glødende klangmester

Fordommer står for fall med en av de beste rørforsterkerne vi har testet.

test
Acer Swift 5 SF515-51T-58UX

Acer på slankekur

Acer Swift 5 er den letteste ultrabærbare i sin kategori. Men derfor er den likevel ingen lettvekter!

test
Audiovector QR5

Den mest komplette ­høyttaleren

Audiovector QR5 leverer rytmene uten å nøle, gir musikken luft – og slår nesten beina under sine egne toppmodeller.

anmeldelse
Triple Frontier

Greed is good…

Tidligere amerikanske elitesoldater bestemmer seg for å rane søramerikansk narkobaron. Det går definitivt ikke helt etter planen.

test
ikko OH1

Biller i ørene

Kinesiske ikko debuterer med høye ambisjoner til hverdagspris.

test
RME ADI-2 DAC

Den beste lyden vi har hørt

Du finner knapt noen bedre DAC til prisen, enn RME ADI-2 DAC.