TEST: Devialet Astra

Vi gleder oss hver gang det dukker opp en ny forsterker fra franske Devialet. Helt siden 2011 har de laget forsterkere som skiller seg fra hva vi vanligvis tester, og hver ny generasjon har vært litt bedre enn den forrige. Men hver gang vi har testet Devialet-forsterkere, har vi også blitt litt frustrerte.

De paddeflate og minimalistiske forsterkerne – som du kan gjemme i en pizzaboks, representerer utvilsomt noe av det ypperste franske ingeniører kan lage. Spesielt begeistret har vi vært over Expert Pro-serien, men også de har frustrert oss med en uvanlig klossete måte å stille inn forsterkeren på.

På en normal forsterker, med brytere og innstillinger fra fronten, kan man enkelt velge inngang, stille inn impedans på en pickup, eller justere andre parametere, med hendene. Alternativt kan man bruke appen og gjøre innstillinger der. 

Mange nyere forsterkere har fått app-styring, hvor alle undermenyer og sekundære innstillinger befinner seg, som et alternativ til knapper på fronten.  

Slik har det aldri vært på Devialets forsterkere. Hvis man vil velge andre egenskaper på en inngang på baksiden, justere impedans, gain, eller bytte fra MM til MC pickup, og så videre, har man måttet stole på et minnekort.

For Devialet har laget en avansert konfigurator, som er tilgjengelig på din egen brukerprofil på deres nettsider. Der kan man gjøre alle tenkelige innstillinger pluss litt til. Men man er som sagt avhengig av det fordømte minnekortet. 

Det lille SD-kortet skal stikkes inn i en kortspalte på baksiden av forsterkeren, så kan man laste opp nye konfigurasjoner eller innstillinger, og hver gang man ønsker å gjøre en endring, må minnekortet ut og plugges tilbake i datamaskinen for å laste opp nye innstillinger.

Det er veldig tungvint, og en stor kilde til frustrasjon. Spesielt for anmeldere som oss, som tester alle parametere på en forsterker. For alle som kun konfigurerer forsterkeren når den settes opp første gang, er det naturligvis ikke et stort problem. Men denne problemstillingen dukker også opp hvis man skal oppgradere forsterkeren med en ny fastvare, eller utvidende funksjoner.

På den nye Devialet Astra, har franskmennene endelig tatt til vettet. 

Innstillingene gjøres fremdeles på nett, men nå laster man bare opp endringer i konfigurasjon direkte til forsterkeren. Og forsterkeren jeg snakker om, er Devialets nye Astra. 

Franskmennenes nyeste flaggskip er laget i Frankrike, og har fått et lekkert nytt design med en sandblåst overflate og lineære riller fra fronten langs sidene, på det knappe 5 cm høye kabinettet. Som er frest ut fra ett stykke aluminium. Det ser nydelig ut, og jeg vil påstå at en Devialet-forsterker har aldri sett så lekker ut som nå.

Analog-Digital Hybrid

Astra er bygget rundt Devialets ADH-teknologi (Analog-Digital Hybrid), som på en fiffig måte kombinerer presisjonen og hastigheten til klasse D, med den lave forvrengningen og naturlige klangen til klasse A-forsterkning. Devialet mener også at de kan senke støygulvet og forvrengning mye lavere med ADH, enn med en konvensjonell forsterkerkonfigurasjon.

Forsterkeren leverer 150 Watt effekt per kanal, eller 300 W i 4 Ohm, men den kan kobles sammen med en ekstra Astra i en såkalt dual mono konfigurasjon. Da får man 300 W per kanal, eller 600 W i 4 Ohm.

Det slanke kabinettet dekker diskret over inngangene på bakside. Som på Astra består av to RCA-innganger for analog stereolyd, som kan konfigureres som koaksiale digitale innganger. Astra har to optiske digitale innganger, og en USB-inngang som støtter 32-bits/384 kHz lydfiler.

På høyre side er de eneste knappene på Astra. Den ene er strømbryteren, den andre trykker du på for å bytte til Bluetooth.

Record Active Matching

Phono-inngangen kan brukes med MM- eller MC-pickuper, og Devialet-forsterkeren konverterer det analoge signalet til et 24-bits 192 kHz digitalt signal. Med RAM får man nesten uendelige innstillinger for perfekt tilpasning til akkurat den pickupen du har tenkt å bruke. I konfiguratoren på nett, finner man innstillinger for hundrevis av pickuper, hvor man bare velger produsent og modell, så tilpasses alle relevante parametere til eksakt den valgte pickupen. 

Det er også 13 forskjellige eq-kurver her, for de som har eldre plater, spilt inn med andre eq-kurver enn RIAA 1976-kurven.

Speaker Active Matching

Som alle Devialet-forsterkere, har også Astra SAM – eller Speaker Active Matching – i en database på nettkonfiguratoren. Databasen teller rundt 1200 høyttalerprofiler, hvor man finner sin modell, som man mater inn i forsterkeren.

SAM tilpasser høyttalernes impedanskurve, frekvensrespons og avvik mellom høyttalerparet, og et DSP-algoritme passer på hvor mye effekt som deles ut til høyttalerne. Slik at man ikke risikerer å sprenge et element. 

En artig effekt av SAM, er at særlig mindre høyttalere, får bedre bass-gjengivelse. SAM kan slås av og på fra appen eller på fjernkontrollen, og man kan selv bestemme hvor mye effekten man vil ha fra SAM. Lytter man på lavt volum sent på kvelden, kan man foretrekke å endre mengden SAM, og omvendt. Lytter man på høyt volum, kan man tilpasse effekten av SAM etter egne preferanser.

Trådløs strømming

Som alle Devialet-forsterkere før den, har Astra strømming enten over Wifi-nettet hjemme, eller via Ethernet, i opptil 24-bit og 192 kHz kvalitet. 

Forsterkeren støtter AirPlay, Tidal Connect, Spotify Connect, Google Cast, UPNP, og den er Roon Ready med støtte for 24-bit/192 kHz og DSD64.

Det er også Bluetooth 5.3 her, og det brukes blant annet for å koble til den nye fjernkontrollen. Som endelig har fått en berøringsskjerm på toppen. Fjernkontrollen kan i motsetning til på forgjengeren, ikke lengre programmeres. Endringer utover volum og avspilling, må gjøres i den nye appen til Astra, hvor man også finner konfigurasjonene liggende. Pluss en lang rekke andre innstillingsvalg. 

Krystallklart lydfyrverkeri

Når alt er satt opp og ferdig konfigurert – det tar cirka ett kvarter, er det bare å holde seg fast. For Astra leverer et krystallklart og åpent lydbilde vi sjelden har hørt maken til.

Spiller egentlig ingen rolle hvilken lydkilde man bruker. Jeg koblet til MoFi MasterDeck, flaggskipet deres blant platespillere, og de digitale lydkildene var i hovedsak TEACs gnistrende VRDS-701, og Tidal Connect.

Dessverre finnes det ikke en SAM-konfigurasjon for Dynaudio Contour Black Edition ennå, og jeg hadde ingen mindre høyttalere som det fantes en SAM-konfigurasjon for i perioden. Men i min stødige referanse Sonus faber Olympica III, finnes SAM-registeret. 

Da jeg kikket i notatene fra testen av Expert Pro 220, slo det meg at de lydmessige forbedringene i Astra først og fremst er subtile. Man merker det på en Amber Rubarths Full Moon In Paris, hvor den varme klangen og det åpne lydbildet fremstår med et krystallklart fokus ut av høyttaleren. Vokalen lyder rett og slett praktfullt, naturlig og organisk med en tydelig gjengivelse av nyanser, og klangene fra instrumentene er rett og slett herlig naturtro gjengitt.

Den alltid like vanskelige klaverklangen avslører for hvor godt forsterkeren klarer å hente ut hele instrumentets skala og grunntoner. Det avhenger selvsagt i stor grad av høyttalerne og andre deler av signalkilden, men hvis vi er enige om at det er forskjell på forsterkere, er testen relevant også her.

Domenico Scarlattis klaversonate K406 i C-dur, er et lettbent klaverstykke som bruker nesten hele skalaen. Her hører man lett hvis det mangler noe i bunnen, og dynamikken har en tendens til å bli litt for barbert hvis man skrur opp volumet til realistiske lydtrykk. Slik er det ikke her. 

Med SAM på null og Astra-forsterkeren på de håndbygde høyttalerne fra Sonus faber, kommer balansen og klangdybden til Steinwayflygelet uberørt ut av høyttalerne. Klangen gjengis med sublim eleganse, og en upåklagelig dynamisk kontrast.

Det er noe med måten at forsterkeren bare får musikken til å flyte ut i rommet vårt, så lett og uanstrengt som bare det, som gjør at man raskt slutter å lytte til feil og mangler, og senker skuldrene og slapper av med musikken.

Den legendariske Køln-konserten til Keith Jarrett fra 1975, et opptak jeg stadig kommer tilbake til. Selv om opptaket er teknisk sett langt fra perfekt, er musikken legendarisk av en grunn. Den improviserte solokonserten er lett tilgjengelig på alle plattformer, og jeg anbefaler at man lytter til den, både av musikalske, men også tekniske årsaker.

Det finnes bedre klaveropptak der ute, men her er poenget å finne ut hvor mye av det mikrofonene får med seg av klangen i konsertlokalet, som faktisk kommer ut av høyttalerne. Mange forsterkere har en tendens til å maskere klangen, og gir instrumentet for lite luft. Det er ingen bekymring her fordi Astra-forsterkeren har ikke noe filter, farging, eller artefakter som synes å maskere noe av klangene eller nyansene i musikken.

Den klarer også å dempe litt av den kantete hardheten Sades Soldier of Love har i diskanten. Både på tittelkuttet og The Moon and the Sky, får jeg spille så høyt jeg bare gidder uten at det skjærer i ørene. Det er på mange måter en lettelse, og samtidig et vitnesbyrd om at Devialet-forsterkeren både er godt balansert, og har stålkontroll på forvrengning. 

Konkurrentene

Å finne alternative forsterkere, er ikke det minste vanskelig. Et kort dykk i testarkivet viser at en McIntosh MA9500 ligger i tilsvarende prisklasse. Gryphons beksorte Diablo 120, koster mindre, men her er DAC og phonotrinn ekstrautstyr. De har begge det til felles, at de ser ut som integrerte forsterkere, med brytere og potmetere, og begge har et fremovervendt display som på avstand gir deg oversikt over inngang og volum. Ingen av dem kan kalles diskré, for begge stiller i tungvektsklassen og vil utvilsomt være et blikkfang i enhver stue.

Konklusjon

Det siste slipper man med Devialet Astra. Det elegante og slanke designet smyger seg lett inn i et hvert miljø. Den firkantede fjernkontrollen blir lett et samtaleemne, og med et par passende høyttalere, vil en Astra forbløffe tilhørerne, som vil undre seg over hvor de svære forsterkerne – som leverer lyden, er blitt av. For selv om en Astra ikke har musklene til en McIntosh MA9500, spiller den langt over sine spesifikasjoner, og man trenger strengt tatt ikke tenke på høyttaler-matching i like stor grad som man må med mange andre forsterkere. Skulle man trenge enda mer krefter til spesielt tungdrevne høyttalere, kan man legge på en Astra forsterker til. Da dobles den allerede relativt friske prisen naturligvis, men trøsten får være at en Astra rekker til de fleste høyttalere – og de flestes behov.