11 digitalkonvertere med USB

 itemprop
11 digitalkonvertere med USB

DAC skal du ha!

Så sitter du der, da. Med tusenvis av sanger lagret på datamaskinen. Hva nå? Hvordan få skikkelig hi-fi-lyd? Koble den til stereoanlegget med en USB-DAC!

Nei, en USB-DAC tilhører ikke en smal og sær produktgruppe. I hvert fall burde den ikke gjøre det. ALLE som har musikksamlingen på PC eller Mac, eller som bruker streamingtjenester som Spotify og Wimp, bør ha en ekstern DAC, eller digital-til-analog-konverter, som det heter på norsk (noen kaller det D/A-konverter). Og skal vi dømme etter det stupende CD-salget, gjelder dette de fleste av oss.

Om du ikke vet hva en DAC er, ikke bli skremt. Så å si alle lydprodukter har en slik innebygd. Det er denne som får et digitalt produkt til å gi lyd fra seg, det være seg mobiltelefon, CD-spiller, spillkonsoll eller datamaskin. Platespillere, kassettspillere og gammeldags spolebåndopptakere er blant få eksisterende produktkategorier som er helt analoge og dermed uten digitalkonverter.

Mye av lydkvaliteten hos et digitalt lydprodukt bestemmes av nettopp konverteren. Problemet er at mange produkter i vår prisfokuserte verden har en billig og dårlig konverter på innsiden. Dette gjelder i høyeste grad datamaskiner, både stasjonære og bærbare, som i tillegg utsetter konverteren i lydkortet for mye elektromagnetisk påvirkning, som igjen gir dårlig lyd. Du har derfor mye å tjene på å konvertere digitalsignalet på utsiden av datamaskinen, ved hjelp av en ekstern DAC med USB-inngang. Har du en Mac, har den sannsynligvis en optisk digitalutgang via hodetelefonutgangen, da holder det at konverteren har en optisk inngang (TOSLINK). Alt du da trenger er en optisk kabel med miniplugg i en ende og vanlig terminal i den andre. Men i denne testen konsentrerer vi oss altså om USB-konvertere.

Høyoppløst lyd?
Det finnes ulike metoder å lagre musikken på dataen på. Det vanligste musikkformatet er MP3, som er et forringende lydformat som komprimerer data med tap. Fordelen er at det tar svært liten plass, og lyden er etter forholdende ganske bra likevel.Best lyd får du av ukomprimerte filer, i formatene WAV (PC) eller AIFF (Mac). Disse har all dataen intakt og dermed en tro kopi av den rippete CD-en.

Et sted imellom finnes lydformatene med såkalt tapsfri komprimering, i form av Flac eller Apple Lossless. Disse tar omtrent halvparten av plassen til ukomprimerte formater, men låter i teorien like godt, fordi dataene er pakket på en slik måte at de restaureres under avspilling. Vi anbefaler å lagre musikksamlingen enten ukomprimert eller tapsfritt komprimert.

Det er likevel viktig å vite at om du trenger en DAC som støtter høyoppløst lyd (24-bit/96 kHz) eller ikke, ene og alene beror på om noen av sangene i din musikksamling finnes i denne oppløsningen. Det som ikke foreligger av informasjon i musikksignalet, kan ikke gjenvinnes i konverteren. Det er mulig å laste ned musikk i 24-bit som WAV, AIFF, Flac og Apple Lossless, men det vanligste er 16-bit også blant disse. Skal du kjøpe digital musikk og har valget mellom 16-bit og 24-bit, anbefaler vi det høyeste. Bare da trenger du en DAC som støtter det.

Slik testet vi

I testprosedyren har vi brukt en bærbar MacBook Pro som kilde, forsterket gjennom en dyr high-end forsterker, Chapter Audio Précis 250S (75.000 kr). Høyttalerne har vekslet mellom Forsman VSS4 (65.000 kr) og Gallo Reference 3.5 (60.000 kr). Lydkvaliteten er først og fremst vurdert gjennom USB. Har vi vært i tvil mellom to produkter, har vi også brukt optisk overføring dersom produktene har støttet dette, eller koaksial for de som har dette. Da har vi brukt en CD-spiller.

annonse

Lydfilene fra datamaskinen har for det meste vært av ukomprimert type (AIFF), men vi har også brukt 24-bit/96 kHz tapsfrie Flac-filer, spilt av med programmet Play for Mac (iTunes støtter ikke uten videre Flac). For best mulig lydkvalitet er det viktig å skru av alle effekter i datamaskinens systemoppsett. Selv en effekt kalt ”Lydforbedring” gjør lyden dårligere. Pass også på at oppløsningen som sendes ut til DAC-en er den samme som lydfilens. Det betyr at alle MP3-filer og 16-bits WAV-filer skal sendes ut som 16-bit/44,1 kHz, mens man med høyoppløst musikk må øke oppløsningen. For enkelhets skyld kan du la maskinen sende ut med 24-bit/96 kHz hele tiden, da blir musikksignalet oppskalert. I denne testen har vi ikke gjort det, men kjørt bit-for-bit hele veien. Vi søker først og fremst DAC-ene med best lyd, så får eventuelle tilleggsfunksjoner være en fin bonus.

annonse

NB! Alle karakterer er satt ut ifra pris!

 

Asynkron eller adaptiv?

Når du leser om USB-konvertere, vil du fra tid til annen støte på ordene asynkron og adaptiv (også kalt synkron). Dette er to ulike måter å trekke digitalsignalet ut på via USB-utgangen.

Adaptiv er den aller vanligste og rimeligste metoden. Denne går ut på at signalet som sendes ut fra USB-utgangen klokkes fra datamaskinens innebygde lydkort. USB-DAC-en forsøker å rette opp eventuelle tidsforskyvningsfeil (jitter) fra det klokkete signalet, for så å konvertere det til analogt og sende det videre.

annonse

Asynkron konvertering er det i denne testen bare Arcam rDAC og HRT MusicStreamer Pro som har. Dette betyr at datamaskinens klokke forbikobles. Lydsignalet sendes ut som en pakke, slik at USB-DAC-en selv kan klokke det digitale signalet fra bunnen av. Dette er i prinsippet bedre, fordi klokka som sitter på datamaskinens lydkort er underlegen den i en seriøs DAC, og USB-protokollen er heller ikke teknisk sett en veldig god overføringsstandard sammenliknet med koaksial (SPDIF) eller optisk (TOSLINK) overføring. Da er det greit å gjøre mesteparten av arbeidet etter signalet er overført, og ikke før.

Det er likevel en sannhet med modifikasjoner. En asynkron krets er nemlig dyrt å lage, noe som gjør DAC-en svært kostbar. Enten det, eller det blir lite budsjett igjen til å gjøre resten av DAC-ens innmat. En billig asynkron DAC kan dermed totalt sett være dårligere enn en adaptiv DAC til samme pris.

Fra billig til dyrt

I denne testen tar vi for oss et utvalg både rimelige og dyre USB-konvertere, fra 1.600 kroner og helt opp til 10.000. De billigste er enkle, mange av dem har kun USB-inngang og ikke noe mer. Noen av dem har ikke engang ekstern strømforsyning, men benytter strømmen de får av datamaskinens USB-utgang.

De dyreste har flere digitalinnganger, de har variabelt lydnivå på utgangen, og kan styres med fjernkontroll. Disse kan alternativt kobles direkte til en effektforsterker eller et par aktive høyttalere med innebygd forsterkning, ettersom lydnivået enkelt kan justeres opp og ned fra sofaen.

Felles for både de billigste og dyreste konverterne er at de forbedrer lyden fra datamaskinen dramatisk i forhold til hva du er vant til. Til og med komprimerte MP3-filer kan låte ganske bra med en slik. Vi regner nødvendigvis med at lyden blir bedre etter som prisen blir høyere, men mye av den økte prisen kan også tilskrives utvidet funksjonalitet og tilkoblingsmuligheter. Vi ser slett ikke bort fra at noen av de rimeligste konverterne kan overraske stort på lydsiden.

Her finner du målinger av samtlig DAC’er fra denne testen.

Produkter i testen
 data-srcset
Electrocompaniet stiller til start med en dyr digitalkonverter for kresne high-end-entusiaster. Den støtter trådløs lydoverføring, og har fjernkontroll.

Foruten å være en påkostet digitalkonverter med balanserte kretser for minst mulig støy i den analoge delen av signalet, har Electrocompaniets nye DAC en fjernkontroll som styrer musikken fra PC eller Mac via USB-inngangen, og kan også justere lydnivået. En enhet (USB1 MS) kan kjøpes ved siden av for å sende signalet trådløst fra dataen til konverteren.
Alle innganger støtter 24-bit/192 kHz signaler, bortsett fra USB-inngangen, som er låst til 16-bit/44,1-48 kHz (oppdatering kan komme). Signalene oppkonverteres til 24-bit/192 kHz. USB konverteres til SPDIF, og en faselåst loop-krets (PLL) skal synkronisere signalet med meget lav jitter.

Lydkvalitet
Konverteren låter meget bra, med ren og luftig lyd. Trondheimsolistene får en glatt og oppløst gjengivelse av fiolinene, samtidig som kontrabassen er stor og åpen. Bassen er på den litt fyldige siden av nøytral, men aldri så mye at det oppleves som unaturlig eller ødeleggende for dynamikken. Med litt overkomprimerte og hissige pop-produksjoner låter Electrocompaniet faktisk mer engasjerende enn Bel Canto-konverteren til samme pris. Det er ikke stor forskjell mellom lyden fra RCA og balansert XLR, men lyden vokser litt med XLR.

Til tross for at USB-inngangen kun støtter 16-bit lyd, låter konverteren større og åpnere enn de billigere DAC-ene. I teorien skal det ikke være forskjell på lyden om man overfører den trådløst via USB1 MS (2000 kr) eller plugger USB-kabelen rett i PD 1. Vi føler likevel at det er litt mer oppløsning med USB-kabelen. Alt i alt et særdeles vellaget produkt, som er tett opptil referansenivå i prisklassen. Og vi digger fjernkontrollen!
Her finner du målinger av samtlig DAC’er fra denne testen.

Fakta
  • Adaptiv USB
  • 16-bit/44,1-48 kHz USB
  • 24-bit/192 kHz koaksial/optisk
  • Inn: USB, koaksial, optisk og trådløs
  • Ut: RCA og XLR
  • Ekstern strøm
Pris: 9995 kr
PlussMeget god lyd Kan ta trådløs lyd Fjernkontroll
MinusUSB støtter bare 16-bit
 data-srcset
Med HD2 har norske Hegel satset på å få digitalstøy ned til det absolutte minimum. Og det høres.

Det er som kjent mange veier til Rom. Mens noen satser på en best mulig analogdel i sine digitalkonvertere, vil Hegel i stedet undertrykke digitalstøy som manifesterer seg i form av tidsfeil i digitalsignalet, også kjent som jitter.

USB-signalet behandles av en ny chip fra Tenor, som gir lavt jitter. Etter å bli konvertert til et SPDIF-signal går signalet gjennom ytterligere to steg med jitterkorreksjon fra to helt nye AKM-kretser. Kombinert med HD2s diskrete masterklokke gir dette etter sigende den beste jitterdempingen Hegel noensinne har lagd. Bedre enn i den dyrere HD10! HD2 er videre utstyrt med en koaksial digitalutgang, for den som har en enda bedre DAC men uten USB-inngang.

Lydkvalitet
Ettersom konverteren tar strøm rett fra USB-kontakten, har den lavere utgangsspenning enn mange andre. For å få høyere lydnivå ville Hegel måttet brukt op-amper på innsiden, noe de mener forringer lyden.

Hegel HD2 presenterer et lydbilde med god fylde, og oppløsningen er superb over hele linja. Den komplekse tonestrukturen i krispe gitarer og fioliner kommer meget godt frem. Mannlige sangstemmer har god fylde, samtidig som det er et knivskarpt fokus på overtonene. Basstromma er kontant men likevel fyldig. Med 24-bit Flac-versjon av Trondheimsolistenes ”In Folk Style” er lydsporet glattere og mer oppløst, med et bredere og ryddigere lydbilde enn med noen av de andre DAC-ene – bortsett fra de to dyreste til 10.000 kroner. Og selv de dyreste DAC-ene i testen låter enda bedre med Hegel HD2 koblet fra PC-en og videre inn på deres koaksialinngang! Hegel har laget et klasseknusende produkt!

Her finner du målinger av samtlig DAC’er fra denne testen.

Her finner du målinger av samtlig DAC’er fra denne testen.

annonse
Fakta
  • Adaptiv USB
  • 24-bit/96 kHz
  • Inn: USB
  • Ut: RCA og SPDIF
  • Strøm fra USB
Pris: 1995 kr
PlussEksepsjonell lyd Digitalutgang (SPDIF) Strøm direkte fra USB
MinusTil prisen, ingenting.
 data-srcset
Dette er norske Abrahamsens hittil rimeligste produkt. Likevel har USB-konverteren både XLR ut og oppsampling.

Per Abrahamsen er for mange kjent som mannen bak Electrocompaniet. Etter nye eiere kjøpte opp firmaet, produserer Abrahamsen nå produkter under sitt eget merkenavn.A-DAC må sies å være billig, likevel har Abrahamsen klart å få inn i budsjettet en fullbalansert signalkrets, via XLR-kabler. Har du ikke balansert forsterker, bruker du bare vanlig RCA. Konverteren støtter ikke høyoppløst 24-bit/96 kHz-signal. Imidlertid oppkonverterer den et normalt 16-bits lydsignal til 24-bit/192 kHz, for å få musikksignalet godt opp fra støygulvet og dermed gi et renere lydbilde.

Lydkvalitet
Abrahamsen A-DAC gir et lydbilde med fyldige toner. Bassen er tung, og det er en søt varme i lyden. Mannlige sangstemmer er fyldige og litt mørke i presentasjonen.

Vi opplever mer dynamikk og liv i musikken fra XLR-kabler kontra RCA, samtidig som det er litt åpnere. Datamaskinen må skalere ned 96 kHz-lydsporet fra Trondheimsolistenes ”In Folk Style” til 48 kHz. Konverteren låter likevel bra, den har trøkk og gnist og markant mer liv enn Pro-Ject-boksen. Kontrasten mellom sterke og svake partier kommer ikke like godt frem som med Arcam og HRT Streamer II når disse får 24-bits materiale, men med normal 16-bits lyd låter Abrahamsen bedre enn begge. Den er mer dynamisk enn Arcam og Pro-Ject, og mer åpen i toppen enn Streamer II.
Her finner du målinger av samtlig DAC’er fra denne testen.

Fakta
  • Adaptiv USB
  • 16-bit/44,1-48 kHz
  • Inn: USB
  • Ut: RCA + XLR
  • Ekstern strøm
Pris: 1695 kr
PlussFyldig og stor lyd Rimelig
MinusStøtter ikke 24-bit lyd.
 data-srcset
I tillegg til å lytte til de elleve konverterne, bestemte vi oss for å måle deres forvrengning og jitter. Dette for å få en mer objektiv vurdering.

Oppsummering:

Tøff tikamp

 

Blant et så stort utvalg USB-konvertere, føles det rart å dømme dobbelt norsk seier. Men det er helt rett.

I et marked hvor antallet USB-konverere stadig vokser, skal det mye til for å skille seg ut noe særlig. For hvor forskjellig kan to DAC-er til samme pris låte? Man skulle tro at spesielt i det rimelige sjiktet ville det vært begrensninger for hvor ulike to produkter kan være. Innmaten burde være ganske lik.

Det viser seg imidlertid at det er stor forskjell også her. De låter forskjellig, de har ulike tilkoblingsmuligheter, og noen er mer portable enn andre. Derfor skal du være klar over om du trenger annet enn en USB-inngang, og om du har tenkt å ha DAC-en med deg i dataveska når du reiser rundt. I så fall kan det være en stor fordel at den trekker strøm direkte fra USB-utgangen på dataen, slik at du ikke trenger å lete etter et ekstra strømuttak hele tiden. Hører du mye musikk gjennom hodetelefonutganger, er det dessuten en fordel at konverteren har utgang for dette, selv om vi ikke har vektlagt dette i vår vurdering av de beste.

Best i test er Electrocompaniet PD 1. Til 10.000 kroner låter den fabelaktig bra, og dens fyldighet gjør den egnet til et stort spekter av musikk – også musikk med middelmådig lyd i utgangspunktet. Den kan styres med fjernkontroll, har mange tilkoblingsmuligheter og kan dessuten motta musikken trådløst fra datamaskinen i full kvalitet. Har du først blitt vant til dette, vil du aldri tilbake til kabel.

Beste kjøp er Hegel HD2. Noen bedre USB-DAC til 2.000 kroner tviler vi på om eksisterer. Den låter fantastisk, og den får strømmen rett fra USB-kontakten. Dette gjør også lydnivået litt lavere enn hos de fleste andre. Den er ikke langt bak Electrocompaniet i lydkvalitet, faktisk er dens USB-konvertering bedre. Det betyr at kobler du HD2 til dataens USB-utgang og forbinder den videre til Electrocompaniet med en koaksial kabel, låter det enda bedre. HD2 har ingen ytterligere innganger enn USB.

annonse

Vi trekker derfor også frem Musical Fidelity V-DAC og Rega DAC som spesielt anbefalt. Disse låter begge meget bra, og de har koaksiale og optiske digitalinnganger i tillegg til USB. Lyden fra disse er slett ikke langt fra den til testens dyreste konvertere. Rega i tillegg ulike filterinnstillinger, som gjør at lyden kan tunes etter brukerens ønske.

annonse

Det som er interessant, er at ingen av de fire DAC-ene vi har trukket frem her har asynkron USB-inngang. Det betyr ikke at det ikke har noe for seg, men vi mistenker at det har størst betydning når budsjettet på resten av innmaten er høyt nok. Det finnes nemlig mye dyrere konvertere enn de vi har testet her, og en skikkelig asynkron konstruksjon er kostbar.

Det som er helt sikkert, er at uansett hvilken av testens USB-DAC-er du velger, vil lyden være en stor forbedring fra hva du er vant til fra dataens innebygde lydutgang.

Når man skal vurdere et lydprodukt, er øret det absolutt viktigste instrumentet. Men når man skal teste elleve forskjellige, kan det innimellom være vanskelig å holde tunga rett i munnen. Et viktig hjelpemiddel da kan være målinger. Vi har derfor valgt å måle testens DAC-er, og fått lånt oss en Audio Precision 2722A for anledningen. Dette er en meget nøyaktig måler, og har blitt en bransjestandard.

Forvrengning
Alle lydprodukter har forvrengning. Når et lydsignal går igjennom produktet, vil det skapes kunstige overtoner av dette, som kalles harmonisk forvrengning, fordi signalene ligger i rene oktaver over hovedsignalet. En oktav over er 2. harmonisk forvrengning, to oktaver over er 3. harmonisk, osv. Disse overharmoniske tonene vil nødvendigvis også legge seg sammen med hovedsignalet igjen og skape nye frekvenser. Disse frekvensene er disharmonier av musikksignalet, derfor vil man ha så lite av dem som mulig. Som regel kan man si at 2. og 3. harmonisk forvrengning er minst ille, mens 4. og oppover vil skape de verste disharmoniene. I praksis vil man oppleve det som at overtoneområdet (diskantområdet) gjengis tettpakket og lite luftig.

annonse

Når vi har målt forvrengning, har vi også vært interessert i konverternes potensielle signal-/støyforhold. Derfor har vi målt med 24-bit signal for de som støtter dette, og 16-bit for resten.

Jitter
Jitter er et resultat av at det digitale musikksignalet blir gjengitt med små tidsfeil. Mye jitter vil derfor gjøre at musikken kan oppleves som mindre rytmisk og faseriktig. Men det som er enda verre er at jitterstøy faktisk vil skape dissonanter i lydsignalet. Spesielt høyfrekvent jitterstøy gjør at det skapes over- og undertoner til hovedtonen, og gjøre at lydbildet mister oppløsning og musikalitet. Myten om at digitalt låter kaldt og analogt låter varmt, kan ha oppstått på grunn av digitalprodukter med høye jitterverdier. Når det gjelder lavfrekvent jitter, synes dette som en ”kåpe” som foldes ut nedover fra hovedtonen. Et produkt med mye lavfrekvent jitter kan oppleves som tregt eller slankt i bassområdet.

Alle de elleve USB-DAC-ene i denne testen er målt med 16-bit jittersignal ved -6dBFS, og er derfor direkte sammenlignbare.

Forbehold
Vær oppmerksom på at man ikke får hele sannheten ved å måle to parametre. Vi vil påstå at man aldri ved hjelp av målinger, uansett hvor mange, kan vite nøyaktig hvordan et produkt vil låte. Et produkt som måler bra, trenger ikke nødvendigvis å falle i smak for ørene. Likeledes kan et produkt som tilsynelatende måler dårlig subjektivt oppfattes som bra, det kommer an på hvilke artefakter produktet har. Målinger gir likevel en indikasjon på hvor et produkt kvalitativt befinner seg, og kan derfor være et viktig verktøy.

Vi synes det var interessant å se at de dyreste DAC-ene ikke nødvendigvis var de som slo best ut på målinger. Det er også et interessant faktum at testens to asynkrone DAC-er var de som slo desidert dårligst ut av alle. Subjektivt ble de ikke oppfattet som de to dårligste, men de kjempet heller aldri i teten. Det som er helt sikkert, er at de vi mente låt best, også var blant de som målte best.


1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 24-bit/96 kHz oppløsning via USB. Vi ser at støygulvet til HRT MusicStreamer II er ganske lavt, under -120dB. Det er noe 3., 4. og 5., 6. og 7. harmonisk forvrengning, men ikke spesielt ille.


11,025 kHz testtone. Jittermålingene på MusicStreamer II ser stort sett bra ut. Hovedsignalet på 11,025 kHz har en ”kåpe” rundt seg, som starter ved ca -115dB. Dette som ligger tett inn på hovedtonen er lavfrekvent jitter. Dette vil gi utslag spesielt på bassgjengivelsen, som kan oppfattes som det mangler litt hurtighet. På Streamer II er det likevel ikke så mye at dette vil oppleves som noe problem. Piggene du ser på høyre og venstre side for hovedsignalet skal være der de aller fleste av dem, da disse er lagt inn i testsignalet. Men den til venstre av de to ved 8kHz skal ikke være der, og heller ikke piggen ved 12 kHz, 12,8kHz og 13,3kHz. Disse skaper disharmoni med musikksignalet, men på Streamer II er de såpass lave at det ikke bør oppfattes i stor grad.

1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 16-bit/44,1 kHz oppløsning via USB. Abrahamsen A-DAC har noe forvrengning, verst er 3. harmonisk ved -60dB, men også, 5. og 7. harmonisk er markant. 2. harmonisk er også litt høy, men subjektivt oppfattes ikke denne like sterkt. Legg også merke til at støygulvet er ganske høyt, rundt -110dB.


11,025 kHz testtone. Kåpa rundt hovedtonen starter å utvide seg ved ca -90dB. Dette er lavfrekvent jitterstøy, som kan være grunnen til at vi oppfater DAC-en som varm og fyldig i klangen. Dette fordi bassregisteret mangler hurtighet. Annet jitterstøy er ikke målbart, fordi det høye støygulvet maskerer for testtonene. Dette kan være med vilje, for å skape mer lyttevennlig støy (noe liknende dither på en digital innspilling).

1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 16-bit/44,1 kHz oppløsning via USB. Støygulvet hos Pro-Ject DAC Box USB er lavt, under -120dB. Ørlite 2. og 3. harmonisk forvrengning forekommer, men det er nesten ingenting over dette. Bra.


11,025 kHz testtone. DAC-en fra Pro-Ject har noe lavfrekvent jitterstøy, i form av en ”kåpe” rundt hovedtonen. Et par pigger ved denne tyder også på at denne konverteren har noe støy fra strømforsyningen som forplanter seg inn i digitalsignalet. Dette kan være grunnen til at DAC-en opleves som litt fattig på dynamikk, spesielt i bassen.

1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 24-bit/96 kHz oppløsning via USB. Hegel HD2 har et lavt støygulv, på under 120dB. I tillegg har den ingen forvrengning av betydning bortsett fra 2. og 3. harmonisk, som begge er lave.


11,025 kHz testtone. Med jittersignal har Hegel HD2 lavere støygulv enn Pro-Ject. I tillegg har Hegel nesten ikke målbart jitter, verken lavfrekvent eller noe annet. Det som forekommer (f.eks. ved 8,2kHz) er så svakt at det neppe i praksis vil være merkbart. HD2 måler så å si optimalt.

1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 16-bit/44,1 kHz oppløsning via USB. Musical Fidelity V-DAC har et støygulv på under -120dB. I tillegg har den nærmest kun 2. harmonisk forvrengning. Utmerket.

11,025 kHz testtone. Når jittersignalet sendes gjennom Musical Fidelity V-DAC har den et høyere støygulv enn Hegel HD2. Men jitter er det fint lite å melde ifra om. V-DAC er på høyde med de beste.

1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 24-bit/96 kHz oppløsning via USB. Støygulvet til Arcam er testens laveste, ved rundt -140dB. Meget bra. I tillegg til 2. og 3. harmonisk er det den 5. og 7. harmoniske forvrengningen man her bør se på. Disse disharmoniene er likevel så lave i forhold til hovedsignalet at de i seg selv nok ikke vil være hørbare.


11,025 kHz testtone. Det er interessant å merke seg at Arcam er en asynkron USB-DAC. I teorien skal dette gi lavest mulig jitter. Likevel har Arcam rDAC testens nest høyeste målbare jitter. For det første pitcher den hovedtonen noe opp, slik at et 11,025 kHz testsignal i virkeligheten blir 100 Hz for høyt. Dette i seg selv trenger ikke være hørbart, men er interessant å merke seg. Det som er verst, er den vide ”kåpa” rundt hovedtonen, som er mye bredere enn noen av de adaptive DAC-ene. Dette betyr at konverteren har svært mye lavfrekvent jitter, noe som subjektivt vil slå ut i form av en tammere bassrespons. I tillegg er piggene til venstre og høyre for denne for høye, og noen av de minste av dem skal ikke engang være der, men er artefakter i form av kunstig genererte toner. Dette skaper dissonans. Dette er på papiret ingen veldig god USB-DAC. Vi syntes likevel ved subjektiv lytting at den var ok til prisen, bortsett fra at bassen ble oppfattet som slank.

1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 24-bit/96 kHz oppløsning via USB. Forvrengningsmålingen av NuForce-konverteren ser litt merkelig ut. Det er lite forvrengning å skue, men støygulvet er ujevnt. Det er dratt opp litt støy ved 6 og 8 kHz, og det går også en svak dønning opp fra ca 13-17kHz. Kanskje for å legge til mer informasjon her og dermed gi inntrykk av mer energi og detaljer i det øvre frekvensområdet. Legg også merke til at støygulvet er noe høyt for en 24-bit/96kHz DAC å være. Vi nevner også at venstre og høyre kanal har litt forskjellig utgangsnivå dersom volumhjulet ikke står på maks (her vises bare én kanal).


11,025 kHz testtone. NuForce-konverteren har noe jitter. Spesielt innerst rundt hovedtonen. Dette er ikke fra strømforsyningen (jitterpiggene har ikke riktig avstand seg imellom i forhold til en 50 Hz strømforsyning), men er jitter introdusert av selve DAC-en. Mange av de andre piggene utover på flankene skal være der, men er litt høye hos NuForce.

1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 24-bit/96 kHz oppløsning via USB. Støygulvet til Streamer Pro er lavt, faktisk under 130dB. Problemet er at den har veldig mye forvrengning. Foruten svært høy 3. harmonisk, ser vi både 4., 5., 6., 7. og helt opp til 19. harmonisk forvrengning, som seg imellom skaper dissonanter. Dette vil først og fremst merkes i form av mangel på oppløsning i overtoneområdet, som også var det vi følte ved subjektiv lytting.


11,025 kHz testtone. Ser vi på hovedtonen på den asynkrone Streamer Pro, pitcher den i likhet med Arcam rDAC (også asynkron) tonen opp ca 100 Hz. Tonen blir dermed ørlite lysere enn den skal. Dette i seg selv burde ikke være hørbart, i prosent er det svært lite. Det er ikke mye lavfrekvent jitter her (ingen bred ”kåpe” rundt hovedtonen), som betyr at MusicStreamer Pro vil kunne levere en kjapp og kontant bassrespons. Dette opplevde vi da også ved subjektiv lytting. Det er imidlertid utilgivelig mye høyfrekvent jitter, som synes i form av alle piggene til høyre og venstre for hovedtonen. Disse er så store, og det er mange av dem som ikke engang skal være der, at det vil skape mye maskering oppover i toneområdet. Jittermessig er dette DAC-en i testen som måler desidert dårligst av alle (den dårligste jittermålingen vi hittil har sett på papir), derfor måtte vi dobbeltsjekke ved å måle to ganger. Til og med den langt rimeligere Streamer II fra samme produsent har mye bedre jittermålinger, og også vesentlig mindre forvrengning. Subjektivt opplevde vi likevel Pro som kraftigere og mer rytmisk enn II, slik at vi totalt sett faktisk likte den bedre. Prismessig får du likevel mye mer for pengene ved å velge Streamer II.

1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 16-bit/44,1 kHz oppløsning via USB. Støygulvet hos Electrocompaniet PD 1 ligger rundt -120dB, som er meget bra med tanke på at det kun er 16-bits oppløsning på USB. Den har noe 3. harmonisk forvrengning, uten at dette trenger å være særlig hørbart. 5. harmonisk er det også noe av, som kan slå ut negativt. Vi opplevde likevel god oppløsning og luft ved subjektiv lytting.


11,025 kHz testtone. Jittermålingene til Electrocompaniet ser ut som vi aldri har sett hos noen andre, derfor måtte vi dobbeltsjekke med å måle dobbelt. Her ligger det støy over de høyfrekvente jittertestsignalene, som gjør at disse ikke synes på papiret. Dette kan være en artefakt som følge av DAC-ens oppsamplingssystem. Vi ser at ”kåpa” rundt hovedtonen er snever, det betyr lite lavfrekvent jitter. Derimot er det et par pigger på hver sin side av denne, som kan tyde på at noe støy fra strømforsyningen har smittet over i de digitale signalet. Det kan være dette som skaper den litt varme klangen som vi opplevde ved subjektiv lytting. Den oppleves likevel ikke som treg, og alt i alt syntes vi denne DAC-en låt såpass bra, at når den i tillegg har et vell av tilkoblinger og kan overføre lyden trådløst, utnevnte vi den til ”Best i test”.


1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 16-bit/44,1 kHz oppløsning via USB. Rega DAC har et støygulv ved rundt -120dB, som er omtrent maks. for en 16-bits DAC. I tillegg til 2. og 3. harmonisk forvrengning, har den 5. og 7. harmonisk som kan gi en dårligere oppløsning i overtonene. I våre ører låt den imidlertid som oppløst og energisk.


11,025 kHz testtone. Det er verdt å merke seg at de piggene som repeteres jevnt over det synlige frekvensområdet, er testsignaler som skal være der. Det Rega DAC sliter noe med, later til å være støy fra strømforsyningen som forplanter seg i digitalsignalet. Dette synes i form av piggene som går gradvis nedover, tett innpå hovedsignalet. Dette kan maskere for bassen og gjøre at den oppfattes slankere. Vi opplevde ikke dette som noe problem, men synes DAC-en låt både oppløst og musikalsk. Et tegn på at øret som hører kan oppfatte noe annet enn instrumentet som måler.


1 kHz lydsignal, 0dB (fullt lydnivå). 24-bit/96 kHz oppløsning via USB. Støygulvet hos Canto e.One DAC 1.5 er omtrent det samme som hos 16-bits DAC-ene, rundt -120dB. Dette burde vært noe lavere, siden denne er av typen 24-bit. Forvrengning er det derimot svært lite av. Litt 2. harmonisk, men lite annet. Bra.


11,025 kHz testtone. Bel Canto e.One DAC 1.5 har svært lite jitter. I praksis ingenting å snakke om. Ikke rart vi synes konverteren var både oppløst, presis og dynamisk.

 


Slik ser en teoretisk perfekt jittermåling ut. Dette er referansesignalet som sendes gjennom hver konverter, for å se hvordan de takler det. De lavere piggene vil kun synes på konvertere med et lavt nok støygulv.

Fakta
 data-srcset
Bel Canto e.One DAC 1.5
Bel Cantos rimeligste digitalkonverter har USB med høyoppløst lyd, og digital XLR inn.
 data-srcset
Rega DAC
Rega er ferske i DAC-bransjen. Likevel gir den rykende ferske Rega DAC superbe lydopplevelser.
 data-srcset
HRT MusicStreamer Pro
Med asynkron USB-konvertering, balanserte utganger og strøminntak direkte fra USB, er dette blant de mest ambisiøse av de enkleste konverterne.
 data-srcset
nuForce Icon HDP
Denne konverteren fra NuForce er i tillegg en analog forforsterker og hodetelefonforsterker.
 data-srcset
Arcam rDAC
Dette er den rimeligste konverteren med asynkron USB-inngang vi kjenner til. I tillegg har den koaksial og optisk digitalinngang.
 data-srcset
Musical Fidelity V-DAC
Når Musical Fidelity lanserer billige produkter, har konkurrentene grunn til å bli engstelige.
 data-srcset
Pro-Ject DAC Box USB
Denne konverteren er blant Pro-Jects mest tilkoblingsvennlige, med koaksial og optisk inngang i tillegg til USB.
 data-srcset
HRT MusicStreamer II
HRT MusicStreamer II er testens billigste digitalkonverter. Den har likevel høyoppløst lyd, og viser dessuten størrelsen på lydsignalet.
    Har du noe å tilføye?
    Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

    1
    Kommentarer

    0 Comment threads
    0 Thread replies
    0 Followers
     
    Most reacted comment
    Hottest comment thread
    0 Comment authors
      Motta varsler  
    nyeste eldste mest poulære
    Varlse meg om

    Alternativer til 11 digitalkonvertere med USB

     data-srcset

    Den er ikke stor, men har full kontroll!

    OPPDATERT MED VIDEO: H120 er en glimrende liten forsterker, som gjør nesten alt riktig. Den har egentlig bare ett (luksus)problem.

    Marantz PM7000N

    Alt-i-ett-forsterker for kresne ører

    Marantz PM7000N er en alt-i-ett-forsterker med alt du trenger av strømming og innganger. Multirom støttes også, alt du trenger er høyttalere.

     data-srcset

    Et kunststykke av en spiller

    Technics SL-G700 kombinerer en fabelaktig god CD-spiller med en like fabelaktig nettverkspiller.

     data-srcset

    Analog brakdebut

    Her er den beste platespilleren du aldri har hørt om. Før nå.

     data-srcset

    Denne DAC-en er virkelig unik

    Fra produsenten jeg ikke hadde hørt om, kommer et virkelig unikum av en DAC. Faktisk den beste jeg har hørt.

     data-srcset

    Muskuløs multikunstner

    Trenger du en kraftig forsterker med DAC og mange innganger, finner du svaret her.

     data-srcset

    Platespiller med høyttalere

    Platespiller med forsterker og høyttalere innebygget? Vanligvis en oppskrift på katastrofe, men ikke her.

     data-srcset

    Vennligsinnet vinylspinner

    Teac er kanskje ikke best kjent for sine platespillere, men denne kan få satt Teac på vinylkartet.

    Rull til toppen