annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Ekte hi-fi uten en tråd

Her er de trådløse stereoanleggene som gir de beste musikkopplevelsene, uten å knuse sparegrisen.

Musikkglede har ingenting med størrelsen på bankkontoen å gjøre. På samme måte som du kan gjøre et skikkelig umusikalsk bomkjøp av et hi-fi-anlegg til 100.000 kroner, er det mulig å få kanonlyd fra rimelige komponenter. Det handler bare om å velge riktig.

Det hjelper lite med super lyd om anlegget ikke dekker behovene til en moderne bruker. Det betyr at stereoanlegget må kunne strømme lyd trådløst fra en mobiltelefon, på en enkel måte. Det er et krav vi har satt her, derfor finner du i denne testen anlegg med ulike løsninger for dette. Alle kan tilkobles hjemmenettverket og strømme musikk via nettverksruteren. Noen har i tillegg Bluetooth, for enda enklere tilkobling.

Til denne testen har vi tatt utgangspunkt i en prislapp på rundt 10.000 kroner. Vi søker komponentene som best formidler musikken, på en mest mulig naturtro måte. For å klare dette er det helt avgjørende med en god mellomtonegjengivelse, tross alt er det der nesten alle instrumenter har mesteparten av energien sin. Videre er diskantområdet viktig, da det er i overtonene rommet og luften i musikken kommer frem. For å få til dette best mulig, er det i bassen kompromissene må legges. Det betyr at vi slår fra oss gulvstående høyttalere og heller går for den kompakte sorten. Kompakthøyttalere har ofte en mye renere bassgjengivelse enn sine gulvstående søsken, det man ofrer er den nederste oktaven. Som en bonus er kompakthøyttalere langt mer plasseringsvennlig.

Bransjen har fått innspill

Vi har spurt oss rundt i bransjen, om hva de profesjonelle aktørene mener er de beste kjøpene til rundt 10.000 kroner. Anleggene i denne testen er resultat av dette, noen av dem er fra ett og samme merke, mens andre er satt sammen med komponenter fra ulike produsenter. De fleste av systemene kan du finne hos én og samme forhandler, men det kan forekomme unntak. Lyd & Bilde skriver for hele Skandinavia, og det kan hende at du må til to forskjellige forhandlere for å kjøpe komponentene til et av anleggene som er komponert her.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Produkter i testen
Velutstyrt gråmus
Et kompakt og velutstyrt anlegg som ikke innfrir på det viktigste.

Pioneer har en lang historie med teknisk avanserte produkter, som kombinerer kvalitet med god lyd. Derfor er det lov å ha forventninger til det kompakte Pioneer-anlegget. For her mangler det ikke mye, tross at anlegget er blant de minste kompaktanleggene vi har testet.

Her er alt integrert i én 29 cm bred enhet, med et par 28 cm høye høyttalere i sort pianolakk. Med en 13 cm bass i glassfiber og 25 mm diskant. Et anlegg som sklir enkelt inn i bokhyllen, uten å stjele mye plass.

Pioneer-anlegget har CD-spiller og radio integrert. Det har også et stort utvalg strømmemuligheter. Airplay, Bluetooth, Chromecast og DTS PlayFi er integrert i anlegget. Som også har Fireconnect for trådløs sammenkobling av enheter i andre rom. Såkalt multirom, altså. Men det er mer. Anlegget har også Spotify Connect, Tidal, Deezer, FM, DAB, og Tunein nettradio inkludert.

Men ingen platespillerinngang

Det har også tilkobling til nettverket via ethernet eller Wifi, samt analoge og digitale innganger på baksiden. USB-kontakter foran og bak, gir deg muligheten til å koble harddisker med musikk og bruke anlegget som en musikkserver i huset.

Trenger man mer bass, kan en subwoofer kobles til.

Anlegget har en oversiktlig fargeskjerm, og det følger også med en fjernkontroll som styrer selve anlegget. Innstillingsvalg og avspilling kan styres med en app. Det støtter også Bluetooth Wakeup, slik at anlegget slås på automatisk når du kobler til med Bluetooth, og Auto Reconnect som kobler deg tilbake.

Det er med andre ord, mye som taler for å velge Pioneer-anlegget.

Lydkvalitet

Det leverer et relativt balansert lydbilde med varm klang. Men det blir litt fargeløst og grått, særlig i mellomtonen. Kanskje er diskanten vel avslappet, for lyden kan oppfattes som mørk, men anlegget evner likevel å engasjere. Jason Isbells vokal og Hemsings fiollin lyder litt mørkere enn vi liker, og mangler nyanser og raffinement.

Det biter godt fra seg med akseptabel dynamikk når man drar opp volumet, men bassen ruller raskt av og man får ikke helt drivet på bassen selv man har lyst til å spille litt høyere.

På plussiden skal anlegget ha for behagelig lyd som man ikke blir sliten i ørene av, selv etter lang tid, men Pioneer-anlegget imponerer dessverre ingen. Godt utstyrt og kompakt og nett, men kjedelig å lytte til.

NB! CD-receiveren i dette anlegget selges også løst, den heter XC-HM86 og koster 5.995 kr. Siden høyttalerne er det svakeste leddet her kan du få mer for pengene med denne, og koble til et par bedre høyttalere.

Pioneer X-HM86D anlegg picture2
<
>
Pioneer-anlegget kan også fåes i sølvgrått. Foto: Pioneer
Trenger mer ”power”
Høyttalere fra Klipsch paret med elektronikk fra Onkyo pleier å være en sikker kombinasjon, men her er det noe som mangler…

Klipsch og Onkyo er blant testens virkelige hi-fi veteraner, med et bredt repertoar av produkter i alle prisklasser. De to sees ofte sammen i store hjemmekinosystemer, men her dreier det seg altså om et kompakt stereoanlegg.

Onkyo har greid å skvise imponerende mye utstyr inn i stereoreceiveren R-N855, og det er lagt stor vekt på de trådløse tilkoblingsmulighetene. Den støtter både Chromecast, Fireconnect, DTS Play:Fi og DLNA, og kan dermed spille i et multirom oppsett på tvers av flere merker og standarder. DAB+ og internettradio er kjekt, i tillegg er phonoinngang for platespiller med på listen. Med støtte for Spotify og Tidal i tillegg, er det nesten ikke grenser for kilder til musikk.

De kompakte RP-150M høyttalerne er minstemann i den bestselgende Reference Premiere serien fra Klipsch. Den bruker Klipsch sitt berømte diskanthorn med titan driver, kombinert med en 5,25” bass i et solid bassrefleks-kabinett. Følsomheten er på hele 93 dB, og gjør at Klipsch-høyttalerne kan spille høyt selv med få watt inn. Vårt testeksemplar kom i speilblank pianolakk.

Onkyo/Klipsch anlegget er enkelt å sette opp og lar seg enkelt styre via fjernkontrollen eller Onkyos egen app. Høyttalerne har bassrefleksporter på baksiden som gjør at de trives aller best med litt pusterom i hylla, eller aller helst på et par stativer.

Lydkvalitet

Et anlegg med Klipsch sine lettdrevne og energiske høyttalere skulle i utgangspunktet bety mye futt og fart. Vi har tidligere testet storebrødrene RP-160M med godt resultat.

Når vi snurrer i gang musikken med Klipsch og Onkyo, låter det imidlertid ikke helt som forventet. Maria Mena blir for slank og lys i stemmen, og det er akkurat som om noe mangler i mellomregisteret. Bassen er fyldig, men ikke spesielt presis – det høres mest ut som bassisten bruker polvotter! Dynamikken vi er vant til fra dette sporet er ikke tilstede, og lydbildet får en spinkel karakter. Det låter rett og slett skuffende flatt og blodfattig.

Dette rimer ikke med våre tidligere erfaringer med Klipsch, og et bytte til annen forsterker avslører at det er Onkyo som er synderen i dette tilfellet. Til tross mange lydforbedrende finesser (deriblant den faseriktig bassboosten PM Bass) greier ikke Onkyo R-N855 helt å sparke liv i de ellers utmerkede Klipsch-høyttalerne. Med forsterkeren fra Marantz blir det betraktelig mer fart i sakene, og spesielt mellomtonen kommer mer tydelig frem. Klipsch RP-150M er utmerkede høyttalere, men trenger altså en bedre forsterker!

Onkyo_Klipsch_anlegg2 Onkyo_Klipsch_detalje
<
>
Receiveren Onkyo R-N855 er lekker å se på, men lydmessig det svakeste leddet i dette oppsettet. Foto: Geir Gråbein Nordby
Best på multirom
Få om noen kan multiromslyd som Sonos. Men hvor hi-fi er toppmodellen Play:5?

Det Sonos Play:5 mangler av tilkoblingsmuligheter tar den igjen på minimalisme og brukervennlighet. Det er lekende lett å koble den til hjemmenettverket, og i appen kan du definere hvilket rom den tilhører, og om du ønsker å koble to sammen i et stereopar. Som vi har valgt her, for å tegne opp et stort lydbilde som kan konkurrere lydmessig med de tradisjonelle hi-fi-anleggene. Hvis du ønsker, kan du også koble til den trådløse Sonos Sub for å få dypbass, men da begynner det å bli ganske dyrt.

Selv om man normalt ikke anbefaler å plassere høyttalere i en bokhylle, er ikke dette noe problem med Sonos, takket være en enkel romkorreksjon som fjerner de frekvensene som maskerer for det man skal høre. Da brukes mobilen som målemikrofon, og du ledes gjennom oppsettet hele veien.

Sonos Play:5 støtter et vell av musikktjenester, inkludert Tidal, Spotify og Apple Music. Noen vil savne Bluetooth, for å strømme fra YouTube eller andre tjenester som ikke støttes. Det er heller ingen optisk digitalinngang, ønsker du å koble til TV-en for å få best mulig lyd fra denne, er du prisgitt den analoge 3,5 mm lydinngangen. Det er ikke bra nok, etter vår mening, og vi ser heller ikke for oss at det vil bli koblet veldig mange platespillere til denne. Sonos er med andre ord ikke for analogentusiastene. Ønsker du dessuten en fysisk fjernkontroll, har du utur. Her er det styring fra mobil eller nettbrett som gjelder. Du kan også trykke direkte på høyttalerens berøringspanel for å starte eller stoppe en låt, eller sveipe for å bytte.

Lydkvalitet

Play:5 i sin andre generasjon er et godt hakk over forgjengeren lydmessig, og som multiromshøyttaler holder den fortsatt stand. Spesielt når man har to som spiller i stereo. Høyttalernes beste egenskaper er den klare og rene lyden, som spesielt gagner vokalgjengivelse. Maria Menas stemme på Kiss-coveren I Was Made For Loving You står klokkeklart ut i rommet, og raspingen av basstrenger og klangen fra klokkespill er krispt og tydelig.

Kanskje litt for krispt. For når hun synger ”Feel the magic”, så kan vi ikke helt si vi føler det. Det er noe mekanisk over musikkleveringen. For, selv om Sonos knuste de fleste konkurrentene da vi testet multiromshøyttalere i fjor, så må høyttalerne se seg slått av hi-fi-anleggene fra Yamaha og ikke minst kombinasjonen Marantz / Kef, som begge har en varmere og mer organisk lyd. Det høres spesielt på klassisk musikk, hvor fiolin og klaver med Sonos låter litt krast og overartikulert. Det er noe litt syntetisk over det hele.

Sonos_anlegg Sonos_detalje
<
>
Sonos er nærmest for synonymt med multirom å regne. Foto: Geir Gråbein Nordby
Drømmen som brast
Med NAD og Bowers & Wilkins skal det være umulig å mislykkes.

Et hvert anlegg som inneholder en NAD-forsterker og høyttalere fra Bowers & Wilkins, kan gi vann i munnen på entusiastene. Her er det nettopp en slik kombinasjon som utgjør testens dyreste anlegg, med knapp margin.

Vi har testet både forsterkeren og høyttalerne tidligere, og hadde store forventninger til kombinasjonen. For her får man mye for pengene. Ta høyttalerne først. B&Ws kompakte toveishøyttaler, har deres gule kevlarmembran i bassen, kombinert med en aluminiumsdiskant.

Til å drive de relativt ineffektive høyttalerne (87dB følsomhet), trenges alle de 50 wattene med effekt som NAD-forsterkeren besitter. Men siden vi snakker NAD-watt, sier ikke tallene all verden. Det er praksis som teller.

Forsterkeren er den moderne utgaven av den klassiske NAD 3020. Med analoge innganger, også platespillerinngang, men denne er også trådløs. Enten med Bluetooth, eller Chromecast over Wifi. Med en Bluetooth-app fra NAD, kan man styre forsterkeren fra mobilen.

Antenner stikker opp fra baksiden. Der finnes det også to analoge RCA-innganger, den nevnte platespillerinngangen for spillere med MM-pickup, en subwoofer utgang, og to av hver av optisk og koaksial digital inn.
Det finnes ingen USB DAC-inngang med støtte for høyoppløst lyd her. Da må man velge den dyrere NAD C368, som har utskiftbare moduler med ekstra innganger.

Oppsett og daglig bruk, er så enkelt som det kan få blitt. Det er ikke mye som skal konfigureres her, før man kan spille musikk. En knapp på fronten er merket Bass EQ, og kan benyttes hvis man vil kompensere for manglende bass fra små høyttalere.

Det er ikke nødvendig på B&W 685S2.

Lydkvalitet

Kombinasjonen NAD og B&W gir en veldig god sammenheng i lydbildet, men det spruter ikke av engasjement her. Tørr, nesten nøytral og meget stram bassgjengivelse med utmerket definisjon, trekker opp. Mens mellomtonen lyder litt for anemisk og avslappet til at vi lar oss overbevise. Lyden kan oppleves som litt lukket, for detaljer kommer ikke særlig godt frem i denne kombinasjonen, og vi blir sittende og vente på at musikken skal ta oss med storm. Det skjer ikke.

Det er et uforløst potensiale her som kanskje kan løses med en annen kombinasjon av forsterker og høyttaler. Så vi koblet inn KEF Q150 i stedet. Det åpnet opp lydbildet, ga oss merkbart mer fokusert lyd, tydeligere detaljgjengivelse og et åpnere lydbilde.

B&W_NAD_anlegg picture2
<
>
NAD-forsterkeren bakfra, med antenner for strømming. Foto: NAD Electronics
Multirom med hi-fi-kvalitet
EC Living Tana har den nødvendige varme og fyldige lyden man forventer av ekte hi-fi.

Når man tenker stereoanlegg faller tankene automatisk på to høyttalere, med en forsterker imellom seg. Men hvorfor ikke sløyfe hele forsterkeren, til fordel for to helaktive høyttalere? Det er hva Electrocompaniet har tenkt med sin Tana-serie. Tana SL-1 er hovedhøyttaleren, og skal du bare ha én høyttaler som spiller alene, er det denne som gjelder. Den tilkobles hjemmenettverket – helst med ethernet-kabel for mest mulig stabil drift. Det er i denne strømmetjenester er innebygd, og skal du koble til digitale lydkilder som TV-en din og kanskje en CD-spiller, er det her det gjøres. Så har vi slavehøyttaleren L-1. Denne har identisk lydkvalitet, men er avhengig av SL-1 for å fungere. Den mottar både digital lyd og synkroniseringssignaler fra hovedhøyttaleren, trådløst gjennom luften.

Hvilken av høyttalerne som er venstre og høyre, bestemmer du selv i mobilappen EC Remote.

EC Living er Electrocompaniets merkenavn for multiromssystemer, og dette den mest åpenbare Sonos-konkurrenten i denne testen. Har du flere SL-1 i flere rom, kan disse grupperes og styres fra samme app. I skrivende stund finnes ennå ikke Party Mode, hvor alle høyttalerne spiller samme musikk samtidig, men dette skal være på vei i en kommende programvareoppdatering.

EC Living er enkelt å sette opp, selv om man ikke leies like hardt i hånda gjennom oppsettet som med Sonos. Her er støtte for Spotify Connect og Tidal, og AirPlay og DLNA kan benyttes om du bruker andre tjenester enn de som støttes direkte. Appen fungerer bra, og en kjekk trinnløs bassjustering gjør det enkelt å finne ønsket lydgjengivelse ut ifra smak og omgivelser. Plassert i bokhylle kan man for eksempel dempe bassen noe. Det eneste vi ikke liker er at dette gjøres i oppsettmenyen, som man ikke har direkte tilgang til når man har bladd seg langt inn i Tidal-appen. Man må tilbake til utgangspunktet for å gjøre innstillinger, for så å gå inn i Tidal igjen. Lydinnstillinger burde man hatt direkte tilgang til, uansett hvor man var i appen.

Lydkvalitet

Når det kommer til lyden er det derimot lite å rette fingeren mot. Det er oppløsning i overtonene, slik at sangstemmer kommer klart og tydelig frem, cymbaler svever og fioliner likeså. I tillegg får man fylden i mellomtonen som Sonos mangler. EC Living får frem mer klang fra gitarkassa til Jason Isbell, og det er mer kropp i hardingfeler som gjør at man tror mer på det man hører. Den litt spisse digitale klangen hos Sonos er borte her. Vi mistenker at mye er grunnet den analoge AB-forsterkeren, fremfor Sonos sin Klasse D.

Electrocompaniet har også mer dynamikk og liv, dette låter i det hele tatt meget bra. Det er ikke helt på høyde med det supersnertne og ultrafokuserte lydbildet fra Marantz M-CR611 og Kef Q150, men EC Living beviser at man ikke trenger ekstern forsterker for å få ekte hi-fi-lyd.

Electrocompaniet_ECliving picture2
<
>
Lekre, minimalistiske detaljer gjør at EC Living fortjener å vises frem. Foto: Geir Gråbein Nordby
Et fullverdig hifi-anlegg
Yamaha-anlegget er nesten komplett og spiller knallfint.

Mens de fleste minianleggene er fulle av kompromisser, virker det som om Yamaha har lesset på alt de kunne komme på her. Anlegget deres plasserer seg på toppen av næringskjeden i Yamaha-katalogen, og er det best utstyrte mikroanlegget de lager.

Det mangler stort sett bare platespillerinngang på å være komplett. Ellers er det meste på plass: Strømming med Wifi eller Bluetooth, DAB- og nettradio, Spotify Connect, Tidal og CD-avspilling. I tillegg har det multiromstrømming.

Yamaha-anlegget består av et par små høyttalere, en forsterker, en CD-spiller med trådløs strømming, og passer perfekt inn i bokhyllen i moderne hjem. De to høyttalerne som følger med, er 31 cm høye og lakkert i sort glanslakk. Et 13 cm basselement og en 25 mm diskant, er innenfor normen for mikroanlegg.

Forsterkeren har bare én inngang for analoge lydkilder, og den brukes til CD-spilleren i anlegget. Foruten utganger for subwoofer og hodetelefoner, har den også inngang for digital lyd via USB på baksiden. Den bruker du når du skal spille musikk fra feks laptopen. Den innebyggede digitalomvandleren (DAC) i forsterkeren, har som mye high-end-utstyr, støtte for høyoppløst lyd (DSD128 og PCM 383 kHz).

CD-spilleren er trådløs. Det er den du strømmer musikk til. Enten med Bluetooth eller Airplay. Men den støtter også DLNA, for de som ikke har Apple-produkter. MusicCast er Yamahas måte å si multirom på, og anlegget kan kobles trådløst til andre MusicCast-produkter i andre rom.

Det følger med en fjernkontroll, men anlegget kan også styres med en app, som fungerer fint og gir deg tilgang på spillelister og mulighet for sortering, enkle lydvalg og volum.

Lydkvalitet

Yamaha-anlegget leverer et meget åpent og balansert lydbilde. Her er det tilstrekkelig med detaljer, og fyldig klang. Gitarklangen på Jason Isbells album, kommer veldig godt frem og er bedre fokusert her enn i mange av de andre anleggene i testen. Klangen på vokaler er varm og rik, og klaverklangen er nydelig, med masse luft i lydbildet. Strykerne i det klassiske stykket, lyder godt fokuserte og det er mer dybde og tredimensjonalitet er enn i de fleste anleggene.

Ekte dypbass finnes ikke, men sporet med Maria Mena viser at høyttalerne gjengir bassgitarer med overbevisende dybde og dynamikk. Marias vokal lyder mer nyansert her enn på Pioneer-anlegget, og Yamaha-anlegget leverer lydkvalitet et par soleklare hakk opp fra Sonos-anlegget.

Yamahas anlegg er ikke bare godt utstyrt, det er også et av de beste mikronanleggene vi har testet, og et meget godt kjøp.

picture1 picture2
<
>
Yamaha-anlegget finnes også med sort elektronikk. Foto: Yamaha
Vellykket kombinasjon
Marantz/KEF-anlegget er pent å se på, enkelt å betjene, og lyden sitter som et skudd!

Evigunge Marantz og KEF er kanskje mest kjent for sine produkter i det dyrere high-end segmentet, men de vet en ting eller to om hva som skaper god lyd i budsjettklassen også.

Hjertet i dette anlegget er den kompakte og stilige stereoreceiveren Marantz M-CR611, som har et bredt repertoar av finesser. CD-spilleren er på plass, DAB/DAB+-radioen likeså. I tillegg har den selvfølgelig internettradio og en rekke trådløse tilkoblingsmuligheter, inkludert Bluetooth, Airplay og Spotify Connect. Alt kan styres direkte fra mobilen via Marantz sin egen fjernkontroll-app. Forsterkeren yter 2 x 60 watt, og de som ønsker kan koble til en aktiv subwoofer via den ekstra linjeutgangen.

Høyttalerne i systemet er Q150, de minste modellene i KEFs rykende ferske Q-serie, som ble lansert med brask og bram tidligere i år. De skiller seg umiddelbart ut fra mengden med bare ett synlig element på fronten. Mangler det noe? Neida –det er bare koaksialelementet Uni-Q, et av KEFs varemerker, hvor diskanten sitter montert i senter av bass/mellomtone. På baksiden sitter en bassrefleksport samt singel-wiring høyttalerterminaler. Finishen er helt ok for denne prisklassen, og magnetiske griller gjør at man kan vise høyttalerne i all sin prakt, uten synlige plugg-hull.

Marantz/KEF-anlegget er enkelt å koble opp og ta i bruk, men fjernkontroll-appen kunne ha godt av en ansiktsløfting. Menysystemet er ikke det mest oversiktlige eller intuitive vi har sett, med listevisninger i stedet for stilig grafikk. Selv om appen kan styre det meste, foretrakk vi i mange tilfeller å bruke den medfølgende fjernkontrollen.

Lydkvalitet

Lyden derimot – lyden! Her går Marantz og KEF de andre testdeltakerne en høy gang, med en frisk lydkarakter som får oss til å trampe takten med det samme. Lydbildet er stort, men samtidig tydelig og fokusert, og gir den etterlengtede følelsen av fysisk nærvær.

”Tonight i wanna give it all to you – in the darkness, theres so much I wanna do”, synger Maria Mena, og vi blir umiddelbart betatt av stemmen hennes. Jason Isbell kommer også tydelig ut, og låter best til nå. Når bassgitaren kommer inn på slutten av låta, er den stor og flott. Klimpringen i gitaren er noe for seg selv!

KEF-høyttalerne er nok de virkelig stjernene i dette oppsettet med sin livlige og superfokuserte spillestil, men Marantz-receiverens forsterkerdel holder hele tiden kontroll på begivenhetene. Der konkurrentene kun skraper på overflaten, greier Marantz/KEF å grave frem detaljene, og formidler musikken med kropp og sjel. En skikkelig ”killer combo” med testens definitivt beste lyd!

Kef_Detalj Marantz&Kef
<
>
KEFs UniQ-elementer har diskanten i midten av mellomtonebassen, som gir et ekstremt distinkt lydbilde. Foto: Geir Gråbein Nordby

    Les også

    Geneva Acustica Lounge Radio

    Geneva Acustica Lounge Radio

    Det Genevas kompakte radio mangler av funksjoner, tar den igjen på lyden.

    Legg til som favoritt
    Moderne stereoforsterkere

    Moderne stereoforsterkere

    Det gode gammeldagse stereoanlegget er på vei tilbake, men det skal kunne alle de moderne triksene.

    Legg til som favoritt
    Modul-DAC fra McIntosh

    Modul-DAC fra McIntosh

    Den nye forforsterkeren får utskiftbar digitalomvandlerLegg til som favoritt
    Stor fusjon i hi-fi-verden

    Stor fusjon i hi-fi-verden

    Onkyo og Pioneer skal være en del av Sound United, som også omfatter Denon og Marantz.Legg til som favoritt
    Ken Ishiwata takker av: Legenden forlater Marantz

    Ken Ishiwata takker av: Legenden forlater Marantz

    Etter 41 år har Ken Ishiwata og Marantz bestemt seg for å skille lag.Legg til som favoritt
    Brukervennlig trådløs platespiller

    Brukervennlig trådløs platespiller

    Como Audio gjør det enkelt å spille vinylLegg til som favoritt
    Se det råeste hi-fi-utstyret

    Se det råeste hi-fi-utstyret

    Årets feteste hi-fi-show er over, se bildene her.Legg til som favoritt
    Lukk meny

    LYD & BILDE
    LESERUNDERSØKELSE
    SVAR & VINN
    KYGO HODETELEFONER

    Vi ønsker kontinuerlig å forbedre oss – nå vil vi vite hva DU mener om oss.
    DELTA HER
    close-link