Search
Generic filters

: 6 platespillere for nybegynnere

Disse har du råd til

Den varme lyden fra vinylplater, er hverken dyr eller komplisert å skaffe seg. Bare velg den beste spilleren.

Salget av platespillere går så det suser. Folk som aldri har eid en platespiller, kjøper sin første og fyller på med LP-er etter hvert. Tall fra bransjeforeninger, importører og platebransjen selv, viser en stadig vekst for det gamle, fysiske avspilleformatet.

 

I England solgte platebutikk-kjeden HMV, en platespiller i minuttet, uken før julaften i 2015.

 

Les: En platespiller i minuttet!

 

Vinylplater finner man i stadig flere butikker, og det er ikke bare avdøde jazzartister som gis ut på vinyl nå om dagen. Unge artister, etablerte band og stort sett de fleste som også finnes på strømming, gir ut musikken på vinyl – og platene selger som varmt hvetebrød.

 

Den varme lyden og gleden over å ha musikken i hendene, ser ut til å være litt av grunnen til vinylens comeback. Bilder, tekster, historier og bakgrunnsinformasjon, er lettere tilgjengelig på et LP-cover enn hos en strømmetjeneste, og så kan platespilleren ta seg pent ut i stuen i tillegg.

Record turntable playing vinyl record

Hva du trenger

Men man skal velge riktig spiller for å få den varme lyden, og ikke minst lydkvalitet. Her har vi valgt ut seks spillere som er såre enkle å bruke, de koster litt mer enn de billigste spillerne, men det er fordi de har innebygget platespillerforsterker (RIAA-trinn) og USB-utgang. Dermed trenger du ikke noe ekstrautstyr for å få lyd, bare plugg spilleren i en ledig inngang på forsterkeren. Eller PC-en. For med USB-utgang kan du rippe platene på laptopen, og overføre musikken digitalt til mobilen!

 

Les: Test av fem platespillere

 

Hva du får

De seks spillerne i testen, har alle innebygget RIAA og USB-utgang. De leveres med ferdigmontert pickup, støvlokk og en enkel monteringsanvisning. Du bruker ikke mer enn 20 minutter på å pakke ut og sette opp en av disse spillerne, før du er klar til å spinne vinylplater.

 

Les: Trådløse Klipsch-høyttalere med platespillerinngang

 

Noen av spillerne – som Audio-Technica og TEAC – har avtakbart pickupshell, som gjør det enklere å oppgradere spilleren med en enda bedre pickup, som gir deg bedre lyd. For de seks spillerne leveres med enkle og rimelige pickuper, som er ment å gjøre det enkelt å komme i gang. En pickup til 1.500 kroner, vil gi alle spillerne i testen et løft i lydkvaliteten.

 

Plassering

En platespiller er som en følsom mikrofon, og må stå i vater på et stødig underlag. Ellers forplanter vibrasjoner og resonanser seg i spilleren, og det hører du som rumling i høyttalerne. Ikke sett spilleren inntil en høyttaler, hold den unna sterke magnetfelt og pass på at støvlokket går an å åpne. Hvis du opplever at det stadig rumler i høyttalerne, trenger du et bedre underlag. Da kan en vegghylle som du monterer på veggen og setter spilleren på, være en god løsning.

 

Dette må du se etter

En platespiller er grunnleggende enkel. En roterende elektromotor driver tallerkenen i valgt hastighet, og vibrasjonene som skapes av nålens bevegelser i rillen, generer strøm i den lille pickupen, som kommer ut som musikk i høyttalerne. Hvor god lyd man får, avhenger i veldig stor grad av hvor god konstruksjonen er. En børsteløs motor, et dempet chassis, en presist armoppheng og en påkostet pickup, gir mye bedre lyd enn en enklere og billigere spiller makter.

 

Det er grunnen til at noen platespillere koster mer. Kvalitet koster, og i dette tilfellet, får man platespillerforsterker med på kjøpet – i tillegg til den praktiske USB-utgangen.

 

 

Slik testet vi

 

Alle spillerne i testen ble satt opp etter produsentens beskrivelser. Nåletrykket ble sjekket og justert, og de ble koblet til en integrert Rotel RA-1592, en 200 W kraftig forsterker med platespillerinngang og DAC. Sammen med de ultrapresise høyttalerne fra KEF – Reference 1 – ga det oss et grundig analyseverktøy for å vurdere lydkvaliteten fra de seks platespillerne.

 

Digitalopptakene av LP-ene ble gjort på en Macbook, koblet til spillerne med en USB-kabel fra Audioquest, og rippet i Audacity (16-bit/48 kHz) og Sonys Hi-Res Audio Recorder i DSD-format (Sony HX500).

 

De mest brukte LP-ene i testen, ble valgt ut fra opptak- og lydkvalitet:

 

Allegro no 4 D-dur – Marianne Thorsen, Trondheimsolistene/Mozart

Ubi Caritas – Ola Gjello

Living – Jan Gunnar Hoff

Monoface – Neil Cowley Trio, Radio Silence

 

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Slik setter du opp platespilleren på en, to, tre

Det beste rådet for å få god lyd fra platene, er å lese monteringsanvisningen.

Før vinylplatene gir deg liflige toner i stuen, må du sørge for at platespilleren er satt opp riktig. Ellers blir lyden dårligere, og du risikerer å slite ut platene alt for raskt. Sett spilleren på et flatt, solid og stødig underlag, sørg for at den er i vater og følg disse tre rådene for et enkelt og sikkert oppsett av platespilleren:

1

Når du har pakket ut spilleren og lest monteringsanvisningen, må du dobbeltsjekke stifttrykket. Det gjør du ved å ta av beskyttelsen på pickupen, og forsiktig lirke armen ut av armhvileren. La armen hvile på en finger, mens du skrur vekten i bakkant til den løfter seg litt. Sjekk om den er i plan med tallerkenen og skru på vekten til den er det. Hold motvekten fast slik at den ikke dreier, skru skala-hjulet med vektangivelser til 0. Så dreier du vekten og skalaen samtidig til produsentens oppgitte nåletrykk, for eksempel til tallet 2, dersom det står 2 gram i monteringsanvisningen.

2

skal du justere antiskating – antigravitering. Start med å dreie antiskating-hjulet på siden av armen til tallet viser det samme som nåletrykket, eller sett nylontråden til vekten (dersom spilleren har en slik) på det midterste hakket. Start deretter spilleren, legg på en plate og før armen forsiktig til slutten av platen hvor du senker stiften ned midt mellom avslutningsrillene. Dersom armen blir liggende på platen, er antiskatingen korrekt. Dersom den flytter seg fra eller mot midten, skrur du antiskatingen et kvart trinn den ene eller andre veien (eller flytter tråden et hakk), til armen står stille når nålen er plassert mellom avslutningsrillene.

3

Etter at alt er korrekt satt opp og justert, kan det likevel hende at du støter på noen uforutsette problemer. Hvis du opplever at nålen hopper i rillene når du går på gulvet, bør du enten flytte spilleren til en stødigere hylle, eller plassere den på en vegghylle, for å unngå vibrasjoner. Hvis det skurrer i høyttalerne, kan det være støvlokket som vibrerer mot spilleren når du spiller høyt. Løft opp støvlokket, eller ta det av, og sett det heller på igjen når du ikke spiller vinylplater. Hører du falske toner, må du sjekke om platen sitter flatt mot tallerkenen, hvis ikke trenger du en platestrammer. Alternativet er at gummiremmen er slitt og må byttes.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Bra lyd for nybegynnere

Lyd & Bilde mener

Finfin lydkvalitet og enkel betjening, prisgunstig og bra spillere for nybegynneren.
Slank klang og lite vekt i bassen, roter det litt til på kompleks musikk.
Argon TT-2 USB

  • Hastigheter: 33 1/3, 45 RPM
  • Drift: Remdrift
  • Arm: Statisk balansert arm
  • Pickup: Ortofon OM5e MM-pickup
  • Tilkoblinger: USB, RCA linje-ut
  • Annet: Sort eller hvit
  • Mål: 42 x 33 x 11,2 cm
  • Hastighetsavvik: + 0,30%
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 3298 kr

Argon-spilleren ligner på en Pro-Ject-spiller, og det er ikke tilfeldig. Den kommer nemlig fra samme fabrikk og er basert på en litt enklere spillere enn Pro-Ject Essential II som vi tester her. Ikke dermed sagt at den er dårligere, bare litt forskjellig. For eksempel lyder den godt fokusert, tydelig om man vil, men den mangler den samme varme klangen og fylden i lyden, som Pro-Ject-spilleren.

 

Utpakking og oppsett er like enkelt. Følg bruksanvisningen, så tar det kort tid før du er klar til å spinne vinylplater. Spilleren har samme type Ortofon-pickup som Pro-Ject-spilleren, men her er den montert på en enklere aluminiumsarm. Utførelsen er også enklere, og Argon-spilleren ser litt kjip ut i sort utførelse.

 

Hastighetsavviket er marginalt med + 0,30 prosent raskere omdreiningshastighet, og hastighetsvariasjoner innenfor ± 0.5 prosent. Absolutt godkjent. Det samme kan vi si om betjeningen, som knapt blir enklere med en strømbryter på venstre side av spilleren, og en manuell arm som er lett å plassere i rillene.

 

Lyden er slankere fra Argon-spilleren. Strykerne i 2L-opptaket med Marianne Thorsen og Trondheimssolistene, mangler fylden som gir fiolinene klangbunn nok til at det lyder troverdig nok. Som nevnt er fokuset veldig bra, og stereoperspektivet er bredt, om enn ikke like fjellstøtt som hos de beste i testen. Klaverklangen til både Jan Gunnar Hoff og Ola Gjello, mangler muskler i de nederste oktavene, og tonene lyder litt for fargeløst til at vi lar oss begeistre.

 

På opptaket med Neil Cowley Trio, klarer ikke spilleren å skille de tre instrumentene (bass, trommer og piano) like godt som de beste spillerne i testen, med det resultat at lydbildet flyter litt sammen. Trommene lyder litt for likt og mangler vekt, du klarer ikke helt å skille skarptrommen fra en tamtam, hvis du ikke lytter spesifikt etter den.

 

Når det er sagt, er Argon-spilleren gunstig priset, og gir nybegynneren mye musikk for pengene. Hvis budsjettet er begrenset til cirka 3.000 kr, er dette et godt, om enn ikke vårt foretrukne valg.

Velspillende arkivar

Med innebygget digitalkonverter og god lyd, er Sony-spilleren et godt valg.

Lyd & Bilde mener

Svært god oppløsning, tydelig detaljgjengivelse og luftig lyd. DSD-utgangen gir deg høyoppløste digitalfiler.
Slankt lydbilde og behersket bassdynamikk.
Sony PS-HX500

Hastigheter: 33 1/3, 45 RPM

Drift: Remdrift

Arm: Statisk balansert arm

Pickup: Sony MM-pickup

Tilkoblinger: USB, RCA linje-ut

Annet: Integrert DSD-DAC, Hi-Res Audio Recorder programvare (PC/MAC)

Mål: N/A

Hastighetsavvik: + 0,35%

Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 5990 kr

Alle spillerne i testen har USB-utgang, slik sett er ikke Sony-spilleren noe unntak. Men, den har en innebygget digitalomvandler, som kan lagre analoge lydfiler i høyoppløst (DSD) lydformat. Ikke bare i vanlig CD-format (PCM), som de andre i testen.

 

Det gir selvsagt Sony-spilleren et lite fortrinn, for de som ønsker å digitalisere vinylsamlingen i høyoppløst format, for arkivering på harddisk – og avspilling på Sony Walkman eller Xperia-telefoner, som støtter høyoppløste musikkfiler. Det merker man selvsagt ikke noe til når man kobler spilleren til forsterkeren med de analoge utgangene.

 

Man skal være klar over at spilleren er veldig følsom for vibrasjoner. Underlaget må være i vater, og stå støtt nok til at spilleren ikke utsettes for vibrasjoner, som høres som bassresonanser i høyttalerne. Om dempingen er mangelfull, er kvaliteten god, og den har et diskret stealh-lignende utseende med lav profil. Brukervennligheten er som på de andre spillerne i testen, enkel og grei med strømbryter og elektronisk hastighetskifter i ett. Spilleren er den raskeste i testen, med et hastighetsavvik på + 0,35 prosent, men den går relativt stabilt med beskjedne variasjoner.

 

Skal man lagre musikken i DSD-format, kan man bruke Sonys Hi-Res Audio Recorder, som kan lastes ned gratis.

 

Men litt av hensikten med å rippe vinylplater i høyoppløst format, forsvinner hvis spilleren ikke leverer høy nok lydkvalitet. Sammenlignet med de andre i testen, er Sony-spilleren både vellydende og engasjerende å lytte til. Den drar opp et bredt lydbilde med bra stereoperspektiv på jazztrioen til Neil Cowley, og klangen fra Ola Gjellos klaverspill er befriende åpen og klar.

 

Strykerklangen er på den slanke siden, og den varme klangen som for eksempel Pro-Ject-spilleren leverer, merker man lite til her. Men musikken gjengis med større oppløsning, og er bedre fokusert med tydeligere detaljgjengivelse og finere nyanser. Trondheimssolistene og Marianne Thorsens Mozart-innspilling lyder fremragende klart og luftig her.

 

Det skal også bemerkes at bassen kan oppleves som litt slankere, men den er godt definert og stramt levert. Personlig ville jeg foretrukket mer varme i klangen, og mer potent bassgjengivelse, men Sony-spillerens analytiske og krystallklare klang veier i stor grad opp for det. Skal man arkivere platesamlingen digitalt, er den et godt valg.

 

Tilbehøret du trenger

Har man platespiller, er det noe tilbehør som er veldig praktisk å ha. Her er en oversikt:

Platestrammer

 

Skeive plater er ikke noe ukjent fenomen. En enkel platestrammer klemmer platen mot tallerkenen, slik at du slipper falske toner. Kjente merker er Pro-Ject, Michell og Avid. Prisene starter på 1.000 kr.

 

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Stift

 

Alle trenger å bytte stift en eller annen gang. Pass på å få en som passer til akkurat din pickup, som Ortofon, Audio-Technica, Sumiko, Rega og Grado. Stifter koster fra noen hundrelapper, til flere tusen kroner. De dyrere gir deg enda bedre lyd.

 

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Platebørste

 

Støv er platenes verste fiende. I verste fall kan støvkornene lage hakk i platene, så hold knitringen og hakkingen unna med en platebørste. De finnes i de flest butikker, og koster fra 150 kr.

 

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Platevasker

 

Den beste måten å holde platene rene på, er å vaske dem. Ikke bruk oppvaskmiddel. Kjøp heller en platevasker. De finnes i manuelle, halvautomatiske og automatiske utgaver, og prisene starter på drøye 1.000 kr, som denne fra Pro-Ject.

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

 

 

Platespillerforsterker

 

Hvis du allerede har en spiller, eller kjøper en uten innebygget pickupforsterker (RIAA-trinn), trenger du denne. Hvert fall hvis du ikke har en innebygget i forsterkeren din. Rega Fono A2D har innebygget RIAA og USB-utgang, og kan kobles til alle forsterkere. De finnes også fra Musical Fidelity, Pro-Ject, NAD, og prisene starter på cirka 1.000 kr.

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

 

 

Pickup

 

En ny og bedre pickup kan være en betydelig oppgradering av lydkvaliteten. Selv en eldre spiller vil lyde mye bedre, med en ny og bedre pickup. De vanligste kalles MM-pickuper, som denne fra Nagaoka: MP150. Prisene starter på 1.000 kr og de vanligste merkene er i tillegg Ortofon, Audio-Technica, Sumiko, Rega, Denon og Grado.

 

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

 

Platematte

 

En billig og bra metode for å få bedre lyd, er å bytte ut gummimatten med en platematte i lær, kork, eller filtmateriale. De vanligste er filtmattene, som gir deg bedre lyd enn gummimattene. Priser fra 200 kr.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

 

Ukomplisert spiller

De er bedre kjent for kassett- og spolebåndspillere, men Teac lager også platespillere. Som denne. En stilig spiller som ikke ruver på hyllen, men er enkel å sette opp, bruke, og spiller fint. Kanskje ikke så varmt, fyldig og engasjerende som de beste i testen, men det er ikke mye som skiller Teac-spilleren fra de beste i testen.

 

Klangen er litt gråere enn i Audio-Technica- og Sony-spilleren, og ikke fullt så fyldig som fra Pro-Ject-spilleren, men den leverer et stort og stødig lydbilde med godt definert bass og god dynamisk kontrast.
Hastighetsavviket er det største i testen med + 0,47 prosent, men spilleren går svært jevnt og er heller ikke veldig følsom for vibrasjoner. Hvert fall ikke mer enn de andre i testen, og ikke i nærheten av Scansonic-spillerens nervøse plastkabinett.

 

Det spruter ikke akkurat av Neil Cowley Trio, men Teac-spilleren henger svært godt med på de kompleks delene av den litt vanskelig tilgjengelige jazzen trioen spiller. Som de fleste andre spillerne i testen, klarer den ikke å hente ut dypbassen fra rillene, men klaverklangen fra Jan Gunnar Hoff og Ola Gjellos 2L-innspillinger, lider ikke nevneverdig under det. De dypeste oktavene kommer likevel godt frem, og selv om klangen er litt mørkere og lydbildet ikke like gjennomsiktig som fra de beste spillerne, engasjerer den oss temmelig bra.

 

Det skyldes at spilleren har god dynamisk kontrast i bassen, som gir for eksempel trommer og kontrabasser god tyngde og driv. Det er ikke fullt så mye klang i strykerne på Mozart-innspillingen til Trondheimsolistene og Marianne Thorsen, og lydbildet mangler litt av dybden til de beste spillerne i testen.
I likhet med alle platespillerne i denne testen, kan Teac-spilleren lyde enda bedre med en bedre pickup, men til prisen er den likevel et godt kjøp for nybegynneren som vil ha en ukomplisert spiller med bra lyd, som også ser bra ut.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Den beste lyden

Den eneste direktedrevne platespilleren i testen, er også den mest stabile. Hastighetsvariasjonene er minimale, og den lyder i tillegg bra. Veldig bra. Hvis man skal ha den beste lyden, er dette spilleren man skal velge.

 

Klangkarakteren kan minne om Sony-spillerens. Med et åpent og godt fokusert lydbilde, men her er det mer substans i bassen. Man får nesten i pose og sekk i Audio-Technica-spilleren. Kvaliteten er det heller ikke mye å utsette på. Fra man pakker den ut til den står og spiller, tar det ikke mange minuttene, og den daglige betjeningen er såre enkel. Med direktedrift starter den umiddelbart opp når du vrir på strømbryteren. Som de andre spillerne i testen, er også denne følsom for vibrasjoner, men ikke så mye som Scansonic-spilleren.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Med Neil Cowley Trio roterende på spillerens gummimatte, oppleves lydbildet som ryddig, stødig og det er et godt fundament i bassen her. På klavermusikk får de laveste oktavene god dybde, og 2L-innspillingen med Ola Gjeilos pianoimprovisasjoner har både god bredde og dybde i det sjenerøse lydbildet Audio-Technica-spilleren leverer. Det samme gjelder på Ola Gjeilos pianoimprovisasjoner, hvor klangen i instrumentet kommer godt frem i lydbildet, og hvor dybden i bassen er hørbart bedre enn fra Sony-spilleren.

 

Trondheimsolistenes strykere klinger fritt og luftig, og det er tilstrekkelig med fylde i lyden til at også de større strykernes klang kommer godt frem i lydbildet. Hvis jeg skal trekke for noe, må det være at pickupen plukker opp mer rillestøy enn jeg liker, for ellers er dette en fortreffelig spiller.

 

Audio-Technica-spilleren et godt valg uansett musikksmak, og sammen med Pro-Ject-spilleren, er det denne som engasjerer oss best.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Billig inngangsbillett

Den er billigst i testen – og det merkes. Scansonic-spilleren er virkelig kjip med billig plast, et slarkete armoppheng og veier ikke stort mer enn en håndfull LP-er. Men den er godt utstyrt. Relativt sett. Med elektronisk hastighetsskifter og pitchkontroll. Lyden derimot.

LP-en med Neil Cowley Trio lyder flatt og skingrende, dessverre, og den medfølgende pickupen plukker opp mer støy fra rillene enn noen av de andre spillerne i testen. På plussiden skal det nevnes at den har brukbart med vekt i bassen, den er bare ikke særlig presis. Det samme ordet kan jeg bruke om stereoperspektivet, som flyter sammen til et ufokusert lydbilde, hvor man kan høre hastighetsavvikene. Med pitchkontrollen på null, går den – 0,25 prosent saktere, og dersom du ikke tror at jeg hører pitchvariasjonene på klaveropptakene, kan du ta en titt på stroboskopet.

Der kan man med selvsyn se hvordan prikkene flyter fem og tilbake, og tydelig viser hastighetsvariasjonene. Med litt forsiktig justering av pitch, kan man selvsagt kompensere, men da bør Scansonic kalibrere både stroboskopet og pitchkontrollen først.

Ser man bort fra hastighetsavvikene, er lyden fullt brukbar til kanskje særlig rytmisk musikk. Akustiske ensembler som Neil Cowley Trio, eller klaverstykker som Ola Gjellos pianoimprovisasjoner, krever en spiller med stødigere fundament.

På Mozart-stykkene med Trondheimssolistene og Marianne Thorsen, faller spilleren fullstendig i gjennom. Strykerne lyder skingrende spist, blottet for klang og varme, og det er lite dybde og skala i lydbildet. Syntetisk er ordet man instinktivt tenker på når musikken brer seg ut i rommet.

Det beste argumentet for Scansonic-spilleren, er prisen – og pitchkontrollen, som er helt nødvendig. Lyden derimot, mangler så mye musikalitet og troverdighet at vår anbefaling er å styre unna.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Enkel og vellydende

Med varm og fyldig lyd, er Pro-Ject-spilleren et godt valg. Den leverer et stort og klangrikt lydbilde, men mangler litt av åpenheten og oppløsningen til de beste.

 

I likhet med Argon-spilleren som kommer fra samme fabrikk, er den enkel å sette opp og justeringen av stifttrykk og antiskating, er gjort på få minutter. Hvis man følger den lett forståelige bruksanvisningen. Spilleren, som finnes i flere farger – vår var solgul – er den mest kompakte av spillerne i testen, og selv om den er enkel, er den godt bygget med en lekker arm trukket i karbonfiber. Hastighetsavviket er marginalt med + 0,25 prosent raskere omdreiningshastighet, og minimale variasjoner.

 

Til daglig bruk trenger man bare å starte motoren med en lite bryter under på fremsiden av spilleren, og senke den enkle Ortofon-pickupen ned i rillen. Da spiller den svært pent og engasjerende.

 

Klavermusikk lyder fjellstøtt og det er til og med dybde i de laveste oktavene. 2L-innspillingen med Jan Gunnar Hoff får overbevisende bredde og dybde, og stereoperspektivet er solid med stor bredde og skala. Lydbildet er i det hele tatt både behagelig og engasjerende, Ola Gjellos pianoimprovisasjoner gjengis med innlevelse og god dynamisk kontrast.

 

Større besetninger som Neil Cowley Trio, klarer seg prikkfritt uten at spilleren roter til lydbildet for mye, når musiseringen drar seg til med større kompleksitet. Jeg kunne ønsket mer driv og dybde i bassen, for selv om balansen er bra i lydbildet, er det ikke fritt for at det hele kan lyde litt for slankt.

 

Det er imidlertid ikke noe stort problem, for strykerklangen til Marianne Thorsen og Trondheimssolistene, lyder aldri så slankt at klangen blir spiss, eller ubehagelig.

 

Pro-Ject-spilleren er et godt kjøp på alle måter. Den er lekende lett å bruke og spiller svært godt, også fra USB-utgangen. Lyden er ikke av det aller mest gjennomsiktige slaget, men som startspiller for nybegynnere, er den et meget godt kjøp.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.
    De ser nydelige ut, men det er ikke bare det kosmetiske som er tiltalende med B&W 702 S2 Signature.
    Hvilken mobiltelefon har det beste kameraet? Dette vanskelige spørsmålet vil vi gjerne ha din hjelp til å besvare. Delta i avstemningen nedenfor.
    Do NOT follow this link or you will be banned from the site!