annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

HD-Surround til gi-bort-pris

Glitrende surroundlyd på billigsalg! HD-lyd er den kvalitative redningen for de rimelige surroundproduktene. Markedets rimeligste HD-receivere varter nemlig opp med overraskende god lyd.

Pluss lbadvantages
Klar og tydelig lyd
Minus lbdisadvantages
Låter litt slankt

Etter at HD-lydformatene gjorde sitt inntog med Blu-ray, ble det mulig å få bedre lyd ut av hjemmekinoanleggene. En receiver som støtter HD-lyd direkte via HDMI, låter bedre enn en kvalitativt tilsvarende receiver med de gamle formatene Dolby Digital og DTS. Resultatet er at man i den øvre enden av prisskalaen kan komme enda nærmere nirvana enn tidligere, men viktigere for folk flest er det at man i de lavere prisklassene nå endelig kan nyte god lyd uten å slanke ned lommeboka helt.

Hadde du spurt oss for et år siden om vi ville anbefale en surroundreceiver til under 5000 kroner, ville vi fnyst. Men den nye generasjonen receivere har kommet, og nå har produsentene dyttet HD-prosessorer inn i receivere helt ned til 4000 kroner. Vi lot nysgjerrigheten overvinne, og bestemte oss for å finne ut hvor bra disse ytterst rimelige receiverne takler jobben med å prosessere og gjengi HD-lyd. I beste fall vil receivere i denne prisklassen kunne tegne opp et stort lydbilde med god nok oppløsning til å skape troverdighet i forhold til det som skjer på lerretet. Potensialet i HD-lydformatene er nemlig særdeles bra, med mye bedre dynamikk og oppløsning enn de gamle lydformatene. De rimeligste HD-receiverne vil nødvendigvis ikke få frem det fulle potensialet i disse formatene, men forhåpentligvis kan de bringe oss tett nok innpå handlingen i filmen, samtidig som de gir en grei opplevelse av musikk i stereo. De har ikke like mye kraft som receiverne i klassen 7000–8000 kroner, og da heller ikke samme evne til å skille den dynamiske kontrasten mellom kraftfulle og svake elementer i lydbildet. Litt dårligere opplysning vil de nødvendigvis også ha, men de beste receiverne under 5000 kroner bør likevel kunne gi gode filmopplevelser.

Bli abonnent for å lese videre.
Allerede abonnent? Logg inn

Full digital tilgang


4 uker for 1 ,-
Pris pr.måned: kr 49. Ingen bindingstid.

Prøv i 4 uker for 1,-
Inkluderer:
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


1 år (11 utgaver) for 749,-
Velkomstgave: KYGO E4/1000

Få print + digital
Inkluderer:
  • 11 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Velkomstgave (KYGO E4/1000)
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


1 år (11 utgaver) for 1149,-
Velkomstgave: KYGO A4/300 BT

Få print + digital
Inkluderer:
  • 11 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Velkomstgave (KYGO A4/300 BT)
  • Ny film fra sfanytime.com hver måned
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


6 mnd (6 utgaver) for 425,-
Få print + digital
Inkluderer:
  • 6 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer
Ollo Audio HPS S4

Ollo Audio HPS S4

Slovenske Ollo har laget et par rustikke hodetelefoner som passer like bra i lydstudioet som til hjemmebruk.

Legg til som favoritt
JBL L100 Classic

JBL L100 Classic

JBLs klassiske bestselger er reinkarnert i en av de festligste høyttalerne vi har hørt på lenge.

Legg til som favoritt
Como Audio Bluetooth Turntable

Como Audio Bluetooth Turntable

De har bare en platespiller, men den er til gjengjeld meget god - og trådløs.

Legg til som favoritt
Sony PS-LX310BT

Sony PS-LX310BT

Med et par trådløse hodetelefoner og Sony-spilleren, er du klar for din første vinylsamling.

Legg til som favoritt
• 3 x HDMI 1.3a inn, • 1 x HDMI ut • 7 x 130 watt (6 ohm) • Automatisk høyttalerkalibrering • Alle HD-lydformater • iPod-tilkobling via USB • Pris: Kr 3998
Pris: 3998 kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Produkter i testen
Setter standarden
Den helt nye AVR-1910 fra Denon er meget ambisiøs, med avanserte funksjoner som normalt er dyrere, pluss en lydkvalitet som virkelig overrasker.

Vi fikk akkurat inn Europas første ferdige eksemplar av AVR-1910. Dette er testens eneste 7.1-receiver med skikkelige skruterminaler til alle utganger, i tillegg til et ekstra par med fronthøyttalere. Etter vår kjennskap er den dessuten den eneste i sin prisklasse hvor de ekstra bakkanalene (”surround back”) i stedet kan brukes til å bi-ampe fronthøyttalerne for å yte ekstra forsterkerkraft til disse. Har du fem høyttalere og ikke sju, kan det være en fordel å bruke denne muligheten.

Receiveren har en oversiktlig skjermmeny, som er fin å bruke under oppsett. Autooppsettet er av typen Audyssey MultEQ, og måler akustikken på seks punkter i rommet og korrigerer deretter. Det anbefales å måle ved alle seks punktene, for å gi systemet mest mulig informasjon om rommet.

Lydkvaliteten
Filmopplevelsene blir meget godt ivaretatt av Denon. Lydbildet er luftig og storvokst, med en naturlig klangbalanse. Dialogene er meget tydelige, selv ved lavt lydnivå, samtidig som det er fin fylde i dem. Det er godt med informasjon fra bakkanalene, som integreres sømløst med resten.

I tillegg er det nok guffe til å beholde underholdningsfaktoren. Denon-receiveren er omtrent like kraftig som Yamaha RX-V465, slik at brøytende tankser og høylydte geværskudd gjengis ganske realistisk og med god kontroll. Der hvor Pioneer, Onkyo og Marantz blir litt krasse i klangen når det skjer mye i lydbildet, beholder Denon roen et godt stykke. Heller ikke Denon-receiveren kan måle muskler med større receivere til 6000–7000 kroner, men den er kraftig nok til å få lyden nesten opp på realistisk kinonivå uten at det låter skarpt. Denon har ikke samme dynamisk kontrast i mellomtonen som Pioneer, og låter dermed litt flatere her. Men den tar igjen på en høyere oppløsning oppover kombinert med et stødigere bassfundament.

Musikk i stereo bør nytes med ”Pure Direct” aktivert. Da varter Denon opp med flere lag i lydbildet enn de øvrige receiverne i testen. Det er mer plass rundt instrumentene, samtidig som lydbildet er mykere oppover. Unntaket er diskantområdet, som Marantz-receiveren får frem på en enda mer overbevisende måte. Men Denon er ikke langt bak, og den er overlegen Marantz fra mellomtonen og nedover. Når høyttalerne bi-ampes, overbeviser Denon-recieveren med enda litt mer kraft, selv om selve lydkvaliteten forblir den samme.

Spenstige rytmer
Yamaha RX-V465 imponerer ikke ved første øyekast. Men la deg ikke lure, her bor det lydmessige kvaliteter som få kan matche.

Yamahas nye receiverlinje har fått ny design. Endelig er den stygge, oransje skriften i tegnruta erstattet med hvit og lys blåfarge. Et friskt og kjærkomment pust.

RX-V465 er Yamahas rimeligste med HD-dekoding. Ellers er den virkelig strippet ned til beinet på en del punkter. Den har bare fem forsterkertrinn (”pre out” for de siste to), og det med klemterminaler til både senter- og bakhøyttalerne(!). Dermed får du kun brukt nokså tynne ledninger til disse. Receiveren har ikke skjermmeny, og den mangler analoge multikanals inn- og utganger.

Den har derimot fire HDMI-innganger, med støtte for 1080p HD-signaler. iPod- og trådløs bluetooth-støtte er ekstrautstyr. Yamahas egen YPAO-romkorreksjon korrigerer for lydmessige ”skavanker” i rommet og høyttalerne ved hjelp av 5-bånds parametrisk equalizer. Det betyr at receiveren trinnløst kan finne ut nøyaktig hvilke frekvenser som er problemet og korrigere disse. I motsetning til grafisk equalizer, som måler ved hjelp av forhåndsbestemte frekvenser, og som dermed blir mindre nøyaktig.

Lydkvaliteten
Yamahas romkorreksjonssystem har etter hvert blitt noe av det bedre på markedet. Receiveren fjerner ikke musikaliteten fra lydbildet etter at det er korrigert, derimot låter det meget naturlig. Med gode nok høyttalere er likevel ”Pure Direct” å foretrekke i stereo, da denne sørger for et renest mulig musikksignal. Tonene får en større dimensjon, med en mer avansert struktur. Når vi kommer over irritasjonen over klemterminaler, gleder vi oss over Yamahas lydkvalitet. Tonestrukturen er litt fyldig og varm. Hvor Marantz briljerer i overtoneområdet, har Yamaha mer fokus i mellomtonen og bassen. Den har en fin punch, som gjør den underholdende å høre på når populærmusikk står på dagsordenen. Sangstemmene kommer frem med god fylde, og receiveren får frem instrumentene på en temmelig fysisk måte. Skal man se actionfilmer, er dessuten Yamaha-receiveren blant de mest underholdende til rundt 4000 kroner. Hulken får en ganske storvokst, buldrende røst, og receiveren holder kontrollen bedre når tankser og geværskudd utfordrer muskulaturen.

Lydbildet er ikke like åpent og pustende som med Marantz og delvis Pioneer og Onkyo. Det mangler flere mikronyanser hos Yamaha, spesielt når vi hører på det komprimerte DTS-lydsporet. Med DTS Master HD er det mer kompleksitet i lydbildet, og vi legger bedre merke til ambienslyder fra bakkanalene. Men ikke på samme måte som med de andre. Vi er likevel takknemlige for at Yamaha har merkbart mer kraft.

Har du gulvstående høyttalere i front, vil du sette pris på Yamahas standhaftighet og kontroll kontra de andre receiverne. Og dette er en meget viktig egenskap i en prisklasse hvor dette normalt er et stort savn. Denne receiveren er et knallkjøp til prisen!

Gyllen middelvei
For å kunne tilby HD-dekoding til lavest mulig pris, er Onkyos innstegsmodell rustet med fem forsterkertrinn i stedet for sju. Avansert romkorreksjon har den likevel.

Onkyos rimeligste HD-receiver er en 5.1-receiver. Den har likevel dekoding for 7.1-surround, via en forforsterkerutgang til de ekstra bakre surroundkanalene. Det betyr at du må koble til en ekstra stereo-effektforsterker eller aktive høyttalere for å få utnyttet de siste to kanalene. Ønsker du full forsterkning til sju høyttalere, er den 500 kroner dyrere TX-SR577 receiveren for deg. TX-SR507 har skruterminaler til alle fem høyttalere. Et ekstra par ”Sone 2”-utganger har den også, disse med klemterminaler.

Foruten HD-lyd fra inntil fire HDMI-kilder, kan Onkyo-receiveren varte opp med en nokså avansert Audyssey romkorreksjon. Denne finstiller lyden fra høyttalerne for tre sitteplasser, slik at alle får tilnærmet lik lydopplevelse. Avstandsbedømming til hver høyttaler gjøres selvsagt til bare én plass, så sørg for at første plass er i midten.Receiveren har ikke skjermmeny, men man har grei oversikt via tegnruten.

Lydkvaliteten
Audyssey-romkorreksjonen fungerer meget bra, og selv om vi foretrekker ”Pure Audio” når vi lytter til musikk i stereo, er EQ-innstillingene gjort av romkorreksjonen meget velvalgt.Film i surround får klare dialoger med en samtidig god følelse av brystklang. Lydbildet er sømløst og stort, med en meget god tonal balanse. Lydbildet er mer macho enn Marantz varter opp med, Onkyo har en større mellomtone og enda litt mer sammenhengende surroundlyd. Det er også merkbart mer kraft. På film foretrekker vi Onkyo framfor Marantz, og kanskje mest på grunn av Audyssey-korreksjonen synes vi også Onkyo fungerer bedre enn Pioneer på film. Likevel har også Onkyo begrenset med muskelkraft, og spesielt i dypbassen blir receiveren litt i slankeste laget. En film som ”The Incredible Hulk” fungerer bra nok til å gi en liten dose kinoopplevelse, men vi vil gjerne ha enda mer kraft, og Onkyo mangler også litt oppløsning i tonestrukturen. Den maler med litt tjukk pensel, slik at små detaljer og nivåskifter ikke markeres som vi ønsker.

Med musikk i stereo føler vi at Onkyo har gjort greie kompromisser. Ingen frekvensområder tar fokus fra andre, instrumentene gjengis med en nokså naturlig klang. Receiveren kunne med fordel låte litt mer åpent, og vi får ikke særlig inntrykk av dybde i lydbildet. Mer trøkk i bassfrekvensene er også ønskelig, spesielt når elektroniske rytmer står på menyen. Men også jazz lider litt av at kontrabassen ikke har et fjellstøtt fundament.

Så må vi da også jekke ned forventningene en del, det er tross alt mye snacks som skal dyttes inn i en slik boks, og da gjenstår en liten del av budsjettet til forsterkerkvalitet.

Veloppløst og behersket
Det Marantz’ receivere tradisjonelt mangler av kraft, tar de igjen med raffinement og finesse. Men skaper den rimeligste modellen opplevelse nok?

Marantz SR4003 er ganske gjennomført på utsiden. Den har skjermmeny, den har skikkelige skruterminaler til alle de sju høyttalerutgangene, og er dessuten den eneste med forforsterkerutgang til samtlige kanaler. Dermed kan ekstra effektforsterkerkraft kobles til om man trenger dette. Gjennomtenkt, for det betyr at man kan handle nå, for så å oppgradere i fremtiden når man får råd. Det er imidlertid nettopp derfor vi blir temmelig skuffet over bare to HDMI-innganger. Stadig flere kilder bruker HDMI-grensesnitt, og da bør man ha minst tre innganger. Det skal også nevnes at receiveren ikke støtter iPod-docking. Automatisk høyttaleroppsett sjekker og justerer for hver høyttalers avstand, størrelse og lydnivå, men ikke tonekontroll. Etter vår erfaring er dette like greit, for ofte – og da spesielt hos billigere produkter – gjør toneinnstillingene at høyttalerne låter dårligere.

Lydkvaliteten
Marantz SR4003 gjengir lydbildet med glatte overtoner. Det låter meget fint og oppløst. Dialoger på film er klarere enn hos noen av de andre receiverne, og lydbildet sammenhenger oss sømløst. Her er det luft i massevis, og vi sanser små detaljer i lydbildet som enkelte av de andre hopper bukk over. Den luftige lydgjengivelsen gjør at musikk i stereo får glimrende fokus på hvert instrument. Sangstemmer – og da spesielt kvinnevokaler – kommer ut og frem fra musikken på en overbevisende måte. Fioliner har et raffinert strøk, og gitaranslag er krispere enn hos de andre. Marantz har dessuten en meget raffinert bassgjengivelse, som tonalt skiller bedre mellom to ulike kontrabasser, og klangbunnen i et flygel har en mer kompleks tonestruktur.
Det vi savner hos Marantz, er kraftoverskudd. Denne receiveren er nemlig ikke kraftige saken. Lydbildet vakler når transientene blir kraftige, spesielt i dypbassregisteret. Da flytter fokuset seg med anslagene, slik at det blir nokså uryddig.

”The Incredible Hulk” på Blu-ray blir lite spennende fordi Marantz har for lite futt. Spesielt i forhold til Denon og Yamaha, som begge er markant kraftigere. Den gode dialoggjengivelsen kommer minimalistiske filmer til gode, men en real actionfilm krever mer. Dette er ikke førstevalget for hollywoodfansen, og spiller du hiphop, rock og elektronika, finnes det også bedre receivere. Er det derimot jazz à la Miles Davis og Chet Baker, eller visesang med Jan Eggum og Odd Børretzen som er din favorittføde, ja da er Marantz SR4003 kanskje det beste valget til denne prisen.

Klar som dagen
Pioneer har de siste årene imponert med de dyrere receiverne og forsterkerne sine. Legger de lista like høyt i budsjettklassen?

Pioneers rimeligste ekte HD-receiver har i hvert fall alt i orden på papiret. 7 forsterkertrinn, direkte tilkobling for iPod via USB-inngang i front, som også kan spille musikk fra andre typer spillere og minnepinner. Tre HDMI-innganger på baksiden er akkurat nok. Alle høyttalerterminalene er av den skikkelige skrutypen, bortsett fra til de ekstra bakhøyttalerne (surround back), som er triste, fjærbaserte klemterminaler. Greit nok, de færreste ønsker uansett sju høyttalere i stua. Pioneers patenterte MCACC romkorreksjon er enkelt å bruke – ett tastetrykk og høyttalerne kalibreres automatisk. 9 bånds grafisk tonekontroll (equalizer) stiller klangkarakteren mest mulig likt mellom alle høyttalerne, og alle innstillinger kan gjøres via en brukervennlig skjermmeny (GUI).

Lydkvaliteten
Med receiverens automatiske EQ-innstillinger er dialogene på film meget tydelige, med mye energi i overtoneområdet. Faktisk er det litt for mye av det gode, for det blir litt spisst og slankt. EQ-innstillingene kan med fordel skrus av, men behold resten av de automatiske innstillingene. Overtoneområdet er nå mer tilbakelent og behagelig å høre på. Noen detaljer blir borte, men alt i alt foretrekker vi dette.

Mellomtoneområdet, som er viktig for dialoger og sangstemmer, men også for at alle andre instrumenter på musikk og lydeffekter på film skal komme godt og tydelig frem, gjengis meget klart og tydelig. Receiveren har en god dynamisk kontrast, som skiller godt mellom ”byggesteinene” i lydbildet. Receiveren leverer lyden kjapt og kontant.

Bassresponsen er stram, men helt i dypbassregisteret er det ikke spesielt mye futt. Det mangler generelt litt kraft, slik at receiveren blir kortpustet når det blir for intenst. Man kan aldri nærme seg samme lydtrykk i stua med denne som man opplever på kino.Best låter receiveren med HD-lyd. Både flerkanals musikkstykker og film på Blu-ray gjengis med et mer komplekst lydbilde med flere lag, enn med normalt komprimerte lydspor av typen Dolby Digital og DTS. Musikk i stereo fra CD fungerer også ganske bra, vi vil spesielt anbefale litt roligere toner, da receiveren skiller godt mellom instrumenter og får frem både kvinnelige og mannelige sangstemmer bra. Den fungerer også greit med mer rytmisk musikk, selv om den ikke akkurat ”ruler gølvet” på innflyttingsfesten.

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.