Gaming er noe av det mest krevende du kan by PC-en din på. Hvis du vil kunne spille de nyeste spillene i en oppløsning og bildekvalitet som ligner en kinofilm, og uten at skjermen hakker, må det seriøs maskinvare på bordet.

Vi har i denne testen slaktet sparegrisen, og bedt produsentene om å sende oss bærbare gaming-maskiner hvor man ikke har vært gjerrig på prisen.

Man kan finne enda råere maskiner, men for de rundt 45 000 kronene som de testede maskinene koster per stykk, må man være spesielt kritisk (og ha vunnet i lotto) for å finne grunn til å peke på begrensninger.

Grafikk i nest høyeste klasse

Den viktigste komponenten i en god gaming-PC er grafikkprosessoren. Og i dag er det ikke spørsmål om hvilken produsent som skal levere grafikkprosessoren, men om hvilken av Nvidias GeForce-prosessorer man skal velge.

I den prisklassen vi befinner oss i, faller valget typisk på GeForce RTX 5080, som er den nest beste GPU-en i GeForce RTX 50-familien, som ble lansert i 2024.

For perspektivets skyld må man huske på at det er forskjell på laptop-prosessorer og grafikkort til stasjonære datamaskiner – også selv om de heter det samme.

En GeForce RTX 5080-prosessor til en bærbar PC har ikke samme rå regnekraft som en GeForce RTX 5080 til skrivebords-PC-en. En prosessor til en bærbar er nødt til å være mer nøysom med effektforbruket – og dermed også med behovet for avkjøling.

Som tommelfingerregel kan man si at en gitt GeForce laptop-prosessor har en ytelse som noenlunde tilsvarer modellen lavere blant stasjonære grafikkprosessorer.

Raske og skarpe skjermer

Gaming-laptops ble i mange år levert med skjermer i Full HD-oppløsning (1920 x 1080 piksler). Den lave oppløsningen var et nødvendig kompromiss for å oppnå en høy oppdateringshastighet på skjermpanelet fra grafikkprosessoren. Dette er heldigvis fortid, og alle maskiner i testen hadde skjermer i den oppløsningen som bærer den tekniske betegnelsen WQXGA. Da ingen kan huske bokstavkombinasjonen i mer enn 10 sekunder, har disse skjermene også kjælenavnet 2,5K, fordi oppløsningen er minst 2560 piksler i bredden.

Selv om oppløsningen var høy, var oppdateringshastigheten på skjermen på alle deltakerne minst 240 Hz. Det betyr at man nesten må være profesjonell Counter-Strike-spiller for å komme i en situasjon hvor man kan oppdage at bildet hakker når man kaster seg rundt et hjørne.

To av de testede maskinene (Asus og Lenovo) var utstyrt med OLED-skjermer, som gir en ekstra flott bildekvalitet med dype farger og stor kontrast. Det skyldes at de enkelte pikslene i et OLED-panel selv produserer lys, og dermed ikke trenger bakbelysning. OLED-paneler har tidligere ikke kunnet konkurrere på hastighet, men fås nå i 240 Hz-utgaver også.

Prosessor og RAM

Selv om grafikkortet tar størstedelen av slepet, trengs det fortsatt en kraftig prosessor. Og hos alle de fire deltakerne hadde valget falt på en Intel Core i9-prosessor. De fleste av dem i Ultra-varianten, som betyr at CPU-en også er optimert til kunstig intelligens.

Der var også enighet blant leverandørene om at det er nødvendig med tilstrekkelig med minne. Alle maskinene i testen ble levert med 32 gigabyte DDR5-RAM. Lagerplassen var hos alle 1 terabyte SSD.

Født til AI – men grafikkortet er vinneren

Tre av de fire gaming-laptopene i denne testen var utstyrte med Intel Core i9-prosessorer i Ultra-varianten, som er optimert til kunstig intelligens.

Våre tester viser imidlertid at det er grafikkprosessoren som trekker det tyngste lasset. Resultatene på GPU-en er markant høyere enn NPU-score på tvers av alle modellene.

Så mens en innebygd NPU (Neural Processing Unit) i prosessoren kan gjøre en forskjell på lette Ultrabook-maskiner, er forholdet et annet på gaming-PC-er, hvor grafikkortets voldsomme regnekraft også gir et forsprang når det gjelder oppgaver med kunstig intelligens.