Search
Generic filters

test: Panospace One

Bygg ideene dine

Den bruker- og innredningsvennlige 3D-printeren har kommet et par skritt nærmere.

Karakter
Panospace One

Lyd & Bilde mener

Brukervennlig 3D-printer til en fin pris. Programvaren er enkel, og maskinvaren er ganske driftssikker. Virker ved første forsøk.
Tross den stuevennlige designen er 3D-print fortsatt en komplisert prosess. Kun et printerhode og ingen nettverkstilgang.
Ekstruderhoder: 1

Dyseoppløsning: 0,4 mm

Printoppløsning: 0,25 mm

Byggevolum: 150 x 150 x 150 mm

Filament: PLA 1,75 mm i ruller à 326 g

Tilkobling: USB, SD-kort

Styring: Farge-touchskjerm

Mål/vekt: 40,7 x 33,3 x 28,8 cm (BxHxD), 7,8 kg

Web: int.3dpanospace.com

Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 6495 kr

Panospace One er et eksempel på at 3D-print-teknologien nærmer seg modning. Men betyr det at du bør skynde deg til nærmeste elektronikkbutikk og kjøpe en 3D-printer så snart du er ferdig med å lese denne artikkelen? Vi trenger alle sammen en datamaskin, en mobil og et musikkanlegg. Men kun spesielt interesserte skaffer seg en gaming-maskin, en toughphone eller et 15-kanals hjemmekinosystem. Og 3D-print er først og fremst noe for de som kan bruke modellene i sin helt spesielle hobby. Salgsargumentet for 3D-printere har hittil vært at du lett kan få et nytt håndtak til kjøleskapet når det gamle går i stykker. Det er riktignok i teorien – men det kommer bare ikke til å skje! Går håndtaket i stykker, går de fleste heller på nettet og finner en erstatning, fremfor å bruke mange timer på å designe en matematisk modell av håndtaket og deretter fremstille det i riflet, rosa plast. Har du derimot en passe nerdete hobby, hvor du har behov for spillebrikker til det hjemmelagede brettspillet, hus og terreng til modelljernbanen eller utstyr til cosplay, så vil 3D-printeren komme som sendt fra himmelen.

Den første 3D-printeren jeg så, var på størrelse med en fryseboks. Den kostet som en andelsleilighet, og den kunne bare printe med gipspulver, noe som betydde at modellene var for skrøpelige til å kunne brukes. Siden da har prisene på 3D-printere stupt. Til forskjell fra boligprisene. Hadde jeg den gangen investert i en leilighet, kunne jeg i dag ha byttet den mot et lastebillass med 3D-printere som Panospace One.

Kinesiske Panospace har som mål å gjøre 3D-print så enkelt at alle kan bruke det hjemme, på skolen eller på kontoret. Det har foreløpig resultert i modellen Panospace One.

Panospace One har så fin design at man nesten ikke kan se at den er en 3D-printer. Foto: Panospace

Designerne har gjort en iherdig og vellykket innsats for å gjøre printeren lett å integrere i en normal innredning. Alle mekaniske deler er kapslet inn i et grått plastskjold, hvor kun byggeplaten i matt glass er synlig. Det får den til å minne om en symaskin som har vært i hendene på en industridesigner.

I gang på et kvarter
Den er enkel å ta i bruk. Panospace One leveres helt ferdig sammensatt. Man må ikke fomle med å montere ekstruder (printerhodet) eller samlekabler som vi tidligere har opplevd. Det er ikke engang en transportsikring som må fjernes. Man må bare anbringe spolen med plastfilament bak en klaff, og føre tråden frem til ekstruderen. Resten gjøres fra den touch-følsomme fargeskjermen. Hvis man velger å starte med en av de forprogrammerte demofigurene, går det derfor høyst et kvarter før den første 3D-printen er på vei.

Byggevolumet, altså omfanget av den figuren som kan printes, er på 15 x 15 x 15 cm, noe som er meget bra. Da det bare er et enkelt ekstruderhode, kan man bare printe i en farge av gangen. Det er kun en mindre begrensning, da fullfarge RGB-print likevel i beste fall ligger atskillige år inn i fremtiden. Det vil nok være et pluss å kunne arbeide med to typer materialer av gangen. Men Panospace One er på den andre siden kun beregnet til standard plasttråd (PLA-filament).

Den innebygde holderen kan bare romme små filamentspoler, men man kan på Panospaces hjemmeside laste ned en holder til store spoler, som kan monteres på printeren.

Panospace One kan kun romme små spoler med plastfilament. Men man kan laste ned en adapter. Foto: John Alex Hvidlykke, L&B

 

 

Fra idé til print
Et av de begreper man stifter bekjentskap med når man begynner å printe i 3D, er den såkalte sliceren. Det er et program som oversetter den matematisk perfekte 3D-modellen til noe som kan printes i virkeligheten. Det er for eksempel lett å tegne en perfekt, frittsvevende kuleform på skjermen. Men da det er umulig å printe den i løse luften, faller forsøket bokstavelig talt til jorden. 3D-modellen må ha et stabilt fundament å hvile på mens den bygges opp av plastmasse.

Her lar Panospaces programvare for sliceren maskinvaren litt i stikken, når den prøver å printe figurer som ikke kan balansere. For eksempel et dyrekranium som kun støtter seg på de spisse hjørnetennene. Uten støttepilarer skapt av programvaren er den slags modeller dømt til å ende som en haug plastspaghetti, som dras rundt på byggeplaten mens det fortsatt pøses mer plasttråd oppå. Og mens grensesnittet er eksemplarisk enkelt, er justeringsmulighetene tilsvarende basale.

Når printen går galt – og det gjør den ofte – ender man opp med noe som ligner plastspaghetti. Foto: John Alex Hvidlykke, L&B

 

 

Krever ekstra PC
Panospace One kan enten kobles til via USB eller printe modellfiler direkte fra et SD-kort. Det er dessverre hverken mulighet for kablet eller trådløst nettverk. Det er merkelig i en smarthome-tid, hvor selv den minste gadget kommer med innebygget nettilgang. Det betyr også at man i praksis er nødt til å ha en PC stående ved printeren på grovkjøkkenet. Det er ingen mulig å ha 3D-printeren stående på skrivebordet. Visst er den pen å se på, men 3D-printere støyer, rister og lukter av smeltet plast. Også Panospace One. Og man bør finne et stabilt bord å sette den på.

Det å få modellen til å stå fast på byggeplaten er en stor utfordring på mange 3D-printere. Hos Panospace er løsningen en helt alminnelig limstift, som følger med i esken. Smør et lag lim på glassplaten og gå i gang. Det er lavteknologi, men det fungerer!

Panospace One er forholdsvis hurtig i drift. Store modeller som fyller det meste av byggevolumet kan printes på 3–8 timer, avhengig av kompleksiteten. Den er betydelig bedre enn da vi sist testet 3D-printere.

Oppløsningen på en 3D-printer avgjøres dels av størrelsen på dysen i ekstruderen, og dels av den nøyaktigheten byggeplaten og ekstruderen kan beveges rundt med. I Panospace One er det henholdsvis 0,4 mm og 0,25 mm. Det er ikke tilstrekkelig til å bygge tannhjul til klokker, men fint til hobbyarbeid og til for eksempel å lage et nytt håndtak til kjøkkenskapet.

De fleste av de modellene vi printet, var både solide og uten skjevheter. Når noen endte som plastfuglereder på byggeplaten, var årsaken at modellen manglet tilstrekkelig støtte. Det er et problem som forhåpentlig vil bli løst i en senere utgave av programvaren til sliceren. I mellomtiden er løsningen selv å være oppmerksom på at modellen har godt fotfeste. La derfor vær med å prøve på å bygge en pyramide som står opp ned!

Det er også verdt å bemerke at selv om Panospace One ikke er feilfri, er veien til suksess stadig kortere og mer sikker enn på de fleste andre 3D-printere.

Hvis du har et spesielt behov, kan en 3D-printer være fantastisk. Men glem alt om å printe hverdagsgjenstander. Foto: Panospace

 

 

Konklusjon
Den brukervennlige 3D-printeren som er så enkel at alle kan bruke den, er et fatamorgana som produsentene har jaget i årevis. Panospace One er et av de nærmeste alternativene jeg har sett hittil: Plasser den på bordet, tilsett plasttråd og en datamaskin – og du er oppe og går. Det er til og med en god sjanse for at ditt første print blir vellykket! At den ser bra ut og har en tilgjengelig pris, hjelper ytterligere på det. 3D-print er imidlertid fortsatt en kunst for nerder, så regn med at langt fra alle print lykkes.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev.
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Vi har lurt på når high-end-klassen skulle få sine første støydempende hodetelefoner. Det er selvsagt Bang & Olufsen som er først, og Beoplay H95 gir mersmak!
    Den nyeste iMac-en er den beste stasjonære Mac-en for mange, tross en ikke uvesentlig ulempe.
    TAG Heuer Connected er mer enn en smart treningsklokke, den er også et pent armbåndsur.
    JBL melder seg inn i ANC-hodetelefonenes toppklasse med en hodetelefon som er artig å lytte til og fjerner støyen effektivt.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Panasonics toppmodell er en godbit for de virkelig kresne TV-entusiastene: HZ2000 gir superlekre bilder i vaskeekte studiokvalitet!
    HP Sprocket Select har absolutt ingen nytteverdi. Og den mobile fotoprinteren leverer faktisk halvdårlige bilder. Likevel er den ganske fantastisk.
    Etter en tur i Honda e virker det meste annet gammeldags.
    Asus ZenBook 14 UMA425 er en lekker og stilfull maskin som vil være perfekt til studier eller som arbeidslaptop på farten.
    Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.
    Nikons rimeligste fullformat Z-kamera er best i klassen på ett område, men har noen mangler og koster for mye.
    Samsungs toppmodell Q950TS byr på rålekker design, knivskarp bildekvalitet og imponerende lyd – men det koster!
    Asus har rykket helt opp i high-end-klassen med en tungvektsmobil som kan konkurrere på lik linje med de beste på markedet. Er dette Asus sitt øyeblikk?
    Her er testen av Canon EOS R5, det første kameraet med 8K-video. Et tveegget sverd, viser det seg.
    Acer ConceptD CP7 er en fantastisk skjerm på alle måter. Men det er ikke alle funksjoner du trenger.
    Elipsons Legacy-høyttalere både ser ut og låter dyrere enn de er. Hvis du bryr deg mer om nobel eksklusivitet enn tung rock.
    Mercedes EQC byr på en støysvak, silkemyk og ultra-komfortabel kjøreopplevelse. Det eneste som bryter stillheten, er det saftige lydanlegget fra Burmester!