3D-printere

Printer fremtiden!

Har du en oppfinner i magen? Med en 3D-printer kan du gjøre ideene til virkelighet.

Den moderne blekkskriveren er et genialt verktøy til både kreativt og praktisk arbeid. For få hundre kroner – eller noen tusen, hvis det skal være avansert – kan du hjemme på skrivebordet gjøre det som for mange år siden krevde en fotolab eller boktrykkeri.

En 3D-printer legger bokstavelig talt en ny dimensjon til kreativiteten. Med den på skrivebordet kan vi omsette ideene til håndgripelig fysisk virkelighet. Et nytt beslag til skapet? En spennende figur til ungene? Eller prototypen på den neste gadget? Det gjør 3D-printeren på et øyeblikk.

3D-priterne har kommet langt siden de første modellene dukket opp omkring årtusenskiftet. De første utgavene var på størrelse med frysebokser, kostet hundretusenvis av kroner og printet med gipspulver, som gjorde at modellene verken tålte vann eller berøring. I dag kan man kjøpe en 3D-printer til en pris som tilsvarer hva en blekkskriver kostet for få år siden. Printeren er kompakt nok til å kunne stå på skrivebordet, og de printede plastmodellene er solide nok til å kunne brukes i hverdagen. Om 3D-printeren med dette har blitt en hverdagslig ting, er dog et annet spørsmål.

3D-printere har de siste årene gått fra å være ”nerdenes drøm” til nesten-mainstream-teknologi. Men bare nesten. Selv om vi flere ganger har skrevet at den billige 3D-printeren til husholdningen har blitt realitet, gjenstår det store kommersielle gjennombruddet ennå å skje. Du behøver ikke lenger importere printeren fra USA, men du finner dem heller ikke på tilbudshyllene i elektronikkbutikkene.

 

Dette er bare begynnelsen

Teknologisk sett befinner vi oss stadig i 3D-printerens barndom. I romanen «The Diamond Age» av Neal Stephenson har hver husholdning en «matter compiler» stående på kjøkkenbordet – en maskin som kan fremstille hva som helst ved å bygge det opp, ett karbonatom av gangen. Vi er ikke helt der enda!

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

De testede printerne kan printe med en eller to farger av gangen. Materialet er plasttråder (filament) som leveres på rull. Det finnes 3D-printere som kan jobbe med andre materialer, også metaller, men printere i denne testen aksepterer kun PLA (Polyactric Acid) og ABS-plast. Fargeblanding er ikke mulig, og skal du skifte manuelt til en annen filamentfarge, er det en prosess som tar flere minutter og krever nedkjøling og gjenoppvarming av ekstruderen (der hvor materialet mates, smeltes og presses ut). Den fysiske oppløsningen er også begrenset. En lagtykkelse på 0,1-0,2 mm tilsvarer henholdsvis 250 og 125 dpi, og derfor vil de printede modellene få en svakt rillet overflate.

Det er en situasjon som best kan sammenlignes med da de første farge inkjet-printerne kom på markedet på 1990-tallet. De kostet den gang omtrent det samme som 3D-printerne til hjemmebruk koster i dag.

Også på programvaresiden er det et stykke igjen. Programmene rangerer fra ganske vanskelig til meget kompliserte i bruk. Veien fra 3D-modell til ferdig figur består av flere kompliserte trinn. Resultatet kan ofte bli en skjev stabel av plast eller slett ingen ting.

Legg til at 3D-printerne er trege, støyer mye og fyller rommet med lukten av smeltet plast. Så skal du helst ha særskilte interesser for å kjøpe en.

Når det er sagt, gir 3D-printeren oss en helt ny og unik mulighet til å omsette ideer til håndgripelig virkelighet, og fysisk fremstille ting ut av det blå (og litt plastsnor). Teknikken har fortsatt en lang vei å gå, men så snart printeren har dukket opp i huset er det plutselig mange små problemer som kan løses med en spesialfremstilt dings eller et nytt beslag.

 

Slik testet vi

Redaksjonen var i døgndrift og det lød av servomotorer da printerne ble satt i arbeid med både enkle og avanserte 3D-modeller. Testforløpet av litt annerledes og læringskurven noe brattere enn vi er vant til, da det i første omgang var et spørsmål om overhodet å få noe ut av printerne. Noe som var vanskeligere på noen enn på andre.

 

Programvare

Den tilhørende programvare som skulle lastes ned hos produsenter eller tredjepart ble også testet for funksjoner og brukervennlighet. Og det ganske raskt klart at den måtte vurdere ut fra en annen målestokk enn vanlig. 3D-printere i denne prisklassen brukes typisk av makere og open source tilhengere som oppfatter det som en naturlig del av fornøyelsen å sette seg inn i de aller dypeste detaljer og om nødvendig tilpasse både maskinvare og programvare.

Man trenger imidlertid ikke å være verken ingeniør eller programmerer for å bruke en 3D-printer. Men regn med å bruke en del mer tid enn på normale gadgets før alt er oppe og kjører. Spesielt hvis du velger en av de billige modellene. Prisforskjellen avspeiles nemlig ikke så mye på nøyaktigheten som i brukervennlighet og automatiske funksjoner som gjør det lettere å komme i gang.

 

3D-printer ordbok

Ekstruder
Den enheten som smelter og trekker ut plastmassen. Tilsvarer printhodet i en blekkskriver.

Slicer
Program for tolkning av 3D-modellen. I slicerporgrammet oversettes modellen til printbare former, og overflødig fyll inne i lukkede rom erstattes med en bikakestruktur.

Filament
Tråd, vanligvis av plast som brukes til å printe 3D-modellene med. Plasten varmes opp og sprøytes ut i tynne stråler. Fås i en lang rekke farger.

RepRap
Open Source 3D-printer for selvbyggere. Da man kan bruke en RepRap til å printe plastdelene til en RepRap, skryter tilhengerne av at den er den første selvproduserende maskin i verden.

Overhang
Plasten som printes ut har begrenset soliditet, og for å lage en velfungerende modell bør helst være massiv tvers igjennom. Dette skaper utfordringer f.eks. når man skal lage modeller med hull i seg. ”Overhang” er derfor den del av en modell som henger i løse luften over den lavere del av modellen. Man kan godt printe en gotisk bue, men ikke en vannrett overligger.

Hotbed
En oppvarmet byggeplate er ikke et absolutt krav for å oppnå gode 3D-print, men den kan forhindre plastmassen i å løsne fra underlaget, noe som gir porøse eller helt mislykkede print.

MakerBot Replicator Mini

Oktober 2015MakerBot Replicator Mini
Bli abonnent for å lese videre.
Abonner på Lyd & Bilde

Allerede abonnent?
Logg inn

Den stuerene 3D-printeren

MakerBot er 3d-printernes Mac. Deres gjennomtenkte brukergrensesnitt gjør det lett å komme i gang.

Det mest gjennomtenkte og veldesignede produktet i testen. Brukervennlig programvare og lekre detaljer gjør det enkelt å starte med 3D-print.
Byggevolumet er testens minste, og oppløsningen den laveste. Og så er den ganske dyr. Den tar ikke standard filamentspoler.

Makerbot-en er femte generasjon fra produsenten, og det er tydelige. Alle detaljer virker gjennomtenkte og – for en 3D-printer å være – brukervennlige. Ekstruderen (det som tilsvarer printerhodet på en normal printer), klikkes fast med magnet uten bruk av skruer. En ny kan settes inn på sekunder. Men en advarsel er imidlertid at man lar den kjøle ned først.

MakerBot Replicator Mini er den mest stuerene av printerne og dessuten den mest underholdende. Motorlyden er nesten melodisk. Men skal du bruke den regelmessig er den for forstyrrende å ha stående på skrivebordet. Da den har innebygget trådløst nettilgang er den til gjengjeld lett å plassere.

makerbot_replicator_mini_1

Byggevolumet er kun 10x10x12 cm. Det setter snevre grenser for hva som kan bygges. Samtidig er oppløsningen på 0,2 mm forholdsvis lav. Til slutt kan programvaren være litt for optimistisk til hva som kan bygges. Det kan best forklares ved å forestille seg å printe bokstaven T. Det går lett med denne rette strek, men når tverrstreken skal lages begynner printeren å sprøyte ut plast i tomme luften. Etter neon turer vil de størknede tråder ha dannet et underlag som det kan bygges på, men tverrstreken får et nedhengende skjørt av plasttråder og et hull i bunnen.

makerbot_replicator_mini_extruder

 

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

Konklusjon

MakerBot Replicator Mini er 3D-printernes svar på (de første) Mac-er. Hardcore-DIY-ere vil rynke på nesen av begrensningene. Til gjengjeld er den – relativt – lett å begynne med. Alle typer print som vi prøvde lyktes forholdsvis tilfredsstillende. At den ligner noe som kan stå i et normalt hjem er et ekstra pluss. Hvis du vil gi familien mulighet for å lage spillebrikker og artige dingser og ikke gjøre selve prosessen med å 3D-printe til din hobby, er Replicator Mini det innlysende bud.

makerbot_replicator_mini_2

Fakta
  • Printhoder: 1
  • Byggevolum: 10x10x12,5 cm (BxDxH)
  • Oppvarmet byggeplate: Nei
  • Kamera: 320 x 240 piksler
  • Oppløsning: 0,2 mm
  • Filament: 1,75 mm
  • Materialer: PLA, ABS
  • Tilkobling: USB, Wifi
  • Operativsystemer: Windows, Mac, Linux
  • Mål: 31x29,5x38,1 cm (BxDxH)
  • Vekt: 8 kg
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.

Velleman Vertex K8400

Bli abonnent for å lese videre.
Abonner på Lyd & Bilde

Allerede abonnent?
Logg inn

3D-print etter IKEA-metoden

Spar penger ved å bygge din egen 3D-printer.

Stort byggevolum og mulighet for to printhoder. Du får virkelig mye printer for ganske få penger.
Kun for fingernemme entusiaster! Du må bygge printeren selv, og deretter bruke lang tid på å fintrimme programvaren.

Belgiske Velleman er et velkjent navn blant elektronikk-hobbyfolk i hele verden. Firmaet har siden 1975 produsert elektroniske byggesett, og millioner har lært å håndtere en loddebolt ved å bygge lysshow, elektroniske terninger og vaskeroboter fra Velleman.

Tro mot tradisjonen er Vertex 800 og et byggesett. På 20 nettsider forklares de enkelte prosessene i oppbygningen trinn for trinn. Fra man står med haugen av plastdeler, bunter av kabler og 26 nummererte plastposer med bolter, skruer og skiver – og til LCD-displayet lyser opp og printeren er klar. Jeg har ikke prøvebygget printeren da jeg fikk levert testeksemplaret ferdig sammensatt, men hvis man har prøvd å lage elektronikk før kan man sannsynligvis samle apparatet på en dag i helgen og få sitt første print ferdig (sent) på kvelden.

Da Velleman henvender seg til hobbyfolk og selvbyggere, er det ikke gjort noe for å skjule elektronikken. Alt er synlig i den store, halvgjennomsiktige pleksiglasskabinettet, hvor bunter av mangefargede kabler snor seg på kryss og tvers. Hvis du elsker elektronikk er det sannsynligvis det peneste syn på jorden, men diskret er den inne!

Teknologisk sett er Vertex 8400 basert på en lang tradisjon av selvbygger-printere. Den operative firmware er bygger over Marlin, som igjen er basert på Sprinter, som bygger over open source-printeren RepRap. For ikke-nerder vil det si at det finnes en stor brukergruppe av entusiaster der ute som gjerne deler sine erfaringer.

velleman_vertex_K8400_3

Den har ikke trådløst nettverk, men kan enten styres via USB eller den innebygde SD-kortleser som også brukes til oppdatering firmware.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

Vertex 8400 leveres med en ekstruder, som de øvrige i testen, men man kan for et pristillegg oppgradere til å printe i to farger. Det gir mulighet for å bygge mer avanserte modeller. En større modell i samme serie kan til og med utstyres med et skjærehode slik at printeren blir en 3D CNC-freser.

velleman_vertex_K8400_extruder2

I ekte maker-ånd er programvaren til Vertex 8400 open source. Programmet Repetier styrer modellbyggingen, mens CuraEngine og Slic3r oversetter datamodellen til noe som kan printes. Selv om printeren bygger på en etablert standard, må man fortsatt regne med å bruke en del tid på å tilpasse både programvare og printjobbene til maskinvaren. Man må blant annet forhold seg til fremføringshastighet på filamenttråden, ekstrudertemperatur og hastigheten på de tre viftene. Og printer men en fil fra nettet kan det være nødvendig å gå inn og manuelt sette temperaturen i byggeplaten til 0 grader.

Resultatet av printingen var … varierende. Noen ganger kom det store, flotte og solide objekter ut, mens modellene andre ganger ble skjeve og til å kaste rett i søppelkassen. Selv om 3D-figuren var behandlet i samme program og med samme innstillinger. Det gjaldt også de medfølgende testfilene.

velleman_vertex_K8400_extruder1

 

Konklusjon

Man får mye printer for pengene hos Velleman. Med plass til to ekstrudere er Vertex 8400 den mest avanserte i testen. Til gjengjeld er betjeningen vanskelig og gammeldags og kvaliteten varierende. Og for de fleste vil mengden av gjør-det-selv-arbeid være en dealbreaker. Dedikerte DIY-nerder vil til gjengjeld nyte muligheten til å bygge videre på printer og programvare.

velleman_vertex_K8400_1

Fakta
  • Printhoder: 1
  • Byggevolum: 18x19x20 cm (BxDxH)
  • Oppvarmet byggeplate: Nei
  • Kamera: Nei
  • Oppløsning: 0,1 mm
  • Filament: 1,75 mm – alle merker
  • Materialer: PLA, ABS
  • Tilkobling: USB, SD-kort
  • Operativsystemer: Windows, Mac, Linux
  • Programvare: Repetier, CuraEngine, Slic3er
  • Mål: 36x39,5x38 cm (BxDxH)
  • Vekt: 7 kg
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.

CraftUnique CraftBot PLUS

Bli abonnent for å lese videre.
Abonner på Lyd & Bilde

Allerede abonnent?
Logg inn

Til verktøymakeren

CraftBot PLUS er et solid bygget verktøy utstyrt med fornuftige funksjoner.

Den virker solid og tillitvekkende konstruert og har testens største byggevolum. Touch-LCD-displayet er lekkert.
Ikke så brukervennlig som MakerBot og oppsettet er litt mer krevende. Noen barnesykdommer i firmware. Den koster den del.

I motsetningen til de andre modellene er CraftBot PLUS bygget i metall og virker med sin blå pulverlakkerte overflate meget solid. At det er snakk om et teknisk utstyr er tydelig, men alle kabler er skjult og maskinenes indre virker både ren og ordentlig. Et touch-panel på 2 x 1,5 tommer gjør det mulig å betjene printeren manuelt samt for eksempel å printe direkte ut fra en USB-nøkkel.

Med et byggevolum på 25x20x20 cm kan man printe ganske store modeller, og byggeplaten kan dessuten oppvarmes slik at plastmassen ikke avkjøles så raskt ved møte med denne.

Også her må programvaren hentes på nettet. CraftWare 1.11 Beta er produsentenes eget 3D-redigerings- og skjæreprogram. Programmet virker tillitvekkende og nesten like lett å bruke som MakerBots program. I hvert fall inntil man klikker på «Expert» knappen og får adgang til et overflødighetshorn av innstillingsmuligheter når det gjelder modelloppbygningen.

craftunique_craftbot-plus_extruder1

Generelt virker CraftBot tillitvekkende og solid. Og rask er den også. Men så begynner det å gå galt. Printerdriveren foreslo en oppdatering av firmware. Det er det somregel god grunn til, så jeg klikket ok og satte i gang prosessen. Med det resultat at touch-displayet sluttet å fungere. Og selv ikke timers forsøk på å nullstille printer og display samt flere henvendelser til supporttelefonen i Ungarn kunne løse problemet. «Det var noen få printere som vi sendte ut med en annen firmware. Og den virket ikke så godt.» Resten av testen måtte derfor foregå med fjernkontroll fra betjeningen på PC-en.

Programvaren førte også til noen rynker i pannen underveis. Som når printjobben plutselig stoppet uten synlig grunn og nektet å kjøre videre. Vi fant også ut av hvor viktig det er å justere byggeplaten helt nøyaktig slik at ekstrudere ikke treffer det printede materialet på platen og reduserer modellen til et rotete plastgarnnøste.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

craftunique_craftbot-plus_1

 

Konklusjon

CraftBot PLUS er en stor, solid og lekker 3D-printer til en attraktiv pris. Den testede modellen hadde noen barnesykdommer, men den grunnleggende kvaliteten virker ok. Programvaren virker også lovende, men ikke helt stabil. Da printeren kan håndtere filer i alminnelige formater er det imidlertid ikke noe stort problem.

Fakta
  • Printhoder: 1
  • Byggevolum: 20x20x20 cm (BxDxH)
  • Oppvarmet byggeplate: Ja
  • Kamera: Nei
  • Oppløsning: 0,2 mm
  • Filament: 1,75 mm – alle merker
  • Materialer: PLA, ABS
  • Tilkobling: USB, USB-enhet
  • Operativsystemer: Windows, Mac
  • Programvare: CraftWare 1.1 Beta
  • Mål: 40x45x46 cm (BxDxH)
  • Vekt: 14 kg
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.

Wanhao Duplicator i3

Bli abonnent for å lese videre.
Abonner på Lyd & Bilde

Allerede abonnent?
Logg inn

Billig kinesisk kopimaskin

Duplicator er en av de billigste måtene å komme i gang med 3D-print, men ikke den letteste.

Testens billigste 3D-printer har sånn sett alt som skal til. Oppløsningen er fin, og den oppvarmede byggeplaten er et pluss.
Det er spart over alt, og den mekaniske kvaliteten er ikke overbevisende. Den må holdes langt vekk fra ukyndige hender. Oppsettet tar tid.

Wanhao Duplicator er kinesisk minimalisme når den er mest rendyrket. Printeren inneholder det nødvendig. Og bare det. To metallrammer som holder henholdsvis ekstruder og byggeplate samt de motorer som beveger dem. Og en metallboks til å sette ved siden av som inneholder styreelektronikken. Filamentrullen monteres oppå styreboksen, og der hvor de andre printerne hadde et rør til å styre filamentet trekkes tråden her fritt gjennom luften fra rullen til ekstruderen. Kablene får også lov til å slange seg over bordet i tykke bunter. Kabinett? Glem det! Selv gummiføttene under printeren er spart bort, noe som kan gi stygge striper på bordet.

Oppsettet krever litt tid og at man er fingernem. Ikke i samme ekstreme grad som selvbyggermodellen Velleman, men metallrammene skal skrus sammen og kablene settes i de riktige kontaktene. Regn også med å bruke en del tid på å trimme og finjustere mekanikken. Det er spesielt viktig at avstanden mellom byggeplaten og ekstruderen er helt nøyaktig (0,12 mm). Dette justeres på fire fingerskruer under byggeplaten.

wanhao_duplicator_i3_extruder_1

Den mekaniske kvaliteten er tilstrekkelig, men heller ikke mer. Maskinen ble i begynnelsen ved med å dunke ekstruderen ned i byggeplaten. Årsaken viste seg å være at den mikro-switch som skulle registrere stoppested for den loddrette motoren simpelthen var falt fra hverandre. Da delene ble klikket sammen fungerte alt normalt.

Mens mekanikken er skrapet et det et pluss at Duplicator i3 har oppvarmet byggeplate. Det minimerer risikoen for at modellene blir skrøpelige, da plastmassen ikke avkjøles så raskt. Det trekke til gjengjeld ned at det ikke er noen autofunksjoner til å rense dysene og skifte filament.

Programvaren er Cura, som hos Velleman. Det er et utmerket og gratis valg med mange funksjoner og mulighet for å skreddersy utskriften til enhver printer. Printingen skjer enten via USB-kabel eller direkte fra microSD-kort.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

wanhao_duplicator_i3_2

 

Konklusjon

Wanhao Duplicator i3 er en av de billigste måtene å komme i gang med 3D-print på, men den er ikke for nybegynnere. Mangelen på enhver bekvemmelighet og autofunksjoner gjør oppstarten vanskelig. Er man allerede kjent med mekanikken i 3D-pris og overveier å kjøpe enda en priser, kan den til gjengjeld være en glimrende printer nummer to.

Fakta
  • Printhoder: 1
  • Byggevolum: 20x20x18 cm (BxDxH)
  • Oppvarmet byggeplate: Ja
  • Kamera: Nei
  • Oppløsning: 0,012 mm
  • Filament: 1,75 mm – alle merker
  • Materialer: PLA, ABS
  • Tilkobling: USB, USB-enhet
  • Operativsystemer: Windows, Mac, Linux
  • Programvare: Cura 14.07
  • Mål: 40x40x41 cm (BxDxH)
  • Vekt: 10 kg
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Den moderne blekkskriveren er et genialt verktøy til både kreativt og praktisk arbeid. For få hundre kroner – eller noen tusen, hvis det skal være avansert – kan du hjemme på skrivebordet gjøre det som for mange år siden krevde en fotolab eller boktrykkeri. En 3D-printer legger bokstavelig talt en ny dimensjon til kreativiteten. Med den på skrivebordet kan vi omsette ideene til håndgripelig fysisk virkelighet. Et nytt beslag til skapet? En spennende figur til ungene? Eller prototypen på den neste gadget? Det gjør 3D-printeren på et øyeblikk. 3D-priterne har kommet langt siden de første modellene dukket opp omkring årtusenskiftet. De første utgavene var på størrelse med frysebokser, kostet hundretusenvis av kroner og printet med gipspulver, som gjorde at modellene verken tålte vann eller berøring. I dag kan man kjøpe en 3D-printer til en pris som tilsvarer hva en blekkskriver kostet for få år siden. Printeren er kompakt nok til å kunne stå på skrivebordet, og de printede plastmodellene er solide nok til å kunne brukes i hverdagen. Om 3D-printeren med dette har blitt en hverdagslig ting, er dog et annet spørsmål. 3D-printere har de siste årene gått fra å være ”nerdenes drøm” til nesten-mainstream-teknologi. Men bare nesten. Selv om vi flere ganger har skrevet at den billige 3D-printeren til husholdningen har blitt realitet, gjenstår det store kommersielle gjennombruddet ennå å skje. Du behøver ikke lenger importere printeren fra USA, men du finner dem heller ikke på tilbudshyllene i elektronikkbutikkene.  

Dette er bare begynnelsen

Teknologisk sett befinner vi oss stadig i 3D-printerens barndom. I romanen «The Diamond Age» av Neal Stephenson har hver husholdning en «matter compiler» stående på kjøkkenbordet – en maskin som kan fremstille hva som helst ved å bygge det opp, ett karbonatom av gangen. Vi er ikke helt der enda! De testede printerne kan printe med en eller to farger av gangen. Materialet er plasttråder (filament) som leveres på rull. Det finnes 3D-printere som kan jobbe med andre materialer, også metaller, men printere i denne testen aksepterer kun PLA (Polyactric Acid) og ABS-plast. Fargeblanding er ikke mulig, og skal du skifte manuelt til en annen filamentfarge, er det en prosess som tar flere minutter og krever nedkjøling og gjenoppvarming av ekstruderen (der hvor materialet mates, smeltes og presses ut). Den fysiske oppløsningen er også begrenset. En lagtykkelse på 0,1-0,2 mm tilsvarer henholdsvis 250 og 125 dpi, og derfor vil de printede modellene få en svakt rillet overflate. Det er en situasjon som best kan sammenlignes med da de første farge inkjet-printerne kom på markedet på 1990-tallet. De kostet den gang omtrent det samme som 3D-printerne til hjemmebruk koster i dag. Også på programvaresiden er det et stykke igjen. Programmene rangerer fra ganske vanskelig til meget kompliserte i bruk. Veien fra 3D-modell til ferdig figur består av flere kompliserte trinn. Resultatet kan ofte bli en skjev stabel av plast eller slett ingen ting. Legg til at 3D-printerne er trege, støyer mye og fyller rommet med lukten av smeltet plast. Så skal du helst ha særskilte interesser for å kjøpe en. Når det er sagt, gir 3D-printeren oss en helt ny og unik mulighet til å omsette ideer til håndgripelig virkelighet, og fysisk fremstille ting ut av det blå (og litt plastsnor). Teknikken har fortsatt en lang vei å gå, men så snart printeren har dukket opp i huset er det plutselig mange små problemer som kan løses med en spesialfremstilt dings eller et nytt beslag.  

Slik testet vi

Redaksjonen var i døgndrift og det lød av servomotorer da printerne ble satt i arbeid med både enkle og avanserte 3D-modeller. Testforløpet av litt annerledes og læringskurven noe brattere enn vi er vant til, da det i første omgang var et spørsmål om overhodet å få noe ut av printerne. Noe som var vanskeligere på noen enn på andre.  

Programvare

Den tilhørende programvare som skulle lastes ned hos produsenter eller tredjepart ble også testet for funksjoner og brukervennlighet. Og det ganske raskt klart at den måtte vurdere ut fra en annen målestokk enn vanlig. 3D-printere i denne prisklassen brukes typisk av makere og open source tilhengere som oppfatter det som en naturlig del av fornøyelsen å sette seg inn i de aller dypeste detaljer og om nødvendig tilpasse både maskinvare og programvare. Man trenger imidlertid ikke å være verken ingeniør eller programmerer for å bruke en 3D-printer. Men regn med å bruke en del mer tid enn på normale gadgets før alt er oppe og kjører. Spesielt hvis du velger en av de billige modellene. Prisforskjellen avspeiles nemlig ikke så mye på nøyaktigheten som i brukervennlighet og automatiske funksjoner som gjør det lettere å komme i gang.  

3D-printer ordbok

Ekstruder Den enheten som smelter og trekker ut plastmassen. Tilsvarer printhodet i en blekkskriver. Slicer Program for tolkning av 3D-modellen. I slicerporgrammet oversettes modellen til printbare former, og overflødig fyll inne i lukkede rom erstattes med en bikakestruktur. Filament Tråd, vanligvis av plast som brukes til å printe 3D-modellene med. Plasten varmes opp og sprøytes ut i tynne stråler. Fås i en lang rekke farger. RepRap Open Source 3D-printer for selvbyggere. Da man kan bruke en RepRap til å printe plastdelene til en RepRap, skryter tilhengerne av at den er den første selvproduserende maskin i verden. Overhang Plasten som printes ut har begrenset soliditet, og for å lage en velfungerende modell bør helst være massiv tvers igjennom. Dette skaper utfordringer f.eks. når man skal lage modeller med hull i seg. ”Overhang” er derfor den del av en modell som henger i løse luften over den lavere del av modellen. Man kan godt printe en gotisk bue, men ikke en vannrett overligger. Hotbed En oppvarmet byggeplate er ikke et absolutt krav for å oppnå gode 3D-print, men den kan forhindre plastmassen i å løsne fra underlaget, noe som gir porøse eller helt mislykkede print.
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 49,-
Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:
Fri tilgang til lydogbilde.no Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Nå kan du koble to i stereo

Devialet Phantom Reactor har fått stereofunksjon. Dobbelt så dyrt, men forhåpentligvis også dobbelt så gøy!

gruppetest
Tre high-end hodetelefoner

Gjentatte øregasmer

Vi hadde aldri forestilt oss at lukkede hodetelefoner kunne låte noe så inn i granskauen bra!

test
Corsair K83 Wireless Entertainment Keyboard

Taster til sofasurfere

Smart-TV-en din har en hel datamaskin innebygget – Corsair vil gi den et ordentlig tastatur.

Stranger Things 3. sesong – første trailer ute!

Den 4. juli vender Netflix tilbake til Hawkins og Stranger Things.

Apple AirPods får stemmestyring

AirPods får trådløs lading og hei Siri

test
Panasonic Lumix DC-S1R

Det råeste kameraet

Panasonic Lumix S1R er et overflødighetshorn av et kamera, og blant de aller råeste vi har testet.

gruppetest
Seks kompakthøyttalere

Sinnssyk lyd på liten plass

Du vil ikke tro hvor bra lyd du kan få fra en kompakt høyttaler, om du er villig til å gå opp i pris.

Duell
Gaming laptops

Ny sheriff i byen

De første maskinene med Nvidias hittil raskeste PC-grafikkprosessor er ankommet. Hvem kommer først over målstreken?

Nå skal du kjøpe iPad

Hvis du er blant dem som har hatt planer om å kjøpe nytt nettbrett, er tiden inne.

anmeldelse
Billions, sesong 4

Lunken finansakrobatikk

I 4. sesong av Billions begynner slitasjen og idétørken å bli vel fremtredende.

anmeldelse
Bohemian Rhapsody

Imponerende one man show!

Rami Malik stjeler hver eneste scene i en ganske så ordinær musikkbiografi.

Lyssterkt portrettobjektiv for Sony alpha

Stillegående, rask og nydelig boheh er blant egenskapene hos 85mm f1,4 fra Samyang.

test
Canon EOS RP

Røverkjøp fra Canon

Canon EOS RP er ikke uten kompromisser, men er aggressivt priset og meget tilfredsstillende å bruke.

Alt om Samsungs 2019 QLED TV-er

Samsungs kommende 2019-modeller får et markant løft i bildekvalitet, og denne gangen gjelder det ikke bare toppmodellene.

Samsung QE65Q900R

8K mot 4K TV: Teknisk knockout

Er Samsungs minste og billigste 8K-skjerm bedre enn en alminnelig god 4K TV? Vi tester!

test
Line Magnetic Audio 805iA

Glødende klangmester

Fordommer står for fall med en av de beste rørforsterkerne vi har testet.

Favorittkameraet vårt blir bedre

Leica Q2 er kanskje det perfekte reisekameraet

Sonos One får ny innmat

Brukeropplevelsen på Sonos One Gen 2 er den samme som før. Så hva er egentlig nytt og annerledes?

anmeldelse
Bad Times at The El Royale

Mørkets hotell

Stilig konsept-film med A-lag av skuespillere, som ikke helt innfrir.

test
Acer Swift 5 SF515-51T-58UX

Acer på slankekur

Acer Swift 5 er den letteste ultrabærbare i sin kategori. Men derfor er den likevel ingen lettvekter!