TEST: 9 trådløse smarthøyttalere

Stemmen befaler

Skal du ha en ny høyttaler å lytte til? Da kan det være smart med en som også lytter til deg! En smarthøyttaler kan styre hele hjemmet. Men hvor bra låter de?

*Opprinnelig publisert 18.01.2019*

Verden moderniseres i et rasende tempo, og hjemmet blir smartere. Produkter blir smartere hver for seg, og nå har tiden kommet for at de skal fungere sømløst sammen. Løsningen ligger i en smarthøyttaler. Altså en kompakt høyttaler som er tilkoblet hjemmenettverket, og som med innebygd mikrofon kan styres med stemmen. Du kan be den om å spille favorittmusikken din, den kan fortelle deg hvor mye klokken er, om trafikken, været i nabolaget og om du har noen avtaler i dag.

Les også Test av B&O Beosound Balance Vår test av den helt nye smarthøyttaleren Beosound Balance.

Høyttaleren kan også styre andre dingser. Har du en smart robotstøvsuger, kan du diktere høyttaleren til å støvsuge, og støvsugeren begynner plutselig å svirre. Eller be om å få dempet belysningen for litt kveldskos, spille et bestemt program på Netflix eller YouTube, og spør den hvem som ringer på døra. ”Hey, Google, hvor lenge er det igjen av klesvasken?” Magi oppstår, når de riktige produktene plutselig begynner å kommunisere med det samme språket. Helt strømlinjeformet har det ennå ikke blitt, men vi er nå godt på vei.

Ni høyttalere – tre systemer

Det finnes hovedsakelig tre ulike systemer for smarthøyttalere: Amazon Alexa, Google Home og Apple HomeKit. De kan mange av de samme tingene, og styrer en del av de samme produktene. Men de er ikke kompatible med hverandre. Og bare ett av dem snakker norsk i skrivende stund.

Vi har samlet sammen ni stemmestyrte høyttalere, som alle bruker enten Google Home eller Amazon Alexa, og vi har dessuten fått tak i en Apple HomePod. Verken denne eller Amazon Echo (2nd Generation) har offisiell norsk distribusjon, men Kjell & Company var så hyggelige å låne dem bort til oss.

Tredjepartsprodusentene deler seg i to leirer, mellom Amazon og Google. De har nøyaktig samme stemmefunksjonalitet som originalhøyttalerne, og er fullgode alternativer bruksmessig. Forskjellene ligger i byggekvalitet, lydkvalitet og andre funksjoner (batteridrift, vanntetthet osv). Sonos One er litt spesiell, da den både støtter Alexa og kan inkluderes i Apples HomeKit (men da må stemmestyres indirekte fra en Apple-høyttaler eller iPhone). Fullstendig Google Home-funksjonalitet skal dessuten være på vei, og hvis og når det kommer i en fremtidig oppdatering vil Sonos være den hittil eneste produsenten som tilbyr både Google og Amazon i samme produkt. Marshall Stanmore II Voice kommer for øvrig i to versjoner; en for Google Home og en med Amazon Alexa, men du får ikke begge i samme produkt. Vi har testet Google-versjonen.

Smartere høyttaler betyr ikke bedre lyd

Det kan være lett å innbille seg at et mer moderne produkt automatisk også betyr at lyden er bedre enn før. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle. De enkleste høyttalerne har et fulltoneelement, og kanskje et passivt radiatorelement eller en bassrefleksport for å gi fyldigere bass. I motsatt ende finner man for eksempel Apple HomePod, som bruker flere elementer og en DSP som tilpasser lyden til rommet, så du får omtrent samme lyd uansett hvor den står plassert. Testen viser at det er forskjell på lydkvaliteten blant høyttalerne, og at gjennomsnittlig kvalitet er som forventet av vanlige, kompakte bordhøyttalere.

 

Slik opplevde vi tjenestene

Apple kom sent i gang, med høyttaleren HomePod og smartsystemet HomeKit. Dette i kombinasjon med at selskapet er svært påpasselig med nettverkssikkerhet og dermed ikke slipper til hvilket produkt som helst, gjør at det ikke er spesielt mange smartprodukter du får tilkoblet Apples talestyringssystem. Med mindre du tyr til uoffisielle løsninger som HomeBridge for å binde dem sammen.

Så langt er det ingen tredjeparts høyttalerprodusenter som har fått lov til å lage fullverdige alternativer til Apples HomePod. Høyttaleren er ikke offisielt lansert i Norge og skjønner heller ikke norsk, selv om Apples taleassistent Siri som kjent behersker norsk ganske bra.

 

 

Google kom et år senere til bords enn Amazon, men har til gjengjeld raskt bygget ut Home-systemet til å bli svært omfattende og brukervennlig. Google Home er også det eneste av de tre systemene som snakker norsk, og dermed skal det egentlig mye til at man ønsker å velge noe annet her hjemme. Dette kan selvsagt endres, men hittil er det lite som tyder på at noen vil ta igjen Googles språkkyndighet.

I likhet med Alexa er Google Home kompatibelt med en rekke tredjeparts smartprodukter, og kan styre disse med stemmen. Man kan også sette opp rutiner, hvor man for eksempel kan si: ”Hey, Google, det er filmtid,” hvorpå lyset dempes, rullegardinene går ned, og TV-en settes til Netflix. Av en eller annen grunn finnes ikke denne funksjonen i Norge ennå, så man må be om én og én handling.

 

 

Det var Amazon som tok avsparket i 2014 med smarthøyttaleren Echo, og den innebygde stemmeassistenten Alexa. Alexa har offisielt ennå ikke kommet til Norge, så du må enten være relativt kyndig i engelsk, tysk eller japansk for å bruke den. I tillegg må du sette din bostedsadresse i din Amazon-konto til f.eks. England eller et annet sted i verden som støttes.

Tredjeparts Alexa-høyttalere som krever en konto for å brukes (f.eks. Sonos) kan heller ikke registreres med norsk bostedsadresse for å linke sammen med Alexa-tjenesten. Blant musikktjenester funker Alexa best sammen med Amazons egen. Men deres Music Unlimited funker ikke med norsk konto, og settes fakturaadresse til Storbritannia, får du ikke brukt et norsk Visa-kort. Alexa funker også med Spotify, men da må man alltid spesifisere at man ønsker at musikken spilles av i Spotify.

Alexa støtter en rekke smartprodukter. Og når det funker, er det meget stabilt. Goole Home oppleves mer tilfeldig: en setning som funket for to minutter siden må du kanskje omformulere neste gang. En annen ting vi likte med Alexa, er at etter man har startet støvsugeren (”Ask Roomba to start cleaning”), så kan man be den om å stoppe, og Alexa vil spørre om du vil at støvsugeren skal returnere til ladestasjonen. Når Google Home stopper støvsugeren, blir den bare stående.
Alexa kan settes opp med rutiner, slik at du kan gi den en kommando hvorpå mange handlinger skjer på én gang.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Klar tale

Etter å ha tegnet en Amazon-konto med gateadresse i et land som støttes (vi brukte U.K.), er førstegangsoppsettet greit og intuitivt. Har du et smartprodukt du ikke finner med ”add device”, så kan det hende det likevel finnes som en ”skill”. Det merket vi for eksempel med robotstøvsugeren vår fra iRobot, som Alexa installerte som en ferdighet.

Styring av smartlys (Philips Hue) i ønsket rom går lekende lett, robotstøvsugeren sendes ut på oppdrag i en fei, og systemet oppfører seg meget stabilt.

Siden vi ikke har Amazon Music-konto har vi ikke testet dette, men hver gang vi vil spille musikk får vi feilmeldingen at tjenesten ikke er oppkoblet. Ber vi derimot Alexa å spille en gitt sang på Spotify, så kommer sangen. Stort sett. Det hender sangen ikke blir funnet, selv om vi vet den finnes på Spotify og Alexa uttaler navnet korrekt tilbake. Tidal støttes for øvrig offisielt av Alexa, men ikke i Norge.

Lyden er helt grei, med klar tale. Men ingen utpreget musikant, til det blir det for flatt og uengasjerende. Heldigvis kan høyttaleren kobles til bedre lydanlegg med Bluetooth eller kabel. Du kan alternativt koble to Echo-høyttalere i stereo, pengene bør da kanskje heller brukes på fetere høyttaler.

Konklusjon

Echo er en fin liten høyttaler, med flott finish og god utforming. Den gjør lite ut av seg og går i ett med interiøret. Lite ut av seg gjør den dessverre også lydmessig. Klokkeklar tale er vel og bra, men musikken låter i flateste laget. Men faktisk ikke noe flatere enn et par konkurrenter med større fysiske mål. Brukervennligheten er meget god, såfremt du behersker engelsk og kan leve med at ikke alle tjenester og produkter støttes i Norge.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Den første på norsk

Da vi sist testet høyttaleren Google Home, var vi imponert over konseptet og brukervennligheten, og vi hengte oss ikke så mye opp i lyden. Nå som konkurrentene har kommet med samme muligheter, må den vurderes på nye premisser, hvor lydkvaliteten nå veier tyngre.

Google Home tilkobles enkelt kompatible dingser i hjemmet, for eksempel smartlys, robotstøvsuger, Chromecast strømming, og mye mer.

Google Home styrer ting enkelt, og det er deilig å snakke norsk. Ordforrådet har potensial, man må teste ut litt for å finne kommandoer som funker. Å navngi produktene er også viktig. For eksempel kan lyset på loftet med fordel hete nettopp ”Lyset på loftet” i appen, så man kan si: ”OK, Google, skru på lyset på loftet”.

Flere kommandoer skal kunne kombineres til en såkalt rutine. Da kan man for eksempel si: ”OK, Google, det er fotballkamp”, så går TV-en til riktig kanal, stereoanlegget til riktig lydmodus og – hva vet vi – stekeovnen slås på fordi nå skal frossenpizzaen til pers. Dette funker ikke i Norge, men forhåpentligvis snart.

Google Home skuffer dessverre på lyd. Bassen er fyldigere enn med den mye billigere Home Mini. Men det låter lukket og innestengt, som er dumt når man skal høre hva stemmeassistenten og nyhetsoppleserne sier. Til gjengjeld har Google Home toveis Bluetooth, så høyttaleren kan kobles videre til andre trådløse høyttalere eller hodetelefoner, eller strømme fra mobilen til Home.

Konklusjon

Google Home er brukervennlig og blir bare smartere etterhvert som man bruker den. Dessverre er lyden innestengt, og nå som den har fått konkurranse må vi trekke mye mer for dette enn da vi testet den første gang. Det finnes nemlig mer vellydende alternativer med samme stemmestyring. Vi ville heller kjøpt Home Mini eller hvilken som helst av de andre Google Home-høyttalerne i denne testen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Større betyr ikke større lyd

Hama Sirium 1400ABT er midt på treet stor, omtrent som Apple HomePod. Selv om den har en noe billig finish, har Hamas likevel klart å lage den elegant nok. Gullfargede detaljer kunne blitt harry, men er i stedet smakfullt gjort, på en ellers svart sylinderhøyttaler.

Høyttaleren har Bluetooth for strømming fra mobil, og dessuten DLNA-funksjon så man kan strømme via nettverket. Spotify var ikke offisielt støttet i testperioden, men vi fikk en betaversjon for å teste med. Hama bedyrer at en Spotify-oppdatering er på vei sporenstreks.

Hama har en distinkt diskantgjengivelse, slik at tale og sangstemmer kommer klart frem. Det mangler litt finesse i tonene, og vi får ikke helt frem fordelene av det større kabinettet i forhold til de mindre Libratone Zipp Mini 2 og Amazon Echo G2. Det er nemlig ikke noe særlig mer bass eller kraft her. Det låter helt greit, og gjør aldri noen ugagn, men det er litt uengasjerende og flatt. Hama er åpnere og klarere enn Google Home, men det er også alle de andre i denne testen.

Brukervennligheten ellers er som enhver annen Alexa-høyttaler. Den kan de samme triksene, styrer de samme tingene og bruker den samme appen. Som er bra, for Alexa funker om man er kyndig i engelsk eller tysk.

Konklusjon

Hama har med Sirium 1400ABT laget en smarthøyttaler som ser elegant nok ut, til tross for en litt billig følelse når man kjenner på den. Den låter distinkt og greit, ingen store skavanker. Det mangler litt finesse og luft helt i toppen, og den drar ingen fordeler av et større kabinett enn de minste i testen. Helt ok.

Høyttaleren er like brukervennlig som andre Alexa-høyttalere, men er dyrere enn Amazon Echo uten å være bedre. Vi savner også stereoparing, produsenten jobber en fremtidig oppdatering her.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

En smartere Sonos

*Oppdatering 08.03. 2020*
Siden denne testen av Sonos One ble gjort i 2019 har den faktisk fått Google-assistenten, og alle kommentarer om at den mangler er ikke lenger relevante

Størrelsesmessig er Sonos One nesten identisk med Play:1, men utseendet er litt mer diskré for å kunne smelte enda mer inn i innredningen. Knappene på oversiden har gitt plass til touch-kontroller for å starte og stoppe avspilling samt kontrollere lydnivå.

Installasjonen er som vanlig latterlig enkel. Man velger å legge til en ny høyttaler i appen, trykker på parkoblings-appen på baksiden, og så dukker den opp. Man kan parkoble to stykker for å få et lite stereoanlegg. Eller bruke to stykker som bakhøyttalere i en liten hjemmekino, sammen med Playbase eller Sonos Playbar.

Som den enklere Play:1 låter One meget bra for sin størrelse. Den har en åpen lyd, med varmere og fyldigere mellomtone enn de andre i klassen. Viktig på både stemmer og instrumenter, og Sonos følger dessuten på oppover. Kjør TruePlay romkorreksjon, og det blir enda mer distinkt oppover, men da kan det også bli i spisseste laget. Sonos er likevel blant de mest vellydende i denne testen.

Alexa funker like godt på Sonos One som på Amazon Echo. Styr i vei med stemmen! Den har også innebygd AirPlay 2, og kan stemmestyres via iPhone eller en Apple HomePod. Men den kan ikke stemmestyres direkte med Apple-systemet. Hva Google Home gjelder, har dette blitt stadig utsatt siden lanseringen i 2017. Siste nytt fra Sonos er at det stadig jobbes med, og ”planen er i løpet av 2019”. Med andre ord er det Alexa på engelsk som gjelder i overskuelig fremtid.

Konklusjon

Bare Sonos er Sonos, og brukervennligheten på Sonos One er i klasse med øvrige fra samme produsent. I toppsetet, med andre ord. Lyden er fin, spesielt mellomtoneområdet er fyldig og tilfører varme til stemmer og instrumenter. Tydelig tale er et fint pluss, når man skal snakke med høyttaleren. Dessverre er Google Home-støtte stadig utsatt, det er Alexa på engelsk som gjelder.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Godkjent fra Apple

HomePod er virkelig forseggjort utseendemessig. En 360-høyttaler som sender lyden (omtrent) likt i alle regninger, og som man bare vet vil fungere sømløst straks man blar opp Home-appen på sin iPhone. Apple kan nemlig dette med stabilitet.

Det å legge til produkter man vil styre går ikke som smurt. For å legge til våre Philips Hue-lys, må vi skrive inn en 8-sifret kode, som står på esken et sted. Når det er sagt, så har Apple den mest stabile styringen av disse. Selv når Philips-serverne var nede og både Alexa og Google gikk i stå da vi prøvde å gjøre noe med dem, så spurte ikke Apple to ganger. Lyset ble rødt da vi ba om det!

Andre smarte produkter som vår iRobot Roomba støvsuger og Arlo overvåkningskamera må man derimot laste ned en uoffisiell HomeBridge for å få til å funke. Og selv Apple TV er det bare begrenset kontroll over. Lydnivå, pause, start, frem og tilbake. Du kan med andre ord ikke be den sette på et gitt program på Netflix, som både Google Home og Amazon Alexa kan (da med Chromecast og Fire Stick). Apple er rett og slett ikke i samme liga.

Lydmessig er Apple flere hestehoder foran både Google og Amazon sine høyttalere. Ikke minst takket være sin innebygde DSP som overvåker akustikken og tilpasser lyden deretter. Men tredjepartsprodusenter gir dem konkurranse lydmessig, og det holder ikke helt at Apple HomePod kanskje er den som låter best, når prisen er såpass høy og smartsystemet er såpass lite fleksibelt.

Konklusjon

Apple HomePod låter bedre enn de fleste smarthøyttalere vi har testet. Smartstyringen oppleves også meget stabil, nesten uten feil.

Dessverre er det ikke spesielt mange tredjeparts smartprodukter som støttes direkte, da må man ty til uoffisielle løsninger – som da nok ikke vil nyte samme stabilitet. Det er dessuten knotete å legge til de som faktisk støttes. Den rigide strukturen bak HomeKit tar en del av spenningen og moroa ut av greia.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Konsert fra bokhylla

Marshall Stanmore II Voice ser ut som en gitarforsterker av samme merke. Dette kan fort bli et elsk/hat-objekt, men i det riktige hjemmemiljøet vil den definitivt finne sin plass. Den har akkurat kommet i Google Assistant-versjon, som funker med Google Home-systemet. Det finnes også en Alexa-versjon, så pass på å velge riktig høyttaler fra butikkhylla!

Stanmore II Voice er blant de største i sin klasse, og definitivt den største i denne testen. Da har man også fått plass til en drøyt fem tommer stor bass, og to diskantelementer. For den spiller i stereo. Med 80 watts forsterkning og et maksimalt lydtrykk på 107 dB (tenk at du drar i gang en ganske kraftig påhengsmotor).

Lyden av Marshall er virkelig kraftig. Enten det er AC/DC eller Ariana Grande som står på menyen, så trøkker høyttaleren med mye mer autoritet og kraft enn noen andre i sitt felt. Den har ikke like dyp bass som Apple HomePod, og får ikke i samme grad frem undertonene i en bassgitar eller en stemme. Apple-høyttaleren er også mer finmasket i diskanten. Men mellombassen til Marshall er i en helt annen liga. Når lyden i tillegg er balansert nok til å funke også med akustisk musikk, så blir den ekstra kraften i Stanmore II ekstra heftig. Dette er den første smarthøyttaleren vi har testet som er i nærheten av å kunne erstatte stereoanlegget. I hvert fall i en mindre stue.

Konklusjon

Den ser ut som en gitarforsterker, og er da også den kraftigste smarthøyttaleren i sitt felt. Det er ingen annen vi har hørt som spiller bedre enn Marshall Stanmore II Voice. Velger du Google Assistant-versjonen (det finnes også en med Alexa), får du dessuten den beste brukervennligheten her til lands, da snakker den nemlig norsk. Lyden er en anelse grovkornet, men likevel steintøff! Og balansert nok til å funke med all musikk. Dette er underholdning!

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Det peneste ytre

Den sylinderformede Harman Kardon Citation 100 er virkelig et syn, sammenlignet med de gjengse andre høyttalerne i denne klassen. Vårt eksemplar kom i grå ull, og er så smakfullt at til og med kona kunne tenke seg å ha en.

Brukeropplevelsen er den samme som med andre Google-høyttalere. Som betyr at den både skjønner norsk, kan koble til og snakke til mange produkter, og at den også har noen skavanker som gjør at du kan gi nøyaktig samme kommando fra den ene dagen til den neste, men plutselig skjønner ikke assistenten deg (”Hey, Google, skift fargen på lyset på loftet til rødt”). Men assistenten har ganske nettopp lært seg norsk, vi regner med dette bare blir bedre.

Lyden av Citation 100 er god. Til dels veldig god. Akustisk musikk spilles med mer tyngde og bass enn med både Google Home, Amazon Echo, Kygo B9 og Libratone Zipp Mini 2. Kvinnevokaler har krispe, fine overtoner, og bassen fremstår som klar og dypere enn de mindre høyttalerne i feltet. Det er litt slankt nedover i mellomtonen på dype mannsrøster, men luftigere kvinnevokaler står klart og fint frem. Nyhetsopplesere er også mye klarere enn med Google Home.

Problemet oppstår når man drar på litt. Du skal ikke spille særlig høyt før alt flater ut. Bassen blir nesten borte, og lyden blir flat og tam. Man kan koble to i stereo, da vil det fylle rommet bedre, men dynamikken får du ikke gjort noe med.

Oppdatering 29.01.19: Vi kom i første versjon til å skrive at to ikke kan kobles i stereo, som er feil.

Konklusjon

Harman Kardon Citation 100 er den fineste høyttaleren vi har kommet over i sitt felt, med flott ullfinish og en tiltalende form. Brukervennligeten er meget god, og lyden klar og fin. I tillegg er det mer kropp i bassen enn på de mindre høyttalerne.

Når man skrur opp lydnivået, mister den derimot viktig bass, og lyden låter vesentlig flatere. Og det er ikke kjempehøyt, ikke mer enn den burde være i stand til å takle. Dermed kan den ikke erstatte stereoanlegget likevel.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Ser ut som en termos

Libratone stemmestyres med Alexa, så engelskkunnskapene dine bør være på plass. Men når alt er koblet opp, og dine dingser er koblet til i systemet, så er det en kurant affære å styre høyttaleren og andre tilkoblede produkter. Alexa er også flink til å komme med oppfølgingsspørsmål om du har kommet med en ukomplett kommando. Libratone Zipp Mini 2 er en bærbar høyttaler, med enda bedre batterikapasitet enn Kygo B9/800. Den er derimot ikke vanntett som Kygo-en, men fuktavvisende og kan fint brukes på badet mens du dusjer. Bare ikke bruk den i dusjen.

Zipp Mini 2 er fin å se på, hvis du da ikke plutselig kommer på at den ligner en termos og det er alt du klarer å tenke på. Men vårt eksemplar i rødt gjorde seg fint i vinduskarmen. Trekket er festet med glidelås, og kan skiftes ut til valgfrie farger.

Lydmessig er høyttaleren balansert, med tydelige stemmer. Viktig når man skal høre stemmeassistenten og nyhetene, når du ber om å få dem opplest. Mellomtonegjengivelsen er veldig fin, diskanten likeså, og det er ingen ulyder å høre når musikken spiller. Når rock står på menyen og man vil guffe opp, kommer derimot Libratone til kort. Denne er mer for bakgrunnsmusikk.

Lydkvaliteten er generelt bedre enn den til Kygo B9/800, eneste grunn til gå for Kyogen er fordi du trenger den vanntett.

Konklusjon

Libratone Zipp Mini 2 er en bærbar smarthøyttaler med god batterikapasitet på 12 timer, og den er fin å se på. Lyden er også bra. Åpen og god, stemmene kommer klokkeklart frem. Det mangler litt futt og fart, det blir ikke særlig spennende når man skal dra på med rock og metal. Men til bakgrunnsmusikk funker den fint, og Alexa-stemmestyringen er like god som med Amazons egen Echo. Å derimot kjøpe Zipp Mini 2 fremfor Echo, må være fordi du ønsker bærbarheten – eller utseendet.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Smart­høyttaleren kan svømme

Kygo B9/800 er den første bærbare smarthøyttaleren på vår testbenk. Batteriet skal holde i åtte timer sammenhengende, og høyttaleren har både Bluetooth for mobiltilkobling og Wi-Fi for å koble seg til Google Home-systemet. Til utendørs bruk nyter den godt av å være vanntett (IPX7), og kan dynkes ned til en meters dybde i inntil 30 minutter sammenhengende. For å få til dette er den bekledt i gummi, som tetter godt rundt høyttaleren. Som igjen gjør at man må gjøre kraftig EQ-justering med digital prosessering (DSP), for at det ikke skal låte fullstendig innestengt.

To høyttalere kan kobles sammen i stereo, og høyttaleren fungerer ellers like godt som en hvilken som helst annen Google-høyttaler. ”Hey, Google, støvsug!” Siden den går i dvalemodus etter lengre tid uten strøm, så bør den i praksis stå tilkoblet stikkontakten hjemme. Da er det dumt at ladekontakten sitter på toppen, for den er ikke et pent syn på nattbordet, med kabelen stikkende opp fra toppen. Man kan legge den vannrett, men den funker best stående.

Stemmeassistenten låter tydelig, mye mer enn med Googles egen Home-høyttaler. Men å få overtonene gjennom et lag med gummi krever mye prosessering, og skaper en del forvrengning. Diskanten blir ikke akkurat oppløst og luftig, mer frempå og skarp. Det er heller ikke veldig mye bass å snakke om her, og det låter litt anstrengt i lengden.

Konklusjon

Hvis du ønsker en Google-høyttaler som er både bærbar og vanntett (og flyter!), så er Kygo B9/800 et trygt kjøp, med ok lyd. Hvis ikke, finnes det mer vellydende alternativer til prisen. Motsatt finnes det bedre bærbarhøyttalere der ute, hvis du ikke trenger Google-funksjonaliteten. Man kan fint alternativt brukt 600 kr på en Google Home Mini, og resten av budsjettet på en enda bedre bærbarhøyttaler.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.

    Les også

    Det var en gang at Apples MacBook Air var det helt naturlige valget hvis man skulle ha en rimelig og ultraslank bærbar maskin. Er det fortsatt tilfellet?
    Marantz Model 30 er en praktfull forsterker for både øyne og ører, og kvaliteten går utenpå det meste.
    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.