: Sony FE 24-70mm f2.8 GM

De skynder seg langsomt hos Sony. Det lønner seg. For her er den beste zoomen som finnes, til deres systemkameraer i alpha-serien. Med fullformat bildebrikker.

Man kan ikke si at Sonys utvalg av objektiver er overveldende. De har et stykke igjen til utvalget er like stort som for Canon eller Nikon, men de har noen juveler blant de objektivene som finnes for Sony a. Som dette. En stor, tung og dyr 24-70mm zoom, med meget respektabel lysstyrke på f2.8 over hele brennviddeområdet.

En påkostet normalzoom av typen ‘alle’ har i utvalget, men som først nå er tilgjengelig for Sony-kameraene. En Zeiss-merket 24-70 med lysstyrke f4 og optisk bildestabilisator, finnes også. Det er et utmerket objektiv for de som ikke trenger mer lysstyrke. I tillegg er det mindre, lettere og koster halvparten.

Men den nye 24-70mm f2.8 GM, som vi tester her, er bedre. Ikke mye riktignok, men for de som er opptatt av detaljene – og lysstyrke – er spørsmålet om det er verdt å betale det dobbelte for denne zoomen.

Klikk her for flere tester av Sony-objektiver

Kostbar kvalitetsoptikk

Sony har valgt optikk fra øverste hylle i G Master-zoomen, som bruker asfæriske linseelementer som skal klemme ut mer oppløsning, og redusere optisk feilbrytning. Såkalte ED og Super ED-elementer skal holde kromatisk (farge) feilbrytning i sjakk.

Blenderen har ni sirkulærformede lameller, for å få så duse bakgrunner som mulig på full lysåpning. Objektiver er forresten værtettet, og Sony har benyttet sin stillegående og raskeste SSM-autofokusmotor. Det har en lås som holder zoomringen på plass når man bærer kameraet over skulderen, en fokusbryter for auto- og manuellfokus – og en knapp på siden som låser fokus.

Skikkelig godt bygget altså, også innvendig, noe man ser på testbildene tatt med Sony a7r II. Skarpheten er fremragende, men det er et markert fall i hjørneskarphet på full blenderåpnig. Særlig på 24mm brennvidde, hvor det også er tydelig lysstap i hjørnene. Det merkes ikke så godt på jpeg-filer, men er tydelig på de ubehandlede råfilene. Der kan man også se tønneformet fortegning som endrer seg til moderat puteformet fortegning på 70mm. Det er mer fortegning på Zeiss-zoomen, men ikke mye. Det kan uansett kompenseres for i etterbehandlingen av bildene. Skulle man ønske det.

Kromatisk feilbrytning finnes, selv om Sony har forsøkt å holde den unna. Men den er knapt synlig på de fleste bildene, og det er knapt synlig astigmatisme, eller sfæriske avvik. Fra blender 4 til f11 er skarpheten på sitt jevneste i bildeflaten, og Sony-objektivet er defintivt på høyde tilsvarende normalzoomer fra Canon og Nikon.

Det mangler optisk bildestabilisator og prisen er høy, men skal man ha det beste til kameraer som Sony a7rII med 42 Mp, er dette den beste zoomen som finnes. Men Zeiss 24-70 f4, er et bedre kjøp.