: Pentax K-30

Folk flest velger trygt. Enten de skal ha ny, sofa, bil, eller kamera. De kjente merkene selger ofte best, og mindre kjente kommer gjerne i skyggen av dominerende markedsaktører. Pentax er et godt eksempel. Helt siden de het Asahi Pentax for 60 år siden, har de vært blant de små aktørene i kameraindustrien.

Men de har også vært blant de mest innovative, og var først ute med tilbakevendende speil og autofokus. For å nevne noe. Tross det har de levd et liv i skyggen av de store. Noe det egentlig ikke er noen god, entydig grunn til. Kameraene har det nemlig ikke vært noe å utsette på, og klassikere fra den analoge tidsalderen som ME, MX, LX og de digitale K-5 og K-7, er alle sammen kameraer som både teknisk og ytelsesmessig har hevdet seg i toppen.

Derfor er det ingen grunn til at det aller ferskeste, K-30, skal gjøre seg bort i en test.

Tøffere enn resten
For 6.000 kroner får man et kamerahus med integrert bildestabilisator, i solid stål og polykarbonat som er forseglet med gummipakninger mot støv, skitt og regn. Da følger det også med en 18-55mm f3,5-5,6 zoom, som er værtettet blant annet med en o-ring rundt metallbajonetten. De nærmeste konkurrentene fra Canon og Nikon – EOS 650D og D5100 – har ingen form for forsegling. Så når det plutselig øser ned, kan man trygt fortsette fotograferingen med et K-30.

Kameraet har hentet bildebrikken fra den glimrende K-5-modellen, og er en CMOS-brikke med 16 megapiksler i APS-C-format (som er det vanligste), og støtter 1080p HD-videoopptak. Det mangler inngang for ekstern mikrofon, og har bare monomikrofon integrert. Men det støtter HD-video med bildehastigheter på 30, 25 eller 24 bilder per sekund,

Uvanlig design – vanlig brukervennlighet
Designet på K-30 skiller seg tydelig fra hva som er vanlig. Skarpe vinkler gir et mer maskulint utrykk i K-30, enn det mer generiske og feminine designet i et EOS 650D eller D5100. Kamerahuset minner litt om 80-tallets kantede kameradesign, men det fungerer. Knapper og ratt er store, lette å nå med hånden rundt det slanke, men gode håndgrepet. Og på baksiden er tommelgrepet praktisk utformet, men kunne med fordel også fått gummiert overflate. To innstillingshjul, et foran og et bak, gjør kameraet ekstra brukervennlig, fordi man raskt kan endre innstillinger uansett modus.

Skjermen er ikke vippbar som på 650D og D5100, men oppløsningen er god, og menystyringen er oversiktlig. Man trenger ikke mange klikkene for å endre verken primær- eller sekundærinnstillinger i menyene. Hvis man trykker inn INFO-knappen, kan man navigere i alle viktige innstillingsvalg – og enda noen – og gjøre endringer kjapt. Hvilket er bra, for kameraet har ikke pekeskjerm, som 650D eller Panasonic Lumix G5.

Kjapp på avtrekkeren
Erfarne fotografer vil fryde seg over mange muligheter for å skreddersy innstillingsvalg etter eget behov. To minnebanker med lagrede innstillingsvalg, kan hentes frem med funksjonshjulet på toppen. K-30 har også Pentax praktiske TAV-innstilling på funksjonshjulet, hvor fotografen bestemmer blenderåpning og lukkertid, så tilpasser kameraet ISO-verdiene opp til 12.800 ISO slik at du får korrekte eksponeringer.

Med 11 fokuspunkter og hjelpelys i lite lys, fungerer autofokusen godt under de fleste forhold. Så lenge man ikke bruker skjermvisning – live view – da bruker kameraet lengre tid på å finne fokus og under videoopptak fungerer ikke autofokusen i det hele tatt. Da må man enten fokusere manuelt, eller trykke ikke AF-knappen på baksiden. Ett trykk aktiverer fokus, men motorduren sniker seg inn på opptakene. Så manuell fokus er å foretrekke. Men det er kjapt på avtrekkeren, og med serieopptak på 6 bps, er K-30 blant de raskeste i mellomklassen. Bare slått av Sony Alpha 57s 10 bps.

Bildekvalitet
Selv om opptakskvaliteten er god på K-30, er det ikke først og fremst videoegenskapene som er kameraets største styrke. Foruten det robuste kamerahusets åpenbare fordeler, og de mange fleksible innstillingsvalgene, er det bildekvaliteten som virkelig er noe å skrive hjem om.

Sammenlignet med EOS 650D og D5100, leverer K-30 skarpere bildefiler med bedre oppløsning nær sagt på alle ISO-verdier. Bildestøy finnes selvsagt, men den er svært lav opp til 1600 ISO; og blir synlig ved 3200, og veldig kornete fra 6400 ISO. Da faller også oppløsningen merkbart og fargestøyen blir påtrengende. Men sammenlignet med 650D og D5100, er bildestøyen mer finkornet, oppløsning og skarphet er også bedre på K-30 – helt opp til 3200 ISO. Derfra og opp er det ikke store forskjellen i støy mellom de tre.

Råfilkvaliteten er svært høy. Her er det rikelig med bildedynamikk å gå på, for de som vil drive etterbehandling av råfiler. Med flere valgmuligheter for justering av parametere som kontrast, fargemetning, fargetemperatur, skygge/høylys og skarphet, i ±4 trinn, har man full kontroll også over jpeg-filene.

Med svært presis lysmåling og eksponeringskontroll, sitter hver eksponering som et skudd. Fargegjengivelsen og dynamikken i bildene, gir hudtoner fin tonalitet, og høylys bevares godt i bildefilene. Pentax har dessuten enda skarpere optikk til K-30 enn den medfølgende 18-55mm zoomen, så potensialet i kameraet er stort og kan utnyttes enda bedre. For eksempel med Pentax DA16-50mm f2,8 eller DA50mm f1,4, som vi har meget gode erfaringer med.

Oppsummering
Hvis Pentax K-30 hadde hatt kjappere autofokus – særlig i live view – pekeskjerm og stereolyd på videoopptak, hadde vi ikke hatt noe å kritisere. For K-30 har alt de fleste trenger, og litt til. Ikke bare kan det bruke alkaliske AA-batterier når det ladbare er tomt, det er værtettet og mer solid enn noe annet kamera i mellomklassen. Og det leverer bildekvalitet i toppklasse. Canon og Nikon bør definitivt skjelve i buksene for Pentax har slått dere med K-30.

Litt utradisjonell speilrefleksdesign, men tross det har K-30 god ergonomi.

Pentax K-30 tåler en støyt, og en regnskyll, slik at du kan fortsette å fotografere.

Kamerahuset finnes I sort, blå eller hvit.