Panasonic Lumix GH2

Det komplette kamera

Bak den ambisiøse overskriften skjuler det seg et kamera som kan alt. Og lykkes over all forventning.

Pluss
Svært høy oppløsning og skarphet Omfattende funksjonsnivå
Minus
Dårlig batteritid Lite tommelgrep Tidvis upresis hvitbalanse

De små speilløse hybridkameraene har ennå til gode å ta av i markedet. Tross kompakte mål og bildekvalitet på linje med speilreflekser, foretrekker de fleste som velger et systemkamera (utskiftbar optikk) nettopp den gode gamle – noen vil si velprøvde – speilrefleksen. Med kameraer som Panasonics utmerkede Lumix G2 – årets kamera 2010 – og den enda mer kompakte Olympus PEN E-PL2, finnes det svært gode alternativer til speilrefleks. Som leverer ytelse og bildekvalitet fullt på høyde med de fleste speilreflekskameraer. Utvalget av optikk og tilbehør øker raskt for disse kameraene, som i Panasonic og Olympus tilfelle kalles microFourThirds-kameraer. Enkelt referert til som mFT-formatet. Bildebrikkene på disse kameraene har litt mindre overflate enn på speilrefleksene, men er mange ganger større enn på et kompaktkamera. Det betyr bildekvalitet på linje med de større bildebrikkene (APS-C) i speilreflekser, og Lumix GH2 fra Panasonic som vi tester her, har i tillegg alt utstyret man kan drømme om i et og samme kamera.

Designet minner mye om den tradisjonelle speilrefleksens, men her er den optiske søkeren byttet ut med en elektronisk LCD-søker med 1,53 megapiksler oppløsning. Noe som har både fordeler og ulemper sammenlignet med optiske søkere. GH2 er mindre og lettere enn de fleste speilreflekser, Olympus E-450 unntatt.

Kameraet er svært godt utstyrt med en 18 megapiksler multiformat bildebrikke (16,2 Mp effektivt), 10 x zoom med optisk bildestabilisator på 14-140 mm (tilsvarer 28-280 mm på 35 mm film), full 1080p/24fps HD-video med stereolyd og høy datastrøm opp til 23 Mbps. Spesifikasjoner helt i toppklassen altså. I tillegg har det svingbar og vribar berøringsskjerm. Sammen med det meste man kan tenke seg av utstyr og funksjoner, inkludert kjapp autofokus og skuddhastighet på 5 bps, skjønner man fort at kameraet ikke mangler noe, om man sammenligner med utmerkede speilreflekser som Canon EOS 60D og Nikon D7000. Med andre ord, det man kan få til med en påkostet speilrefleks, kan man også gjøre med Lumix GH2.

Brukervennlighet
Ved siden av en Nikon D7000 ser GH2 ut som et speilreflekskamera som har krympet i vask. Objektivet er også mindre enn kitobjektivet 18-105 mm som Nikon leverer med D7000, og totalvekten er 300 gram lavere. Kameraet er likevel oversiktlig og man trenger ikke studere det lenge for å skjønne hva som er hvor.

Håndgrepet er riktignok lite, men formet slik at man får et godt grep om kameraet. Plassen for høyre tommelfinger bak på kameraet må kalles en ergonomisk blunder. Her er det så trangt at tommelen ofte hviler på knappen for eksponerings- og fokuslås. Noe man selvsagt prøver å unngå, men da får man ikke det samme sikre grepet som man får på større kameraer med bedre plass til hender og fingre. Panasonic har praktisk nok valgt å legge inn en egen knapp for videoopptak, som kan deaktiveres om man ønsker. Man får alle tenkelige funksjoner i GH2. Primære funksjoner er plassert på rattene på toppen, resten på knapper på baksiden, og i tillegg kan man lagre tre egne kameraoppsett som man kjapt kan velge på funksjonshjulet markert med C1, C2 og C3. Som om det ikke er nok, har man tre programmerbare funksjonsknapper, to bak og en på toppen, som kan gi umiddelbar tilgang til for eksempel sorthvitt eller bildekvalitet og filstørrelse.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

Pekeskjermen i bredformat fungerer godt i de fleste situasjoner og den kan betjenes med hansker på. Under testen fant jeg det spesielt nyttig å kunne peke på skjermen for å velge fokuspunkt, og man kan kjapt endre innstillinger i hurtigmenyen (Quick Menu) bare med pekefingeren.
Den elektroniske søkeren er blant de beste vi har sett. Oppløsningen er ikke bare god, kontrasten og (den justerbare) lysstyrken er også tilstrekkelig.

Dessuten kan man se samme info i søkeren som på skjermen, og studere bilder, bla i menyer og endre innstillinger. Eneste ulempe med LCD-søkeren, er at den rett og slett blir for lys i lite lys. Selvsagt for at man skal se bedre, men den gir ikke et riktig bilde av eksponeringsvalgene man har tatt, og dermed risikerer man at bildene blir overeksponerte.

Bildekvalitet
GH2 er et kjapt kamera. Ikke bare å håndtere, men autofokus og responser er kvikke. Den kontrastbaserte autofokusen er nær lydløs, en kjempefordel på videopptak. Hvor man også kan velge konstant følgefokus, men i lite lys jager autofokusen litt. I de fleste situasjoner er det ikke noe stort problem, så lenge man er klar over begrensningene og kan kompensere på forhånd. For eksempel ved å prefokusere.

Bildekvalitet er også avhengig av den optiske kvaliteten. Med hele 10 x zoom kan man ledes til å tro at Lumix-objektivet har sine optiske problemer. Det er riktignok synlig optisk fortegning i begge ender av zoomen – 28 og 280 mm – men så lite at det ikke er plagsomt. Ikke er det mye vignettering (lystap) i hjørnene heller, og objektivet er uniformt skarpt over hele brennviddeområdet, innenfor blender f/5,6 og f/16. Meget bra, særlig tatt i betraktning den store rekkevidden objektivet har.

Oppløsning og detaljgjengivelsen er fremragende, og på høyde med D7000 og EOS 60D. Bildefilene fra GH2 henger også meget godt med når man ser etter bildestøy. Som ikke er noe tema før man når 3200 ISO. Da dukker fargestøy opp i tillegg til et finkornet støybilde, og ved 6400 ISO er både fargestøyen og tapet av skarphet og detaljer synlige på A4-forstørrelser. 12800 ISO kan til nød brukes når man ikke har andre muligheter, men her er det kraftig støy kombinert med markert tap av skarphet grunnet kameraets støyreduksjon, som fjerner detaljer i tillegg til å dempe støy. Det ser man om man sammenligner råfilene med jpeg-filene.

Fargemetning og fargebalansen på jpeg-bilder ser strålende ut når man velger smooth fargemodus. Da er fargebalansen på sitt mest nøytrale, mens standard gir litt for mettede farger, som ikke passer så godt til for eksempel portretter. Kameraet leverer konsistent meget høy filkvalitet og råfilene lar seg presse temmelig mye i etterbehandling. Bevisst undereksponerte råbilder i snøfylte omgivelser lot seg enkelt dra opp til tilnærmet overeksponert i Adobe Lightroom 3, før høylys brant ut. I tilfelle var det ikke noe problem å kompensere for det.

Videokvalitet
Med full HD-oppløsning i AVCHD-format, er opptakskvaliteten virkelig i toppklasse. Samme gjelder lydkvaliteten i stereo. Kameraet produserer videoopptak som ikke står noe tilbake for kvaliteten vi har sett på speilreflekskameraer. GH2 kan skyte videofiler i opp til 50 bilderammer per sekund (fps), men også progressivt i 24fps, eller i 720p HD-kvalitet og med 50fps. Sistnevnte produserer MJPEG-filer som kan åpnes og redigeres universelt, mens AVCHD-filene krever spesiell programvare som er lite utbredt. Panasonic leverer med programvare for videoredigering, men sammenlignet med selv iMovie, skorter det på brukervennlighet og funksjoner.

Men kvaliteten er det lite å utsette på. Fargegjengivelsen og kontrasten holder samme høye kvalitet på ful HD-video som på stillbilder. Og på GH2 er komprimeringen av videostrømmen i AVCHD forbedret sammenlignet med forgjengeren GH1, til hele 24 Mbps strømmehastighet. Resultatet er flimmerfrie videoavspillinger, hvor detaljer og tekstur er sylskarpt gjengitt. Også når man panorerer. Men panorerer man fort kan man få et annet problem, nemlig doble konturer rundt objektene man filmer, grunnet for lav lukkerfrekvens.

Vrir man funksjonshjulet til manuell videoinnstilling, får man valgmuligheten mellom 24fps i 24 eller 17 Mbps datastrøm, og kan velge variabel videohastighet. I fire trinn, fra 0,8 x normal hastighet, til 1,6, 2,0 og 3,0 x hastighet. Man kan også velge eksponeringsmetode, program/lukkertid/blenderautomatikk, eller manuell eksponering. Siden HD-video bare bruker 2 megapiksler – 1920 x 1080 punkter – av bildebrikken, er det også mulig å zoome elektronisk 2,6 x i EX Tele-modus. Hvilket betyr maksimalt 728 mm telebrennvidde.

Konklusjon
Panasonic Lumix GH2 er det mest komplette kameraet vi har testet. Da tenker vi i første rekke på kombinasjonen av funksjoner og ytelsen. Bildefilene er fullt på høyde med det beste vi har sett av nyere speilreflekser som Canon EOS 60D og Nikon D7000. Unntatt på de høyeste ISO-verdiene. Videokvaliteten holder høy klasse, og GH2 er et fullgodt alternativ til speilreflekser med større bildebrikker hva kvalitet angår, med et mulig unntak for kameraer med såkalt fullformat 35 mm bildebrikker.

Dette er et kamera alle kan lykkes med, terskelen for å få fine bilder er lav når kameraets intelligente automatikk styrer, og man trenger ikke være rakettforsker for å lage kule og flotte videosekvenser. Prisen kan synes høy, men sammenlignet med konkurrentenes kameraer, er et GH2 med 14-140 mm zoomen svært konkurransedyktig. Og verdt hver krone.

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
  • Bildestørrelse 4608 x 3456
  • Sensorstørrelse 17,3 x 13 mm
  • Bildeformater RAW, JPEG, M-JPEG, AVCHD
  • Fargerom sRGB, Adobe RGB
  • Følsomhet ISO    160 – 12800
  • Serieopptak bps 5
  • Video 1920 x 1080p/24fps
  • Lukkertider 60 - 1/4000 s
  • Bildestabilisator Nei
  • Søker 1,53 Mp LCD, 100% dekning
  • Blits Innebygget + TTL blitssko
  • Tilkobling USB 2.0, HDMI
  • Batteri Li-ION, 320 bilder
  • Mål mm (bxhxd)    124 x 90 x 76
  • Vekt gram 392 uten batteri
Pris: 13990,-

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.
gruppetest
Tre high-end hodetelefoner

Gjentatte øregasmer

Vi hadde aldri forestilt oss at lukkede hodetelefoner kunne låte noe så inn i granskauen bra!

test
Corsair K83 Wireless Entertainment Keyboard

Taster til sofasurfere

Smart-TV-en din har en hel datamaskin innebygget – Corsair vil gi den et ordentlig tastatur.

Stranger Things 3. sesong – første trailer ute!

Den 4. juli vender Netflix tilbake til Hawkins og Stranger Things.

Apple AirPods får stemmestyring

AirPods får trådløs lading og hei Siri

test
Panasonic Lumix S 24-105mm F4 Macro OIS

Super allround-zoom

Panasonics første fullformat, standardzoom lever opp til ­forventningene.

gruppetest
Seks kompakthøyttalere

Sinnssyk lyd på liten plass

Du vil ikke tro hvor bra lyd du kan få fra en kompakt høyttaler, om du er villig til å gå opp i pris.

Duell
Gaming laptops

Ny sheriff i byen

De første maskinene med Nvidias hittil raskeste PC-grafikkprosessor er ankommet. Hvem kommer først over målstreken?

Nå skal du kjøpe iPad

Hvis du er blant dem som har hatt planer om å kjøpe nytt nettbrett, er tiden inne.

anmeldelse
Billions, sesong 4

Lunken finansakrobatikk

I 4. sesong av Billions begynner slitasjen og idétørken å bli vel fremtredende.

anmeldelse
Bohemian Rhapsody

Imponerende one man show!

Rami Malik stjeler hver eneste scene i en ganske så ordinær musikkbiografi.

Lyssterkt portrettobjektiv for Sony alpha

Stillegående, rask og nydelig boheh er blant egenskapene hos 85mm f1,4 fra Samyang.

test
Canon EOS RP

Røverkjøp fra Canon

Canon EOS RP er ikke uten kompromisser, men er aggressivt priset og meget tilfredsstillende å bruke.

Alt om Samsungs 2019 QLED TV-er

Samsungs kommende 2019-modeller får et markant løft i bildekvalitet, og denne gangen gjelder det ikke bare toppmodellene.

Samsung QE65Q900R

8K mot 4K TV: Teknisk knockout

Er Samsungs minste og billigste 8K-skjerm bedre enn en alminnelig god 4K TV? Vi tester!

gruppetest
5 trådløse støyreduserende hodetelefoner

Stille og fredelig på flyet

Støyreduserende hodetelefoner motvirker tretthet og skåner hørselen på lange flyturer.

Favorittkameraet vårt blir bedre

Leica Q2 er kanskje det perfekte reisekameraet

Sonos One får ny innmat

Brukeropplevelsen på Sonos One Gen 2 er den samme som før. Så hva er egentlig nytt og annerledes?

anmeldelse
Bad Times at The El Royale

Mørkets hotell

Stilig konsept-film med A-lag av skuespillere, som ikke helt innfrir.

test
Acer Swift 5 SF515-51T-58UX

Acer på slankekur

Acer Swift 5 er den letteste ultrabærbare i sin kategori. Men derfor er den likevel ingen lettvekter!

test
Audiovector QR5

Den mest komplette ­høyttaleren

Audiovector QR5 leverer rytmene uten å nøle, gir musikken luft – og slår nesten beina under sine egne toppmodeller.