annonse
annonse

test: Panasonic Lumix DC-LX100 II

Panasonic Lumix DC-LX100 II
Panasonic Lumix DC-LX100 II

Komplett kompaktkamera

Noen kameraer har ligget lengre på vår liste over de beste kompaktkameraene. Nå kommer arvtageren til ett av dem.

Lyssterk og skarp zoom. Flerformat bildebrikke, kjapp autofokus og skuddtakt, 4K-video og fotomulighet.
Søkeren flimrer litt, pekeskjermen er ikke vippbar, og følgefokusen trenger mye lys.

Siden 2014 har Panasonic Lumix LX100 vært et av våre favorittkameraer. Det kompakte kameraet med en lyssterk og skarp zoom, erstattes av LX100 II. Som i bunn og grunn er det samme kameraet, men med noen viktige forbedringer.

Objektivet er den samme 24-75mm zoomen med lysstyrke f1,7-2,8, som gjorde det strålende i vår test for fire år siden. Det meste er tilsynelatende som i 2014, men LX100 II har fått en helt ny bildebrikke, bedre elektronisk søker, en skarp pekeskjerm, og lengre batteritid.

Det har også fått noen andre funksjoner, som L. Monochrome – et sorthvitt-filter, Bluetooth-tilkobling til mobil, fokusstabling (kjekt på makrobilder) – og Post Focus. Som er en kort 4K-sekvens hvor man kan velge fokuspunkt etterpå, blant bildene i sekvensen.

Kameraet har også 4K-videoopptak med 4K-stillbildeserier på 30 fps, større buffer med opptil 33 bilder i serie (opp fra 9 bps), med en skuddtakt på enten 11 bps, eller 5,5 bps hvis man velger kontinuerlig autofokus.

Bildebrikke med formatvalg

Store og små endringer altså, men den viktigste sitter bak zoomobjektivet. LX100 II har en bildebrikke med flere sensorer enn før, med et lite triks man ikke ser hos mange andre kameraer.

Bildebrikken som er av Micro Four Thirds-typen, har 22 megapiksler oppløsning, men bruker bare 17 av dem (opp fra 13 Mp på LX100). Det gjør det mulig å beholde brennviddene når man vipper bryteren på objektivet mellom 16:9, 3:2 og 4:3-format.

Da endres også formatet i søkeren, og på skjermen tilsvarende.

Slik er det å bruke

Søkeren er ikke noe skarpere enn før, men fargegjengivelsen er mer naturtro. Pekeskjermen er en velkommen oppgradering. Ikke bare fordi man kan bruke fingeren til å endre innstillinger med, eller bla i bilder, men også fordi man kan flytte fokuspunktene dit man trenger dem, med fingertuppen. Også når man holder søkeren til øyet.

Skjermen er også skarpere, med mye bedre fargegjengivelse enn før.

Knapper og ratt er stort sett uendret. Knappen for hurtigmeny – Q.menu – kan programmeres til en annen funksjon, menyene har fått noen få tilleggsfunksjoner, og flere funksjonsvalg kan programmeres av brukeren. Hele 10 på LX100 II, mot bare tre på LX100.

Det finnes også her en blenderring på objektivet, og en innstillingsring som kan programmeres. Den kan for eksempel være fokus- eller zoomring, eller en av de andre 12 funksjonene som kan tildeles den.

Kameraet er større enn Sony RX100V med en mindre 1-tommers bildebrikke, og mindre enn Canon Powershot G1 X Mark III som har en større APS-C-bildebrikke, og fremstår som et størrelsesmessig vellykket kompromiss.

Det gjør LX100 II mer bærbart enn Canon-kameraet, og med større knapper og et gummiert håndgrep, er det bedre brukervennlighet her enn på RX100V.

Bilde- og videokvalitet

Det er heller ikke mye å utsette på bildekvaliteten fra LX100 II. Det er ikke noen store forbedringer i skarphet her – den var allerede meget god, men det er bedre detaljskarphet, mer naturlig fargegjengivelse og mindre bildestøy på bildene fra LX100 II.

Det ellers fine zoomobjektivet har litt vignettering på 24mm og blender f1,7, som forsvinner når man blender ned ett og to trinn, men skarpheten er svært jevn over alle brennvidder. Den faller først på f16, og ser man etter, er den mykere i hjørnene på full blender og 24mm.

Sammenlignet med forgjengeren, er det mindre bildestøy på 3200 ISO. Fargegjengivelsen er mer mettet, og fargene er renere på høy ISO. Hvitbalansen er også forbedret og kameraet treffer mye bedre på korrekt fargetemperatur.

De mange forbedringene på bildekvalitet, har til en viss grad smittet over på videokvaliteten. 4K-video er renere og skarpere med mindre støy, og det eneste som trekker ned er at følgefokusen trenger godt lys for å henge med. En løsning kan være å bruke tommelfingeren på pekeskjermen, til å lydløst flytte fokus under opptak.

Konklusjon

Med en lyssterk og skarp zoom, bedre fargegjengivelse og mindre bildestøy, er Panasonic Lumix LX100 II en ikke ubetydelig oppgradering av forgjengeren. Det er ikke bare brukervennligheten som er bedre, grunnet pekeskjermen, men også bildekvaliteten – og det er tross alt det primært viktigste. Her er LX100 II fullt på høyde med de beste kompaktkameraene, og kameraet er et kompakt og praktisk alternativ til mange av systemkameraene vi har testet i samme prisklasse.

picture2 picture3 picture4
<
>
Klassisk kamera-layout, bare med elektronisk søker og bryter for bildeformater. (Foto: Lasse Svendsen)

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
  • Type: 17 Mp kompakt med MFT bildebrikke
  • Optikk: 24-75mm f1,7-2,8
  • Skjerm: 7,6 cm LCD, 1,2 Mp billedpunkter
  • Søker: Elektronisk 2,76 Mp
  • Serieopptak: 11 bilder/s
  • Video: 4K/30p 100 Mbps
  • Batteritid: 340 b/lading
  • Mål/vekt: 115 x 66 x 64 mm / 392 g
  • Høydepunkter: Pekeskjerm, 16:9/3:2/4:3-format, Bluetooth, Wi-Fi, 4K-stillbilder, USB-lading.
  • Web: panasonic.no
Panasonic Lumix DC-LX100 II produktside
Pris: 9990,-


Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Alltid oppdatert!

Full tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned

0,-