TEST: Nikon Z5II

Bare så det er sagt, Nikon Z5 er slett ikke noe dårlig kamera, men det hadde noen gapende mangler som vi klødde oss i hodet over, da vi testet kameraet i 2020.

Kritikken gikk først og fremst på en sendrektig og ikke altfor presis autofokus, som fokuserte greit nok, men følgefokusen lot vi oss ikke imponere av.

Videoegenskapene var heller ikke særlig imponerende – med en kraftig beskjæringsfaktor på 4K-opptak blant annet – selv om mange av konkurrentene heller ikke hadde mye å skryte av i akkurat det departementet. Men kameraet leverte god bildekvalitet, og var et hendig og kompakt fullformatkamera med fremragende ergonomi, som det viste seg at det var ganske lett å like.

Med den nye Z5II, har Nikon åpenbart lyttet til kritikken. De har rettet de mest åpenbare manglene vi påpekte i testen av forgjengeren, og selv om kamerahuset stort sett er identisk, er det flere forbedringer her enn vi turte å håpe på.

Kameraet er bygget rundt den samme 24 Mp fullformat og bakbelyste bildebrikken vi kjenner fra Nikon Zf. Autofokusen er merkbart forbedret, og nå støtter den ni forskjellige typer motiver.

En annen ting vi setter stor pris på er at man kan skyte videoer i 4K med 30 fps fra hele sensorflaten, og hvis man ønsker å kjøre 60 fps, får man en beskjæringsfaktor på 1,5. Ikke nok med det, kameraet lagrer video i 10-bit N-Log eller N-RAW, som betyr at man får bildefiler av langt høyere kvalitet, og at etterbehandlingen av filene gir deg mye mer å gå på.

Skuddtakten er også klart forbedret. Nå kan man skyte jpeg-filer i en fart på 30 bilder i sekundet med elektronisk lukker, eller 11 bilder i sekundet hvis man velger råfiler og mekanisk lukker. Alt dette kan lagres på to UHS-II kompatible SD minnekort, som også takler 14-bits RAW stillbildefiler.

Med andre ord, Z5II er blitt det kameraet vi drømte om at forgjengeren Z5 skulle være. Alt dette er muliggjort av Nikons nyeste Expeed 7 bildeprosessor, som både gir kameraet mer fart, mer presis autofokus, og de forbedrede videoegenskapene jeg nettopp nevnte.

Hvis vi skal sette fingeren på noe, og det skal man jo, så må det være at batteritiden har gått ned sammenlignet med forgjengeren, og er drøyt halvparten av hva Sonys nærmeste rival klarer – a7IV. Men sammenlignet med hva som ellers finnes der ute, som Canon EOS R8 og Panasonic Lumix S5II, ser spesifikasjonene på Z5II ganske imponerende ut. Bare se her:

• 24 Mp bakbelyst fullformat CMOS bildebrikke
• Expeed 7 bildeprosessor
• 7,5-trinns bildestabilisator
• 3D-autofokus med ni motivtyper
• 11 bps skuddtakt med råfiler og mekanisk lukker
• 30 bps skuddtakt med jpeg-filer og elektronisk lukker
• 3,69 Mp 60 Hz søker med 3000-nit lysstyrke
• Vri og vippbar 8 cm 2,1 Mp pekeskjerm
• 4K/30p 10-bit N-Log og N-RAW til minnekort
• Picture Control-knapp
• Fargeprofiler kan lastes ned fra Imaging Cloud

Slik er det å bruke

Det var ikke mye gærent med kamerahuset på Z5, så Nikon har ikke brydd seg om å gjøre de helt store forandringene på Z5II. På innsiden er det 7,5-trinns bildestabilisering, på utsiden er det kommet en knapp for Picture Control på toppen av kameraet. Trykk på den og du kan velge mellom forskjellige fargeinnstillinger, som du også kan tilpasse selv.

For eksempel, hvis du vil ha sorthvitt-filer med mindre kontrast og lavere skarphet, eller omvendt, kan du gjøre justeringene ved å trykke fireveis knappen nedover når du har aktivert Picture Control.

Søkeren er mer enn stor nok til at man ser godt, også med briller, og som på forgjengeren – og stort sett alt Nikon lager, er ergonomien forbilledlig. Selv håndgrepet på det kompakte kameraet er nær perfekt utformet, og de fleste vil finne et godt grep rundt kameraet.

Autofokus

Kameraets nye prosessor bidrar til at alt går mye fortere enn før (68 % raskere autofokus enn Z5 sier Nikon), og autofokusen henger med på en helt annen måte enn tidligere. Den styrer følgefokusen med stålkontroll, og fuglers uforutsigbare bevegelser, takler kameraet utmerket når motivgjenkjenningen er stilt til fuglemodus.

Med den fantastiske 70-180mm f2,8 zoomen, er det en ren glede å sikte på fugler og andre dyr, og bare holde fokusknappen og utløseren inne mens kameraet knatrer seg gjennom raske bildeserier.

Z5II har også en automatisk autofokusmodus her. Den registrerer bevegelser, og bytter automatisk fra låst fokus til kontinuerlig fokus (AF-S til AF-C). Det finnes naturligvis en god del muligheter for tilpasning og justeringer av bildeprofiler, og flere av knappene kan programmeres til å aktivere de funksjoner man selv bruker mest. Kameraet kan lades via USB-kontakten og har tilkobling for HDMI, hodetelefoner og mikrofon. Det følger ikke med noen lader, men kameraet kan leveres i et såkalt kit med en Nikkor Z 24-50mm f4-6.3 zoom, og en separat lader, for noen få tusenlapper ekstra.

Filmatiske profiler fra RED

Nikon også gjort det mulig å laste ned fargeprofiler og LUT (Look Up Table)  som er utviklet sammen med RED. Som nærmest er blitt en slags standard for videoopptak i Hollywood, og et selskap Nikon kjøpte for ikke så lenge siden. Profilene og LUT-ene kan lastes ned gratis fra Imaging Cloud, og kan legges inn i kameraet og brukes når man filmer med N-Log, og eksporteres til separat programvare for etterbehandling.

 

Bildekvaliteten 

Bildefilene gir oss ingen overraskelser. Med den samme bildebrikken som vi kjenner fra andre Nikon-kameraer, er bildekvaliteten lett gjenkjennelig. I praksis betyr det at man får jpeg-filer som er så nær optimale som man kan forlange, og råfiler i 14 bit som gir deg mye å gå på i etterbehandlingen.

Oppløsningen er som alltid mer enn god nok, men det kan godt tenkes at landskapsfotografer kunne tenke seg enda mer detaljskarphet fra bildefilene, men for de fleste av oss leverer Nikon-kameraet mer enn god nok skarphet og oppløsning. Med den nye Nikkor Z 35mm f1,2 S, er skarpheten og kontrasten i bildene, upåklagelige.

Det er ingen overraskelser å spore på bildefilene, og råfilene lar seg lett dras i alle retninger i programvare som Capture One, og Adobe Photoshop. Som vi har sett fra andre kameraer med samme bildebrikke, er bildestøy egentlig ikke noe å snakke om. Det kryper inn litt støy i skyggepartier når man passerer 6400 ISO, men moderne programvare klarer å undertrykke eller redusere støy i så stor grad, at det ikke er et problem.

Med video altså. Det er åpenbart en stor forbedring fra videofilene forgjengeren leverte.

Å kjøre videoopptakene gjennom vår 8K referanseskjerm fra Sony, var en ren glede. Man kan regne med å finne litt rolling shutter, for kameraet har ikke den raskeste sensoravlesningen, men ellers er videokvaliteten så strøken som man kan forvente av et kamera som leverer 4K30p-video i N-RAW.

Det er ikke noe mosaikkstøy eller linjebrytninger – foruten rolling shutter som nevnt, så for alle som trenger et habilt stillbildekamera, som også takler 4K-video i høy kvalitet til innholdsskapning, bryllupsfoto- og video, eller generell allroundfotografering og videoopptak, vil Nikon Z5II være et glimrende valg i innstegsklassen.

Konklusjon

Nikon Z5II er blitt en seriøs utfordrer blant fullformatkameraer i innstegsklassen. Det er en glede å bruke, det er endelig blitt både raskt nok og presist nok, til at man kan skyte sport og dyreliv med det, og det leverer strøken videokvalitet fra hele sensorflaten i 4K-oppløsning. Hvis batteritiden hadde vært 30 % bedre, og skuddtakten med den mekaniske lukkeren litt høyere – og mens vi er i gang, en søker med enda bedre oppløsning og forstørrelse, ville Z5II være det perfekte kameraet og det opplagte valget i innstegsklassen. Men det skal ikke ta fra kameraet at det er et av de beste kjøpene i fullformatklassen slik det er nå.