TEST: Leica Q3 43

Da Leica lansere sin tredje generasjon av Q-modellen, var det en teknisk oppgradering med en helt ny høyoppløst bildebrikke, og den samme fantastiske 28mm vidvinkelen fra Q2.

Den lyssterke Summilux 28mm f1.7 debuterte på den første Q-modellen, og ble videreført på etterfølgeren Q2, og den nåværende utgaven Q3. En fastmontert 28mm vidvinkel, er perfekt for for eksempel reiser, gatefoto, for så vidt også natur, men den er og blir en vid vidvinkel. Joda, man kan trykke på knappen og beskjære bildeutsnittet til for eksempel 50mm, men da forsvinner også oppløsning.

Så da de lanserte Leica Q3 43, var vi ikke alene om å slippe et lite jippi ut av munnviken.

Som man allerede skjønner, snakker vi om en Q3 med 43mm brennvidde. Summiluxen er altså byttet ut med en APO-Summicron 43mm f2 Asph, og det er faktisk et fantastisk objektiv. Jeg vil hevde at det er bedre enn en Summilux 28mm på Q3, og det er mange grunner til å ønske et ‘normalobjektiv’ velkommen til Leica beste kompaktkamera.

Marginalt svakere lysstyrke veies opp av et objektiv som er skarpere fra kant til kant, har mindre vignettering og fortegning, og gir et utsnitt jeg personlig foretrekker mesteparten av tiden. En 43mm gir en brennvidde med et perspektiv som ligner mye mer på hva øynene ser.

Bortsett fra optikken, er et Leica Q3 43 praktisk talt identisk med en Q3 med 28mm:

• 43mm f2 med optisk stabilisering
• 60 MP BSI CMOS i fullformat
• 5.76 Mp OLED EVF 0.79x forstørrelse
• 3″ 1.8 Mp vippbar pekeskjerm
• ISO 100-100,000 + 50 ISO
• 15 bilder/s skuddtakt – 7 bps m. AF-C
• 8K30p video UHD/ DCI
• Apple ProRes 422HQ 1080/60p
• IP52 værtetting
• Wi-Fi og Bluetooth kobling med Leica Fotos app

Beskjære utsnittet på bildebrikken

Det betyr at man får en bakbelyst 60 megapiksel bildebrikke i fullformat, med hybrid fasefokus, følgefokus, og muligheten for å beskjære utsnittet til 60, 75, 90, 120 og 150mm brennvidde. Med rammemarkering i den store OLED-søkeren, som ‘krymper’ akkurat som på et Leica M6, når man trykker på knappen for å beskjære utsnittet. 

Oppløsningen faller naturligvis når man beskjærer utsnittet på bildebrikken. Velger man 60mm brennvidde, faller oppløsningen til fullt brukbare 31 Mp. På 75mm får man 20 Mp. Og så videre, til man ender opp med lave 5 Mp på 150mm.

Jeg endte opp med å bruke objektivets normale utsnitt, og 75mm beskjæring, og oppdaget at det burde være mulig å velge hvilke utsnitt man vil ha til rådighet på funksjonsknappen. Sånn at man kan veksle mellom 43 og 75mm, og slippe å trykke seg gjennom alle utsnittsvalgene.

Leica APO-Summicron 43mm f2 Asph

Optikken er utviklet utelukkende for kameraet, og ikke hentet fra hyllen av eksisterende M-optikk, og bare tilpasset et Q3. Den optiske konstruksjon er kompakt, og inneholder likevel 11 linseelementer i åtte grupper. Fire av linsene er asfæriske, og Leica sier at objektivet er konstruert for optimal ytelse fra blender 2.

Blenderringen går til f16 i tredjedels trinn, og har en A-markering for blender- eller programautomatikk. Fokusringen har en lås for å bytte mellom autofokus og manuell fokus, og det er en makroposisjon her, som senker nærgrensen fra 60 til 27 cm. Da skiftes det også avstandsskala, som berømmelig nok har markeringer for dybdeskarphet. 

Alt det andre

Siden så lite annet enn optikken er endret, er de andre spesifikasjonene de samme som på en Q3. Kunstskinnet har fått en grå valør, ellers har Q3 43 det samme kamerahuset i lettmetall, den samme 5,76 Mp OLED-søkeren, vippbar pekeskjerm, IP52-sertifisering, én kortplass for SD-kort, HDMI- og USB-C-tilkobling, med støtte for tilkoblet (tethered) opptak.

Kameraet kan også ta opp video, opp til 8K med 30p, eller 4K 60p, og opptil 10-bit med 4:2:2 subsampling. Her er det også mulig å filme med L-Log profil, med en videostream opp til 400 Mbps. Her er det også støtte for Apple ProRes 422 HQ i 1080 HD. Ganske heftig altså, men de fleste som kjøper et Q3 43, kommer nok til å bruke det mest til stillbilder. 

Bak objektivet sitter en mekanisk lukker, men kameraet har også elektronisk lukker. Det øker skuddtakten til 15 bilder/s serier, og korteste lukkertid er så kort som 1/16.000s.

Leica lager forresten et håndgrep, HG-DC1, som støtter trådløs QI-lading av kameraet. Bare sett kameraet på ladeplaten, så lades batteriet på rundt 90 minutter. 

Det finnes en rekke annet tilbehør til kameraet. Som remmer, etuier (half case), soft lukkerknapp, tommelgrep, skjermbeskyttelse, og mye mer.

Strøken bildekvalitet 

There’s an app! Selvsagt er det det. Leicas Fotos app snakker med kameraet, og har støtte for Leica Looks, altså farge- og kontrastinnstillinger som minner om analoge Leica-kameraer og M-objektivers karakteristikk. 

Bildefilene kan lagres i jpeg- eller DNG-kvalitet, og man kan velge å ta bildene i enten 60, 36, eller 18 Mp, fra hele bildeflaten, for å spare filstørrelser.

Mens oppløsningen og skarpheten på 4K-video er fenomenal, er det noe rolling shutter her som tidvis skjemmer opptakene. Det fungerer fint når kameraet står stille og motivet beveger seg, men raske panoreringer viser at Q3 43 kanskje ikke skal være det primære kameraet på en video shoot. 

Men stillbildene ser så strøkne ut som man forventer av en 60 Mp bildebrikke, bak Leica-optikk. Den optiske ytelsen er nærmest prikkfri. Det er ingen fortegning å snakke om, vignettering trenger du ikke bekymre deg for – og skarpheten er gnistrende god helt ut i kantene, også på blender 2.

Ok, det er litt bildestøy tatt innendørs i lite lys på høy ISO – over 6400, men det er ikke noe å bry seg om. 

For det er så tilfredsstillende å fotografere med et kamera, som spiller så til de grader på laget til fotografen. Bortsett fra den litt håpløse låsen til fokusringen, er det tydelig at kamerat er utviklet av fotografer, mer enn ingeniører. Knapper og ratt faller helt logisk på plass når man løfter opp kameraet, og søkeren er fenomenal. I de ukene jeg hadde Q3 43, var det stort sett limt til hånden, og det var med på alt fra søndagsturer til utstillinger og konserter. 

Det gjorde ikke nødvendigvis bildene mine bedre, men Leica-kameraet var mer inspirerende å fotografere med, enn mange andre kameraer jeg har testet. Med unntak for Fujifilm GFX 100 RF. Som med unntak for det ikke fullt så gjennomførte Sony RX1R III, er det eneste kameraet som faktisk konkurrerer med kvaliteten fra Leica-kameraet. 

Sony-kameraet leverer like høy bildekvalitet, med den optiske ytelsen er bedre på Q3 43. Fuji-kameraets 100 Mp mellomformat-brikke, gir enda høyere detaljskarpet og dynamikk, men har ikke like lyssterk optikk.

Konklusjon

Et Leica-kamera er aldri noen billig affære. Q3 43 er både Leica og markedets dyreste kompaktkamera, med god margin, og langt i fra det mest avanserte. Men det er teknisk så tett på fullkomment som man kommer, og langt mer tilfredsstillende å fotografere med enn mange, mange, andre kameraer. Det appellerer selvsagt mest til stillbildefotografer, kanskje de som har hatt et Leica M, og ønsker seg autofokus og en elektronisk søker. Men mest appellerer det nok til fotografer som ønsker seg, og har råd til, et kompaktkamera med kvalitetene man forbinder med et Leica.