annonse
annonse

test: Leica M10-P

Leica M10-P
Leica M10-P

Diskret gatefotografering

Leica M10-P er neppe kameraet for alle, men for de som er i målgruppen, er det midt i blinken.

Nydelig fargegjengivelse, kontrast og skarphet. Tillitvekkende kvalitet og diskret ytre.
Kort batteritid, ingen tilkoblinger, begrenset pekeskjerm og høy pris.
annonse

De har trådd forsiktig hos Leica, som de ofte gjør, når de laget P-utgaven av Leica M10. Den litt mer diskrete utgaven, uten den røde logoen, men denne gangen med et par slett ikke uviktige endringer i tillegg.

Diskret merking av kameraet på blitsskoen. Foto: Lasse Svendsen

Leica M har alltid vært et diskret kamera. M10-P er det mest diskrete av dem alle, for det er nesten lydløst i tillegg til at det på avstand ligner et analogt rammesøkerkamera fra 60-tallet.

Hvilket det på sett og vis er. Hvert fall grunnleggende, bare med en digital bildebrikke i stedet for 35-film.

Den store rammesøkeren har alltid vært der på en M. En skjerm har erstattet baklokket som bare dekket halve baksiden, men den avtakbare bunnplaten er av samme type. Den må forresten fjernes helt for å komme til batteriet og minnekortet.

Klassisk rammesøker, men pekeskjerm er velkomment. Foto: Lasse Svendsen

En ulempe selvsagt, hvis kameraet står på et stativ, fordi det finnes ikke noen USB-kontakt for lading eller overføring bilder. Når det er sagt, et Leica M er ikke laget for å stå på stativ hele tiden.

Det er kameraet som ofte var foretrukket av fotografer som trengte et lite, lett – og her kommer det igjen; diskret kamera. Et som kunne brukes til å fotografere mennesker uten at de følte seg truet av et digert, knatrende speilreflekskamera stukket rett opp i fjeset.

Ingen blir særlig skremt av et Leica M10-P. Kanskje bortsett for når det skal betales for kameraet. Huset alene koster mer enn de dyreste kameraene Canon og Nikon lager, og legger man til en Summilux 35 f1.4 (det klassiske M-objektivet), passerer prisen raskt den sekssifrede grensen.

Håndlaget

Den høye prisen skyldes at mye av kameraet settes sammen for hånd i Wetzlar, Tyskland, og at Leica ofte bruker materialer som koster mer, og deler som spesiallages for M-serien. Søkeren justeres for hånd, alle mekaniske deler tilpasser omtrent på samme måte som urmakere setter samme urverk. For hånd.

Det samme gjelder M-optikken.

Leica M10-P skiller seg fra M10 på fire punkter. Den røde logoen er erstattet av et deksel (som skjuler skruen som brukes for søkerjustering), det har – endelig – fått pekeskjerm, og elektronisk vater. Men den nye, stillegående lukkeren, som slipper fra seg et knapt hørbart knepp, er den store nyheten på P-utgaven.

Logoløst og diskret, med en nesten lydløs lukker. Foto: Leica

Lukkeren på en vanlig M10, er ikke akkurat bråkete. Hvertfall ikke sammenlignet med et speilreflekskamera. Gate- og reportasjefotografer, bryllupsfotografer og mange andre vet å sette pris på en lydsvak lukker. Det finnes mange situasjoner hvor det er gull verdt.

Pekeskjermen har klare begrensninger, forresten. Den kan bare brukes til å bla i bildene med, og forstørre bildet på skjermen. Navigering i menyene? Med fireveiskontrollene, som vanlig.

Manuell fokus

Vanlig er også betjeningen av kameraet. Det har riktignok Wifi-overføring innebygget, men man må stille fokus selv, med splittbildet i sentrum av søkeren. En øvelse som krever litt fingerspissfindighet, godt syn, og god tid. Det kan virke krevende for de som ikke har fokusert på denne måten før, drevne Leica-fotografer vil si at det er ikkeno problem, for man har god tid når man fotograferer med et M-kamera.

Enkel betjening

God tid gir kanskje bedre bilder. Man kan ikke skynde seg med et Leica M10 eller M10-P. Klart, man kan sette hyperfokaldistansen til valgt blender med skalaen på objektivet, og slik bestemme skarphetsdybden. Da kan man bare knipse i vei, vel å merke hvis man klarer å holde motivet i fokus innenfor den oppsatte hyperfokaldistansen.

Ellers er kameraet befriende ukomplisert. En spake under søkeren viser rammene i søkeren, en knapp foran til høyre, kan programmeres til å aktivere en av en håndfull utvalgte funksjoner. Som fokushjelp når skjermen brukes som søker, og dét er det.

LV-knappen bak aktiverer Live View, Play bildevisning, og Menu er selvforklarende. Det lille innstillingshjulet bak tommelen til høyre, kan brukes til eksponeringskompensasjon.

Stort mer oversiktlig er det vanskelig å få det. Foto: Lasse Svendsen

Bildekvalitet

Kameraet bruker den samme Maestro II bildeprosessoren som M10, og den samme 24 Mp fullformat CMOS bildebrikken. Med vinklede mikrolinser, for å unngå vignettering i hjørnene på vidvinkeloptikk.

Men man kan ikke se på kameraspecs alene, et M10 er ingenting uten M-optikk. Som Summicron 28mm f2 og Summulix 35mm f1.4. Sammen med M10-P fikk jeg strøken bildekvalitet med farger og kontrast som ga bildene litt mer liv, enn vanlig for et prosessert jpeg-bilde.

Det er noe med fargemetningen i Leica-optikk, og kontrastomfanget, som tidvis kan minne i Velvia-film. Bare uten fargestikket. DNG-filene er litt mer nøytrale, og krever sjelden mye etterbehandling, men mindre man er ute etter en bestemt uttrykk i bildene.

Kameraet strekker seg til 50000 ISO, jeg klarte meg fint med maks 6400 ISO, hvor bildene knpat har synlig bildestøy. Men jeg vil nok være forsiktig med å passere 12500 ISO, fordi kornstøyen blir mer tiltagende.

Skarpheten med de to objektivene jeg brukte, var fremragende. Så fremt fotografen, altså undertegnende, klarte å fokusere riktig.

Konklusjon

Leica M10-P er slett ikke svaret for alle fotografer. Men for de som er opptatt av å ta seg god tid, som liker å skape sine egne bilder, eller dokumentere det de ser, er det diskrete kameraet kanskje svaret. Det koster en del, og krever mye for å yte sitt beste, men da er tilfredsstillelsen desto større. Kameraet er kanskje en anakronisme i vårt pragmatiske teknosamfunn, men det bringer gleden tilbake til fotograferingen på en annen måte enn andre kameraer.

Leica M10P I Leica M10P XIII Leica M10P XII Leica M10P XI Leica M10P VIII Leica M10P ViI Leica M10P VI Leica M10P V Leica M10P IX Leica M10P IV Leica M10P III Leica M10P II
<
>
(Foto: Lasse Svendsen)

De har trådd forsiktig hos Leica, som de ofte gjør, når de laget P-utgaven av Leica M10. Den litt mer diskrete utgaven, uten den røde logoen, men denne gangen med et par slett ikke uviktige endringer i tillegg. [caption id="attachment_83505" align="alignnone" width="800"] Diskret merking av kameraet på blitsskoen. Foto: Lasse Svendsen[/caption] Leica M har alltid vært et diskret kamera. M10-P er det mest diskrete av dem alle, for det er nesten lydløst i tillegg til at det på avstand ligner et analogt rammesøkerkamera fra 60-tallet. Hvilket det på sett og vis er. Hvert fall grunnleggende, bare med en digital bildebrikke i stedet for 35-film. Den store rammesøkeren har alltid vært der på en M. En skjerm har erstattet baklokket som bare dekket halve baksiden, men den avtakbare bunnplaten er av samme type. Den må forresten fjernes helt for å komme til batteriet og minnekortet. [caption id="attachment_83504" align="alignnone" width="800"] Klassisk rammesøker, men pekeskjerm er velkomment. Foto: Lasse Svendsen[/caption] En ulempe selvsagt, hvis kameraet står på et stativ, fordi det finnes ikke noen USB-kontakt for lading eller overføring bilder. Når det er sagt, et Leica M er ikke laget for å stå på stativ hele tiden. Det er kameraet som ofte var foretrukket av fotografer som trengte et lite, lett - og her kommer det igjen; diskret kamera. Et som kunne brukes til å fotografere mennesker uten at de følte seg truet av et digert, knatrende speilreflekskamera stukket rett opp i fjeset. Ingen blir særlig skremt av et Leica M10-P. Kanskje bortsett for når det skal betales for kameraet. Huset alene koster mer enn de dyreste kameraene Canon og Nikon lager, og legger man til en Summilux 35 f1.4 (det klassiske M-objektivet), passerer prisen raskt den sekssifrede grensen. Håndlaget Den høye prisen skyldes at mye av kameraet settes sammen for hånd i Wetzlar, Tyskland, og at Leica ofte bruker materialer som koster mer, og deler som spesiallages for M-serien. Søkeren justeres for hånd, alle mekaniske deler tilpasser omtrent på samme måte som urmakere setter samme urverk. For hånd. Det samme gjelder M-optikken. Leica M10-P skiller seg fra M10 på fire punkter. Den røde logoen er erstattet av et deksel (som skjuler skruen som brukes for søkerjustering), det har - endelig - fått pekeskjerm, og elektronisk vater. Men den nye, stillegående lukkeren, som slipper fra seg et knapt hørbart knepp, er den store nyheten på P-utgaven. [caption id="attachment_83503" align="alignnone" width="800"] Logoløst og diskret, med en nesten lydløs lukker. Foto: Leica[/caption] Lukkeren på en vanlig M10, er ikke akkurat bråkete. Hvertfall ikke sammenlignet med et speilreflekskamera. Gate- og reportasjefotografer, bryllupsfotografer og mange andre vet å sette pris på en lydsvak lukker. Det finnes mange situasjoner hvor det er gull verdt. Pekeskjermen har klare begrensninger, forresten. Den kan bare brukes til å bla i bildene med, og forstørre bildet på skjermen. Navigering i menyene? Med fireveiskontrollene, som vanlig. Manuell fokus Vanlig er også betjeningen av kameraet. Det har riktignok Wifi-overføring innebygget, men man må stille fokus selv, med splittbildet i sentrum av søkeren. En øvelse som krever litt fingerspissfindighet, godt syn, og god tid. Det kan virke krevende for de som ikke har fokusert på denne måten før, drevne Leica-fotografer vil si at det er ikkeno problem, for man har god tid når man fotograferer med et M-kamera. Enkel betjening God tid gir kanskje bedre bilder. Man kan ikke skynde seg med et Leica M10 eller M10-P. Klart, man kan sette hyperfokaldistansen til valgt blender med skalaen på objektivet, og slik bestemme skarphetsdybden. Da kan man bare knipse i vei, vel å merke hvis man klarer å holde motivet i fokus innenfor den oppsatte hyperfokaldistansen. Ellers er kameraet befriende ukomplisert. En spake under søkeren viser rammene i søkeren, en knapp foran til høyre, kan programmeres til å aktivere en av en håndfull utvalgte funksjoner. Som fokushjelp når skjermen brukes som søker, og dét er det. LV-knappen bak aktiverer Live View, Play bildevisning, og Menu er selvforklarende. Det lille innstillingshjulet bak tommelen til høyre, kan brukes til eksponeringskompensasjon. [caption id="attachment_83506" align="alignnone" width="800"] Stort mer oversiktlig er det vanskelig å få det. Foto: Lasse Svendsen[/caption] Bildekvalitet Kameraet bruker den samme Maestro II bildeprosessoren som M10, og den samme 24 Mp fullformat CMOS bildebrikken. Med vinklede mikrolinser, for å unngå vignettering i hjørnene på vidvinkeloptikk. Men man kan ikke se på kameraspecs alene, et M10 er ingenting uten M-optikk. Som Summicron 28mm f2 og Summulix 35mm f1.4. Sammen med M10-P fikk jeg strøken bildekvalitet med farger og kontrast som ga bildene litt mer liv, enn vanlig for et prosessert jpeg-bilde. Det er noe med fargemetningen i Leica-optikk, og kontrastomfanget, som tidvis kan minne i Velvia-film. Bare uten fargestikket. DNG-filene er litt mer nøytrale, og krever sjelden mye etterbehandling, men mindre man er ute etter en bestemt uttrykk i bildene. Kameraet strekker seg til 50000 ISO, jeg klarte meg fint med maks 6400 ISO, hvor bildene knpat har synlig bildestøy. Men jeg vil nok være forsiktig med å passere 12500 ISO, fordi kornstøyen blir mer tiltagende. Skarpheten med de to objektivene jeg brukte, var fremragende. Så fremt fotografen, altså undertegnende, klarte å fokusere riktig. Konklusjon Leica M10-P er slett ikke svaret for alle fotografer. Men for de som er opptatt av å ta seg god tid, som liker å skape sine egne bilder, eller dokumentere det de ser, er det diskrete kameraet kanskje svaret. Det koster en del, og krever mye for å yte sitt beste, men da er tilfredsstillelsen desto større. Kameraet er kanskje en anakronisme i vårt pragmatiske teknosamfunn, men det bringer gleden tilbake til fotograferingen på en annen måte enn andre kameraer. [gallery gss="1" link="file" ids="83560,83559,83558,83557,83556,83555,83554,83553,83552,83551,83550,83549"]
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn.
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 49,-

Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:

Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgave (iPad/Android) hver måned Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
  • Type: 24 Mp systemkamera med 24x36mm bildebrikke
  • Optikk: Leica M
  • Skjerm: 7,6 cm LCD, 1 Mp billedpunkter
  • Søker: Optisk 100% visning, 0,73 x forstørrelse
  • Serieopptak: 5 bilder/s
  • Video: Nei
  • Batteritid: 210 b/lading
  • Mål/vekt: 139 x 80 x 39 mm / 660 g
  • Høydepunkter: Wifi, pekeskjerm, maks 50.000 ISO
  • Web: bresson.no
Pris: 77000 ,-

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Canon kverker speilrefleksen

Med det nye speilløse EOS RP ser vi slutten for speilrefleksen

Helrått reisekamera fra Fujifilm

Fujifilm X-T30 får pris og rå egenskaper

test
Nikon Z6

Fulltreffer med fullformat

Billigst er best i Nikons nye Z-serie med systemkameraer.

16 x zoom fra Olympus

Kompakt 12-200mm zoom

Bedre skjermkalibrering

Datacolor har forbedret kalibreringen

De første bildene fra Lumix S1R

Vi har fotografert med Panasonics flaggskip, som kan ta bilder opptil 187 Mp!

Flere Pentax-objektiver

Mens vi venter på nye kameraer, kan vi glede oss over to nye vidvinkelobjektiver.

Leica for eventyrlystne

Leica M10-P Edition Safari kommer det ikke mange av, så her må man kjenne sin besøkelsestid.

Mer om Panasonics fullformatkameraer

Detaljene om Lumix S-serien og de første objektivene, er endelig klare.

annonse

LED istedet for blits

Rotolight er bærbare LED-lamper for foto og video.

test
Nikon Nikkor Z 35mm f1.8 S

Nikons beste vidvinkel

Den koster litt, men ytelsen til 35-en til Nikon Z er nær perfekt.

Apple vil ha bildene dine

Hvis du sitter på noen blinkskudd tatt med en iPhone, kan du vinne Shot on iPhone-konkurransen.

test
Canon RF 35mm f1.8 IS Macro STM

Anvendelig Canon-makro

Kompakt, lett og rimelig med glimrende optisk kvalitet.

Olympus: – Nybegynneren er viktig for oss

Under lanseringen av flaggskipet til Olympus, delte de sine tanker om fremtidige produkter.

Olympus i 100 med jubileumsmodell

Denne kommer det ikke mange av.

Lynrask panservogn

Olympus slapp nylig det råeste kameraet de har laget for natur, sport og action - OM-D E-M1X.

test
Fujifilm GFX 50R

Proffenes drømmekamera

Når bildekvaliteten er viktigst er det umulig å komme utenom Fujifilm GFX 50R.

Små superzoomkameraer

Med 60 x zoom flørter Nikon med de som aldri kan komme nært nok.

Telezoom til mellomformat

Fujifilms nye telezoom er tilpasset GFX-serien med mellomformatkameraer.

Ekstrem autofokus i Sony a6400

Sonys råeste kamera har donert autofokusen sin til det lille a6400.

Sigmas lyssterke vidvinkel er klar

Sigma 28mm f1.4 tilhører det øvre sjiktet og kalles ikke Art for ingenting.

Analogfilm er ikke dødt

Lomography holder liv i analogfoto med Potsdam 100.

annonse
test
Canon RF 50mm f1.2L USM

Lyssterk perfeksjon

Canons nye 50mm er et av de beste objektivene vi har testet, men det har sin pris.

test
Canon RF 24-105mm F4L IS USM

Anvendelig kvalitetsoptikk

Det nye Canon-systemets kit-zoom er det perfekte allroundobjektivet.

test
Nikon Nikkor Z 24-70mm f4 S

Kompakt og skarp normalzoom

Den første zoomen til Z-systemet er et solid argument for å velge Nikon.

CES 2019: Flere objektiver til Nikon Z

Bare i år kommer det seks nye objektiver, samtidig som kameraene får nye funksjoner.

CES 2019: Vidvinkelzoom til Nikon Z

Den nye 14-30mm f4 passer perfekt til Nikons speilløse systemkameraer.

CES 2019: Ekstra oppløsning og dynamikk

Panasonics fullformatkameraer Lumix S1 og S1R, kommer i mars med ekstra funksjoner.

Avanserte dashbordkameraer på CES

NextBase-kameraer ringer nødnummer hvis du ikke gir livstegn etter en ulykke.

Flørter med rått kamera

Se videoen som antyder at Olympus snart er klar med det enda råere kamera

test
Canon EOS R

Fremtidens Canon-kamera

Alt er ikke perfekt, men dette er en lovende start på en ny tidsregning for systemkameraer.

Skal det være et Leica i Lego?

Lego er festlig for store og små, og ekstra gøy når man kan bygge sitt eget kamera

Bedre kamerastabilisering

Zhiyuns stabilisator tåler nesten fem kilo, og skal være raskere og smidigere.

test
GoPro Hero7 Black

Actionkameraet du må ha

GoPros nye toppmodell har få, men viktige oppgraderinger.

Photokina kanselleres

Europas største fotomesse kanselleres i 2019, og utsettes ett år.

test
Panasonic Lumix DC-LX100 II

Komplett kompaktkamera

Noen kameraer har ligget lengre på vår liste over de beste kompaktkameraene. Nå kommer arvtageren til ett av dem.

Få mer ut av Arlo-kameraet med ny skytjeneste

Abonnementstjenesten Arlo Smart har kommet til Norge.

Lyssterk Leica-kompakt

Den nye D-Lux 7 er ikke som andre kompaktkameraer, det er mye bedre.

test
Nikon Z7

Brakdebut fra Nikon

Nikons første kompakte fullformat systemkamera, er tett på en innertier.

Nedstrippet Leica

Leica Q-P er den diskrete utgaven uten rød logo, men med samme teknikk innvendig.