Med et design som ser ut som det er fra 1970, har det lille Olympus-kameraet appell til både retroentusiaster og nybegynnere. Det høye funksjonsnivået kombinert med utmerket brukervennlighet, elektronisk søker og vippbar pekeskjerm, gjør det til et kamera alle kan bruke. Med den medfølgende elektroniske zoomen, er det kompakt nok til at det tar lite plass.

Kameraet er kjapt å bruke med rask autofokus og skuddtakt på åtte bilder/s. To store innstillingsratt gjør det til en lek å endre innstillinger, og den store søkeren er en fryd å bruke. De små knappene på baksiden, plasseringen av strømbryteren og det alt for beskjedne håndgrepet, liker vi ikke så godt. Men Live Composite – ta bilder av stjernehimmelen – og bransjens beste filtereffekter, er virkelig verdt å nevne.

 

Bildekvalitet

Olympus-kameraet ligger litt bak de aller råeste på ren oppløsning med bare 16 Mp, men den optiske ytelsen til 14-42mm zoomen, veier opp for det med meget god og jevn skarphet på alle brennvidder. Kameraets detaljskarphet er fremragende på grunn av det, og det er lite fortegning og vignettering i bildene (lysstap i hjørner).

Fargegjengivelsen er helt i toppen med nydelige hudtoner og mettede farger. Bildene spretter nesten fram, og kontrasten er svært god også på høy ISO-følsomhet. Bildedynamikken er nesten på høyde med de beste systemkameraene, og bildestøyen er godt kontrollert. Opp til 1600 ISO hvert fall. Derfra og opp øker den gradvis, så regn med å se kornstøy fra 6400 ISO.

 

Passer best for

Selv et år etter forrige test, er Olympus-kameraet fremdeles blant de beste, små systemkameraene. Det er mer komplett utstyrt enn de fleste under 7.000 kr, og med søker innebygget, pekeskjerm med utløser og fremragende bildekvalitet, er OM-D E-M10 fremdeles et av de beste kjøpene i klassen. Det er like godt egnet til nybegynnere som til erfarne fotografer.

Også i denne testen:

Kompakte systemkameraer