: Kamera­mobiler

Den beste kamera­mobilen

Mobilkameraene utvikles raskt, og årets modeller tar bedre bilder enn noensinne.

Vi fotograferer mer enn noen gang. Men det er ikke den nye våknende interessen for systemkameraer som ligger bak. Men helt enkelt fordi alle nå har en mobil i lommen som har erstattet kompaktkameraene. Vi tar bilder av hverandre på kafeen, tar bilder for å huske ting, knipser bilder av barna og husdyrene, og i langt større utstrekning også på ferien. Men hvor langt har mobilkameraene kommet, kan de virkelig ta like bra bilder som et kompaktkamera?

Svaret er litt tvetydig – iblant. Knipser man et bilde i bra lys av for eksempel landskap, er det vanskelig å se noen stor forskjell. Går man derimot innendørs eller forsøker å ta bilder i vanskelige lysforhold, blir forskjellen større. Rett og slett fordi et kamera har plass til en større sensor, og dermed kan ta inn mer lys. Mobilen må jobbe hardt med det begrensede lyset den kan ta inn, og bruker algoritmer for å lyse opp bildene. Men spesielt ved bruk av zoom ser man ofte påtakelig støy.

Det har dessuten blitt plass til en vesentlig større og bedre optikk. Forskjellen kan vise seg i forvrengning av bildene eller ujevn skarphet. Man må heller ikke glemme at til og med det enkleste kompaktkameraet har en zoom. Muligheten til å gå fra vidvinkel ved gruppebilder til tele ved objekter i det fjerne, er noe som mobilkameraene har langt igjen til. I stedet må man flytte seg selv i forhold til motivet, og kanskje beskjære bildene i ettertid, for å få frem det man ville vise.

Doble linser

Uten mulighet til å ha en bevegelig optikk er svaret fra mobilbransjen en ny trend med dobbel optikk. Derimot er det ytterst varierende hva man bruker den til. Enten kan man gjøre som Apple, og sette inn en telelinse. Det gir den åpenbare fordelen ved turistbilder, da man kan komme nærmere severdighetene. Eller gjøre som LG og legge til en vidvinkellinse. Da trenger man ikke lenger gå bakover for å få med alt i søkeren.

Den mest uvanlige løsningen kommer imidlertid fra Huawei, og har blitt utarbeidet i samarbeid med Leica. De har både en fargesensor og et monokrom. Man endrer altså ikke brennvidden, men kombinerer fordelene med de to sensorene i et eneste bilde. Den monokrome sensoren er mer lysfølsom, og fanger detaljer, mens fargesensoren kan legge til det fargeglade aspektet. Samsung, HTC og Sony har ennå ikke blitt med på trenden, men det skal bli spennende å se hva som kommer fremover.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Det raskeste mobilkameraet

Det fanger bevegelige motiver bedre enn noe annet, og slowmotion-video er spektakulært.

Lyd & Bilde mener

Meget raske eksponeringer. Spektakulær slowmotion-video. Fysisk utløserknapp.
Noe begrensede innstillingsmuligheter. Ingen optisk bildestabilisering.
Skjerm: 5,5” IPS 3840 x 2160 (807 ppi)
Frontkamera: 19 Mp 25 mm F2.0
Selfiekamera: 13 Mp 22 mm F2.0
Sensorstørrelser: 1/2,3 + 1/3 tommer
Mål: 156 x 77 x 7,9 mm
Vekt: 191 gram
Batteri: 3230 mAh (ikke utbyttbart)
Web: sonymobile.com

Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 8000 kr

Som en av de større produsentene av kamerasensorer, selv for andre merkers mobiler, er det ikke rart at Xperia-serien lenge har hatt bra kameraer. Med XZ Premium bruker de fordelen av å være på hjemmebane, og er først ute med en ny sensor med innebygget minne. Det innebærer betydelig raskere eksponeringer, og gir mulighet for ekstrem slowmotion-filming. Oppløsningen har gått noe ned, men den har fått ny optikk med marginalt økt vidvinkel.

I auto-modus kan man, som seg bør, ikke endre mye. I innstillingene kan man velge følgende autofokus, om kameraet skal forsøke å fange raske objekter før du trykker løs, samt andre normale innstillinger. Den manuelle innstillingen er ganske begrenset, men man kan justere hvitbalanse, eksponeringskompensasjon, lukkertid og fokuskontroll. Effekter ligger imidlertid som separate kamera-apper, inklusiv merkelig nok 4K-videofilming. Det burde vel ha vært en innstilling?

Heller ikke Sony har hengt seg på trenden med doble linser. I stedet har de konsentrert seg om å gjøre sitt allerede utmerkede hovedkamera bedre. Fremfor alt raskere, mye raskere. Det innebærer at objekter som beveger seg raskt, ikke blir like forvrengte. Og om automatikken oppdager et bevegelig objekt i søkeren, begynner det å ta bilder allerede før du drar av, noe som innebærer at man ofte lykkes med å fange bildene selv om man har vært treg på utløseren.

Kameraet fokuserer raskere, spesielt i svakt lys. Der får man også et bedre resultat enn tidligere, med nesten helt støyfrie bilder. Takket være kameraets raske ytelse får man sjelden uklare bilder, tross at optisk bildestabilisering mangler. Den største forskjellen i forhold til tidligere, er imidlertid at skarpheten i hjørnene på bildene har blitt betydelig bedre. Derimot gjør ikke HDR-innstillingen like bra jobb som hos konkurrentene med å kompensere for skygger.

Konklusjon

Ønsker du å fange objekter i bevegelse, er det Xperia XZ Premium som gjør jobben best. Den tar bilder for deg allerede før du trykker på utløseren, og du slipper forvrengninger på grunn av langsomme sensorer. For ekstreme slowmotion-videoer, er det det eneste som kan filme i 960 bilder per sekund. Bildekvaliteten har fått et løft med bedre skarphet over hele bildet, og i svakt lys slipper man nesten helt fri for støy. Bruken kunne imidlertid ha vært mer intuitiv.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)

Kongen sitter fortsatt på tronen

Helt siden Galaxy S6 har Samsung hatt bra kameraer i sine toppmodeller. Men med S7 fikk alle hakeslepp, da de leverte et kamera som utklasset alle konkurrentene. Med S8 er steget ikke like stort, men det er mer en raffinering av det tidligere kameraet. De har sant nok oppdatert sensoren noe, men ellers er den eneste påtakelige forskjellen at selfie-kameraet har fått høyere oppløsning. De øvrige forskjellene ligger i funksjoner og programvare.

Det er lett å komme til eksponeringskompensasjon og visse effekter, selv fra auto-innstillingen. Et svep fra venstre lar deg velge innstillinger som panorama, slow motion, hyperlaps og VR-foto. Svep til høyre for å komme til en mengde ulike mer eller mindre brukbare effekter. I manuell modus har man ikke bare tilgang til eksponeringskompensasjon, hvitbalanse, fokuskontroll, fargeinnstillinger, blendertid og ISO, men også lysmetting og fokuspunkter.

Samsung har ingen spesielle gimmiker for sine kameraer. Ingen tele- eller vidvinkellinser, ingen monokrome sensorer, ingen ekstreme slowmotion-videoer. De stoler på den enkelte linsen, akkurat som på Galaxy S7. Noe de gjør rett i, for den anses allment å være det beste mobilkameraet i sin generasjon. Tross at kameraene på papiret ser identiske ut, er bildebehandlingen ny, der flere bilder kombineres for å skape et skarpere resultat.

Det blir det også, men på en viss bekostning av finere detaljer. Hyggelig nok både starter og fokuserer kameraet meget raskt også, noe som gjør at man sjelden mister et bilde. Automatikken gjør en utmerket jobb slik at man også får et bra resultat. Såpass at det sjelden er nødvendig å mekke med de manuelle innstilligene. Takket være den lyssterke optikken kan man ikke bare ta bra bilder i svakt lys, men den gir også en naturlig bakgrunnsuskarphet på nærbilder.

Konklusjon

Galaxy S7 har markedets beste kamera, og selv om forbedringene på S8 er små, holder det fortsatt Samsung på tronen. Det har ingen doble linser eller partytrick, men viser helt enkelt hvor langt man kommer med en bra sensor og optikk. Selv om man har tilgang til alle de manuelle innstillingene man kunne ønske, er det sjelden man trenger å benytte dem. Automatikken er rett og slett så bra. Det er sjelden man får et mislykket bilde med Galaxy S8.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Telefoto-kongen

Oppdateringene til kameraet i iPhone har kommet stegvis, uten noen oppsiktsvekkende forbedringer. Inntil iPhone 7 kom, og da fikk vi ikke bare høyere oppløsning, men betydelig bedre lysfølsomhet, og endelig optisk bildestabilisering. For ikke å snakke om at Plus-modellen fikk en ekstra telelinse. Også selfiekameraet ble oppgradert betydelig når det gjelder oppløsningen. Vi setter også pris på at skjermen har fått større toneomfang for bedre forhåndsvisning av bildene.

Den medfølgende kamera-appen er laget for å gjøre det enkelt. Man sveper til sidene for å veksle mellom modusene time-lapse, slo-mo, video, photo, portrait, square og panorama. I fotomodus kan man velge HDR-innstilling, fargeeffekter og om man skal aktivere live bilder, noe som skaper en kort film utover selve bildene. Man kan låse fokus på et objekt samt justere eksponeringskompensasjonen. Men vil man ha flere innstillinger, må man benytte en annen app.

Plus-modellen har det vanlige normalobjektivet som iPhone 7, men den har også fått et teleobjektiv. Det innebærer at man faktisk kan få riktig ”optisk zoom” på 2x, som øker brennvidden til 56 mm, i stedet for å måtte stole på tvilsomme programvareløsninger. En annen nyhet er portrettmodus, som via programvaren skaper en vakker bakgrunns uskarphet, eller ”bokeh”. Den trenger imidlertid å finslipes, da man lett kan få uønskede effekter.

Kameraet starter raskt med et svep fra låsskjermen. Det er lett å fokusere på riktig objekt, det går raskt og man får bra skarphet. Fargene bli imidlertid litt dovne sammenlignet med konkurrentene, og i svakt lys drar det til den gule siden. Derimot får man ikke spesielt mye støy. HDR-automatikken fungerer bra, og gir brukbare bilder, selv ved store kontraster i motivet. Generelt sett et bra og lettanvendelig hverdagskamera.

Konklusjon

Savnet av motivinnstillinger og manuelle innstillinger i den offisielle appen gjør at den passer best for pek-og-skyt-fotografering. Det gjør den imidlertid bra med lettbegripelige innstillinger, som resulterer i at man kan få akkurat det bildet eller filmen man trenger. Når det gjelder bildekvaliteten, må imidlertid iPhone 7 se seg slått av de nyeste konkurrentene. Dens unike fordel er telelinsen, som helt enkelt gjør at man kan ta bilder som ingen annen mobil kan.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

HTC tillbaka i toppen

HTC har hatt en brokete historie med mange eksperimenter på kamerasiden. Med sin One var de en av de første til å hoppe av megapiksel-kapprustningen, og satset i stedet på større sensorpiksler for bedre lysfølsomhet. Siden den gang har bildekvaliteten gått opp og ned modellene imellom. Med U11 er forskjellene så åpenbare fra foregående HTC 10. Vi har fått hybrid autofokus, og selfie-kameraet har blitt skikkelig oppgradert fra 5 Mp til hele 16 Mp.

Kameragrensesnittet er avskallet, med alle innstillingene gjemt i en meny man trekker ut fra venstrekanten. Der veksler man intuitivt mellom auto, manuell og panorama, eller video, hyperlaps og slow motion, samt selfie-bilder eller videoer. I den manuelle innstillingen kan man justere hvitbalanse, aktivere RAW-format, eksponeringskompensasjon, ISO-innstilling, lukkertid og fokus, samt at det finnes også hurtiginnstillinger for makro, sport og natt.

Den eneste gimmick med U11 er den ekstra høye oppløsningen på selfie-kameraet, og at du kan klemme på kanten av mobilen å aktivere kameraet. U11 HTC fortsetter sin Ultra teknologi med større sensor-piksler. I teorien bør det gi skarpere bilder og bedre ytelse i lite lys. I praksis sensoren faktisk minde enn U Ultra, selv om dette er kompensert av den lyssterke optikken. De er nå på samme nivå som Galaxy S8.

Og endelig fungerer det som tidligere var teori også i virkeligheten. Gledelig nok har programvaren på kameraet forbedret seg vesentlig fra HTC 10. Borte er alle problemene og den håndterer plutselig eksponering og kontrast utmerket, og de mørke bildene er fullt godkjent hvis det er litt mer støyende enn de beste konkurrentene. Den nye hybridfokusen er veldig rask og HDR Boost funksjon håndtere vanskelige lysforhold bedre enn før, men ikke topklasse.

Konklusjon

U11 imponerer på mange områder og programvareproblemer i de tidligere modellene er løst. Den er rask å jobbe med, starter kjapt, takket være den nye terminal funksjon, og har et enkelt rent grensesnitt med logiske menyer. Den nye hybridautofokusen er raskere enn før og automatikken fungerer godt, inkludert HDR Boost funksjon. Bildekvaliteten i gode lysforhold er blant de beste, men blir slått i dårlig lys og vanskelige lysforhold.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Spennende muligheter

Huawei har jobbet steinhardt med å forbedre sine kameraer fra de første modellenes ganske middelmådige resultater. Med fjorårets P9 innledet de overraskende sitt samarbeid med Leica. Da fikk det doble kameraet sin premiere, noe de forbedret ytterligere med P10. Oppløsningen har økt, programvaren skal lette portrettbilder, og den har også fått støtte for 4K-video. I Plus-modellen får vi dessuten en mer lysfølsom sensor samt oppdatert optikk.

Innstillingene er overveldende mange, men i det minste logisk oppdelt. Svep fra venstre for noen av de ti motivprogrammene eller tre videoprogrammer. Svep fra høyre for innstillinger som RAW-format og følgende autofokus. Svep nedenifra for manuell innstilling med fokuspunkt, ISO-innstilling, lukkertid, eksponeringskompensasjon, fokuskontroll og hvitbalanse. I auto-innstilling kan man også velge bakgrunnsuskarphet, portrettmodus, fargemetning og fargeeffekter.

Den doble optikken i P10 fungerer ikke helt som man skulle tro. En sensor er en normal RGB-sensor, mens den andre er monokrom. Det innebærer ikke bare at man kan ta skikkelige svart/hvitt-bilder, men de kan jobbe sammen. Med en sensor som håndterer farge, kan den andre konsentrere seg om lys, kontrast og detaljer. Den spesielle portrettmodusen gir en behagelig bakgrunnsuskarphet, men den automatiske forskjønningen gir et noe unaturlig inntrykk.

Sammenlignet med P9 kan man raskere knipse et bilde, takket være raskere oppstart og fokusering. I bra lysforhold gir de doble linsene bra dynamikk i bildene, de blir bra eksponerte med riktig hvitbalanse og utmerket skarphet. Imidlertid får man en del fargestøy, og komprimeringen kan gå vel hardt frem. I vanskeligere forhold gjør det oftest en bra jobb med å lyse opp bildene, men automatikken blir iblant litt overentusiastisk.

Konklusjon

P10 Plus fungerer for all del bra i automatiske innstillinger, men det ville være å gjøre det en bjørnetjeneste. Selv om man ikke vil skyte i helt manuell modus, bør man i det minste benytte seg av de kreative mulighetene med motivprogrammer. Den doble optikken gjør at bildene får fine detaljer med stor dynamikk. Derimot klikker automatikken iblant i vanskelige lysforhold, og bildebearbeidingen kan være vel aggressiv. Generelt sett er dette imidlertid en kompetent kameramobil.

picture1
<
>
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Vidvinkel er en vinner

LG har tradisjon for bra kameraer blant toppmodellene i G-serien. De har vært raskt ute med den siste teknikken, som optisk bildestabilisering og laserfokus. Med G4 var de i toppklasse, men sank litt med G5 da de satset på tilbehør mer enn beste bildekvalitet. G6 har arvet de doble linsene fra G5, men vidvinkelen har fått en bedre og mer høyoppløst sensor. Selfie-kameraet er mer lysfølsomt, men har en noe lavere oppløsning.

Innstillingene er relativt lettbegripelige. Under Mode finner man funksjoner som panorama, time-lapse og slo-mo-video, men også enkelte motivprogrammer. Innstillingene er auto, square, manuell samt uvanlig nok manuell video. Man kan også leke med fargeeffekter. I manuell innstilling får man hyggelig nok et histogram, samt hvitbalanse, fokuskontroll, eksponeringskompensasjon, ISO-innstilling, lukkertid og eksponeringslås. Samt knapper for å bytte mellom normal eller vidvinkel.

LG går i stikk motsatt retning i forhold til Apple, og har utstyrt G6 med en ekstra vidvinkellinse i stedet for tele. Og det er lurt, for hvor mange ganger har man ikke gått bakover med mobilen for å få med hele motivet? Ifølge LGs statistikk var halvparten av bildene tatt med G5 i vidvinkel, så det er smart å beholde den fordelen. Vinkelen er 125 grader sammenlignet med normallinsens 71, noe som gjør det lettere både å ta gruppebilder og ha mulighet for å ta bilder i trange omgivelser.

Bildesensoren i G6 er overraskende nok ikke spesielt imponerende, men programvaren gjør en god jobb med å kompensere for dens brister. Det normale kameraet tar vanligvis riktig bra bilder, selv i svakt lys. De kan imidlertid føles litt dovne, og mangler litt dynamikk. Vidvinkellinsen lar deg ta bilder andre mobiler ikke klarer. Men den dårlige lysfølsomheten og savnet av bildestabilisering går noe utover kvaliteten, spesielt innendørs.

Konklusjon

Skjermens uvanlige format gir interessante kreative muligheter for å komponere bilder, og er praktisk til å se forhåndsvisninger. Programvaren gjør for det meste en bra jobb, men kan ikke alltid kompensere for sensorens brister. Bildene mangler helt enkelt dynamikk. Den unike fordelen med G6 er imidlertid vidvinkellinsen. Den lar deg fange mer av motivet uten å gå bakover, og i trange omgivelser er den avgjørende. Hvorfor følger ikke flere etter LG?

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Jonas Ekelund

(f. 1969): Frilansjournalist. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.